Gå til innhold
Hundesonen.no

Dette var triste greier..


Emi

Recommended Posts

Jeg anbefaler kanskje at man leser det som står om disse hundene, som står litt ned i saken: De kan visstnok ALDRI slippes, siden de fleste stikker sin vei, og man vet heller ikke hvordan de er mot barn, siden barn kan ha vært slemme mot dem i Spania.

Jeg vet ikke helt hva jeg synes om å få potensielt fullstendig usosialiserte, kanskje mishandlede hetsjakthunder omplasssert til velmenende, men kanskje litt uforberedte hjem her på berget? Første betingelsen må faktisk være at man har tilgang til inngjerdede områder, for eksempel - disse hundene er skapt til å løpe, vant til å løpe, og da må man være klar over det.

Jeg skjønner godt at det er ille å se hvordan hunder - dyr - behandles i Spania. Kjenner folk som har bodd der, og som blir helt sjokkskadd over hvor grusomme spanjolene kan være mot dyr; det er noe helt merkelig i et europeisk land, sier de. Men at disse hundene skal eksporteres rundt baut i Europa.... tja, da hadde jeg heller villet støtte en veterinærtjeneste på stedet som tilbød gratis og human avlivning eller så.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler kanskje at man leser det som står om disse hundene, som står litt ned i saken: De kan visstnok ALDRI slippes, siden de fleste stikker sin vei, og man vet heller ikke hvordan de er mot barn, siden barn kan ha vært slemme mot dem i Spania.

Jeg vet ikke helt hva jeg synes om å få potensielt fullstendig usosialiserte, kanskje mishandlede hetsjakthunder omplasssert til velmenende, men kanskje litt uforberedte hjem her på berget? Første betingelsen må faktisk være at man har tilgang til inngjerdede områder, for eksempel - disse hundene er skapt til å løpe, vant til å løpe, og da må man være klar over det.

Jeg skjønner godt at det er ille å se hvordan hunder - dyr - behandles i Spania. Kjenner folk som har bodd der, og som blir helt sjokkskadd over hvor grusomme spanjolene kan være mot dyr; det er noe helt merkelig i et europeisk land, sier de. Men at disse hundene skal eksporteres rundt baut i Europa.... tja, da hadde jeg heller villet støtte en veterinærtjeneste på stedet som tilbød gratis og human avlivning eller så.

Jeg maa si at jeg reagerer paa dette innlegget. At hunder- dyr -generellt behandles ille i Spania stemmer ikke overens med min virkelighetsoppfatning. Naa har jeg spansk samboer, venner og svigerfamilie, og oppholder meg mye i landet, saa jeg mener aa kunne uttale meg om dette. Resten av innlegget velger jeg rett og slett aa ikke kommentere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev "kan" - og ja, de jeg refererer til har bodd i Spania i årevis og jobbet med dyr der. De forteller også om mange utlendinger, ofte engelske, som blir så medfølende at de setter igang dyrehjem og omplasseringstjenester.

For det er vel få andre europeiske land som avliver jakthunder ved å HENGE dem?

http://observer.guardian.co.uk/internation...1676226,00.html.

Dette er en av Storbritannias mest seriøse aviser... og de gjengir påstander fra dyrevernere om at spanjolene henger, drukner eller forgifter 50.000 "dårlige" myndehunder hvert år. Det er nettopp en redningsgruppe for galgoer, SOS Galgos, som refereres... og det er altså en "ekte spanjol", veterinæren Albert Sorde, som forteller hvordan de henger hundene i tau som gjør at de ikke dør med en gang, ikke før de ikke orker å stå på bakbeina lenger:

"It is a punishment they save for greyhounds that are deemed to have humiliated or embarrassed their owners".

De gode jakthundene, som likevel er avdanket, blir hengt på en måte som gjør at de dør kjapt...

Han sier forøvrig også: "'Some are so scared of human beings that they can't really be expected to walk down a city street, or be adopted by people who don't have a garden or other dogs for them to be with,' he said. 'We often send those dogs to people in the United States."

På organisasjonens hjemmeside, www.sosgalgos.com, fastslås det at Spania ligger langt bak europeiske land ellers: "Barcelona is situated in the region of Catalunya in the north east of Spain. Catalunya is often the pioneer in laws and although it is still well behind other European countries in animal welfare standards, due to the economic revenue brought by the bullfighting and hunting industries which are preventing laws from being passed, Catalunya has much political influence over the rest of Spain, thus pulling the region of Madrid to follow, Madrid being the capital and where the leading political party - the PP (pronounced Pepe) - is based". (for at du skal se sammenhengen)

Avisen fastslår dessuten at Spania "har et rykte for grusomhet mot dyr" som gjorde at regjeringen innførte en dyrevernslov i 2005:

"Spain's reputation for cruelty to animals led the government to introduce a law banning mistreatment of pets last year. Fighting bulls and farm animals were excluded from the law but it is still unclear whether hunting greyhounds count."

I 2002, før det fantes en dyrevernlov i Spania, så var det verdens dyrevernforbund som tok for seg det samme:

"MADRID (Spain) — When Greyhound racing season ends in Spain, the trees take on a particularly gruesome burden. Each year, thousands of Spanish Greyhounds (gaigos) are unceremoniously taken into the woods and hung, according to last month's shocking discovery by the World Society for the Protection of Animals (WSPA).

The WSPA learned that "dogs that have raced badly are typically hung low in a slow death known as 'the piano player' due to the frantic scrabbling of their legs in a vain attempt to touch the ground. Those who have raced well are hung high, resulting in a quicker death." (see the WSPA's full report here)." Dette er en internasjonal organisasjon som ifølge hjemmesiden har en rekke spanske medlemsforeninger.

Men dette er kanskje ukjent? Søk litt på nettet... Men altså: Dette er landet med tyrefekting, med festivaler der geiter kastes ut fra kirketårnet, etc - kanskje med et ekstra stort spenn mellom grusomhet hos noen, og humanitet hos andre? Husker da jeg var i et arabisk land der det var mange løshunder, som ble stygt behandlet, hvor fortvilet de sanne dyrevennene var der - over sine landsmenn også. Men å benekte det... er kanskje litt bakpå?

Det er vel en grunn for at hjelpegrupper fortvilt prøver å berge disse jakthundene? Det har liksom ikke vært tilsvarende behov for SOS Harehundredning i Norge liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjemmes over å være et menneske når jeg hører hvor følelsesløs vår dyreart er.

Synes ikke vi er så kloke,jeg. Av kjærlighet kommer visdom. Det samme gjelder mot dyr. Disse menneskene som henger, forgifter og drukner hundene side fordi hundene har skuffet dem, er ikke lengre mennesker. De har ett gen som hindrer dem i å kalle seg Homo sapiens sapiens- menneske. Jeg ville heller kalt dem "Monstrus sapiens sapiens"

Høres useriøst ut, men folk som gjør slikt mot dyr, barn og andre voksne folk, er ikke mye mennesker -_-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv lest saken. Ettersom jeg er så tilhenger av mynder så har jeg kontaktet disse personene og spurt og gravd om dissehundene. Jeg har også hatt konakt med personer som har en slik omplasseringshund. Noen har opplevd nedturer med sine hunder andre har bare positive tilbakemeldinger. Så jeg venter nå på svar ang noen av disse hundene. Jeg har vel mer eller mindre satt himmel og helvette i bevegelse for disse dyrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...