Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor vs Liten


MariaN

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har et beist av en gutt på ni mnd, som blir litt større med tiden ;)

Jeg har så sykt lyst på Chihuahua, eller en annen liten rase, det har jeg hatt lyst på siden jeg var lita.. men det ble Groenendael, fordi det er rase nr 1 i mitt hjerte. Men disse små knøttene smelter hjertet mitt.

Det blir til sommer/neste høst isåfall, altså om ett år. (Da er Diesel 1,5 år).

Har noen erfaringer med store unghunder, og ny liten valp i hus?

Jeg er så redd for at han rett og slett skal knerte den -med et uhell ;)

Skrevet

En chihuahua har et punkt i hodeskallen sin som er veldig "kjert" og hvis den får noe hardt akkurat der, som ei tann eller ligende, så kan den lille dø på flekken. Ellers er det jo ikke til å legge under en stol at de små er mye mer utsatt for brudd og andre vonder pga sin lille størrelse. Beina er små og tynne, ryggen er liten og ikke så sterk..

Vi har en dalmatiner i hus nå, han er svær og sterk, og vi MÅ gå inn å styre han litt av og til. Men denne karen er veldig grei egentlig, han tar de fleste signaler fra Emma på at det er nok med største alvor og trekker seg tilbake. De leker ganske heftig nå etter noen uker, har drakamp med hverandre og herjer rundt - men de klarer for det meste å gjøre det uten at det blir "gråting" ;) Men for to dager siden kræsja de i hverandre ute på tur. Det var mørkt, begge var nettopp sluppet løse og sprang rundt som tullinger begge to - og plutselig sprang de rett i hverandre. Emma hylte og man så tydelig at hun fikk seg en god smell, men 6min. etterpå sprang hun rundt og hoppet som hun alltid gjør. Men det kunne gått mye værre, og det er litt ekkelt å tenke på.

Skal du få en liten valp av liten rase, så burde du være 100% sikker på at du har "stålkontroll" på den store hunden din. Mange store hunder er kjempe glad i små hunder, men ikke alle er like klare over at de har tunge labber og at den lille fort kan synes det blir litt for mye. I tillegg burde kanskje den store ha kommet helt over "hoppetisprett hormonalderen" - hvor nå enn det blir med belgere? ;)

Skrevet

Hvilken liten hun har du sammen med din?

Som neste hund står valget mellom mange.. For jeg vil ha ALLE hundene i hele verden.. hehe.

Borzoi er jo en av mine favoritter, uten tvil! Men de blir litt for store. hehe. Typen er ikke fan av Saluki, så den kan jeg heller ikke ha.

Så da står jeg igjen med Groenendael og Chihuahua. Det skal ikke være en liten Chi på en kg, men en stor.

Ellers så er jo Border Collie en hund på lista. men den må være hvit (skiller seg ut).

Diesel elsker jo små hunder !!

Bestevenninna er en Yorkievalp på 6 mnd. Men jeg har øyene i nakken, og de er IKKE løse ute sammen!

Skrevet
Så da står jeg igjen med Groenendael og Chihuahua. Det skal ikke være en liten Chi på en kg, men en stor.

Hva mener du med "stor chi"? Er verdens minste rase da..

Rasestandard sier 500gram-3 kilo, over 3 kilo er den diskvalifisert. 1,5 - 2,5 kilo er foretrukket, og også mest vanlig.

Som en over her nevnte, så har de fleste chi åpen fontanell i større eller mindre grad og er derfor et ganske svakt punkt. En oppdretter fikk for ikke så lenge siden, ene hannhunden sin drept under lek med en av sine aussie, dette var et uhell under lek og overhodet ikke noe agressivitet innblandet. Og det viser at det er veldig viktig å passe på...

Men dette tilhører heldigvis sjeldenhetene da. Som oftest går det veldig fint, de store hundene tilpasser seg ganske bra og skjønner av kropsspråket når de må være mer forsiktig.

Hvis man tar forholdsregler så skal det ikke være noe problem. Kjenner flere som har både GD, staff, dalmatinere, aussier osv sammen med chi ;)

Skrevet

Nå har ikke jeg chi, men en dvergpinsher som var 1,2 kg ved 8 uker. Twinki er ei blandingstispe(24 kg) som var omtrent 2 år, og fortsatt hyper når Blomst kom i hus. Men det gikk over all forventning!

De leker kjempegodt sammen! Blomst vet at hvis Twinki får raptus og løper tulling er det best å passe seg, da hiver hun seg under nærmeste bord/tre/sofa.

De første ukene kunne Blomst hyle litt til når leken ble for voldsom, men nå leker de seg så fint at.

