Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundemiljø i Trondheim?


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan er egentlig hundemiljøet i Tr.Heim? Tenker spesielt på bruks/lydighet. Eventuelt redningshund.

Skrevet

Jeg har ikke trent bruks med klubb selv, rett og slett fordi jeg ikke har bil og ikke kommer meg noensteder (eller i alle fall ikke midt oppi skogen). Men jeg tror Nidaros Brukshundklubb har et ganske stort og bra bruksmiljø, med trening i både skogen og egne brukslp-treninger.

Nidaros har fritreninger på Nidarosbanen hver onsdag (og Statoil hver mandag om jeg ikke husker helt feil?), i tillegg til treningsgrupper hver vår og høst, som hjelper hverandre med det som trengs (står mer om det på nidarosbhk.no).

Jeg tror at, i alle fall tidligere, trente en gruppe fra Canis og Trondheim Hundeskole konkurranse-lp hver mandag på Gløshaugen, men er usikker på om de fremdeles gjør det. Trondheim Hundeskole har miljøtrening hver mandag, men det er vel egentlig greiest å trene for seg selv og bruke de andre som forstyrrelse om det er lydighet man vil trene.

Trondheim Hundeskole har ofte kurs av forskjellige slag, Nidaros har kurs ikke fullt så ofte og Canis har en sjelden gang.

Redningshunder veit jeg ikke så mye om, men det ser ut til at de har treninger tre ganger i uka faktisk, og jeg regner med de er veldig hyggelige folk som setter pris på å få inn friskt blod! :no:

Bortsett fra organiserte hundetreninger, er det også masse snille sonenfolk som liker å gå tur og trene lydighet, og jeg kunne veldig gjerne tenkt meg en sporbuddy. :)

Skrevet

Det høres utrolig bra ut Ingvild:D Jeg vurderer nemlig å ta et år i fødebyen fra sommeren av..

Skrevet

Jeg kommer til å ha bil når jeg kommer til Tr.Heim, så jeg kan leke hobbysjåfør for deg og Ingvild. Hvis jeg kommer da:p

Skrevet
Jeg kommer til å ha bil når jeg kommer til Tr.Heim, så jeg kan leke hobbysjåfør for deg og Ingvild. Hvis jeg kommer da:p

Deg og Ingvild som i meg og meg? *forvirra*

Men da syns jeg i alle fall at du skal komme hit! :no: Jeg har hatt lyst på hobbysjåfør veldig lenge.

Skrevet
Deg og Ingvild som i meg og meg? *forvirra*

Men da syns jeg i alle fall at du skal komme hit! :no: Jeg har hatt lyst på hobbysjåfør veldig lenge.

For deg også, mente jeg:p Jeg sier og istedet for også. *flir* Moddiser- denne kan sikkert flyttes til Alt Mulig, vil jeg tro.

Skrevet

Det er en gjeng som trener LP på NTNU Dragvoll på mandagene også. Disse er vel egentlig ikke knyttet til noen klubb, men bare trener på samme sted sånn at de har noen å skravle med når de tar kaffepause. Instruktøren fra valpekurset jeg gikk på bruker å være der. Vurderer å ta med meg Freya dit og trene på nyåret. Da må jeg jo dele det opp litt siden jeg da endelig får to voffer banana - sånn da fikk jeg sagt det en gan til hehe

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...