Gå til innhold
Hundesonen.no

HD:C - kreve prisreduksjon. Hvordan?


hnilsen

Recommended Posts

Det er vel her miljøfaktoren kommer inn i bildet? Miljø trenger ikke kun forværre en genotype.

Jeg skulle gjerne likt å visst hva for slags miljø-"forutsetninger" som skal til for å gi en E-hofte jeg, om så er tilfellet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar
Se mine tidligere innlegg...

Gjerne.. Dette har du skrevet i denne diskusjonen (jeg antar du mente tidligere innlegg i denne diskusjonen, eller?)

Hehe, ingen arver noe fra sin onkel med mindre mor har et svin på skogen, og da blir jo avkommet halvt gris :wub:

(All arv er horrisontal, selv om det ikke ser slik ut. Meg bekjent kan kun bakterier kan ha vertikal formering)

Det spørs om du hadde fått medhold fra ekspertene.

Hentet fra forbrukertvistutvalget:

FTU Sak: 20050419 - Hund.

Klage på at hunden lider av HD/AA, og således ikke kan benyttes i avl eller til utstilling. Det fremgår av sakens dokumenter at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger en arvelig disposisjon. Det er på bakgrunn av dette sannsynlighetsovervekt for at feilen forelå ved kjøpet, enten ved at hunden allerede hadde utviklet HD eller at det lå latent i hunden. Etter Utvalgets vurdering ligger avl og utstilling innenfor normal bruk. Hunden svarer dermed ikke til de formål tingen vanligvis brukes til, og det foreligger mangel etter forbrukerkjøpslovens § 16 første ledd bokstav a, jfr. § 15 annet ledd bokstav a.

Ps:

Det seneste innen forskning tyder på at HD i hund skyldes et 'major gene' - altså at ett gen står for hovedparten av variasjonen i HD (mao høy arvelighet).

"Canine hip dysplasia (CHD) is a common hereditary developmental disease of the coxofemoral joints. CHD is characterized by subluxation of the femoral head and deformation of the acetabulum leading to a painful osteoarthrosis. Analyses of mode of inheritance have shown the involvement of a major gene in expression of CHD in German Shepherd dogs." (Marschall & Distl 2007)

"Complex segregation analyses were carried out to clarify the mode of inheritance of canine hip dysplasia (CHD) in German shepherd dogs. Data were used from 8,567 animals examined for CHD from 20 families with three to four generations. The existence of a major gene in addition to polygenic gene effects was detected. In the present study, a mixed model with a dominant major gene effect seemed to be most probable for dichotomous encoding (0: dogs without signs of CHD; 1: dogs with borderline/slight to severe CHD). In addition, mixed major gene inheritance was shown for a binary trait where borderline was assigned to dogs scored free from CHD and for a trichotomously encoded trait (0: dogs without signs of CHD; 1: borderline CHD; 2: mild to severe CHD). Although only small frequencies were found for the unfavorable homozygotic genotype AA, the probability of the AB genotype was high in affected animals. Selection schemes to reduce the frequency of the allele A should therefore efficiently improve existing breeding programmes in German shepherd dogs." (Janutta et al. 2006)

"The distributions of simulated backcross (labrador X greyhound) trait data suggested that the loci controlling these traits acted additively and that the DI may be controlled by a major locus. When combined with previous power and quantitative genetic analyses, these estimates indicate that this pedigree is informative for QTL mapping of hip dysplasia traits." (Todhunter et al 2003)

Det er det ikke full enighet om: "...a mixed model with a dominant major gene effect seemed to be most probable..." (Janutta et al. 2006)

Det står nå en gang slik. Genetikk i den virkelige verden er mer kompleks enn erteblomster og mendel...

For meg høres det ut som ufullstendig penetranse - uten å ha finlest artikkelen.

Den er forøvrig gratis tilgjengelig på nett - Complex segregation analysis of canine hip dysplasia in German shepherd dogs. Knock yourself out.

Det er vel her miljøfaktoren kommer inn i bildet? Miljø trenger ikke kun forværre en genotype.

Jeg kan ikke helt se at det står så mye om "miljøfaktor" her? Snarere tvert i mot, ifølge dine innlegg ser HD ikke bare ut til å være arvelig, men det er til og med et dominant gen for det? Men jeg ser kanskje dårlig? Og er svært dårlig i engelsk? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle gjerne likt å visst hva for slags miljø-"forutsetninger" som skal til for å gi en E-hofte jeg, om så er tilfellet..

