Gå til innhold
Hundesonen.no

HD:C - kreve prisreduksjon. Hvordan?


hnilsen

Recommended Posts

Det er vel her miljøfaktoren kommer inn i bildet? Miljø trenger ikke kun forværre en genotype.

Jeg skulle gjerne likt å visst hva for slags miljø-"forutsetninger" som skal til for å gi en E-hofte jeg, om så er tilfellet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar
Se mine tidligere innlegg...

Gjerne.. Dette har du skrevet i denne diskusjonen (jeg antar du mente tidligere innlegg i denne diskusjonen, eller?)

Hehe, ingen arver noe fra sin onkel med mindre mor har et svin på skogen, og da blir jo avkommet halvt gris :wub:

(All arv er horrisontal, selv om det ikke ser slik ut. Meg bekjent kan kun bakterier kan ha vertikal formering)

Det spørs om du hadde fått medhold fra ekspertene.

Hentet fra forbrukertvistutvalget:

FTU Sak: 20050419 - Hund.

Klage på at hunden lider av HD/AA, og således ikke kan benyttes i avl eller til utstilling. Det fremgår av sakens dokumenter at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger en arvelig disposisjon. Det er på bakgrunn av dette sannsynlighetsovervekt for at feilen forelå ved kjøpet, enten ved at hunden allerede hadde utviklet HD eller at det lå latent i hunden. Etter Utvalgets vurdering ligger avl og utstilling innenfor normal bruk. Hunden svarer dermed ikke til de formål tingen vanligvis brukes til, og det foreligger mangel etter forbrukerkjøpslovens § 16 første ledd bokstav a, jfr. § 15 annet ledd bokstav a.

Ps:

Det seneste innen forskning tyder på at HD i hund skyldes et 'major gene' - altså at ett gen står for hovedparten av variasjonen i HD (mao høy arvelighet).

"Canine hip dysplasia (CHD) is a common hereditary developmental disease of the coxofemoral joints. CHD is characterized by subluxation of the femoral head and deformation of the acetabulum leading to a painful osteoarthrosis. Analyses of mode of inheritance have shown the involvement of a major gene in expression of CHD in German Shepherd dogs." (Marschall & Distl 2007)

"Complex segregation analyses were carried out to clarify the mode of inheritance of canine hip dysplasia (CHD) in German shepherd dogs. Data were used from 8,567 animals examined for CHD from 20 families with three to four generations. The existence of a major gene in addition to polygenic gene effects was detected. In the present study, a mixed model with a dominant major gene effect seemed to be most probable for dichotomous encoding (0: dogs without signs of CHD; 1: dogs with borderline/slight to severe CHD). In addition, mixed major gene inheritance was shown for a binary trait where borderline was assigned to dogs scored free from CHD and for a trichotomously encoded trait (0: dogs without signs of CHD; 1: borderline CHD; 2: mild to severe CHD). Although only small frequencies were found for the unfavorable homozygotic genotype AA, the probability of the AB genotype was high in affected animals. Selection schemes to reduce the frequency of the allele A should therefore efficiently improve existing breeding programmes in German shepherd dogs." (Janutta et al. 2006)

"The distributions of simulated backcross (labrador X greyhound) trait data suggested that the loci controlling these traits acted additively and that the DI may be controlled by a major locus. When combined with previous power and quantitative genetic analyses, these estimates indicate that this pedigree is informative for QTL mapping of hip dysplasia traits." (Todhunter et al 2003)

Det er det ikke full enighet om: "...a mixed model with a dominant major gene effect seemed to be most probable..." (Janutta et al. 2006)

Det står nå en gang slik. Genetikk i den virkelige verden er mer kompleks enn erteblomster og mendel...

For meg høres det ut som ufullstendig penetranse - uten å ha finlest artikkelen.

Den er forøvrig gratis tilgjengelig på nett - Complex segregation analysis of canine hip dysplasia in German shepherd dogs. Knock yourself out.

Det er vel her miljøfaktoren kommer inn i bildet? Miljø trenger ikke kun forværre en genotype.

Jeg kan ikke helt se at det står så mye om "miljøfaktor" her? Snarere tvert i mot, ifølge dine innlegg ser HD ikke bare ut til å være arvelig, men det er til og med et dominant gen for det? Men jeg ser kanskje dårlig? Og er svært dårlig i engelsk? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle gjerne likt å visst hva for slags miljø-"forutsetninger" som skal til for å gi en E-hofte jeg, om så er tilfellet..

