Gå til innhold
Hundesonen.no

Tankefull. Lære unger og folk hvordan å oppføre seg i fht hunder


Bonitapia

Recommended Posts

Er en liten ting jeg har tenkt mye på den siste tiden. Har min første hund nå, og hun er en border collie på 4 år. Har eid henne siden hun var valpen.

I løpet av den tiden jeg har hatt henne har jeg satt meg inn i hvordan det er å ha en hund, og er opptatt av at hun fungerer bra i samfunnet. Holdt henne bevisst unna barn og folk som ikke var vandt til hunder frem til nå i det siste, i og med at hun har roet seg ned de siste årene. Var livredd for at hun skulle bli så giret at hun tilfeldigvis kom borti noen med tennene i opphisselsens øyeblikk. Ikke for å bite, men for at hun ikke helt hadde kontroll på hvor noe av henne var når hun var i sine ivrige øyeblikk. For plutselig kunne man vært i en situasjon der jeg fikk på meg at hunden min "beit". Og da kunne det raskt endt med avliving.

Som hundeeier har man ansvar for at hunden ikke skader noen, og alt det der. Og det skal man ta på alvor.

Personlig syns jeg det er veldig mye fokus på hundene og hundeeierne. Med tanke på at det er så mange hunder og andre dyr i Norge, så syns jeg det kunne vært aktuelt å lært mennesker som ikke har dyr om hvordan man skal være overfor dyr.

Har oppevd så mange episoder med barn og voksne som kunne endt mindre bra.

F.eks

- folk som kommer bort til hunder når du går tur. Og nekter å høre på at du ikke vil la dem hilse på hunden. Heldigvis fungerer mi bra i slike situasjoner.

- et eksempel som ikke endte bra var om han som absolutt ville klappe en rottwailer, og eiern advarte han om at hunden kunne bite. Men han ville ikke høre på eieren, og hunden beit. Heldigvis innrømmet han som ble bitt at det var hans skyld.

- unger som bevisst terger hunder. Slik at hunden føler seg utrygg.

Syns med en stor fordel at det kunne vært en opplysning til mennesker uten dyr, slik at dem også kan ta litt hensyn til dyr.

Et alternativ kunne vært å fått det inn i skolenivå; lært barn åikke gå bort til dyr man ikke kjenner, og lært dem litt om hvordan dyr skal behandles. I tillegg lært dem litt om hvordan dyr sier fra når de vil være alene. Kan være med å forebygge uheldige situasjoner mellom dyr og mennesker.

Men det jeg memer er viktigst er at dyreeieren har ansvaret, men at det kunne kanskje hjulpet på at alle mennesker har litt kunnskap om dyr. Mange situasjoner kunne sikkert vært unngått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt klart eieren av dyret som har hovedansvar..

MEN det er mange dumme foreldre her ute.. Jeg har en hund som er skeptisk til enkelte barn, rett og slett fordi hun ikke er vandt med dem. Så er om dagen var jeg ute på tur, så kom det er 2-3 åring løpende mot meg og hunden min.. Jeg spurte moren om hun kunne gidde å hente ungen, fordi min hund var redd. Men hun bare lo, og sa det gikk bra :icon_cry: Jeg forklarte henne at hunder som var redde ofte bet, om det ikke var noen annen utvei.. Men hun fjernet fremdeles ikke ungen.. Endte med at jeg måtte ta hunden under armen og gå.. Min hund syns det var kjempe skummelt, og det var stort tilbakeslag for oss mht treningen.. Ungen løp etter oss å prøvde å klappe/slå hunden min.. Skjønner meg virkelig ikke på sånne foreldre.. :no:

(ja, jeg krysset dem på andre siden av veien, og ja, ungen løp over veien og etter oss... mens moren sto på andre siden og sa det gikk bra..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pc-spillet Hunden Blå tror jeg kan være en fin julegave til diverse barnefamilier i år :icon_redface:

Helt enig! Dessuten, folkens, noe som kan være et topic til f.eks årsmøter i den lokale hundeklubben; ta kontakt med skoler, speiderforeninger, barnehager osv, og hør om dere kan få komme på besøk og fortelle litt om hunder, og hvordan man skal oppføre seg rundt disse. Ta gjerne med et eksemplar av arten (lydig og veldressert og selvsagt supertrygg rundt barn), og vis. Snakk med ungene, de hører gjerne, og så kan man jo sende et rundskriv hjem til foresatte. Vet iallefall om en klubb som har gjort dette med gode resultater. Nytter ikke å sitte og syte over ikke-hundefolk, det er vi som driver seriøst med hund som må ta tak i dette tror jeg.. Og Hunden Blå er et kjempebra initiativ!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med barn er viktig at hunder KAN omgås, så jeg gjør alltid et poeng av å trene valpene særskilt på barn... som vi treffer, oppsøker, går forbi etc. Jeg tar meg alltid tid til å stoppe, jeg ser treningsverdien i det, og vi legger morgenturene til skolestart... mye fin trening i det for unge hunder.

Men JEG har alltid styringen - og ingen unger får komme i nærheten hvis de oppfører seg på en måte jeg ikke liker. Jeg er ekspert på svært strenge og kontante "stopp" eller "nei" til unger - fordi jeg er forberedt, tar kanskje hunden umerkelig så jeg er i mellom den og barnet, og holder øye med situasjonen - igjen uten at hunden skal merke det (mulig å trene seg til...). Jeg stoler ALDRI på foreldre, de gjør de teiteste ting - så jeg er ikke skyggeredd for å si ganske så kraftig fra, også til mor eller far, dersom jeg ser ting utvikle seg.

