Gå til innhold
Hundesonen.no

Jack russel terrier


Akita

Recommended Posts

Hei! Er på tanken på en hund til når Akita er blitt litt eldre.. No er ho 1 år 1 desember.

Og eg har vel falt helt pladask for jack russel. liker både det eg leser og det eg ser av bilder.

Men! Korleis er disse egentlig?? Kan jo lese meg grønn, men er jo mye bedre å få det fra andre som

har erfaring og sånt med de.

Akita er en blandings hund, faren var ren Border collie, mens moren visste de ikkje.

så ønsker meg en liten villbass til.

Noen andre raser som kunne vært aktuell også? helst en liten hund som tåler en støyt.

Drømmer er en grand danois, men syns rett og slett den blir for stor når eg skal ha to hunder?

Håper på mange bra svar

Anette & Akita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler JRT! De er veldig livlige og tåler en støyt. Min JRT leker masse med store hunder og han syns det er helt topp:)

Og de er lette å trene.

Men det er sikkert andre her inne som kommer til å fraråde deg å kjøpe denne hunden... Mange som har fordommer og mener mye om rasen.

Men personlig anbefaler jeg deg en JRT. Jeg er helt oppslukt av min, og han gir meg utrolig masse fart og glede i livet:) Og han er også kjempe trofast...En liten mammadalt;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler JRT! De er veldig livlige og tåler en støyt. Min JRT leker masse med store hunder og han syns det er helt topp:)

Og de er lette å trene.

Men det er sikkert andre her inne som kommer til å fraråde deg å kjøpe denne hunden... Mange som har fordommer og mener mye om rasen.

Men personlig anbefaler jeg deg en JRT. Jeg er helt oppslukt av min, og han gir meg utrolig masse fart og glede i livet:) Og han er også kjempe trofast...En liten mammadalt;)

Men korleis var de første ukene då? Når eg fikk Akita så var ho KLIN GAL ingenting fikk ho til å roe seg. dette er noe eg ikkje har lyst til å oppleve igjen.

Og kor mye ligger en JRT prismessig nå? dette har eg ikkje sjekket noe om..

Anette & Akita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel ikke akkurat fordommer, jeg har snart 11 års erfaring med rasen, men jeg advarer :)

En bra JRT er en fantastisk hund! De er tøffe uten å være uttagerende, de er lettlærte, lekne og full av rampestreker. De aner virkelig ikke hvor små de er og strutter av selvtillit. De sjarmerer alt de møter på sin vei og leker godt med store som små hunder. Virkelig en stor hund i et lite format.

En dårlig JRT derimot er en liten gneldrete drittbikkje som uttagerer på alt og alle (nei, de er ikke tøffe, de er nervøse og du vil ikke ha en nervøs terrier) og klarer ikke å slappe av.

Desverre har jeg sett litt for mye av den siste varianten de seneste årene og jeg tror nok vi har rasens populæritet hos unge folk å takke for den biten desverre. Litt for mange unge og uerfarne "oppdrettere" som ikke ser forskjell på en "tøff" liten hund og en nervøs angstbiter.

Let GODT etter en erfaren oppdretter med trivelige og sosiale hunder, en som ikke unnskylder atal oppførsel med at de er terriere - en som er ærlig med andre ord - og du vil få den "perfekte" sportshund i lite format.

Se opp for valpe og unghundstiden forresten, den er virkelig en prøvelse *sukk* Har ikke kommet over Jonas sin enda :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, min var egentlig ikke så forferdelig vilter av seg da jeg fikk han. Han var bare veldig kontaktsøkende og ville ha mye kos og omsorg fra oss. Etter hvert ble han mer vill og leken, men dette syns jeg bare er artig og underholdende egentlig:) For når han har raptussene sine finner han bare en leke og spinner rundt i huset med den en liten stund. Så roer han seg. Bare morsomt det altså..:)

Men det skal også sies at jeg valgte den roligste i kullet hans. Så det må du nok se an litt når du ser på valper. Du finner jo ganske fort ut hvem som er av de villeste.

Ang pris er dette ganske forskjellig fra hvor du kjøper hunden. Men noe rundt 10.000 må du nok regne med hvis du vil ha alle papirer og stamtavle osv i orden.

Si fra underveis hva du bestemmer deg for da!:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, min var egentlig ikke så forferdelig vilter av seg da jeg fikk han. Han var bare veldig kontaktsøkende og ville ha mye kos og omsorg fra oss. Etter hvert ble han mer vill og leken, men dette syns jeg bare er artig og underholdende egentlig:) For når han har raptussene sine finner han bare en leke og spinner rundt i huset med den en liten stund. Så roer han seg. Bare morsomt det altså..:)

Men det skal også sies at jeg valgte den roligste i kullet hans. Så det må du nok se an litt når du ser på valper. Du finner jo ganske fort ut hvem som er av de villeste.

