Gå til innhold
Hundesonen.no

Dette var triste greier..


Emi

Recommended Posts

Jeg anbefaler kanskje at man leser det som står om disse hundene, som står litt ned i saken: De kan visstnok ALDRI slippes, siden de fleste stikker sin vei, og man vet heller ikke hvordan de er mot barn, siden barn kan ha vært slemme mot dem i Spania.

Jeg vet ikke helt hva jeg synes om å få potensielt fullstendig usosialiserte, kanskje mishandlede hetsjakthunder omplasssert til velmenende, men kanskje litt uforberedte hjem her på berget? Første betingelsen må faktisk være at man har tilgang til inngjerdede områder, for eksempel - disse hundene er skapt til å løpe, vant til å løpe, og da må man være klar over det.

Jeg skjønner godt at det er ille å se hvordan hunder - dyr - behandles i Spania. Kjenner folk som har bodd der, og som blir helt sjokkskadd over hvor grusomme spanjolene kan være mot dyr; det er noe helt merkelig i et europeisk land, sier de. Men at disse hundene skal eksporteres rundt baut i Europa.... tja, da hadde jeg heller villet støtte en veterinærtjeneste på stedet som tilbød gratis og human avlivning eller så.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler kanskje at man leser det som står om disse hundene, som står litt ned i saken: De kan visstnok ALDRI slippes, siden de fleste stikker sin vei, og man vet heller ikke hvordan de er mot barn, siden barn kan ha vært slemme mot dem i Spania.

Jeg vet ikke helt hva jeg synes om å få potensielt fullstendig usosialiserte, kanskje mishandlede hetsjakthunder omplasssert til velmenende, men kanskje litt uforberedte hjem her på berget? Første betingelsen må faktisk være at man har tilgang til inngjerdede områder, for eksempel - disse hundene er skapt til å løpe, vant til å løpe, og da må man være klar over det.

Jeg skjønner godt at det er ille å se hvordan hunder - dyr - behandles i Spania. Kjenner folk som har bodd der, og som blir helt sjokkskadd over hvor grusomme spanjolene kan være mot dyr; det er noe helt merkelig i et europeisk land, sier de. Men at disse hundene skal eksporteres rundt baut i Europa.... tja, da hadde jeg heller villet støtte en veterinærtjeneste på stedet som tilbød gratis og human avlivning eller så.

Jeg maa si at jeg reagerer paa dette innlegget. At hunder- dyr -generellt behandles ille i Spania stemmer ikke overens med min virkelighetsoppfatning. Naa har jeg spansk samboer, venner og svigerfamilie, og oppholder meg mye i landet, saa jeg mener aa kunne uttale meg om dette. Resten av innlegget velger jeg rett og slett aa ikke kommentere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev "kan" - og ja, de jeg refererer til har bodd i Spania i årevis og jobbet med dyr der. De forteller også om mange utlendinger, ofte engelske, som blir så medfølende at de setter igang dyrehjem og omplasseringstjenester.

For det er vel få andre europeiske land som avliver jakthunder ved å HENGE dem?

http://observer.guardian.co.uk/internation...1676226,00.html.

Dette er en av Storbritannias mest seriøse aviser... og de gjengir påstander fra dyrevernere om at spanjolene henger, drukner eller forgifter 50.000 "dårlige" myndehunder hvert år. Det er nettopp en redningsgruppe for galgoer, SOS Galgos, som refereres... og det er altså en "ekte spanjol", veterinæren Albert Sorde, som forteller hvordan de henger hundene i tau som gjør at de ikke dør med en gang, ikke før de ikke orker å stå på bakbeina lenger:

"It is a punishment they save for greyhounds that are deemed to have humiliated or embarrassed their owners".

De gode jakthundene, som likevel er avdanket, blir hengt på en måte som gjør at de dør kjapt...

Han sier forøvrig også: "'Some are so scared of human beings that they can't really be expected to walk down a city street, or be adopted by people who don't have a garden or other dogs for them to be with,' he said. 'We often send those dogs to people in the United States."

På organisasjonens hjemmeside, www.sosgalgos.com, fastslås det at Spania ligger langt bak europeiske land ellers: "Barcelona is situated in the region of Catalunya in the north east of Spain. Catalunya is often the pioneer in laws and although it is still well behind other European countries in animal welfare standards, due to the economic revenue brought by the bullfighting and hunting industries which are preventing laws from being passed, Catalunya has much political influence over the rest of Spain, thus pulling the region of Madrid to follow, Madrid being the capital and where the leading political party - the PP (pronounced Pepe) - is based". (for at du skal se sammenhengen)

Avisen fastslår dessuten at Spania "har et rykte for grusomhet mot dyr" som gjorde at regjeringen innførte en dyrevernslov i 2005:

"Spain's reputation for cruelty to animals led the government to introduce a law banning mistreatment of pets last year. Fighting bulls and farm animals were excluded from the law but it is still unclear whether hunting greyhounds count."

I 2002, før det fantes en dyrevernlov i Spania, så var det verdens dyrevernforbund som tok for seg det samme:

"MADRID (Spain) — When Greyhound racing season ends in Spain, the trees take on a particularly gruesome burden. Each year, thousands of Spanish Greyhounds (gaigos) are unceremoniously taken into the woods and hung, according to last month's shocking discovery by the World Society for the Protection of Animals (WSPA).

The WSPA learned that "dogs that have raced badly are typically hung low in a slow death known as 'the piano player' due to the frantic scrabbling of their legs in a vain attempt to touch the ground. Those who have raced well are hung high, resulting in a quicker death." (see the WSPA's full report here)." Dette er en internasjonal organisasjon som ifølge hjemmesiden har en rekke spanske medlemsforeninger.

Men dette er kanskje ukjent? Søk litt på nettet... Men altså: Dette er landet med tyrefekting, med festivaler der geiter kastes ut fra kirketårnet, etc - kanskje med et ekstra stort spenn mellom grusomhet hos noen, og humanitet hos andre? Husker da jeg var i et arabisk land der det var mange løshunder, som ble stygt behandlet, hvor fortvilet de sanne dyrevennene var der - over sine landsmenn også. Men å benekte det... er kanskje litt bakpå?

Det er vel en grunn for at hjelpegrupper fortvilt prøver å berge disse jakthundene? Det har liksom ikke vært tilsvarende behov for SOS Harehundredning i Norge liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjemmes over å være et menneske når jeg hører hvor følelsesløs vår dyreart er.

Synes ikke vi er så kloke,jeg. Av kjærlighet kommer visdom. Det samme gjelder mot dyr. Disse menneskene som henger, forgifter og drukner hundene side fordi hundene har skuffet dem, er ikke lengre mennesker. De har ett gen som hindrer dem i å kalle seg Homo sapiens sapiens- menneske. Jeg ville heller kalt dem "Monstrus sapiens sapiens"

Høres useriøst ut, men folk som gjør slikt mot dyr, barn og andre voksne folk, er ikke mye mennesker -_-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv lest saken. Ettersom jeg er så tilhenger av mynder så har jeg kontaktet disse personene og spurt og gravd om dissehundene. Jeg har også hatt konakt med personer som har en slik omplasseringshund. Noen har opplevd nedturer med sine hunder andre har bare positive tilbakemeldinger. Så jeg venter nå på svar ang noen av disse hundene. Jeg har vel mer eller mindre satt himmel og helvette i bevegelse for disse dyrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...