Gå til innhold
Hundesonen.no

Gruppe 2


xxx12345

Recommended Posts

Men hvilke raser i 2 synes dere ikke skal være med i gruppe 2 - Pinscher, schnauzer, sennen- og molosserhunder, da?

Og hvor burde de ha vært?

Den kunne rett og slett vært delt i to; schnauzer og pinchere i en gruppe og molosser og sennen i en gruppe.

Også fordi det er en svært tallrik gruppe med store hunder. De fleste kan vel se ulempene med 25 hunder fra gruppe 2 i en liten rasering på en liten utstilling. Man blir stående så sammenklemt at det er vanskelig å få vist fram hunden - spesielt om den er så liten at den forsvinner bak halen til hunden foran.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sheltien er jo en pelshund da, som får mye oppmerksomhet fordi den er så pen.. Dessuten er den ikke såå liten.. Jeg har intrykk av at det ofte er pelshunder, eller hunder med STOR størrelse eller andre sånne rariteter, som vinner utstillinger..

Værre for dvergpinscher, som er korthårsrase, og kanskje en litt litt kjedelig rase for en dommer som også skal dømme GD og svære Molossere, som er 30 ganger så stor som en DP.. :)

Corgien derimot, er ikke en pelshund, men vinner da stadig likevel? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den kunne rett og slett vært delt i to; schnauzer og pinchere i en gruppe og molosser og sennen i en gruppe.

Også fordi det er en svært tallrik gruppe med store hunder. De fleste kan vel se ulempene med 25 hunder fra gruppe 2 i en liten rasering på en liten utstilling. Man blir stående så sammenklemt at det er vanskelig å få vist fram hunden - spesielt om den er så liten at den forsvinner bak halen til hunden foran.

Med fare for å kverulere, men en del av å vise hunden sin er da også å plassere den til sitt fortrinn i ringen - noe oppunder en st. bernhardshale vel ikke er. Tror du det er fordi de slurver, når enkelte står en meter lenger inn i ringen enn de siden av seg? Det er jo for å framheve sin hund, synliggjøre og tydeliggjøre den.

Jeg sørger alltid for å ha rom mellom meg og hunden foran, og er ikke redd for å be de bak meg om å trekke bakover. For det første vet man aldri hvordan hundene foran og bak er i gemyttet/atferd (jeg tenker ikke i raseringen, da kjenner jeg hundene bedre, men er likevel obs når jeg stiller hannhund), for det andre vil jeg ha nok plass til å få vist min hund. Jeg betaler for dette, og vil gi full innsats.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Corgien derimot, er ikke en pelshund, men vinner da stadig likevel? :)

mente ikke bare pelshunder, men pelshunder eller hunder som ser "rare" ut.. Og sist jeg sjekket så hadde corgien unormalt lang rygg :)

Med fare for å kverulere, men en del av å vise hunden sin er da også å plassere den til sitt fortrinn i ringen - noe oppunder en st. bernhardshale vel ikke er. Tror du det er fordi de slurver, når enkelte står en meter lenger inn i ringen enn de siden av seg? Det er jo for å framheve sin hund, synliggjøre og tydeliggjøre den.

Jeg sørger alltid for å ha rom mellom meg og hunden foran, og er ikke redd for å be de bak meg om å trekke bakover. For det første vet man aldri hvordan hundene foran og bak er i gemyttet/atferd (jeg tenker ikke i raseringen, da kjenner jeg hundene bedre, men er likevel obs når jeg stiller hannhund), for det andre vil jeg ha nok plass til å få vist min hund. Jeg betaler for dette, og vil gi full innsats.

dette er nok veldig lurt... Jeg huser på bjerke, da var Milli temmelig lei når det skulle gåes beste tispe i raseringen.. Og jeg ba dem bak om å være så snill å holde litt avstand.. Hvem var det ikke som klarte å stoppe sånn ca en halv meter bak meg da... :blink

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalieren syns jeg heller ikke hører hjemme blant alle puddlene, og de andre pelshundene. Syns heller den burde vært i gruppe 8 sammen med de andre spanielene.

Er ikke puddel opprinnelig en apporterende vannhund? Er ikke nettopp det en stor splid i rasemiljøet i forhold til fokus på pels og utstilling versus bruks og funksjonalitet (for å sette polariseringen på spissen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Jeg hadde syntes det var mer naturlig å delt inn schnauzer og pinchere i en gruppe, molossere i en gruppe osv. De har jo ikke annet til felles enn at de er brukshunder (opprinnelig i alle fall, nå er jo ikke alle det heller). Når man går igjennom gruppeplasseringene på NKK's utstillinger ser man at det uten unntak er store hunder som er gruppevinnere. En og annen dvergschnauzer og affenpincher plasserer seg i gruppa innimellom, men dvergpincher har ikke plassert seg i en eneste gruppe i år.

Bortsett fra at de har fire bein, snute i den ene enden og hale i den andre er det ikke mange likheter mellom mange av de store og de små rasene i denne gruppa. Desverre viser det seg at det er de små rasene som har problemer med å nå opp i gruppa, og jeg har vanskelig for å tro at kvaliteten på de små er så dårlig at de aldri har fortjent plasseringer.

Ja det er noe i det du sier.

De fleste små rasene i gruppe 2 er bortimot usynlig i gruppebedømningene.

Har selv Dansk / Svensk gårdshund som har oppnådd 6 CERT i år.

Synes det er umotiverende å tilhøre en gruppe med ymse raser, og ha en usynlig hund.

At dette er en liten og forholdsvis ukjent rase hjelåper ikke akkurat på.

Til sammenligning har jeg en Shiba.

Han er riktignok ikke så gammel, og har stort sett bare stilt som valp.

Men han har alltid blitt plassert i gruppa de gangene han har blitt BIR valp, og jeg ser det samme blandt de voksne shibaene, rett som det er at de plasserer seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...