Jeg kan ikke helt se at det står så mye om "miljøfaktor" her? Snarere tvert i mot, ifølge dine innlegg ser HD ikke bare ut til å være arvelig, men det er til og med et dominant gen for det? Men jeg ser kanskje dårlig? Og er svært dårlig i engelsk? :D

Det var nettopp det som var poenget mitt at det "fremgår av sakens dokumenter at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger en arvelig disposisjon." (At forbrukertvistutvalget har brukt wikipedia som kilde er en annen sak;) )

Og så tilførte jeg at i følge nyere forskning ser det ut til at HD hos hund i hovedsak er styrt av ett gen (og så har en forskergruppe foreslått at genet er dominant) - itillegg til andre "mindre betydningsfulle" gener og miljø.

Når det gjelder hvilke eventuelle miljøfaktorer vet jeg ikke men det finnes studier som ser på dette, eks. Diet, exercise, and weight as risk factors in hip dysplasia and elbow arthrosis in Labrador Retrievers. (Sallander et al. 2006), også tilgjengelig gratis på nett.

"The conclusion is that in Swedish Labradors bred for hip and elbow conformity, feeding patterns, diet, weight, and exercise are risk factors that have to be taken into account in developing preventive measures as well as in the design of research to elucidate the multifactorial background of skeletal diseases."

Denne artikkelen er også gratis Clinical and genetic assessments of hip joint laxity in the Boykin spaniel. (Tsai & Murphy2006) og ser bla på bruk av 'ventrodorsal hip-extended radiologic view' mot PennHIP - hip joint laxity

"Canine hip dysplasia (CHD) is characterized by a malformation of the hip joint that leads to joint laxity and consequential degenerative joint disease. The most widely used method for diagnosis of CHD is the ventrodorsal hip-extended radiologic view, commonly referred to as the Orthopedic Foundation for Animals (OFA) method. The method of the University of Pennsylvania Hip Improvement Program (PennHIP), an alternative technique that is based on hip joint laxity, provides a quantitative assessment, the distraction index (DI), of the likelihood of the development of CHD because of increased laxity in the hip joint. Linear regression analysis showed that, across many breeds of dog, the incidence of CHD, as defined by the OFA, is positively correlated with the mean DI, the determination coefficient (r2) being 26%. We used families of Boykin spaniels (BSs) to determine the level of joint laxity in the breed and to conduct an initial whole-genome screening to identify markers that co-segregate with increased joint laxity. Although there was a positive correlation between the incidence of hip dysplasia and increased joint laxity, we did not find significant linkage in the 28 BSs that underwent genotyping, likely owing to the small size of the pedigree."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var nettopp det som var poenget mitt at det "fremgår av sakens dokumenter at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger en arvelig disposisjon." (At forbrukertvistutvalget har brukt wikipedia som kilde er en annen sak;) )

Og så tilførte jeg at i følge nyere forskning ser det ut til at HD hos hund i hovedsak er styrt av ett gen (og så har en forskergruppe foreslått at genet er dominant) - itillegg til andre "mindre betydningsfulle" gener og miljø.

>klippe klippe<

Beklager, jeg tok visst ikke helt ironien (?) i dette innlegget ditt jeg:

Det er vel her miljøfaktoren kommer inn i bildet? Miljø trenger ikke kun forværre en genotype.

For her ser det jo ut til at du mener at miljø er den største faktoren? Men da er vi enige om at en hund neppe utvikler HD så sant den ikke er disponibel for det? *still confused* :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For her ser det jo ut til at du mener at miljø er den største faktoren? Men da er vi enige om at en hund neppe utvikler HD så sant den ikke er disponibel for det? *still confused* :D

Kommentaren er skrevet som et svar på hvordan det kan tenkes å være mulig at to (tilsynelatende) friske hunder kan gi avkom med HD dersom det skulle vise seg at HD skylles et domiant gen (med ufullstendig penetrance).

Altså - Miljø trenger ikke kun forværre en genotype, det kan vel også tenkes å kunne forbedre en genotype? (at fenotypen blir bedre enn forventet ut i fra genotypen på grunn av gunstig miljøpåvirking)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel her miljøfaktoren kommer inn i bildet? Miljø trenger ikke kun forværre en genotype.