Ang pris er dette ganske forskjellig fra hvor du kjøper hunden. Men noe rundt 10.000 må du nok regne med hvis du vil ha alle papirer og stamtavle osv i orden.

Si fra underveis hva du bestemmer deg for da!:P

Kos jah.... kos fikk eg ikkje på 5-6 uker...men ho er ekstremt kosete no då, så får det vel igjen nå :P

JRT høres bra ut for meg.

Vil anbefale deg å skaffe en ny hund når Akita er voksen mentalt (over to år) :P

Ja har hørt det før.. Men nå har det seg sånn at Akita har lite med venner. Bare en sur tispe på 2,5 år.

For min egen del så bor vi "i skogen" så kunne godt tenkt meg en hund til.

Men hører ka du sier..

Anette & Akita

Jeg har vel ikke akkurat fordommer, jeg har snart 11 års erfaring med rasen, men jeg advarer :P

En bra JRT er en fantastisk hund! De er tøffe uten å være uttagerende, de er lettlærte, lekne og full av rampestreker. De aner virkelig ikke hvor små de er og strutter av selvtillit. De sjarmerer alt de møter på sin vei og leker godt med store som små hunder. Virkelig en stor hund i et lite format.

En dårlig JRT derimot er en liten gneldrete drittbikkje som uttagerer på alt og alle (nei, de er ikke tøffe, de er nervøse og du vil ikke ha en nervøs terrier) og klarer ikke å slappe av.

Desverre har jeg sett litt for mye av den siste varianten de seneste årene og jeg tror nok vi har rasens populæritet hos unge folk å takke for den biten desverre. Litt for mange unge og uerfarne "oppdrettere" som ikke ser forskjell på en "tøff" liten hund og en nervøs angstbiter.

Let GODT etter en erfaren oppdretter med trivelige og sosiale hunder, en som ikke unnskylder atal oppførsel med at de er terriere - en som er ærlig med andre ord - og du vil få den "perfekte" sportshund i lite format.

Se opp for valpe og unghundstiden forresten, den er virkelig en prøvelse *sukk* Har ikke kommet over Jonas sin enda :glare:

Med en sånn type hund kan eg love deg at eg vil lete godt etter en bra og erfaren oppdretter. Det er mye eg

må tenke over her. Vil virkelig ikkje ødelegge for Akita eller meg heller.

Men siden du har så stor erfaring med rasen, eg fikk Akita i januar, og det var min første hund. Første hund eg egnetlig har kontakt med i det store å hele.

Kor krevende er egnetlig en JRt?

Tribbelpost mod. Einstein&Charlie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med en sånn type hund kan eg love deg at eg vil lete godt etter en bra og erfaren oppdretter. Det er mye eg

må tenke over her. Vil virkelig ikkje ødelegge for Akita eller meg heller.

Men siden du har så stor erfaring med rasen, eg fikk Akita i januar, og det var min første hund. Første hund eg egnetlig har kontakt med i det store å hele.

Kor krevende er egnetlig en JRt?

Min JRT er like krevende som en stor krevende hund. Dvs, han kjeder seg lett og må få jevnlig hjernetrim og trening. Forskjellen er at man kan leke inne med en liten hund, leker jeg inne med Loke river han ned huset. Jonas trives ikke på bygda hos meg, det er for kjedelig rett og slett, så han bor nå i byen med "pappaen" sin. Han er skilsmissehund :) Han får daglige turer og små søksoppgaver og er etterhvert blitt en behagelig kosehund. De første to årene var han til tider enormt krevende og masete og han ble vel ikke skikkelig kosegutt før han var nærmere 3 år. Jeg har bare hatt en JRT men etter hva jeg har fått med meg (prater fortsatt med alle jeg møter med rasen :P ) er han heller malen enn unntaket når det kommer til aktivitetsnivå. Det er MYE hund i liten kropp, de fleste som kjenner de godt er enige i at di ikke ville vært til å ha i hus hvis de var store i størrelsen i tilegg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min JRT er like krevende som en stor krevende hund. Dvs, han kjeder seg lett og må få jevnlig hjernetrim og trening. Forskjellen er at man kan leke inne med en liten hund, leker jeg inne med Loke river han ned huset. Jonas trives ikke på bygda hos meg, det er for kjedelig rett og slett, så han bor nå i byen med "pappaen" sin. Han er skilsmissehund :P Han får daglige turer og små søksoppgaver og er etterhvert blitt en behagelig kosehund. De første to årene var han til tider enormt krevende og masete og han ble vel ikke skikkelig kosegutt før han var nærmere 3 år. Jeg har bare hatt en JRT men etter hva jeg har fått med meg (prater fortsatt med alle jeg møter med rasen :P ) er han heller malen enn unntaket når det kommer til aktivitetsnivå. Det er MYE hund i liten kropp, de fleste som kjenner de godt er enige i at di ikke ville vært til å ha i hus hvis de var store i størrelsen i tilegg :)

Hehe skillsmissehund. No har eg hørt det også. :P

Men når de er to då, vil de ikkje lettere slite ut hverandre?