Som sagt... det ER en treningssak å klare å være "avbalansert og streng" på samme tid - og også det å ha "totaloversikt" er noe man lærer seg hvis man må!

Men jeg prøver altså å bygge opp SÅ mange positive episoder som mulig rundt unger, at hundene mine skal tåle enkelte teite situasjoner - at jeg blir irritert i stemmen for eksempel. Jeg tar meg mye tid til å snakke med barn, og forklarer i vei - "nei, de fleste hunder liker ikke å bli klappet oppå hodet, se så glad han blir når du klør ham under haken i stedete", "nei! man tar ALDRI på halen til en hund, det må du ikke gjøre", "hold hånden med godbiten flatt du, omtrent som når du gir godbit til en hest, har du prøvd det?". Føler meg som rene barnepedagogen... og alt med den "skumle" hensikten å trene hundene mine - jeg gir egentlig katta i disse ungene :icon_redface:

Håper de lærer endel likevel, for det er helt utrolig så stor forskjell et par vettuge foreldre kan gjøre - og hvor dumme noen foreldre tydeligvis er når det gjelder barns forhold til dyr. Det er jo synd på unger som oppfører seg dumt rundt dyr som hunder - de kan bli skremt for livet, og det koster så lite å lære både hunder og unger å omgås hverandre på best mulig vis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heldigvis hunder som er glad i barn. Litt for glade. Men jeg tar aldri dette som en selvfølge når jeg er ute å gå tur eller er ute på byen med hunden eller på utstillinger. For et par år siden var jeg på en utstilling hvor det var et par som hadde en unge på 2 år. Den dro i ørene og halen og alt på min hund. Endte med at hun skrek og fikk vondt. Etter dette har min hund pepet i hvis noen tar for hardt på henne og hun trekker seg vekk. Jeg fortalte foreldrene at de skulle se mer til barnet enn på alle de andre hundene. Men nei, de lot ungen være ved teltet vårt og forsvant. Et lite øyeblikk var jeg uoppmerksom som ungen gikk rett inn i buret til hunden min. Hun ville ut så for som f... Ble jo passe irritert, tok med meg ungen og lempet den av ved foreldrene og men en kanskje litt for sur min sa jeg at dette var dems unge ta den og hold denne unna teltet vårt.

En annen episode var også på en utstilling. Der kommer et en unge hoppende mot min dalmis og skriker rett ut: DALMATINEEEEEEEEEEEEEER!! Jeg skulle inn i ringen sekunder etter. Ikke det at hunden min brydde seg om dette, men jeg fortalte ungen at du må spørre før du tar på hunden om dette er lov. Det finnes fakisk hunder der ute som blir redd av slikt. Fikk jo huden full av kjeft fra foreldre som mente at hvis hunden var redd for barn burde den ikke eksistert. Og en dalmatiner var aldri redd unger. Yeah right. Har hatt dalmis i 6 år og vet at det er veldig forskjell på dalmiser. Joda stor parten elsker jo folk og et som er. Men er man uheldig kan man ende opp med det motsatte.

Altså en hund kan faktisk si ifra i pressede situasjoner. Det er dens natur. Samme hvor mye man avler det vekk så er det der. Man kan ha verden snilleste hund, men en gang kan den føle seg truet. Ja det er oss hundeeiers ansvar og ha kontroll på hundene, men det er jammen foreldrenes ansvar å ha kontroll på ungene sine. Enkelte unger (og jeg beklager mintt utsagn til dere som har barn) får gjøre som de vil og blir aldri lært respekt eller noe. Er det virkelig hundeeiers ansvar å holde styr på andres unger?

Ja jeg støtter fullt ut at noe undervisning i skole ang hund hadde vært helt ypperlig. Det hadde kanskje satt folk litt på tanken hva en hund er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint å se at det er flere som har tenkt litt på det. Har man skaffet seg dyr er man ansvarlig for det. Ikke noe tvil om det.

Hadde kanskje vært noe å lagt den videoen til skole, barnehage og lignende. Og også gjennomført et opplegg der barn hadde kunnet oppleve hunder og andre dyr slik at dem hadde litt erfaring. Er utrolig mange som ikke har vært borti dyr, og de har kun sett dem på avstand.

Ble selv bitt av en stor schæfer da jeg var tre år, og heldigvis har ikke redselen for hunder tatt over. Men ifølge moren min var hun kun uoppmerksom i noen sekunder, og i den tiden rakk jeg bort til schæferen som sto i lenke ved siden av båten. Men det viste seg at hunden var skeptisk til barn, men det kan man ikke forstå når man er så liten. Og hunden beit meg der jeg lå under hunden, og det gikk heldigvis bra med meg. Men der og da var det hennes ansvar å hindre meg i å komme bort til hunden.

Men en annen ting var visst at den hunden hadde angrepet en gutt før jeg ble bitt, og etter episoden med meg skamferte denne hunden ei anna jente. Og da kan man spørre seg;burde en slik hund stå i en kjetting slik at den har mulighet til å skade barn. Foreldrene skulle hindret barna i å komme bort til hunden, men barn er utilregnelig når dem er så små.

Personlig ville jeg ikke turt å hatt en slik hund stående kun i kjetting på en offentlig plass. Er glad hunden min ikke har vist antydninger til å bite eller oppføre seg aggresiv/ redd ovenfor mennesker, men hun har vært så ivrig at jeg ar holdt henne borte fra barn frem til nå. No har hun litt mer kontroll på seg selv, og fungere kjempegodt med lillesøsteren min på 6. Og bra sammen med ei jente på 3 år, og jenta kunne gjøre det hun ville. Det eneste Bonita gjorde var å passe på henne hele den tiden vi var på besøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...