Gå til innhold
Hundesonen.no

Gruppe 2


xxx12345

Recommended Posts

Men hvilke raser i 2 synes dere ikke skal være med i gruppe 2 - Pinscher, schnauzer, sennen- og molosserhunder, da?

Og hvor burde de ha vært?

Den kunne rett og slett vært delt i to; schnauzer og pinchere i en gruppe og molosser og sennen i en gruppe.

Også fordi det er en svært tallrik gruppe med store hunder. De fleste kan vel se ulempene med 25 hunder fra gruppe 2 i en liten rasering på en liten utstilling. Man blir stående så sammenklemt at det er vanskelig å få vist fram hunden - spesielt om den er så liten at den forsvinner bak halen til hunden foran.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sheltien er jo en pelshund da, som får mye oppmerksomhet fordi den er så pen.. Dessuten er den ikke såå liten.. Jeg har intrykk av at det ofte er pelshunder, eller hunder med STOR størrelse eller andre sånne rariteter, som vinner utstillinger..

Værre for dvergpinscher, som er korthårsrase, og kanskje en litt litt kjedelig rase for en dommer som også skal dømme GD og svære Molossere, som er 30 ganger så stor som en DP.. :)

Corgien derimot, er ikke en pelshund, men vinner da stadig likevel? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den kunne rett og slett vært delt i to; schnauzer og pinchere i en gruppe og molosser og sennen i en gruppe.

Også fordi det er en svært tallrik gruppe med store hunder. De fleste kan vel se ulempene med 25 hunder fra gruppe 2 i en liten rasering på en liten utstilling. Man blir stående så sammenklemt at det er vanskelig å få vist fram hunden - spesielt om den er så liten at den forsvinner bak halen til hunden foran.

Med fare for å kverulere, men en del av å vise hunden sin er da også å plassere den til sitt fortrinn i ringen - noe oppunder en st. bernhardshale vel ikke er. Tror du det er fordi de slurver, når enkelte står en meter lenger inn i ringen enn de siden av seg? Det er jo for å framheve sin hund, synliggjøre og tydeliggjøre den.

Jeg sørger alltid for å ha rom mellom meg og hunden foran, og er ikke redd for å be de bak meg om å trekke bakover. For det første vet man aldri hvordan hundene foran og bak er i gemyttet/atferd (jeg tenker ikke i raseringen, da kjenner jeg hundene bedre, men er likevel obs når jeg stiller hannhund), for det andre vil jeg ha nok plass til å få vist min hund. Jeg betaler for dette, og vil gi full innsats.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Corgien derimot, er ikke en pelshund, men vinner da stadig likevel? :)

mente ikke bare pelshunder, men pelshunder eller hunder som ser "rare" ut.. Og sist jeg sjekket så hadde corgien unormalt lang rygg :)

Med fare for å kverulere, men en del av å vise hunden sin er da også å plassere den til sitt fortrinn i ringen - noe oppunder en st. bernhardshale vel ikke er. Tror du det er fordi de slurver, når enkelte står en meter lenger inn i ringen enn de siden av seg? Det er jo for å framheve sin hund, synliggjøre og tydeliggjøre den.

Jeg sørger alltid for å ha rom mellom meg og hunden foran, og er ikke redd for å be de bak meg om å trekke bakover. For det første vet man aldri hvordan hundene foran og bak er i gemyttet/atferd (jeg tenker ikke i raseringen, da kjenner jeg hundene bedre, men er likevel obs når jeg stiller hannhund), for det andre vil jeg ha nok plass til å få vist min hund. Jeg betaler for dette, og vil gi full innsats.

dette er nok veldig lurt... Jeg huser på bjerke, da var Milli temmelig lei når det skulle gåes beste tispe i raseringen.. Og jeg ba dem bak om å være så snill å holde litt avstand.. Hvem var det ikke som klarte å stoppe sånn ca en halv meter bak meg da... :blink

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalieren syns jeg heller ikke hører hjemme blant alle puddlene, og de andre pelshundene. Syns heller den burde vært i gruppe 8 sammen med de andre spanielene.

Er ikke puddel opprinnelig en apporterende vannhund? Er ikke nettopp det en stor splid i rasemiljøet i forhold til fokus på pels og utstilling versus bruks og funksjonalitet (for å sette polariseringen på spissen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Jeg hadde syntes det var mer naturlig å delt inn schnauzer og pinchere i en gruppe, molossere i en gruppe osv. De har jo ikke annet til felles enn at de er brukshunder (opprinnelig i alle fall, nå er jo ikke alle det heller). Når man går igjennom gruppeplasseringene på NKK's utstillinger ser man at det uten unntak er store hunder som er gruppevinnere. En og annen dvergschnauzer og affenpincher plasserer seg i gruppa innimellom, men dvergpincher har ikke plassert seg i en eneste gruppe i år.

Bortsett fra at de har fire bein, snute i den ene enden og hale i den andre er det ikke mange likheter mellom mange av de store og de små rasene i denne gruppa. Desverre viser det seg at det er de små rasene som har problemer med å nå opp i gruppa, og jeg har vanskelig for å tro at kvaliteten på de små er så dårlig at de aldri har fortjent plasseringer.

Ja det er noe i det du sier.

De fleste små rasene i gruppe 2 er bortimot usynlig i gruppebedømningene.

Har selv Dansk / Svensk gårdshund som har oppnådd 6 CERT i år.

Synes det er umotiverende å tilhøre en gruppe med ymse raser, og ha en usynlig hund.

At dette er en liten og forholdsvis ukjent rase hjelåper ikke akkurat på.

Til sammenligning har jeg en Shiba.

Han er riktignok ikke så gammel, og har stort sett bare stilt som valp.

Men han har alltid blitt plassert i gruppa de gangene han har blitt BIR valp, og jeg ser det samme blandt de voksne shibaene, rett som det er at de plasserer seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...