Går som regel helt fint! Går jo an å skille dem hvis leken blir litt for heftig.

Lykke til!

Skrevet

Jeg syns ikke at alle små raser er veldig sjøre.. Dvergpinscher er ikke en sjør rase, den tåler MYE, og knekker ikke beina lett..

Men jeg syns en del små raser virker som dem tåler veldig lite, f.eks en del Chi, Papillon, Yorkshire Terrier osv..

Men når det er sagt så går det kjempe fint å ha store og små hunder sammen.. De små er flinke til å ta forhåndregler, og de store er flinke til å være forsiktigere med de små.. ;) I valpetiden, når man har en liten knøtt på under kiloet, må man selvfølgelig passe ekstra på!

Selvfølgelig, om man ser en stor hund leke alt for røfft med en mini en, går det jo an å roe litt ned!

Min Dvergpinscher er nå 1 år og veier 4,5 kg.. Hun er veeeldig flink til å si ifra om leken blir for røff.. Da hyler hun som en liten gris, og løper som en gal fra de store hundene.. Jeg har en så kjapp hund at ingen av dem henger med, hun løper rundt dem som oftest.. Eeeelsker å jage dem, men når jakten blir snudd om er det ikke så gøy lenger syns hun.. ;)

Skrevet

Tonia:

Jeg skal ikke ha en Chi på en kg, men en på to tre (ikke over grensa, da jeg vil prøve meg på utstilling).

Dvergpincher skal jeg hvertfall IKKE ha. Jeg syns de er de minst fine miniatyrene. Ikke drep meg Helle..

Har dere forslag til en liten robust hunderase? Ikke terrier.

Mulig det blir noe større enn Chi, det er tross alt verdens minste hunderase! Har falt veldig for Sheltien og <3

Nei søren meg ikke lett.. Det skal være en rase jeg liker, og i tillegg må rasen passe sammen med min.

Skrevet

Jeg syns ikke at alle små raser er veldig sjøre.. Dvergpinscher er ikke en sjør rase, den tåler MYE, og knekker ikke beina lett..

Det samme gjelder dvergdachsen til mamma. Hun er ei beintøff rype som holder god kustus på beardisen vår.

Han er stor og ganske barnslig. Før var han litt voldsom under lek, men han roet seg ned da dachsen ble litt eldre og begynte å ta "kontrollen"

Kanskje Chien får den andre hunden til å roe seg nedpå?

Skrevet

Jeg syns det virker veldig slit med en stor og en liten sammen jeg. Når vennina mi sin labrador er sammen med min papillon så er det hele tiden kjefting fordi labradoren hennes på 1,5 år er helt vill og vil leke og hopper over Blondie osv. Da må vi liksom hele tiden passe på og hele tiden kjefte.

Skrevet

Blir bare værre av kjefting? Det ble det her i hus når Diesel løpte etter Yorkien vi hadde på besøk.. Bedre å ta en time-out!

Skrevet

Det er jo igrunnen ikke så forferdelig vanskelig å få to hunder til å la hverandre være, men er en av de valp kan det fort bli værre! ;) Kompostgrinder er en fin ting. Også kan man jo se an situasjonen.. Hvem av de er det som "styrer" mest? Hvis jeg vil ha ro i stua og hundene begynner å leke, jeg snur meg også ser jeg Emma stå i trynet på dalmisen med en leke i munnen.. Da går jeg bort og tar ifra Emma leken og ber begge to gå på plassen sin også får de en godbit for å bli der. ;)

Maria, hvorfor ikke terrier da?? Der har du robuste tøffe hunder som også kommer i små størrelser..

Ellers er jo sheltien kanskje et ekstra godt valg? Du har jo belger fra førav liksom, de begge er gjeterhunder og vil antagelig passe sammen som hånd i hanske. Sheltien er ikke så veldig liten heller, og de tåler mer enn papillon, chihuahua osv.

Skrevet

Jeg mener at man bør velge en rase som passer til den hunden man allerede har. Om man ikke kan la hundene være alene sammen pga. at de kan skade hverandre, eller om man hele tiden må passe på, så synes jeg det er bedre å velge en rase som går godt sammen med hunden man har i utgangspunktet...

Skrevet

Har hatt pomeranian sammen med flere store hunder, gått finfint det, men man må såklart være obs og ikke la dem være alene sammen med mindre man er 110% trygg på dem. 2 vs 25 kg blir liksom aldri rettferdig. For hundenes del tror jeg det er mye bedre å ha to av rimelig samme type, hva er vitsen med å ha to om de overhode ikke har noen glede av hverandre/får/kan være sammen?

