Gå til innhold
Hundesonen.no

Puddel og allergi


pauline

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er fra Lørenskog og på utkikk å komme i kontakt med noen som har puddel. Jeg har allergi og vil teste meg på denne rasen for å se om det er mulig for meg å ha en. Så er du eier av en og vil hjelpe meg blir jeg glad for det. Blir også glad for de av dere som svarer med erfaringer ang denne hunderasen eller bare har noe å si.

Evt om det er noen som vil foreslå en annen rase.

Mvh pauline

Skrevet

Heisann

Hadde puddel tidligere, av noen kjente med allergi så var det to som ikke reagerte men det tredje personen fikk reaksjon, så syns det er fornuftig av deg å sjekke ut om du kan ha en sånn rase. :D Det er nemlig ikke som alle sier at alle med allergi o.l kan ha puddel fordi den er helt allergifri;)

Skrevet

Jeg kan jo alltids si noe om mine erfaringer med puddel. Jeg er hundehårsallegiker og tåler ikke de aller fleste hunderaser, puddel reagerer jeg ikke på.

Jeg er oppvokste med mellompudler i familien og frem til i høst eide jeg en helt herlig storpuddelgutt som desverre måtte avlives pga kronisk sykdom. Han ble bare 5 år, men var ingen typisk puddel med tanke på helse. Puddelen er en relativt frisk rase. Jeg vil anbefale deg å ta en titt på Norsk puddelklubbs raseinfo, der står det om størrelser, frisyrer, sykdomshistorie, rasehistorie o.l. :P

Jeg vet ikke hva slags størrelsesvariant du er interessert i, men en puddel skal være "puddel" uansett størrelse. Når det er sagt så skiller det likevel noe i gemytt fra storpuddel til mellom, dverg og toy. Storpuddelen er mye roligere i lynnet, rolig inne, men veldig aktiv ute. De mindre variantene er "kvikkere" og mer energiske hele tiden synes jeg. Det er også betraktelig mer lyd i de mindre variantene. En storpuddel er mer "SVK" (store vennlig kjempe) ifh til de mindre energibuntene.

En puddel blir fort "rampete" og egenrådig om den ikke får brukt hode og kropp hver dag. Den krever aktivisering, men pga mye egenvilje og stor intelligens kjeder den seg lett og er ikke en hund som du kan trene veldig repetativt med. Det er en veldig smart rase og det krever også sitt fra eier. Det er mye pelsstell med en puddel, jo mer jo større hund, valg av frisyre har også mye å si. Enkelte linjer har mye jakt i seg, spesielt på storpuddel.

Min oppdretter sa alltid at "Puddelen er som poteten - kan brukes til alt", og det stemmer. :P Selv har jeg trent lydighet og agility med min hund, og jeg vet om stor og mellompudler(!) som brukes til ryperjakt. Andre aktiviteter som også er topp for en puddel er blodspor, freestyle, snørekjøring, kløving, vannapportering, rundering osv..

Selv er jeg heftig og begeistret forelsket i puddelrasen, og venter nå på en liten dverg.. ;) Er det slik at du er mest interessert i en toy/dverg puddel vil jeg også anbefale deg å ta en titt på Bichon Havanais. En aldeles nydelig rase med mange positive trekk, den skal også være "allergivennlig".

Mvh LivB

Skrevet

Hei! Hvis du har mulighet til å komme til Vinterbro (40 min fra lørenskog...) Så har jeg et par stykker du kan møte, eventuelt kanskje låne med hjem en dag? Send PM hvis du er interessert.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...