Gå til innhold
Hundesonen.no

Vokting over bein


Wheaten terrier

Recommended Posts

Er enig i det du skriver, men problemstillingen var ikke at eier ikke kunne ta beinet fra hunden. Men føler og at du setter det litt på spissen her.... For der finnes noe midt i mellom det du skriver og sånn er det her hos oss. Vi lar hunden få fred når hun har fått noe godt, men hun har sin plass på stuen så hun er i blandt oss likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar
Hva syns dere er best? At hunden f.eks tygger bein på stueteppet blandt alle familiemedlemmene og er vant med at søsken/barn leker rundt den og kommer borti den og den tolerer slik fordi at det er ingen trussel for den for den vet at ingen skal ta fra den maten.  

ELLER en hund som ligger seg alene i et hjørne og at alle familie medlemmene går i bue rundt den fordi at den er ikke vant med å ha folk rundt seg når den spiser så dermed blir den usikker når noen først nærmer seg..  

Jeg vet iallefall hva JEG mener er rett...

Nei, men folk som lærer hunden at folk som tar fra den beinet alltid vil bytte det i en godbit eller gi det tilbake vil tolerere allslags barn og mennesker som kommer borti beinet eller tar det fra den. Hvis hunden ikke vet at den ikke har behov for å beskytte beinet, DA skal folk aldri komme bort til den før den har lært seg at det ikke er "farlig"!

Tenk hvis hunden ikke er vant med det og man en dag f.eks skal ut i bilen og hunden ikke lytter og kommer ikke til døren fordi at den er så ivrig med beinet sitt..Skal alle sammen stå og vente på at den skal spise opp beinet før en kan gå? Eller skal hunden tåle at "nå har du fått nko bein,nå går vi ut" ???

Nei, selvsagt ikke. Jeg ville ha gått fram med en godbit som er mye mye mye bedre enn beinet, og så tatt hunden med meg. Hva ville du ha gjort da? Tatt beinet fra hunden og hvis den knurret - så ville du ha "tatt" den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men folk som lærer hunden at folk som tar fra den beinet alltid vil bytte det i en godbit eller gi det tilbake vil tolerere allslags barn og mennesker som kommer borti beinet eller tar det fra den. Hvis hunden ikke vet at den ikke har behov for å beskytte beinet, DA skal folk aldri komme bort til den før den har lært seg at det ikke er "farlig"!

Nei, selvsagt ikke. Jeg ville ha gått fram med en godbit som er mye mye mye bedre enn beinet, og så tatt hunden med meg. Hva ville du ha gjort da? Tatt beinet fra hunden og hvis den knurret - så ville du ha "tatt" den?

Nei jeg ville ikke "tatt" den. Det blir helt feil.

Jeg ville tatt fra den beinet og lagt det vekk. Fordi at hunden visste at jeg har lov til å ta det.

Hvis Pito får en okse sene f.eks så finnes det ikke noen gidbiter som "topper" det. Det er noe av det beste hun vet...Så det hadde ikke nyttet å komt med leverbiter eller noe slik fordi at hun liker beinet bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg ville ikke "tatt" den. Det blir helt feil.

Jeg ville tatt fra den beinet og lagt det vekk. Fordi at hunden visste at jeg har lov til å ta det.

Hvis Pito får en okse sene f.eks så finnes det ikke noen gidbiter som "topper" det. Det er noe av det beste hun vet...Så det hadde ikke nyttet å komt med leverbiter eller noe slik fordi at hun liker beinet bedre.

Visste at du har lov til å ta det?

Men hva hadde du gjort hvis Pito hadde vært en hund som knurret når du tok ifra beinet dens da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Visste at du har lov til å ta det?

Men hva hadde du gjort hvis Pito hadde vært en hund som knurret når du tok ifra beinet dens da?

Hva mener du med "visste du at du har lov til å ta det?"

Da måttet jeg jo ha funnet på en måte å fått henne til å forstå at man knurrer ikke og at hun har ingen grunn til å knurre.

To dager etter at jeg fikk Pito så lå hun og tygde på et griseøre og søstra mi la seg ned og ga henne en klem. Pito beit henne i nesa..Ikke hard men nok til å skremme søstra mi.

Så Pito har lært at folk kommer ikke bort til henne for å stjele beinet. Hun får det alltid igjen. Så nå ser jeg på henne at hun har ikke noe imot at barn og voksne går rundt henne og tar i henne selv om hun spiser.

Hvis de tar det så ser jeg i blikket hennes at hun har ingen problemer med det fordi at hun vet at de alltid gir det tilbake.

Jeg lar ALDRI noen andre enn jeg ta fra henne beinet uten å gi det tilbake.

Det er bare jeg som gjør. Men når hun ligger å spiser bein og jeg sier "kom skal vi gå ut" så går hun fra beinet uten å nøle fordi at hun vil heller ut å gå tur.

Hvis hun begynner så tygge bein om natten når vi skal sove så tar jeg det henne fra henne og sier "sov nå" og da legger hun seg til å sove uten et knyst. Hun har ingen problemer med å gi fra seg beinene sine

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper jeg aldri kommer i denne sitasjonen da hunden min knurrer mot noen fordi den vokter maten.

Jeg har trent litt med alle hundene mine jeg har hatt!

Med EN GANG de kommer i hus så kommer jeg '*tilfeldig* borti dem, koser litt med dem tar fra de maten innimellom når de spiser.. osv

Jeg lar også andre gjøre det slik at den skal bli vant til at sånn er verden.

Den ene hunden min knurret litt da jeg tokk fra han tygge bein ..

Men jeg fortsatte treningen.. når han knurra sa jeg rolig nei. Tok fra han tygge beinet å ventet noen sek så sa jeg flink gutt å ga den tilbake.. slik holdte jeg på!

Går da ann å prøve det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...