Gå til innhold
Hundesonen.no

Trist beskjed fra naboen idag..


mbakkevold

Recommended Posts

Skrevet

Hadde nettopp naboen på døra, en mann som har et kontor vegg i vegg med oss. Han kunne fortelle at Tina hyler og bjeffer hele dagen mens vi er på jobb. Jeg har hittil trodd at hun gir seg nok så rask etter at vi har gått, siden hun er rolig når vi kommer hjem, selv etter ganske korte turer. Her har jeg tydeligvis tatt grundig feil, og den stakkar sekeretæren til naboen holdt på å bli tussete av alt bråket. Mannen var kjempe hyggelig, og tilbydde til og med at Tina kunne vær på kontoret deres om dagene, men da hadde de nok ikke fått fred. Han begynte etterhvert å ymte frempå om at det var dyreplageri å la hunden stå å hyle slik. Uff...

Nå vet jeg ikke helt hvor jeg skal begynne...Kan prøve å flytte Tina til et annet rom, men det eliminerer ikke akuratt bjeffinga, det gjør bare at de kanskje ikke hører henne. Kan også kjøre Tina til foreldrene mine før jobb (de bord på en gård), men dette går ikke hver dag.

Hvordan gjør jeg dette folkens?! Trenger desperat gode råd.. :D

Skrevet

Freya hylte tidligere hele tiden mens vi var borte. Hadde mine mistanker om det da hun aldri spiste godisen sin og var helt bløt i skjegget når vi kom hjem og fikk dette bekreftet ved hjelp av babysitter. Prøvde diverse gode råd - bur, ikke bur, eget rom, trekke for gardinene osv osv. Det som vi tilslutt fant ut at funket var DAP. Hun sutrer fremdeles litt når hun må være hjemme alene (det gjelder ikke alle dager) men godisen er borte når vi kommer hjem og skjegget er så og si tørt så jeg er fornøyd. Hun er ingen destroyer så hun har hele huset til disposisjon. Fungerer langt bedre for henne enn et avgrenset område.

Når valpen kommer skal vi alenetrene denne alene slik at den er helt trygg før vi lar de to være hjemme alene for å forhåpentligvis ikke overføre engstelse fra den ene til den andre - uansett hvilken vei det går.

Lykke til.

Skrevet

Syns du skal la naboen få prøve seg som barnevakt, jeg. Kanskje de tar en luftetur eller to i løpet av dagen, også... Han har jo rett. Så lenge hunden faktisk gråter hele dagen, er det jo dyreplageri. <_<

Skrevet
Syns du skal la naboen få prøve seg som barnevakt, jeg. Kanskje de tar en luftetur eller to i løpet av dagen, også... Han har jo rett. Så lenge hunden faktisk gråter hele dagen, er det jo dyreplageri. <_<

Jeg tror desverre ikke det hadde funket så lenge. Tina er veldig oppmerksomhetssyk, og jeg ser for meg at hun vil mase i et sett, slik at de ikke får gjort en ting. Dessuten tror jeg kanskje det var en litt desperat høffelighetsfrase :D

Skrevet

Vil anbefale deg å prøve dap, det funket med Buster i bil. Han var skikkelig redd og engstelig i bil, til vi prøvde DAP.

Lykke til!

Skrevet

Takk for raskt svar alle sammen! Utrolig vondt at noe jeg trodde gikk så greit, ikke gjør det allikevel. Tenker både på naboene og på Tina som ikke har det godt hjemme alene..

Tenker å ta meg en tur på kontoret i morgen for å snakke med sekretæren som sitter der, og høre hvor lenge dette har stått på og om det er likt hele dagen. Mistenker nemlig at det har noe med at søsteren til sambo har luftet henne midt i dagen de siste ukene, og at dette er med på å forsterke følelsen av å bli forlatt. Om dere skjønner?

En annen mulighet er å ha henne i bilen mens jeg er på jobb, et sted hun roer seg utrolig godt. Haken der er at det blir veldig lenge å ligge i bilburet...

Skrevet
Takk for raskt svar alle sammen! Utrolig vondt at noe jeg trodde gikk så greit, ikke gjør det allikevel. Tenker både på naboene og på Tina som ikke har det godt hjemme alene..

Tenker å ta meg en tur på kontoret i morgen for å snakke med sekretæren som sitter der, og høre hvor lenge dette har stått på og om det er likt hele dagen. Mistenker nemlig at det har noe med at søsteren til sambo har luftet henne midt i dagen de siste ukene, og at dette er med på å forsterke følelsen av å bli forlatt. Om dere skjønner?

En annen mulighet er å ha henne i bilen mens jeg er på jobb, et sted hun roer seg utrolig godt. Haken der er at det blir veldig lenge å ligge i bilburet...

