Gå til innhold
Hundesonen.no

MCO med vannskrekk


trespiser

Recommended Posts

Jeg har en fått en liten MCO pus.. Jeg vet at de liker vann. Jeg vet at katten jeg har er en MCO. Men min MCO er redd for vann. Er det normalt? går vannskrekken over etterhvert eller hva kan være feil?

takker for svar :rolleyes:

Hvordan redd for vann mener du? Min elsker å sitte i vasken og drikke av kranen, MEN, tar jeg henne inn på badet så freaker hun helt ut :P

Hvis du hadde tro på at hun kom til å elske å bade, så ville jeg altså tro om igjen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
Du har hund, alle hunder liker vel å leke, bade i vann? eller har du også Maine Coon?

Jeg har en Maine Coon og de liker å leke med vann, bade osv.. de har ikke vannskrekk. Men katta mi har visst vannskrekk selv om den er en Maine Coon

Hehe.. ja, jeg har hund også :whistle: Men det var Maine Coon'en min jeg snakket om. Og hun har ingenting overs for noe annet vann enn det som kommer ut av springen (i sakte fart) eller befinner seg i vannskålen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...

Heij!

Har også nettopp fått meg en liten Maine Coon pus. Igår tenkte jeg at jeg skulle prøve å dusje den bare for å se hvordan han reagerte..Synes det gikk kjempebra.

Etter min meining så er det viktig å ikke tvinge den og holde dem fast, det mener jeg vil gjøre at han husker den hendelsen veldig godt som noe veldig dårlig.

Det jeg gjorde var å ta min pus med meg på badet, og så slo jeg på vannet, men ikke med fullt trykk (tenkte den kunne bli redd da) men svakt trykk å lunkent vann..tok handa mi i vannet og så strøk jeg han med den våte handa mi hehe. Han flyttet seg da, men så hentet jeg han å satt han rett atmed dusj hodet slik at han ble blaut, og da gjorde han egentlig ikke så mye, han ble vel kanskje mest forundret. :blink:

Men uansett, kan være lurt å begynne med små steg..Å ikke ha vannet på fullt trykk siden det kan virke skremmende. Og heller ta deg god tid med katten. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

trodde aldri jeg skulle få mer svar på dette men jeg kan jo fortelle at katten min nå i sommer har forsiktig gått opp i trillerbåra som jeg bruker til å samle regnvann fra takrenna og lagt seg oppi vannet.. hadde også et lite basseng som katta snek seg forsiktig opp i.. pleier også å gå tur med katten av og til i skogen. på stien vi pleiar å gå så er det en bekk og et bittelite vann. Der elsker katten å være.. Pleier ofte å sitte der en times tid å se på katten leke seg i vannet. Har ikke katten i bånd da den følger etter meg som en hund og går aldri mer enn 20 meter i fra og kommer løpende som en leopard når jeg går min vei

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...