Gå til innhold
Hundesonen.no

Portuguisisk vannhund


Anjanl

Recommended Posts

Skrevet

Samboeren og jeg ønsker å anskaffe portugisisk vannhund i familien. Samboeren er ekstremt allergisk, derfor skulle vi så gjerne ha vært på besøk hos noen som har en slik hund i nærheten av Oslo. Vi trenger bare 10 minutters tur for å sjekke om hunden gir ham astma.

Er det forresten noen som har erfaring med denne hunden? Er den virkelig helt allergifri?

Veldig takknemlig for svar!

Anja

Skrevet

ingen hunder er helt allergifrie..

helt ærlig så skjønner jeg ikke hvorfor dere MÅ ha hund når han er ekstremt allergisk.. det vil mest sannsynlig ende med at dere må selge valpen etter noen mnd pga allergien utvikler seg..

Men det går jo an å håpe at det går bra!

Jeg selv er allergisk mot katt, moderat vil jeg si, og jeg ville aldri i livet gå til anskaffelse av katt, selv om det var av en "allergifri" rase.. Hadde rett og slett ikke turd, tenk å måtte selge den etter en stund :)

Skrevet

Ingen raser er 100% sikre for allergikere. Men det er noen raser som er bedre egnet for allergikere fordi de ikke sprer om seg med allergener i like stor grad som andre raser. Men alle hunder avgir allergener, og enkelte allergikere reagerer også på de allergivennlige rasene. Jeg er selv allergisk, men reagerer ikke på mine havanaiser. Jeg tåler også pudler og vannhundrasene :)

Det er bra og viktig at dere skjekker ut skikkelig om samboeren din faktisk tåler hunden/rasen før dere går til anskaffelse av en selv. Hvis han er ekstremt allergisk, er det en viss fare for at han kan reagere også på portugiseren. Hvis han ikke reagerer umiddelbart, bør han tilbringe mer tid enn 10 minutter med rasen for å se om han reagerer eller ikke. Helst bør han treffe flere hunder av rasen over tid.

Jeg har ikke veldig mye direkte erfaring med portugisisk vannhund, men de jeg har møtt har vært veldig ålreite hunder. Jeg har forøvrig lest masse om rasen og det er en rase jeg syns er veldig fascinerende.

Skrevet

Takk for raske svar!

Vi hørte nettopp om noen som har samme allergiproblem som oss, men som ikke reagerer overhodet på denne hunden, derfor ble vi håpefulle.

Anskaffelse av noen valp kommer ikke til å skje før vi har fått testet både en og fem ganger med flere hunder, og vi har god tid. Men reagerer han allerede etter første runde er det bare å slå det fra seg, reagerer han ikke første gang må vi heller teste over lengre tid for å se om det virkelig går bra.

Skrevet

Men i alle dager da! Man kan vel prøve å finne ut om det er mulig å ha hund selv om man er allergisk? Dere kan jo teste ut portugisisk vannhund i flere omganger, kanskje også med "petal cleanse" også? (Shampo-ting til hunden som skal gjøre at man reagerer mindre på dem.)

Lykke til, håper dere finner ut av dette.

Hilsen fra allergiker med hund :)

Skrevet
Men i alle dager da! Man kan vel prøve å finne ut om det er mulig å ha hund selv om man er allergisk? Dere kan jo teste ut portugisisk vannhund i flere omganger, kanskje også med "petal cleanse" også? (Shampo-ting til hunden som skal gjøre at man reagerer mindre på dem.)

Lykke til, håper dere finner ut av dette.

Hilsen fra allergiker med hund :)

selvfølgelig.. men om man er EKSTREMT ALLERGISK går det an å være litt realistisk :closedeyes:

Skrevet
...

Anskaffelse av noen valp kommer ikke til å skje før vi har fått testet både en og fem ganger med flere hunder, og vi har god tid. Men reagerer han allerede etter første runde er det bare å slå det fra seg, reagerer han ikke første gang må vi heller teste over lengre tid for å se om det virkelig går bra.

Det er veldig lurt av dere å teste ut flere ganger, og ikke bare med en voksen hund, men med valper og spesielt hannnunder. Valper har masse allergener, det har også hannhunder (mye fordi de kan markere litt og det blir tiss på fremlabber). Selv er jeg kjempeallergisk mot de aller fleste hunderaser, inkludert terriere/schnauzere (såkalt napperaser), men reagerer ikke på puddel. Jeg har aldri brukt "petal cleanse", det jeg har gjort er å styrke immunforsvaret gjennom homeopati og kosttilskudd, jeg kan forøvrig anbefale Balder klinikken. Jeg er 100% sikker på at det er takket være homopati at jeg kan ha hund.

Ang rasevalg så kjenner jeg ingen portiser personlig, men det er en facinerende rase. Jeg vil likefullt anbefale dere portisens kjekke fetter, storpuddelen. En leken, morsom, intelligent og førevar rase, som har mange positive kvaliteter under den flotte pelsen. :)

Mvh LivB

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...