Skrevet
Jeg mener at man bør velge en rase som passer til den hunden man allerede har. Om man ikke kan la hundene være alene sammen pga. at de kan skade hverandre, eller om man hele tiden må passe på, så synes jeg det er bedre å velge en rase som går godt sammen med hunden man har i utgangspunktet...

Så fordi jeg har en liten hund, så skal jeg ikke kunne velge en større hund? Såklart må man passe på, legge inn god lydighet på de begge og lære dem regler for oppførsel innendørs og mot hverandre. Men en liten hund er fremdeles en hund, samme med en stor - og det er faktisk ganske utrolig å se hvor godt hunder kan forstå hverandre og hvor godt de kan gå overens på tross av stor størrelsesforskjell!

De aller, aller fleste hunder min hund har truffet iløped av livet sitt har vært store. Sånn er det bare. De fleste hunder ER store.

Jeg finner ikke det jeg ønsker meg nå i en liten hund, så det hadde igrunnen blitt vanskelig..

Man kan fint ha hunder med stor størrelsesforsjell, men man burde kanskje ikke det hvis man ikke er innstilt på å jobbe mye med begge hundene for å få et godt forhold dem imellom.

Har en svææær dalmatinerhann hos oss nå, og tøtta mi veier 3kg.. De leker sammen, sover sammen, herjer sammen, snuser på samme lukteflekker.. De leker med lekene som ligger strødd rundt her, dalmatineren stjeler det Emma har og Emma stjeler det dalmatineren har. Eller så har de drakamp. Så lenge dalmatineren ikke er for høy i hodet sitt så går det bare fint. Når han blir for gira han han bruke labbene sine litt for mye, og da må jeg gå inn å styre han hvis ikke Emma sier ifra selv noe hun som oftest gjør. ;)

Skrevet

Har også hatt stor og liten sammen, bare en kort periode desverre. Men det gikk rimelig kjapt å lære valpen at inne herjer vi ikke med mindre jeg styrer. (Aro kunne jo dette fra før selvsagt) Og knøttis lært veldig fort at når Aro fikk raptus ute så kom hun løpende opp i fanget mitt.

Men jeg har også baksiden da, knøtta mi har en eller annen gang fått seg en trøkk i ryggen, og sliter nå med det. Så selv om hundene virker hardføre til tross for størrelsen, så skal det ikke så mye til før det kan gå galt. Det er noe man faktisk må tenke på selv om "alle" har god erfaring med liten og stor sammen.

Er man villig til å behandle den lille som en liten hund (misforstå meg riktig her, det er en hund like mye som den store, men den er LITEN og det må faktisk tas hensyn til.) så er det strengt tatt ikke noe problem, men det er jo helt klart å anbefale at man har god kontroll og kontakt med hunden man har fra før.

Skrevet

Jeg har en labrador blanding på 8 år og 38 kg,, og jeg kjøpte i påsken en chihuahua på 9 mnd og 1 kilo,, han har nå blitt 2,6 kg..

de to har hatt det bra sammen fra første dag. Nå har labradoren vært vledig leken i alle år, og han tror fortsatt at han er en valp. men de leker og har stortrives sammen.

goliat(som er chien) lærte seg også fort at dersom leken ble litt for voldsom så løper han under puffen, der "Tassen" (labradoren) ikke kommer til. og om den minste blir for innpå sliten så sier han store i fra med et knurr, og da får han være alene.

så jeg synes det har gått over all forventning, og ikke minst fordi at Tassen er eldst og en skulle tro at han ville være ekstra på passelig med å vikte sitt "revir".

Men vi ser så godt at de har godt av hverandre, og bare men passer på å gi den første hunden like mye oppmerksomhet, slik at den ikke vil bli sjalu på den "nye", så tror jeg det vil gå veldig bra.

Men det er jo klart... du har jo en unghund, som fortsatt krever MYE trening og oppfølging, og som i tillegg er mye mer aktiv enn en "liksom valp" på 8 år..

Men jeg ønsker deg i hvertfall lykke til! og venter spent på åssen det går...

post-2894-1194051634_thumb.jpg

Mine to øyenstener!

Skrevet
Tonia:

Jeg skal ikke ha en Chi på en kg, men en på to tre (ikke over grensa, da jeg vil prøve meg på utstilling).

Dvergpincher skal jeg hvertfall IKKE ha. Jeg syns de er de minst fine miniatyrene. Ikke drep meg Helle..

Har dere forslag til en liten robust hunderase? Ikke terrier.

