Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund for meg


Skessa

Recommended Posts

Liker å gjøre noe uvanlig. Bare så dere vet det, er jeg tilpassningsdyktig. Jeg mener at det er eieren som former hunden, og at man kan, uansett hvor god man er innen hunder, og med jobbing, få den hunden man ønsker seg. Bor 15 minutter (med bil) unna der som hundeklubben min holder møter, og jeg ønsker virkelig å engasjere meg der. Har ikke jobb eller penger, så jeg kan ikke gå på møter og slikt enda. Men livet kan være noe helt annet om 3-4 år, så jeg spør nå, så får jeg også spørre senere også. Skal foreløpig kose meg med hundene jeg har her hjemme, men når jeg flytter til våren er det ingen mulighet for meg å ta dem med meg, ettersom hunder ikke er tillatt i den leiligheten, eller at jeg får lov hjemmefra. "Hundene bor her" sier de.

Hvis du er så tilpasningsdyktig, hvorfor tar du deg ikke av hunden du allerede har da?

Mener du dette er å være tilpasningsdyktig når du mener dette er å ofre noe for hunden?

3: I dag er det lørdag, og da sto jeg opp klokka ni og gikk tur med ham. Noe jeg aldri har gjort før.

4: Jeg bruker gjerne mange timer på å klippe ham dersom han trenger en stuss (pauser innimellom så klart)

Beklager, men det er så mye du sier som ikke henger sammen. Hvis du faktisk vil ha hund og trene lydighet og agility så har du jo muligheten nå. Hvorfor skal du da vente i mange år og bytte rase?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at det folk helst vil er at jeg skal gå to timer tur morra, ettermiddag og kveld. Men dere som gjør det: Har dere et annet liv utenom hundetrening? Har dere arbeid, venner som ikke har hund som dere besøker ofte? Slapper dere av noen ganger? Hvordan lever dere livene deres?

Hørte en fugel som hvisket at dere ikke lever deres liv men hunden deres sitt liv. Kan det stemme? Er det sundt? Bør jeg skyte fuglen?

Haha. Nei, selvfølgelig har ingen hundeeiere noe liv, og ja, vi lever hundens liv. Jeg studerer (100%), jobber to dager i uken, passer en hest to dager i uken, har samboer, venner OG jeg sover flere timer på natten. Jeg besøker andre, slapper av, osv. Bare at i tillegg til dette er jeg ute og går i skogen, trener og aktiviserer flere timer hver dag. Men jeg koser meg på agilitytrening, lydighetstrening og i skogen.

Jeg ønsket meg en turkamerat og en treningskamerat, det var derfor jeg valgte å kjøpe meg hund. Om man bare ønsker seg kosen kan man vel skaffe seg en katt? Eller låne naboens hund i ny og ne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha. Nei, selvfølgelig har ingen hundeeiere noe liv, og ja, vi lever hundens liv. Jeg studerer (100%), jobber to dager i uken, passer en hest to dager i uken, har samboer, venner OG jeg sover flere timer på natten. Jeg besøker andre, slapper av, osv. Bare at i tillegg til dette er jeg ute og går i skogen, trener og aktiviserer flere timer hver dag. Men jeg koser meg på agilitytrening, lydighetstrening og i skogen.

Jeg ønsket meg en turkamerat og en treningskamerat, det var derfor jeg valgte å kjøpe meg hund. Om man bare ønsker seg kosen kan man vel skaffe seg en katt? Eller låne naboens hund i ny og ne?

Helt enig! Jeg studerer 100% og har mer enn nok å gjøre på skolen. Ca 3000 sider pensum hvert halvår + 5 oppgave i dette halvåret. I tillegg har jeg hest som jeg er til hver dag, flere timer om dagen. Jeg er hos venner, rekker å se tv, sitte på nettet, ta meg en fest, dra på shopping, slappe av OG jeg aktiviserer hunden min mellom 2-3 timer hver dag. Før jobbet jeg også 4 dager i uka. Ja, jeg har det veldig travelt og er til tider utslitt og meget stressa, men jeg lar aldri dyrene lide av den grunn. Jeg valgte nettopp å kjøpe meg hund nå mens jeg studerer, fordi jeg ikke har skole hver dag, og fordi jeg nå har bedre tid enn jeg vil ha om noen år når jeg begynner å jobbe.

