Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Få har kanskje hørt om hundene Zorba og Halling Hei. men det har stått om de nå og da på hjemmesiden min og i diverse tråder på hundesonen. Dette var de to hundene som vekte hundeintressen i meg og fikk meg til å kjøpe Tella i 2005.

Zorba var født i januar 1996 og var en søt og stødig valp. Jeg var ikke gammel da vi fikk henne så jeg husker lite fra den tiden hun var valp. Jeg husker hun løp inn på kjøkkenet og tisset fornøyd forann ovnen før hun raste videre for å undersøke ting. katten vår var kattunge likt med Zorba og de to kunne løpe rundt i timesvis og jakte på hverandre. Så fort Zorba satt seg ned kom katten susende gjennom luften, hoppet opp på ryggen hennes og fløy videre. Jeg har et bilde av de to som leker. Så håper jeg finner det igjen.

Zorba har alltid vært en rolig og stødig hund. Hun oppdro både Tella, Pan og Hei Heison og sa klart fra hva som var lov og ikke i en hundeflokk. Hun var en herlig hund og ville vært en flott mor om hun fikk valper. Zorba var tidlig med meg på turer og vi gikk både i skog og mark. Jeg begynte også i tidlig alder og lære henne " triks" som og hoppe opp på meg, og slike ting. Ellers var det endel enkel lydighet som sitt...osv..

Zorba ble stilt ut i sine yngre dager, kun med 2.premier. Hun var en pen hund, men litt løse ører og hals skinn trakk ned hver gang. Gemyttet var det ingenting og utsette på. Som barn kunne jeg sove under bordet sammen med henne og Halling hei. Bruke kroppen hennes som pute. Zorba ble dratt rundt av meg på turer, bading og på ferier. Og hun var alltid fornøyd :)

Selv etter både Tella og Betty var i hus daltet hun med på tur, storsett løs :)

De siste månedene begynte dessverre helsen og hangle mer. Hun hadde lenge vært overvektig. Tross mye mosjon, bytte av for og div ble hun aldri i "topp" form. Mye mulig det var stoffskifte problemer, men dyrlegen sa at så lenge hun ikke hadde det vondt og bevegde seg bra så fikk det gå. (hun ble overvektig i alder av 7-8år).

Etter sommeren 2007 begynte derimot humøret og synke. hun var ikke like glad som før. Hu bevegde seg ikke så godt som før og virket rett og slett ganske daff. Siste uken før hun ble avlivet oppdaget vi en kul(mulig svulst) og hun begynte og hoste. Zorba var da 11år og hadde hatt et flott liv. Og prøve og " redde" henne syntes jeg ikke var ansvarlig. Hadde hun vært yngre så hadde vi såklart gjort det. Vi tok avgjørelsen om at hun skulle få slippe og ha det vondt og slippe en ny kald vinter.

Zorba var en tversigjennom flott hund som jeg kommer til å savne inderlig mye og som jeg var ufattelig glad i..

Hun har lært meg mye om hund og det var ufattelig trist og måtte si hade til henne.

Zorba.jpg

Zorba

DSCN0662.jpg

Zorba

Halling Hei ble født første juledag i 1991. Han kom til oss på nyåret 1992. Da jeg kun var 10 mnd gammel. Fra før av hadde vi da gamle Zorba. Halling Hei var en veldig flott jakthund ogt var alltid klar for jobb. Han og pappa fikk flere 1.premier i utstillingsringen, men aldri noe mer. På jakt fronten derimot fikk de NJCH og Hei ble i 1995 Buskerud's beste elghund. Han deltok i Nm en gang og ente opp med 12.plass. Halling Hei var alles stolthet på jaktlaget og ga seg aldri uansett.

Selv i en høy alder skulle han være med. Siste gang han jaktet var han 10/11år. Det ble den siste på mange måter. Halling Hei "sprengte seg selv" og måtte kjøres til dyrlegen.

Tross at han var dårlig til beins de siste årene så hadde han alltid livslyst og var glad som dagen var lang. Han strålte opp hele tiden og kunne nok levd til han var over 16 om han ville. Men helse plagene satte en stopper for det.

Jeg fikk aldri et veldig nært forhold til Halling Hei. Han var pappa's hund og jeg fikk ikke samme forhold til han som Zorba. Men han var stortsett alltid med på tur og koste seg sammen med oss. Han ble far til 2 kull, og vi har sønnen hans Hei Heison.

Halling Hei fikk slippe av noen av de samme grunnene som Zorba. Han var stiv til beins, hostet de siste ukene og "mistet livslysten". Han hadde dessutten nedsatt hørsel etterhvert og begynte og se litt dårlig.

Halling Hei var en flott hund og en kjempeflott jakthund som var beryktet i områdene rundt oss. Han lærte en ung jente mye om hund, og lot henne få utfordringer fra dag 1. Han vil alltid bli husket av oss. Han og Zorba.

Zorba og Halling Hei ble avlivet her hjemme lørdag 10.11.07.

11(12 i Januar) og 15(16 i desember) år gamle. Noen gamger må man bare tenke på hundenes beste. Og denne gangen skulle de få slippe. Jeg håper de begge koster seg på de evige jaktmarker. Vi sees igjen mine kjære<3

Kommer flere bilder senere..

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...