Mulig det blir noe større enn Chi, det er tross alt verdens minste hunderase! Har falt veldig for Sheltien og <3

Nei søren meg ikke lett.. Det skal være en rase jeg liker, og i tillegg må rasen passe sammen med min.

haha, skal ikke drepe deg, smaken er som baken vettu ;) Var egentlig heller ikke meningen å anbefale deg dvergpinscher heller, men skulle bare si at ikke alle småhunder var skjøre ;)

Sheltien er i alle fall en robus rase.. Men såå liten er den jo ikke, kalles vel ikke miniatyr..

Skrevet
Maria, hvorfor ikke terrier da?? Der har du robuste tøffe hunder som også kommer i små størrelser..

Ellers er jo sheltien kanskje et ekstra godt valg? Du har jo belger fra førav liksom, de begge er gjeterhunder og vil antagelig passe sammen som hånd i hanske. Sheltien er ikke så veldig liten heller, og de tåler mer enn papillon, chihuahua osv.

Jeg liker ikke terriere. hehe. Søte hunder, men det er ikke min type.

Jeg liker glatt og langhåret, gjerne spiss snute (Sheltie som du nevner har jo alt dette og er så absolutt et alternativ).

Som Jill skriver over her, jeg har jo en unghund som nå er 30 kg og livlig.

Det blir ikke tatt noen avgjørelse om hund før til neste år en gang, da jeg er veldig usikker på rase og om vi i det hele tatt skal ha en hund til.

Skrevet

Hva med Papillon? Jeg vet at den i kanskje større grad enn chi har et mye mer likt "lynne" som gjetergærningene, og vet om flere som har f.eks aussie/papillon og bc/papillon sammen. Det er jo ekstra fint når hundene "forstår" hverandre litt og. Ellers ville jeg gått for Sheltie, som er superfantastiske småtroll. Jeg vurderer sterkt kombinasjonen sheltie/bc eller papillon/bc selv, faktisk!

(P.S. Må bare kommentere dette med BC.. At dersom kravet ditt til en BC er at den skal være hvit (og da ikke godkjent iflg rasestandard, så er det kanskje greiest å velge en annen rase:p BC er ikke en rase man velger etter utseendet).

Skrevet

Jeg har aldri hatt stor hund, men hundene mine har flere hundevenner med litt størrelse på. Mitt inntrykk er at store og små voksne hunder som er vant til å omgås hverandre, lærer seg å behandle hverandre ordentlig. Men store valper har ikke alltid like god oversikt over hvor de deiser ned labbene sine, og da bør man passe godt på. Hvis du venter til den store hunden din er skikkelig voksen, burde det gå greit med en liten hund i tillegg.

Hvis du syns det er greit med pelsstell og vil ha en liten, men robust hund som ikke er terrier, kan du jo se litt nærmere på bichonrasene ;) Shetland sheepdog høres jo også ut som et godt alternativ.

Skrevet
Hva med Papillon? Jeg vet at den i kanskje større grad enn chi har et mye mer likt "lynne" som gjetergærningene, og vet om flere som har f.eks aussie/papillon og bc/papillon sammen. Det er jo ekstra fint når hundene "forstår" hverandre litt og. Ellers ville jeg gått for Sheltie, som er superfantastiske småtroll. Jeg vurderer sterkt kombinasjonen sheltie/bc eller papillon/bc selv, faktisk!

(P.S. Må bare kommentere dette med BC.. At dersom kravet ditt til en BC er at den skal være hvit (og da ikke godkjent iflg rasestandard, så er det kanskje greiest å velge en annen rase:p BC er ikke en rase man velger etter utseendet).

Å søren.. :/ Hehe, jeg vet det ikke er en rase man velger etter utseende, men om vi først skal ha en, så skal den være mest mulig hvit ;)

Jeg skal ikke ha pincher, terrier, eller bichon eller langhårede raser (Malteser osv).

Papillon/Phalene er jo nydelige! Men har ingen erfaring med rasen...

Skrevet

Hmm... ikke lett dette her.. først sier du at du liker langhåret og så sier du at du ikke liker langhåret :kiss: ? Men hva er du egentlig ute etter i forhold til gemytt? Skal man velge en rase kan det være greit å sette opp en liste med de egenskapene man vil at hunden skal ha, så kan man eliminere seg frem til en som passer :D

Skrevet

Det at jeg ikke vil ha langhåret mente jeg som feks Malteser.(som jeg også skrev i parantes). Altså en liten rase med mye pelsstell.

Det finnes mange langhårede hunder.. og det er mange av de jeg overhode ikke liker.

Jeg har en liste over hunder jeg vil ha inni hodet mitt.. Og noen av de passer sammen med min type hund :kiss: Så jeg går ikke bare etter det JEG vil ha. må tenke litt på han jeg har fra før og hans behov.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...