Gå til innhold
Hundesonen.no

Puddelerfaringer


H&M

Recommended Posts

Jeg og min kone vurderer å skaffe oss en hund nummer 2 om 2-3 år og har derfor vært inne på tanken om å skaffe oss en mellom-puddel. Men jeg er lurer litt på hvordan de pleier å være. De pudlene jeg har møtt har vært ganske så forskjellige. 2 av dem har vært i thailand, der en var en veldig koslig dverg. Den andre var en menneskefientlig mellompuddel som tilhørte eieren av resturanten vi spiste på. Ellers er det en gneldrte miniatyr på byggefeltet vårt. Og en annen flott kongepuddel som vi har møtt på tur.

Er det store forskjeller på gemyttet innad i rasen? Jeg går ut i fra at det er en del forskjeller mellom variantene, men kan f.eks mellom puddel som vi er ute etter, ha store forskjeller i sitt gemytt. Vi ønsker oss en hann.

Har lest en del rasebeskrivelser, men kommer ikke frem til et entydig inntrykk av de få pudlene jeg har møtt. Vi får vel se å hilse på noen på utstillinger frem over, men om noen puddeleiere/kjennere vil dele sine erfaringer mottas dette med takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For et godt rasevalg! :)

Jeg er oppvokste med mellompudler i familien og frem til i høst eide jeg en helt spesiell storpuddelgutt. Nå venter jeg på en dvergpuddelgutt, og det er ingen tvil om at jeg ha funnet "min" rase.

(Jeg har skrevet en del om puddel tidligere, så her blir det litt klipping og liming..)

Puddel er en leken, intelligent, førervar hund med egen meninger.

En puddel skal være "puddel" uansett størrelse. Når det er sagt så skiller det likevel noe i gemytt fra storpuddel til mellom, dverg og toy. Storpuddelen er mye roligere i lynnet, rolig inne, men veldig aktiv ute. De mindre variantene er "kvikkere" og mer energiske hele tiden synes jeg. Det er også betraktelig mer lyd i de mindre variantene. En storpuddel er mer "SVK" (store vennlig kjempe) ifh til de mindre energibuntene.

En puddel blir fort "rampete" og egenrådig om den ikke får brukt hode og kropp hver dag. Den krever aktivisering, men pga mye egenvilje og stor intelligens kjeder den seg lett og er ikke en hund som du kan trene veldig repetativt med. Det er en veldig smart rase og det krever også sitt fra eier. Det er mye pelsstell med en puddel, jo mer jo større hund, valg av frisyre har også mye å si. Enkelte linjer har mye jakt i seg, spesielt på storpuddel.

Min oppdretter sa alltid at "Puddelen er som poteten - kan brukes til alt", og det stemmer. :) Selv har jeg trent lydighet og agility med min hund, og jeg vet om stor og mellompudler(!) som brukes til ryperjakt. Andre aktiviteter som også er topp for en puddel er blodspor, freestyle, snørekjøring, kløving, vannapportering, rundering osv..

Slik jeg opplever forskjellen mellom storpuddel og mellompuddelen er at de har samme kapasitet, men ikke samme drivet etter fysisk forstring, slik som storpuddelen har. Mellompuddelene jeg kjenner blir lettere tilfreds om de bare får være med, de trenger ikke å løpe/strekke ut sånn som storpuddelen gjør. Storpuddelen er like selskapelig anlagt som de mindre variantene, men bærer med seg en arv som vannapporterende fuglehund. Jeg kjenner knapt en storpuddel som ikke vil jage, og (min) Sophus hadde et velutviklet jaktinstinkt og en utholdenhet som jeg ikke har sett maken til hos de mindre variantene, og det reflekteres i større behov for mosjon. Gemyttmessig er det hannhundaggressivitet og hyperseksualitet relativt mer vanlig på storpuddel, men det er ikke et problem på mellompuddel, slik jeg kjenner rasen.

Med tanke på mannevonde gneldrende mellompudler så har jeg kjent et par av de, det var tisper og det dreide seg nok mye mer om manglende oppdragelse og eiers forhold til hund. Puddelen er en selskapshund og elsker familien sin, men kan bli en gneldrende enmannshund om eier ikke er obs, men det er mer et problem for enslige hundeeire slik jeg ser det. Har puddelen er "flokk" å forholde seg til, blir det ikke så enemannshund. En typisk puddel er reservert mot fremmede, og med reservert mener jeg ikke redd for fremmede, men uinteressert i fremmede, en viktig forskjell. Det å være reservert er et rasetrekk og slik jeg opplever det bare positivt, eksempelvis; gjester på besøk blir ikke "overfalt" på labradorvis, men heller snust på og oversett.., med mindre det er et kjært familiemedlem som kommer hjem.. :).

Jeg sender deg en PM også som kan peke deg i retning av noen puddeltreff om du er interessert. :)

Mvh LivB

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første bud!

* Hils alltid på moren og faren til valpen før du bestemmer deg.

Det kan gi deg peil på hva du får!

Pudler er egentlig noe av det herligste du kan få deg når det gjelder gemytt og helse.

Puddelen blir veldig glad i eieren sin og setter veldig stor pris på å sove under dyna!

Puddelen er som oftest rolig inne og hyper ute(den trenger å få løpt litt fra seg)

Jeg angrer ikke på valget mitt og har i dag Zelda(mellompuddel) og vurderer en til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...