Jeg kan ikke helt se at det står så mye om "miljøfaktor" her? Snarere tvert i mot, ifølge dine innlegg ser HD ikke bare ut til å være arvelig, men det er til og med et dominant gen for det? Men jeg ser kanskje dårlig? Og er svært dårlig i engelsk? :D

Det var nettopp det som var poenget mitt at det "fremgår av sakens dokumenter at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger en arvelig disposisjon." (At forbrukertvistutvalget har brukt wikipedia som kilde er en annen sak;) )

Og så tilførte jeg at i følge nyere forskning ser det ut til at HD hos hund i hovedsak er styrt av ett gen (og så har en forskergruppe foreslått at genet er dominant) - itillegg til andre "mindre betydningsfulle" gener og miljø.

Når det gjelder hvilke eventuelle miljøfaktorer vet jeg ikke men det finnes studier som ser på dette, eks. Diet, exercise, and weight as risk factors in hip dysplasia and elbow arthrosis in Labrador Retrievers. (Sallander et al. 2006), også tilgjengelig gratis på nett.

"The conclusion is that in Swedish Labradors bred for hip and elbow conformity, feeding patterns, diet, weight, and exercise are risk factors that have to be taken into account in developing preventive measures as well as in the design of research to elucidate the multifactorial background of skeletal diseases."

Denne artikkelen er også gratis Clinical and genetic assessments of hip joint laxity in the Boykin spaniel. (Tsai & Murphy2006) og ser bla på bruk av 'ventrodorsal hip-extended radiologic view' mot PennHIP - hip joint laxity

"Canine hip dysplasia (CHD) is characterized by a malformation of the hip joint that leads to joint laxity and consequential degenerative joint disease. The most widely used method for diagnosis of CHD is the ventrodorsal hip-extended radiologic view, commonly referred to as the Orthopedic Foundation for Animals (OFA) method. The method of the University of Pennsylvania Hip Improvement Program (PennHIP), an alternative technique that is based on hip joint laxity, provides a quantitative assessment, the distraction index (DI), of the likelihood of the development of CHD because of increased laxity in the hip joint. Linear regression analysis showed that, across many breeds of dog, the incidence of CHD, as defined by the OFA, is positively correlated with the mean DI, the determination coefficient (r2) being 26%. We used families of Boykin spaniels (BSs) to determine the level of joint laxity in the breed and to conduct an initial whole-genome screening to identify markers that co-segregate with increased joint laxity. Although there was a positive correlation between the incidence of hip dysplasia and increased joint laxity, we did not find significant linkage in the 28 BSs that underwent genotyping, likely owing to the small size of the pedigree."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var nettopp det som var poenget mitt at det "fremgår av sakens dokumenter at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger en arvelig disposisjon." (At forbrukertvistutvalget har brukt wikipedia som kilde er en annen sak;) )

Og så tilførte jeg at i følge nyere forskning ser det ut til at HD hos hund i hovedsak er styrt av ett gen (og så har en forskergruppe foreslått at genet er dominant) - itillegg til andre "mindre betydningsfulle" gener og miljø.

>klippe klippe<

Beklager, jeg tok visst ikke helt ironien (?) i dette innlegget ditt jeg:

Det er vel her miljøfaktoren kommer inn i bildet? Miljø trenger ikke kun forværre en genotype.

For her ser det jo ut til at du mener at miljø er den største faktoren? Men da er vi enige om at en hund neppe utvikler HD så sant den ikke er disponibel for det? *still confused* :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For her ser det jo ut til at du mener at miljø er den største faktoren? Men da er vi enige om at en hund neppe utvikler HD så sant den ikke er disponibel for det? *still confused* :D

Kommentaren er skrevet som et svar på hvordan det kan tenkes å være mulig at to (tilsynelatende) friske hunder kan gi avkom med HD dersom det skulle vise seg at HD skylles et domiant gen (med ufullstendig penetrance).

Altså - Miljø trenger ikke kun forværre en genotype, det kan vel også tenkes å kunne forbedre en genotype? (at fenotypen blir bedre enn forventet ut i fra genotypen på grunn av gunstig miljøpåvirking)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel her miljøfaktoren kommer inn i bildet? Miljø trenger ikke kun forværre en genotype.