Det er fullstendig mulig at din søsters innsats kan ha forsterket dette behovet for uling ja! Hør med sekretæren imorgen, så legger du en plan utifra hvor lenge hun har holdt på med bjeffingen..

Skrevet

Kanskje hunden bør få ligge i fred til dere kommer hjem, i hvert fall hvis den hyler rett etter at den blir forlatt og så roer seg.

Skrevet

Nå har jeg akuratt vært å snakket med sekertærdama, en utrolig hyggelig dame som syns at dette var like pyton som meg..

Det viser seg at dette er verre enn jeg trodde. Hunden bjeffer nesten uavbrutt hele dagen mens vi er på jobb, med kun korte pauser der de mistenker at hun sovner. Dette har holdt på siden vi flyttet hit i juni! Stakkar naboer og stakkar bisken min...

Hun kunne fortelle at de andre naboene mine ikke hørte henne (vi har tydligvis vært et diskusjonsemne), så det kan jo være en løsning å flytte henne til et annet sted i leiligheten...Problemet er jo bare at det løser nabo problemet, men ikke det faktum at hunden ikke har det godt.

Heldigvis var hun veldig forståelsesfull, og vi avtalte at jeg skal prøve litt diverse løsninger, så skal hun gi tilbakemelding på hvordan det går. Stakkar damen, prøvde å være så behjelpelig å kom med forslag om antibjeffe halsbånd og en prat med dyrlege.

Nå prøver jeg å ser om det fungerer at hun er hos foreldrene mine en liten periode, så får jeg ta fatt i denne separasjonsangsten.

Skrevet

Jeg sleit med akkurat det samme problemet med Mike, men han hadde ikke seperasjonsangst før vi flyttet. Har 2 DAP i kontaktene, og dap spray rundt omkringn, men syns dette kun er oppskrytt. jeg har også prøvd beroligende urter uten hell. Tok tak i en adferdsterepaut og en veterinær og fikk skrevet ut Clomicalm som er en hundemedisin for epereasjonsangst. Denne er reseptbelagt. Dette får du KUN hvis du sammarbeider med treneren eller så har det ingen hensikt. DU burde kanskje starte fra scrach igjen på alene hjemme treningen... Hvor gammel er hun nå forresten??

Skrevet

Vet ikke om noen atferdsterapeut her omkring, men skal ta dette opp med treneren vår på kurset vi går. Mulig hun har noen råd. Tina er 8,5 mnd og relativt ung ennå, så kanskje vi fortsatt kan få til dette?

Takk for svar!

Skrevet

Det er vel mest sannsynlig en stor mulighet for at hun kanskje aldri har fungert særlig tilfredstillende alene. Men at dere først nå får nyss om problemet.

Jeg tror jeg vil anbefale deg sterkt å starte helt på nytt igjen, slik dere i utgangspunktet forsøkte å gjøre det da hun var mindre. Bare at denne gangen, må dere gå enda mer sakte frem.

Skrevet
Det er vel mest sannsynlig en stor mulighet for at hun kanskje aldri har fungert særlig tilfredstillende alene. Men at dere først nå får nyss om problemet.

Jeg tror jeg vil anbefale deg sterkt å starte helt på nytt igjen, slik dere i utgangspunktet forsøkte å gjøre det da hun var mindre. Bare at denne gangen, må dere gå enda mer sakte frem.

Det stemmer nok ja, men det skal godt gjøres å ta det enda saktere enn det vi gjorde da vi fikk henne. Da var jeg hjemme i to mnd før jeg begynte å jobbe. Tingen er vel kanskje at Tina allerede da ble så vant med at det var folk rundt henne store deler av dagen, slik at hun aldri ble helt vant med å være alene.

Skrevet

Jeg ville også begynt helt fra begynnelsen av og trent henne som en valp. Utfordringen ligger i at hun allerede har funnet ut at det er skummelt. Med en redd hund ville jeg gjort som valper med å gå inn og ut av døren til hun ikke reagerer på det, så noen sekunder og så øke sakte. Hvis hun liker bilburet sitt så kan det være en løsning å ha henne der. Kanskje du får luftet henne i løpet av dagen? Da blir det ikke så lenge å vente i buret. Hvis du har mulighet til å ha et litt stort bur i bilen (i forhold til størrelsen hennes) så hjelper jo det mht å være der lenge.

Hun er så ung at du får det nok til, men det krever en del trening. Noen ganger løsner det relativt fort mens andre ganger tar det litt lengre tid. Det kommer litt an på hvor dypt det sitter i henne.