Mitt valg står egnetli mellom JRT, Grand Danois og elg hund / buhund... eller noe i den sjangeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jack Russell terriere er nydelige hunde, men man må ikke glemme at det er en terrier! de skal være litt sta og egenrådige:-)

Jeg har en JRT tispe på 5 år, jeg har nok vært veldig heldig med henne for hun har et utrolig godt gemytt. Hun kan jo være sta og litt sånn "jeg kommer når jeg vil, skal bare snuse litt her først" instilling når hun er ute, men hun er jo en terrier:-)

Hun elsker ihvertfall alt av mennesker og hunder. Jeg har i tillegg til henne 2 salukier, og hun er ikke noe problem og ha i hus med andre hunder. Hun får mye mosjon og løper mye løs ute med andre hunder. JRT er en hund som trenger mye fysisk og psykiske aktiviteter spesielt i unghund fasen!

Grunnen til at de har fått dårlig rykte er at rasen ble plutselig veldig populær på kort tid, mange begynte og avle kun for og produsere valper og det ble avlet på hunder som kanskje ikke skulle vært brukt i avl???

Mange sier jo også at de engelsk importerte hundene som har vokst opp i staller er litt mere "råere" enn hunder som har vokst opp inne hos en familie!

men uansett, med riktig stimuli er JRT en fantastisk hund!

legger ved et bilde av min JRT.

post-2965-1195198842_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Endelig var ventetiden på mer enn ett år over og ny valp er hentet!  🌸 VH Stella Polaris aka Stella 🌸  Ei tøff og trygg haldentispe som skal brukes til jakt, tur og friluftsliv. 
    • Jeg hadde nok tatt hun med til vetrinær for å være sikker på at alt er ok. Bedre å reise en gang for mye enn en gang for lite.
    • Men er det noen her som selv har erfaring med å ha to valper fra samme kull?
    • Jeg har masse ledig tid så det går bra. Har tid til å trene de separat med miljøtrening, og sosialisering med hver enkelt individ. Sånn at de får oppleve verden uten de andre hundene. Jeg trener også i hundeklubben så da kan jeg også trene de alene med kun en av dem mens den andre kan trene ro i bilen. Enten sammen med de andre hundene eller kun alene. Kommer til å trene i by, i skogen, tettsted og ved vann og strand.   Men kan ikke valpene da få uvanene av de voksne hundene også? Og at det da er vanskelig med leking inne eller soving. Jeg skjønner ikke at det er ekstra vanskelig når de kommer fra samme kull enn ikke. Hundene kan vell trekke hverandre opp selv om de lever i flokk. Jeg kan dele opp flokken og trene med de alene. Det gjør jeg allerede fra før av med de to jeg har fra før siden de trenger alenetid. Jeg er langt over middels glad i hund og jeg hadde synes det hadde vært intressert i å lære hvordan det er å ha to valper fra samme kull. Jeg er oppvokst med hund og hatt hund hele livet men aldri hatt to valper samtidig. Kun valp og ungdom sammen og det gikk bra.
    • Vår kjære Pomeranian valp som er snart 10 uker satt på fanget til en venn ved spisebordet i går, han sa først at hun prøvde å hoppe ned.. senere sa han att hun falt ned. I fallet/hoppet landet hun med hode først… Hun pep veldig uten stopp og holdt en pote opp, og jeg så på hele henne at hun ble kjempe redd. Aldri sett henne slik før og gjorde vondt å se henne så redd. Hun fortsatte å pipe når jeg løftet henne opp, men ga seg når jeg fikk roet henne ned. Da ble hun også trøtt og sovnet.    Jeg klemte først på poter, beina, halen magen/bryst og lett rundtomkring i ansiktet uten noen antydning til at hun fikk vondt. fordi jeg først ikke viste at hun landet med hode først.. Når jeg litt senere fikk vite att hun landet på hodet klemte jeg igjen rundtomkring i hele hode hennes. Da ga hun et lite pip og vred seg unna når jeg klemte på ene siden av kjeven. Dette skjedde et par ganger til når jeg klemte igjen på samme sted utover dagen. Når samboer tittet på henne virket hun helt fin og pep ikke. Senere på kvelden gikk mamma nøye over hele henne og hun syntes valpen virket helt fin og hun var nøye med hode og valpen piper ikke når hun klemmer rundt kjeven.  Hun lekte, bet biteleker og spiste på kvelden i går og har lekt masse i dag. Tror dere valpen kan ha fått noen skader av fallet? Eller at hun «bare» fikk vondt og ble redd? For en valp er det jo veldig høyt… og burde hun bli tatt med til veterinær, Selvom hun virker hel og pen i dag?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...