Gå til innhold
Hundesonen.no

Trist beskjed fra naboen idag..


mbakkevold

Recommended Posts

Skrevet

Uff da ;S

Men hvis den gråter hele dagen. Er jo det hundeplageri ja, på en måte. Alle mener sikkert ikke det! Men få noen til å passe den litt, om dagene! Å kanskje gi den litt spørre rom å være i. Gi den masse leker :) Det gjor jeg. Så hun er så opptatt av de om natten, når hun ikke såver at vi ikke merker noe til henne! Bamser. Hunder elsker bamser, gi den det !

Å ikke vær så veldig lenge borte fra den i strekk. + at jeg har hørt at du kan sette på radioen. Da føler hunden seg ikke så alene.

Bamser , Musikk og ikke bli så lenge vekke ! :P

Mine tips.. Du kan jo prøve da. Men er ikke sikker på om det virker på din hund. Men det gjør det såfall på noen. Jeg gav det samme tipse til en venn, og hunden hennes bryr seg ikke lenger når den er alne.

Hjelper på noen.. Men det er verdt et forsøk, for hundens skjyld.

Lykke til.. !

Maren og Millie :P

Hundn din kan jo være hos Naboen, jallefall en dag :P Bare for og prøve!

*Dobbelpost, bruk redigeringsfunksjon. Mod. Crizpo*

  • 3 weeks later...
Skrevet

Hørtes ut som meg for noen år siden. Hunden var stille helt til jeg var dratt på jobb- og da begynte bjeffingen, ødeleggelsene osv. FIkk etterhvert noen naboklager, noe som ikke var så kjekt men de sa det på en ok måte. Resultatet ble at jeg prøvde bur(noe jeg egentlig er i mot) og det funket bra en periode så begynte bjeffingen igjen..... Prøvde også DAP i det rommet hun lå i men jeg merket ikke noe forskjell jeg...

Måtte tilslutt prøve anti-bjeffe bånd, tiltross at jeg ikke likte/liker tanken på at hunden får en dusj med sitron spray mot nesen, på i en liten periode for at hun skulle slutte. Jeg hadde også avtale med naboer at de ringte meg hvis det begynte igjen- slik at jeg kunne hente hunden/få andre til å hente henne så de kunne få litt ro.

Nå ligger hunden i bur når hun er alene for det virker som hun føler seg trygg der(går inn i det når hun ser jeg gjør meg klar til å gå og legger seg ned), men det går også bra uten bur. Anti-bjeffe båndet er veldig sjeldent på on og det er veldig, veldig sjeldent rundt halsen på hunden. Hun er jo stille uansett og ingen ødeleggelser og ingen klager fra naboer:-)

Lykke til med bjeffingen og hjemme alene tilvenningen.

Skrevet

Heisann

Kan kanskje prøve å sette buret inne på rommet, men med døra åpen. Slik at hun kan velge. Mulig hun raskt går å legger seg i buret når dere er bort.

En annen ting du kan gjøre er å legge inn noe som tilhører deg, f.eks ei skjorte med lukta di på.

Ha en radio som står på mens dere er borte, kan også prøves ut.

Det fungerte på jenta mi da hun var 6 mnd gammel. I en periode ødela hun det hun kunne komme over, men etter at jeg begynte å ha på radioen og at hun kunne ligge i senga mi når jeg var borte ble det slutt på at hun ødela ting.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Hvis du har mulighet til å ha hunden i bilen og den roer seg der så er jo det løsningen...

Du har jo krav på pauser i arbeidstiden - gå ut og luft hunden i 5-minutters-pausene og lunsjen din. Det gjør jeg når jeg ikke har med hunden inn på kontoret. Da blir det jo kortere intervaller alene enn når den må være alene hjemme en hel arbeidsdag.

Lykke til

Skrevet
Hvis du har mulighet til å ha hunden i bilen og den roer seg der så er jo det løsningen...

Du har jo krav på pauser i arbeidstiden - gå ut og luft hunden i 5-minutters-pausene og lunsjen din. Det gjør jeg når jeg ikke har med hunden inn på kontoret. Da blir det jo kortere intervaller alene enn når den må være alene hjemme en hel arbeidsdag.

Lykke til

Lenge siden jeg har vært innom denne tråden nå!

Jeg jobber som sykepleier, så det er desverre dårlig med 5 min pauser. Uansett så ser det ut som om det ordner seg i likaste laget for både meg og hunden. Vi holder for tiden på med et "treningsprogram" for at Tina skal trives bedre alene hjemme. Har fått hjelp av en hundetrener, og det går fremover. I tillegg har både jeg og sambo fått nye jobber som gjør at Tina er minimalt alene på dagtid, og de dager det ikke kan unngås er hun i "barnehage" hos foreldrene mine ^_^

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...