Det var akkurat det jeg hevdet i et tidligere innlegg; at jeg som oppdretter ville ha hevdet at miljøet var den utløsende faktor. Du svarte da at det ville jeg ikke få ekspertene med meg på...

En annen ting er at dette IKKE kan stemme: Miljøfaktoren kan ikke så totalt overskygge en ufullstendig penetranse. (Kalles forøvrig inkomplett eller redusert i faglitteraturen). Men dette blir veldig teknisk, og jeg går ikke videre med bevismateriale.

Det var nettopp det som var poenget mitt at det "fremgår av sakens dokumenter at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger en arvelig disposisjon."

Har det noen gang vært tvil om det?

Og så tilførte jeg at i følge nyere forskning ser det ut til at HD hos hund i hovedsak er styrt av ett gen (og så har en forskergruppe foreslått at genet er dominant) - itillegg til andre "mindre betydningsfulle" gener og miljø.

Nyere forskning.... du viser til en undersøkelse som i og for seg ikke tilfører så mye nytt. De snakker heller ikke om ETT gen, men flere gen hvorav ett hovedgen, ikke nødvendigvis dominant. De kaster ut en hypotese som i og for seg er spennende, men som ikke har med nok variabler til å være "vanntett". Og de konkluderer selv med

1) Hd nedarves og man må værer bærer av defekten for å utvikle den.

2) Dersom man bare avler på HdA, vil utbredelsen av Hd gå ned.

3) Det finnes mange tilstedeværende faktorer som fører til utvikling av Hd.

4) Man trenger genanalyse av større grupper for å finne ut hvilke gen som er betydningsfulle.

Som sagt; Artikkelen er spennende, men tilfører få nye fakta.... synes jeg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hanna:Det var nettopp det som var poenget mitt at det "fremgår av sakens dokumenter at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger en arvelig disposisjon."

Har det noen gang vært tvil om det?

Tja.. ut i fra dette ser det ut som om du er uenig: "Så ville jeg hevdet at din hund hadde fått Hd pga oppvekstmiljøet hos deg! (Forskere hevder at 20% av Hd skyldes ren arv, 80 % skyldes miljø). Jeg ville hevdet at "feil-varen" ikke skyldtes feilproduksjon, men var et resultat av feil bruk! "

så gjentar jeg igjen: "Det fremgår av sakens dokumenter at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger en arvelig disposisjon. Det er på bakgrunn av dette sannsynlighetsovervekt for at feilen forelå ved kjøpet, enten ved at hunden allerede hadde utviklet HD eller at det lå latent i hunden."

- forøvrig kan jeg nevne at innlegget er skrevet som svar til 2ne og ikke deg...

Nyere forskning.... du viser til en undersøkelse som i og for seg ikke tilfører så mye nytt. De snakker heller ikke om ETT gen, men flere gen hvorav ett hovedgen, ikke nødvendigvis dominant. De kaster ut en hypotese som i og for seg er spennende, men som ikke har med nok variabler til å være "vanntett".

ja...? Dette er da det samme som jeg har skrevet her: "...i følge nyere forskning ser det ut til at HD hos hund i hovedsak er styrt av ett gen (og så har en forskergruppe foreslått at genet er dominant) - itillegg til andre "mindre betydningsfulle" gener og miljø."

Dessuten, nei jeg viser til tre artikler. Nytt og nytt - det er en definisjonssak, men hvis man ser litt stort på det er man nå altså på vei bort i fra teorien om at HD er rent polygenetisk og skyldes mange gener med hver sin lille påvirkning, som har rådet en god stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...ufullstendig penetranse...Kalles forøvrig inkomplett eller redusert i faglitteraturen). Men dette blir veldig teknisk, og jeg går ikke videre med bevismateriale.

Dette blir flisespikkeri - men i henhold til kunnskapsforlagets språk- og ordboktjeneste er ikke 'inkomplett' et norsk ord. Derimot er 'ufullstendig' det nærmeste man kommer en oversettelse av det engeske ordet 'incomplete'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ufullstendig penetranse. (Kalles forøvrig inkomplett eller redusert i faglitteraturen).

Hehe ok - la meg omformulere:

Ettersom du insisterer på å være nøye med detaljene kan jeg opplyse om at "i henhold til kunnskapsforlagets språk- og ordboktjeneste er ikke 'inkomplett' et norsk ord. Derimot er 'ufullstendig' det nærmeste man kommer en oversettelse av det engeske ordet 'incomplete'."

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...