Gå til innhold
Hundesonen.no

Gruppe 2


xxx12345

Recommended Posts

Men hvilke raser i 2 synes dere ikke skal være med i gruppe 2 - Pinscher, schnauzer, sennen- og molosserhunder, da?

Og hvor burde de ha vært?

Den kunne rett og slett vært delt i to; schnauzer og pinchere i en gruppe og molosser og sennen i en gruppe.

Også fordi det er en svært tallrik gruppe med store hunder. De fleste kan vel se ulempene med 25 hunder fra gruppe 2 i en liten rasering på en liten utstilling. Man blir stående så sammenklemt at det er vanskelig å få vist fram hunden - spesielt om den er så liten at den forsvinner bak halen til hunden foran.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sheltien er jo en pelshund da, som får mye oppmerksomhet fordi den er så pen.. Dessuten er den ikke såå liten.. Jeg har intrykk av at det ofte er pelshunder, eller hunder med STOR størrelse eller andre sånne rariteter, som vinner utstillinger..

Værre for dvergpinscher, som er korthårsrase, og kanskje en litt litt kjedelig rase for en dommer som også skal dømme GD og svære Molossere, som er 30 ganger så stor som en DP.. :)

Corgien derimot, er ikke en pelshund, men vinner da stadig likevel? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den kunne rett og slett vært delt i to; schnauzer og pinchere i en gruppe og molosser og sennen i en gruppe.

Også fordi det er en svært tallrik gruppe med store hunder. De fleste kan vel se ulempene med 25 hunder fra gruppe 2 i en liten rasering på en liten utstilling. Man blir stående så sammenklemt at det er vanskelig å få vist fram hunden - spesielt om den er så liten at den forsvinner bak halen til hunden foran.

Med fare for å kverulere, men en del av å vise hunden sin er da også å plassere den til sitt fortrinn i ringen - noe oppunder en st. bernhardshale vel ikke er. Tror du det er fordi de slurver, når enkelte står en meter lenger inn i ringen enn de siden av seg? Det er jo for å framheve sin hund, synliggjøre og tydeliggjøre den.

Jeg sørger alltid for å ha rom mellom meg og hunden foran, og er ikke redd for å be de bak meg om å trekke bakover. For det første vet man aldri hvordan hundene foran og bak er i gemyttet/atferd (jeg tenker ikke i raseringen, da kjenner jeg hundene bedre, men er likevel obs når jeg stiller hannhund), for det andre vil jeg ha nok plass til å få vist min hund. Jeg betaler for dette, og vil gi full innsats.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Corgien derimot, er ikke en pelshund, men vinner da stadig likevel? :)

mente ikke bare pelshunder, men pelshunder eller hunder som ser "rare" ut.. Og sist jeg sjekket så hadde corgien unormalt lang rygg :)

Med fare for å kverulere, men en del av å vise hunden sin er da også å plassere den til sitt fortrinn i ringen - noe oppunder en st. bernhardshale vel ikke er. Tror du det er fordi de slurver, når enkelte står en meter lenger inn i ringen enn de siden av seg? Det er jo for å framheve sin hund, synliggjøre og tydeliggjøre den.

Jeg sørger alltid for å ha rom mellom meg og hunden foran, og er ikke redd for å be de bak meg om å trekke bakover. For det første vet man aldri hvordan hundene foran og bak er i gemyttet/atferd (jeg tenker ikke i raseringen, da kjenner jeg hundene bedre, men er likevel obs når jeg stiller hannhund), for det andre vil jeg ha nok plass til å få vist min hund. Jeg betaler for dette, og vil gi full innsats.

dette er nok veldig lurt... Jeg huser på bjerke, da var Milli temmelig lei når det skulle gåes beste tispe i raseringen.. Og jeg ba dem bak om å være så snill å holde litt avstand.. Hvem var det ikke som klarte å stoppe sånn ca en halv meter bak meg da... :blink

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalieren syns jeg heller ikke hører hjemme blant alle puddlene, og de andre pelshundene. Syns heller den burde vært i gruppe 8 sammen med de andre spanielene.

Er ikke puddel opprinnelig en apporterende vannhund? Er ikke nettopp det en stor splid i rasemiljøet i forhold til fokus på pels og utstilling versus bruks og funksjonalitet (for å sette polariseringen på spissen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Jeg hadde syntes det var mer naturlig å delt inn schnauzer og pinchere i en gruppe, molossere i en gruppe osv. De har jo ikke annet til felles enn at de er brukshunder (opprinnelig i alle fall, nå er jo ikke alle det heller). Når man går igjennom gruppeplasseringene på NKK's utstillinger ser man at det uten unntak er store hunder som er gruppevinnere. En og annen dvergschnauzer og affenpincher plasserer seg i gruppa innimellom, men dvergpincher har ikke plassert seg i en eneste gruppe i år.

Bortsett fra at de har fire bein, snute i den ene enden og hale i den andre er det ikke mange likheter mellom mange av de store og de små rasene i denne gruppa. Desverre viser det seg at det er de små rasene som har problemer med å nå opp i gruppa, og jeg har vanskelig for å tro at kvaliteten på de små er så dårlig at de aldri har fortjent plasseringer.

Ja det er noe i det du sier.

De fleste små rasene i gruppe 2 er bortimot usynlig i gruppebedømningene.

Har selv Dansk / Svensk gårdshund som har oppnådd 6 CERT i år.

Synes det er umotiverende å tilhøre en gruppe med ymse raser, og ha en usynlig hund.

At dette er en liten og forholdsvis ukjent rase hjelåper ikke akkurat på.

Til sammenligning har jeg en Shiba.

Han er riktignok ikke så gammel, og har stort sett bare stilt som valp.

Men han har alltid blitt plassert i gruppa de gangene han har blitt BIR valp, og jeg ser det samme blandt de voksne shibaene, rett som det er at de plasserer seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...