Det var akkurat det jeg hevdet i et tidligere innlegg; at jeg som oppdretter ville ha hevdet at miljøet var den utløsende faktor. Du svarte da at det ville jeg ikke få ekspertene med meg på...

En annen ting er at dette IKKE kan stemme: Miljøfaktoren kan ikke så totalt overskygge en ufullstendig penetranse. (Kalles forøvrig inkomplett eller redusert i faglitteraturen). Men dette blir veldig teknisk, og jeg går ikke videre med bevismateriale.

Det var nettopp det som var poenget mitt at det "fremgår av sakens dokumenter at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger en arvelig disposisjon."

Har det noen gang vært tvil om det?

Og så tilførte jeg at i følge nyere forskning ser det ut til at HD hos hund i hovedsak er styrt av ett gen (og så har en forskergruppe foreslått at genet er dominant) - itillegg til andre "mindre betydningsfulle" gener og miljø.

Nyere forskning.... du viser til en undersøkelse som i og for seg ikke tilfører så mye nytt. De snakker heller ikke om ETT gen, men flere gen hvorav ett hovedgen, ikke nødvendigvis dominant. De kaster ut en hypotese som i og for seg er spennende, men som ikke har med nok variabler til å være "vanntett". Og de konkluderer selv med

1) Hd nedarves og man må værer bærer av defekten for å utvikle den.

2) Dersom man bare avler på HdA, vil utbredelsen av Hd gå ned.

3) Det finnes mange tilstedeværende faktorer som fører til utvikling av Hd.

4) Man trenger genanalyse av større grupper for å finne ut hvilke gen som er betydningsfulle.

Som sagt; Artikkelen er spennende, men tilfører få nye fakta.... synes jeg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hanna:Det var nettopp det som var poenget mitt at det "fremgår av sakens dokumenter at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger en arvelig disposisjon."

Har det noen gang vært tvil om det?

Tja.. ut i fra dette ser det ut som om du er uenig: "Så ville jeg hevdet at din hund hadde fått Hd pga oppvekstmiljøet hos deg! (Forskere hevder at 20% av Hd skyldes ren arv, 80 % skyldes miljø). Jeg ville hevdet at "feil-varen" ikke skyldtes feilproduksjon, men var et resultat av feil bruk! "

så gjentar jeg igjen: "Det fremgår av sakens dokumenter at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger en arvelig disposisjon. Det er på bakgrunn av dette sannsynlighetsovervekt for at feilen forelå ved kjøpet, enten ved at hunden allerede hadde utviklet HD eller at det lå latent i hunden."

- forøvrig kan jeg nevne at innlegget er skrevet som svar til 2ne og ikke deg...

Nyere forskning.... du viser til en undersøkelse som i og for seg ikke tilfører så mye nytt. De snakker heller ikke om ETT gen, men flere gen hvorav ett hovedgen, ikke nødvendigvis dominant. De kaster ut en hypotese som i og for seg er spennende, men som ikke har med nok variabler til å være "vanntett".

ja...? Dette er da det samme som jeg har skrevet her: "...i følge nyere forskning ser det ut til at HD hos hund i hovedsak er styrt av ett gen (og så har en forskergruppe foreslått at genet er dominant) - itillegg til andre "mindre betydningsfulle" gener og miljø."

Dessuten, nei jeg viser til tre artikler. Nytt og nytt - det er en definisjonssak, men hvis man ser litt stort på det er man nå altså på vei bort i fra teorien om at HD er rent polygenetisk og skyldes mange gener med hver sin lille påvirkning, som har rådet en god stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...ufullstendig penetranse...Kalles forøvrig inkomplett eller redusert i faglitteraturen). Men dette blir veldig teknisk, og jeg går ikke videre med bevismateriale.

Dette blir flisespikkeri - men i henhold til kunnskapsforlagets språk- og ordboktjeneste er ikke 'inkomplett' et norsk ord. Derimot er 'ufullstendig' det nærmeste man kommer en oversettelse av det engeske ordet 'incomplete'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ufullstendig penetranse. (Kalles forøvrig inkomplett eller redusert i faglitteraturen).

Hehe ok - la meg omformulere:

Ettersom du insisterer på å være nøye med detaljene kan jeg opplyse om at "i henhold til kunnskapsforlagets språk- og ordboktjeneste er ikke 'inkomplett' et norsk ord. Derimot er 'ufullstendig' det nærmeste man kommer en oversettelse av det engeske ordet 'incomplete'."

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...