Gå til innhold
Hundesonen.no

Puddelerfaringer


H&M

Recommended Posts

Jeg og min kone vurderer å skaffe oss en hund nummer 2 om 2-3 år og har derfor vært inne på tanken om å skaffe oss en mellom-puddel. Men jeg er lurer litt på hvordan de pleier å være. De pudlene jeg har møtt har vært ganske så forskjellige. 2 av dem har vært i thailand, der en var en veldig koslig dverg. Den andre var en menneskefientlig mellompuddel som tilhørte eieren av resturanten vi spiste på. Ellers er det en gneldrte miniatyr på byggefeltet vårt. Og en annen flott kongepuddel som vi har møtt på tur.

Er det store forskjeller på gemyttet innad i rasen? Jeg går ut i fra at det er en del forskjeller mellom variantene, men kan f.eks mellom puddel som vi er ute etter, ha store forskjeller i sitt gemytt. Vi ønsker oss en hann.

Har lest en del rasebeskrivelser, men kommer ikke frem til et entydig inntrykk av de få pudlene jeg har møtt. Vi får vel se å hilse på noen på utstillinger frem over, men om noen puddeleiere/kjennere vil dele sine erfaringer mottas dette med takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For et godt rasevalg! :)

Jeg er oppvokste med mellompudler i familien og frem til i høst eide jeg en helt spesiell storpuddelgutt. Nå venter jeg på en dvergpuddelgutt, og det er ingen tvil om at jeg ha funnet "min" rase.

(Jeg har skrevet en del om puddel tidligere, så her blir det litt klipping og liming..)

Puddel er en leken, intelligent, førervar hund med egen meninger.

En puddel skal være "puddel" uansett størrelse. Når det er sagt så skiller det likevel noe i gemytt fra storpuddel til mellom, dverg og toy. Storpuddelen er mye roligere i lynnet, rolig inne, men veldig aktiv ute. De mindre variantene er "kvikkere" og mer energiske hele tiden synes jeg. Det er også betraktelig mer lyd i de mindre variantene. En storpuddel er mer "SVK" (store vennlig kjempe) ifh til de mindre energibuntene.

En puddel blir fort "rampete" og egenrådig om den ikke får brukt hode og kropp hver dag. Den krever aktivisering, men pga mye egenvilje og stor intelligens kjeder den seg lett og er ikke en hund som du kan trene veldig repetativt med. Det er en veldig smart rase og det krever også sitt fra eier. Det er mye pelsstell med en puddel, jo mer jo større hund, valg av frisyre har også mye å si. Enkelte linjer har mye jakt i seg, spesielt på storpuddel.

Min oppdretter sa alltid at "Puddelen er som poteten - kan brukes til alt", og det stemmer. :) Selv har jeg trent lydighet og agility med min hund, og jeg vet om stor og mellompudler(!) som brukes til ryperjakt. Andre aktiviteter som også er topp for en puddel er blodspor, freestyle, snørekjøring, kløving, vannapportering, rundering osv..

Slik jeg opplever forskjellen mellom storpuddel og mellompuddelen er at de har samme kapasitet, men ikke samme drivet etter fysisk forstring, slik som storpuddelen har. Mellompuddelene jeg kjenner blir lettere tilfreds om de bare får være med, de trenger ikke å løpe/strekke ut sånn som storpuddelen gjør. Storpuddelen er like selskapelig anlagt som de mindre variantene, men bærer med seg en arv som vannapporterende fuglehund. Jeg kjenner knapt en storpuddel som ikke vil jage, og (min) Sophus hadde et velutviklet jaktinstinkt og en utholdenhet som jeg ikke har sett maken til hos de mindre variantene, og det reflekteres i større behov for mosjon. Gemyttmessig er det hannhundaggressivitet og hyperseksualitet relativt mer vanlig på storpuddel, men det er ikke et problem på mellompuddel, slik jeg kjenner rasen.

Med tanke på mannevonde gneldrende mellompudler så har jeg kjent et par av de, det var tisper og det dreide seg nok mye mer om manglende oppdragelse og eiers forhold til hund. Puddelen er en selskapshund og elsker familien sin, men kan bli en gneldrende enmannshund om eier ikke er obs, men det er mer et problem for enslige hundeeire slik jeg ser det. Har puddelen er "flokk" å forholde seg til, blir det ikke så enemannshund. En typisk puddel er reservert mot fremmede, og med reservert mener jeg ikke redd for fremmede, men uinteressert i fremmede, en viktig forskjell. Det å være reservert er et rasetrekk og slik jeg opplever det bare positivt, eksempelvis; gjester på besøk blir ikke "overfalt" på labradorvis, men heller snust på og oversett.., med mindre det er et kjært familiemedlem som kommer hjem.. :).

Jeg sender deg en PM også som kan peke deg i retning av noen puddeltreff om du er interessert. :)

Mvh LivB

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første bud!

* Hils alltid på moren og faren til valpen før du bestemmer deg.

Det kan gi deg peil på hva du får!

Pudler er egentlig noe av det herligste du kan få deg når det gjelder gemytt og helse.

Puddelen blir veldig glad i eieren sin og setter veldig stor pris på å sove under dyna!

Puddelen er som oftest rolig inne og hyper ute(den trenger å få løpt litt fra seg)

Jeg angrer ikke på valget mitt og har i dag Zelda(mellompuddel) og vurderer en til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Anektdotisk erfaring sier at individ er av større betydning enn rase, fordi så mange faktorer spiller inn. Miljø vel så viktig som genetikk. Jeg har hatt to typiske gneldreraser, hvis første egenskap folk forbinder med dem er bjeffing, og ingen av de to lagde lyd. Så har jeg hatt en nusselig liten cavalier som var den verste gneldrebikkja ever. Den jeg har nå skulle liksom med letthet kunne trenes til å halse bare til spesifikke oppgaver og ellers tie. Treningen går fremover, men noen lydighet- og bruks-stjerne blir han antagelig aldri med meg i andre enden av båndet, mest pga lyden, som jeg overhodet ikke har kontroll over av-og-på-knappen på.  Har vokst opp med mange mynder i omgangskrets: afghansk, borzoi, irsk ulvehund, skotsk hjortehund og saluki. Disse går vel alle under ekstra store, men de var ekstra ålrighte også. Veldig lettvinte og greie hunder om en bare vil ha en for selskap, tur og kos, men noe upraktisk størrelse på dem alle. Golden og schæfer individer jeg vokste opp med var henholdsvis gjennomsnittlig bjeffete va nær taus,  men jeg har hørt skrekkeksempler av masete gneldreschæfer uten sidestykke også. Life is like a box of chocolates?       
    • Mange. Hva definerer du som "ekstra store"? Generelt sett er det spisshunder og vokterhunder som har litt lyd. Vokterhunder bjeffer sjelden mye, men de kan si fra når det er noen på døra/tomten/veien etc. Puddel og noen gjeterhunder kan også ha noe lyd, særlig i arbeid. Retrievere, fuglehunder, mynder, de store spanielene for eksempel.
    • De aller fleste hunder kan være familiehunder, det er få raser som ikke egner seg til det blant dagens brukshunder. Det handler mer om kapasitet og aktivisering i hverdagen generelt.
    • Hvilke større hunderaser over 15 kilo har ikke så mye lyd? Må også ikke være blant de som er ekstra store. 
    • Hvilke brukshunder kan også være familiehunder blant gruppe 1 ? Gjetere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...