Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund for meg


Skessa

Recommended Posts

Liker å gjøre noe uvanlig. Bare så dere vet det, er jeg tilpassningsdyktig. Jeg mener at det er eieren som former hunden, og at man kan, uansett hvor god man er innen hunder, og med jobbing, få den hunden man ønsker seg. Bor 15 minutter (med bil) unna der som hundeklubben min holder møter, og jeg ønsker virkelig å engasjere meg der. Har ikke jobb eller penger, så jeg kan ikke gå på møter og slikt enda. Men livet kan være noe helt annet om 3-4 år, så jeg spør nå, så får jeg også spørre senere også. Skal foreløpig kose meg med hundene jeg har her hjemme, men når jeg flytter til våren er det ingen mulighet for meg å ta dem med meg, ettersom hunder ikke er tillatt i den leiligheten, eller at jeg får lov hjemmefra. "Hundene bor her" sier de.

Hvis du er så tilpasningsdyktig, hvorfor tar du deg ikke av hunden du allerede har da?

Mener du dette er å være tilpasningsdyktig når du mener dette er å ofre noe for hunden?

3: I dag er det lørdag, og da sto jeg opp klokka ni og gikk tur med ham. Noe jeg aldri har gjort før.

4: Jeg bruker gjerne mange timer på å klippe ham dersom han trenger en stuss (pauser innimellom så klart)

Beklager, men det er så mye du sier som ikke henger sammen. Hvis du faktisk vil ha hund og trene lydighet og agility så har du jo muligheten nå. Hvorfor skal du da vente i mange år og bytte rase?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at det folk helst vil er at jeg skal gå to timer tur morra, ettermiddag og kveld. Men dere som gjør det: Har dere et annet liv utenom hundetrening? Har dere arbeid, venner som ikke har hund som dere besøker ofte? Slapper dere av noen ganger? Hvordan lever dere livene deres?

Hørte en fugel som hvisket at dere ikke lever deres liv men hunden deres sitt liv. Kan det stemme? Er det sundt? Bør jeg skyte fuglen?

Haha. Nei, selvfølgelig har ingen hundeeiere noe liv, og ja, vi lever hundens liv. Jeg studerer (100%), jobber to dager i uken, passer en hest to dager i uken, har samboer, venner OG jeg sover flere timer på natten. Jeg besøker andre, slapper av, osv. Bare at i tillegg til dette er jeg ute og går i skogen, trener og aktiviserer flere timer hver dag. Men jeg koser meg på agilitytrening, lydighetstrening og i skogen.

Jeg ønsket meg en turkamerat og en treningskamerat, det var derfor jeg valgte å kjøpe meg hund. Om man bare ønsker seg kosen kan man vel skaffe seg en katt? Eller låne naboens hund i ny og ne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha. Nei, selvfølgelig har ingen hundeeiere noe liv, og ja, vi lever hundens liv. Jeg studerer (100%), jobber to dager i uken, passer en hest to dager i uken, har samboer, venner OG jeg sover flere timer på natten. Jeg besøker andre, slapper av, osv. Bare at i tillegg til dette er jeg ute og går i skogen, trener og aktiviserer flere timer hver dag. Men jeg koser meg på agilitytrening, lydighetstrening og i skogen.

Jeg ønsket meg en turkamerat og en treningskamerat, det var derfor jeg valgte å kjøpe meg hund. Om man bare ønsker seg kosen kan man vel skaffe seg en katt? Eller låne naboens hund i ny og ne?

Helt enig! Jeg studerer 100% og har mer enn nok å gjøre på skolen. Ca 3000 sider pensum hvert halvår + 5 oppgave i dette halvåret. I tillegg har jeg hest som jeg er til hver dag, flere timer om dagen. Jeg er hos venner, rekker å se tv, sitte på nettet, ta meg en fest, dra på shopping, slappe av OG jeg aktiviserer hunden min mellom 2-3 timer hver dag. Før jobbet jeg også 4 dager i uka. Ja, jeg har det veldig travelt og er til tider utslitt og meget stressa, men jeg lar aldri dyrene lide av den grunn. Jeg valgte nettopp å kjøpe meg hund nå mens jeg studerer, fordi jeg ikke har skole hver dag, og fordi jeg nå har bedre tid enn jeg vil ha om noen år når jeg begynner å jobbe.