Så jada, alle hundeeiere har ikke noe liv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare jeg som ikke klarer å ha noe særlig til liv når jeg har hund???

Mitt sosiale liv tok brått slutt når jeg fikk Mike, men jeg savner det ikke stort pga jeg elsker å tilbringe tiden min sammen han.

Men savner kanskje det å være sammen venner en kveld, handle mat etter jobb (ikke må planlegge at må handle da og da) dratt en tur på Ikea og tittet litt og sånne ting... Men nå har jo hunden min seperasjonsangst, men klarer fint å være alene 3 timer om dagen, men jeg har rett og slett ikke samvittighet til å dra å ha det gøy når jeg vet at hunden min ligger å venter på meg. Heldigvis skal vi passe ei tispe i 3 dager snart og det letter samvittigheten min mye at jeg kan dra ut å handle og kanskje ta en tur på kafe sammen samboeren min når jeg vet at han har selskap av hun og de har det så fint sammen. jaja... er kanskje en smule hysterisk hundeeier... men har faktisk ikke så mye tid til annet en hunden min... Etter jobb, så er det rett hjem til hunden...

jaja... hadde kanskje ikke så mye med tråden å gjøre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare jeg som ikke klarer å ha noe særlig til liv når jeg har hund???

Mitt sosiale liv tok brått slutt når jeg fikk Mike, men jeg savner det ikke stort pga jeg elsker å tilbringe tiden min sammen han.

Men savner kanskje det å være sammen venner en kveld, handle mat etter jobb (ikke må planlegge at må handle da og da) dratt en tur på Ikea og tittet litt og sånne ting... Men nå har jo hunden min seperasjonsangst, men klarer fint å være alene 3 timer om dagen, men jeg har rett og slett ikke samvittighet til å dra å ha det gøy når jeg vet at hunden min ligger å venter på meg. Heldigvis skal vi passe ei tispe i 3 dager snart og det letter samvittigheten min mye at jeg kan dra ut å handle og kanskje ta en tur på kafe sammen samboeren min når jeg vet at han har selskap av hun og de har det så fint sammen. jaja... er kanskje en smule hysterisk hundeeier... men har faktisk ikke så mye tid til annet en hunden min... Etter jobb, så er det rett hjem til hunden...

jaja... hadde kanskje ikke så mye med tråden å gjøre

skjønner hva du mener! Jeg hadde en hund i krisehjem i 8 uker, som hadde fullstendig separasjonsangst.. Vi kunne ikke forlate huset i 5 minutt (å bo i borettslag er ikke særlig lurt når hunden bjeffer konstant, HØYT), og heller ikke gå fra han i bilen. Det var fullstendig håpløst, og det ble ikke mye til liv man klarte å ha.. Derfor bestemte jeg meg for at jeg skulle prioritere dette aller mest når jeg selv fikk hund.. Heldigvis klarer hun å være alene, selv om hun aldri har vært hjemme alene mer enn 4 timer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skjønner hva du mener! Jeg hadde en hund i krisehjem i 8 uker, som hadde fullstendig separasjonsangst.. Vi kunne ikke forlate huset i 5 minutt (å bo i borettslag er ikke særlig lurt når hunden bjeffer konstant, HØYT), og heller ikke gå fra han i bilen. Det var fullstendig håpløst, og det ble ikke mye til liv man klarte å ha.. Derfor bestemte jeg meg for at jeg skulle prioritere dette aller mest når jeg selv fikk hund.. Heldigvis klarer hun å være alene, selv om hun aldri har vært hjemme alene mer enn 4 timer..

Er veldig slitsomt, men før han fikk seperasjonsangst, så hadde jeg heller ikke noe liv etter at jeg fikk han. Alltid rett hjem fra jobben og var kun sammen hunden etter jobb, i helgene var det alltid hunden som ble brukt tid på, og jeg kunne kjappe meg en tur i butikken for en kjapp handel. Er bare at jeg ikke har samvittighet til å gå ut å ha det gøy å finne på noe når hunden er hjemme å venter på meg...

Nå ble kanskje tråden litt kuppet her..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...