Skrevet

Uff dette var trist å høre! Men jeg lurte bare på om hun ligger i bur/avgrenset rom/ hele leiligheten/huset? Vi har hatt veldig suksess med vår 7mnd. gamle valp med bur. Han liker seg i buret, og når vi forlater ham utenfor buret er han helt ellevill når vi kommer hjem, virker som han har hatt det helt forferdelig. Når han er i buret bare slapper han av og sover, for når vi kommer hjem kommer han ut, strekker på seg og gjesper lenge, og så detter han ned på gulvet igjen og vil ha kos. Så han trives godt med å ikke ha for mye å "passe på" tror jeg. Vet jo ikke om det er det det går på, eller om det bare er vanesak.. Men det med buret kan man jo ikke bare begynne med ut av det blå, om hun ikke er vant med det fra før. Vi startet med at han sov der, mens jeg sov vedsiden av, og så ettterhvert, når vi forlot ham på dagtid, (den føsrte måneden bare når jeg var ute og handlet) lot vi ham være i buret. Og da vi var hjemme gav vi ham alt av godsaker og slikt i buret, så det ble oppfattet som et positivt sted.

Er litt spent på hvordan det går med vår hund når jeg begynner å jobbe fulltid i august, sambo jobber i turnus, så det blir jo ikke alltid lange dager, med i forhold til nå, hvor jeg er student og han sjelden er hjemme alene mer enn i 3-4 timer.

Lykke til ihvertfall, håper det ordner seg, både for deg og henne!

Skrevet
Uff dette var trist å høre! Men jeg lurte bare på om hun ligger i bur/avgrenset rom/ hele leiligheten/huset? Vi har hatt veldig suksess med vår 7mnd. gamle valp med bur. Han liker seg i buret, og når vi forlater ham utenfor buret er han helt ellevill når vi kommer hjem, virker som han har hatt det helt forferdelig. Når han er i buret bare slapper han av og sover, for når vi kommer hjem kommer han ut, strekker på seg og gjesper lenge, og så detter han ned på gulvet igjen og vil ha kos. Så han trives godt med å ikke ha for mye å "passe på" tror jeg. Vet jo ikke om det er det det går på, eller om det bare er vanesak.. Men det med buret kan man jo ikke bare begynne med ut av det blå, om hun ikke er vant med det fra før. Vi startet med at han sov der, mens jeg sov vedsiden av, og så ettterhvert, når vi forlot ham på dagtid, (den føsrte måneden bare når jeg var ute og handlet) lot vi ham være i buret. Og da vi var hjemme gav vi ham alt av godsaker og slikt i buret, så det ble oppfattet som et positivt sted.

Er litt spent på hvordan det går med vår hund når jeg begynner å jobbe fulltid i august, sambo jobber i turnus, så det blir jo ikke alltid lange dager, med i forhold til nå, hvor jeg er student og han sjelden er hjemme alene mer enn i 3-4 timer.

Lykke til ihvertfall, håper det ordner seg, både for deg og henne!

Hun har et eget rom hun er på, der hun sover om natten og hvor hun får mat. Tingen er at dette rommet er vegg i vegg med kontoret til naboen, og det er tydligvis ganske lytt...

Har tenkt på å ha henne i buret, siden hun roer seg så godt der i bil, men så er jeg samtidig redd for å ødlegge det gode forholdet til buret ved å putte henne der hele dagen. Kjipt om buret som hun forbinder med glede og spennende ting, plutselig skal bli et "fengsel".

Skikkelig deppa ikveld etter en prat med min far. Han er av den "gamle skolen", og mener om hunden ikke er "brukande", så får man rett og slett kvitte seg med den.... han foreslo til og med strømhalsbånd for bjeffing :P

Skrevet

Bare en ørliten tanke. Hvis hun er alene på det rommet om natt og så hele dagen mens dere er på jobb, det kan ikke være at hun rett og slett er dritlei av å være alene? Aner ikke om det er noe i det, men kunne jo vært verd et forsøk å ha henne sammen med dere om natta.

Skrevet
Bare en ørliten tanke. Hvis hun er alene på det rommet om natt og så hele dagen mens dere er på jobb, det kan ikke være at hun rett og slett er dritlei av å være alene? Aner ikke om det er noe i det, men kunne jo vært verd et forsøk å ha henne sammen med dere om natta.

hehe, det er først de siste ukene at hun har sovet der inne. Hun har pleid å ligge med oss, men hun har blitt så urolig på natta, at vi ville prøve å ha henne på et annet rom. Ettersom bjeffinga på dagtid har holdt på siden juni (kommer ikke over dette altså...), så har det nok ikke så mye med det å gjøre. Men at hun er dritt lei av å være alene, evt veldig utrygg på det, er nok helt sant.

Skrevet

Da er det nok ingen direkte sammenheng nei. Håper dere får løst det, sliter med samme på min lille jeg, så du har min fulle medfølelse.

Skrevet

For å si det sånn så vil jeg tro det er tusen ganger bedre for en liten, redd hund å være i bilen hvor hun føler seg trygg, enn å være hjemme hvor hun hyler og bjeffer hele dagen. Du har sikkert en lunsjpause hvor du kan lufte henne, og resten av tiden vil hun jo ligge og sove der. Dersom dere har et såppas stor bur at hun kan strekke seg littegrann og reise seg opp, iallefall.