Så jada, alle hundeeiere har ikke noe liv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare jeg som ikke klarer å ha noe særlig til liv når jeg har hund???

Mitt sosiale liv tok brått slutt når jeg fikk Mike, men jeg savner det ikke stort pga jeg elsker å tilbringe tiden min sammen han.

Men savner kanskje det å være sammen venner en kveld, handle mat etter jobb (ikke må planlegge at må handle da og da) dratt en tur på Ikea og tittet litt og sånne ting... Men nå har jo hunden min seperasjonsangst, men klarer fint å være alene 3 timer om dagen, men jeg har rett og slett ikke samvittighet til å dra å ha det gøy når jeg vet at hunden min ligger å venter på meg. Heldigvis skal vi passe ei tispe i 3 dager snart og det letter samvittigheten min mye at jeg kan dra ut å handle og kanskje ta en tur på kafe sammen samboeren min når jeg vet at han har selskap av hun og de har det så fint sammen. jaja... er kanskje en smule hysterisk hundeeier... men har faktisk ikke så mye tid til annet en hunden min... Etter jobb, så er det rett hjem til hunden...

jaja... hadde kanskje ikke så mye med tråden å gjøre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare jeg som ikke klarer å ha noe særlig til liv når jeg har hund???

Mitt sosiale liv tok brått slutt når jeg fikk Mike, men jeg savner det ikke stort pga jeg elsker å tilbringe tiden min sammen han.

Men savner kanskje det å være sammen venner en kveld, handle mat etter jobb (ikke må planlegge at må handle da og da) dratt en tur på Ikea og tittet litt og sånne ting... Men nå har jo hunden min seperasjonsangst, men klarer fint å være alene 3 timer om dagen, men jeg har rett og slett ikke samvittighet til å dra å ha det gøy når jeg vet at hunden min ligger å venter på meg. Heldigvis skal vi passe ei tispe i 3 dager snart og det letter samvittigheten min mye at jeg kan dra ut å handle og kanskje ta en tur på kafe sammen samboeren min når jeg vet at han har selskap av hun og de har det så fint sammen. jaja... er kanskje en smule hysterisk hundeeier... men har faktisk ikke så mye tid til annet en hunden min... Etter jobb, så er det rett hjem til hunden...

jaja... hadde kanskje ikke så mye med tråden å gjøre

skjønner hva du mener! Jeg hadde en hund i krisehjem i 8 uker, som hadde fullstendig separasjonsangst.. Vi kunne ikke forlate huset i 5 minutt (å bo i borettslag er ikke særlig lurt når hunden bjeffer konstant, HØYT), og heller ikke gå fra han i bilen. Det var fullstendig håpløst, og det ble ikke mye til liv man klarte å ha.. Derfor bestemte jeg meg for at jeg skulle prioritere dette aller mest når jeg selv fikk hund.. Heldigvis klarer hun å være alene, selv om hun aldri har vært hjemme alene mer enn 4 timer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skjønner hva du mener! Jeg hadde en hund i krisehjem i 8 uker, som hadde fullstendig separasjonsangst.. Vi kunne ikke forlate huset i 5 minutt (å bo i borettslag er ikke særlig lurt når hunden bjeffer konstant, HØYT), og heller ikke gå fra han i bilen. Det var fullstendig håpløst, og det ble ikke mye til liv man klarte å ha.. Derfor bestemte jeg meg for at jeg skulle prioritere dette aller mest når jeg selv fikk hund.. Heldigvis klarer hun å være alene, selv om hun aldri har vært hjemme alene mer enn 4 timer..

Er veldig slitsomt, men før han fikk seperasjonsangst, så hadde jeg heller ikke noe liv etter at jeg fikk han. Alltid rett hjem fra jobben og var kun sammen hunden etter jobb, i helgene var det alltid hunden som ble brukt tid på, og jeg kunne kjappe meg en tur i butikken for en kjapp handel. Er bare at jeg ikke har samvittighet til å gå ut å ha det gøy å finne på noe når hunden er hjemme å venter på meg...

Nå ble kanskje tråden litt kuppet her..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...