Skrevet

Uansett hvordan dette henger sammen, eller ikke. Hunden er alene på et rom åtte timer hver natt (sånn ca) + åtte timer hver ukedag (sånn ca). Det e 16 timer i døgnet, det. Først blir hun nektet å være sammen med flokken sin om natten, så blir hun forlatt av flokken sin om dagen også. Igrunnen er hun en valp som stort sett opplever å bli forlatt. og overlatt til seg selv og ensomheten. Det er ikke noe galt med hunden i det hele tatt. Hun er altfor mye alene.

Skrevet

Jeg lurer litt på hvordan resten av dagen deres ser ut jeg.... Får hunden bra med mosjon og mental trening?

Om hun er våken og bjeffer hele dagen (da de fleste andre hunder sover) må hun jo være temmelig sliten på kveldene, eller?

Jeg tror og jeg ville startet på skratsj her, nå er det etablert ett mønster hos hunden, og dette blir neppe borte sånn helt uten videre. Dessverre begynner det å bli kaldt nå, så å ligge hele dager i bilen er kanskje ikke ideelt nå, men jeg ville nok heller gjort det de dagene det er mulig, og trent masse med korte økter alene hjemme når jeg hadde mulighet til det.

DAP kan være verdt ett forsøk, samt å gi henne noen "tenke-oppgaver" i det dere går, kong m/leverpostei eller noe, og sørge for at hun er godt luftet på forhånd (kanskje med litt godbitsøk ute e.l som sliter henne litt ut) Ikke gjør noe nummer ut av at du verken kommer eller går, men etabler gjerne ett fast mønster, slik at hunden etterhvert forbinder dette med at den skal være alene, men at dere kommer igjen.

Jeg sier alltid "kommer snart" til hunden min når han skal være alene, enten i bil eller hjemme. Når han var yngre var det superviktig at jeg sa disse to ordene, da skjønte han hva som skulle skje. Om jeg glemte det, trodde han vel antakelig at jeg hadde glemt hele han, og startet ett lurveleven...

Edit: endret noen trykkleifer.

Skrevet
Jeg lurer litt på hvordan resten av dagen deres ser ut jeg.... Får hunden bra med mosjon og mental trening?

Om hun er våken og bjeffer hele dagen (da de fleste andre hunder sover) må hun jo være temmelig sliten på kveldene, eller?

Jeg tror og jeg ville startet på skratsj her, nå er det etablert ett mønster hos hunden, og dette blir neppe borte sånn helt uten videre. Dessverre begynner det å bli kaldt nå, så å ligge hele dager i bilen er kanskje ikke ideelt nå, men jeg ville nok heller gjort det de dagene det er mulig, og trent masse med korte økter alene hjemme når jeg hadde mulighet til det.

DAP kan være verdt ett forsøk, samt å gi henne noen "tenke-oppgaver" i det dere går, kong m/leverpostei eller noe, og sørge for at hun er godt luftet på forhånd (kanskje med litt godbitsøk ute e.l som sliter henne litt ut) Ikke gjør noe nummer ut av at du verken kommer eller går, men etabler gjerne ett fast mønster, slik at hunden etterhvert forbinder dette med at den skal være alene, men at dere kommer igjen.

Jeg sier alltid "kommer snart" til hunden min når han skal være alene, enten i bil eller hjemme. Når han var yngre var det superviktig at jeg sa disse to ordene, da skjønte han hva som skulle skje. Om jeg glemte det, trodde han vel antakelig at jeg hadde glemt hele han, og startet ett lurveleven...

Edit: endret noen trykkleifer.

Hvor mye mosjon hun får varierer fra dag til dag, fra 45 min -1,5 time. Den fysiske biten er jeg egentlig ikke redd for, men hun får jo ikke no særlig mosjon før jeg drar på jobb (dagvakt). Vi trener lydighet, og går på kurs en gang i uka, samt en del bruk av kong o.l. Men det kan nok godt hende at hun kunne fått litt mer mental trening.

Vi får nok prøve en kombinasjon av flere endringer tenker jeg, mer hodebry og mindre alenetid, samt å få innarbeidet litt rutiner, så får vi ser hvordan det går. Har som sagt avtalt med naboen at vi skal holde litt kontakten fremover, så da får jeg nok tilbakemelding på hvordan det går.

Takk for svar alle sammen, godt å få gode og direkte tilbakemeldinger!

Skrevet

Vi har en hund som ikke er vant med å være alene hjemme. Vi prøvde noe jeg leste om her inne, jeg hadde foret hennes i en 1,5 liters flaske. Pluss litt i en go bit ball, funka som bare det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...