Gå til innhold
Hundesonen.no

Forverthund og en oppdretters ansvar


aikonia

Recommended Posts

Sett at en oppdretter setter ut en valp på foravtale. Så viser det seg at valpen er alt for krevende for de som har denne. De sliter med den, valpen biter dem mm. Valpen er snaut 4 mnd gammel og forvertene sliter enormt. Antageligvis har de ikke spesielt greie på hunder, og rasen blir kanskje litt i tøffeste laget for dem?

Hvordan er det da med oppdretteren? Burde ikke denne ta hunden tilbake for så heller finne et bedre sted til den? Eler er det vanlig at oppdretter nekter ta hunden tilbake og ber forvertene finne et nytt hjem til hunden om ikke vil den bli avlivet?

Jeg har selv hatt hunder ute på foravtale og det er en selvfølge for meg å ta hundene igjen om de ikke fungerer i forvetsfamilien. Og jeg vil selv finne eventuellt nytt hjem til dem å være. Mener det er slik stort sett over det hele, men det er kanskje annerledes for enkelte raser?

Hva mener dere? Burde oppdretteren ta hunden tilbake og ta det ansvar som denne har siden denne er hundens eier, eller er det greit å la forverten finne nytt hjem og beholde hunden selv om de mer eller mindre er redd den pga. dens adferd som påstås være ultradominant og agressiv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken oppdretter ber forvertene finne nytt hjem? Har aldri hørt om dette før. Det burde jo vært i oppdretterens interesse at hunden er i en hjem hvor den har det best mulig og hvor oppdretter kan følge opp hunden.

Signerer denne. Det er jo oppdretteren som eier hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken oppdretter ber forvertene finne nytt hjem? Har aldri hørt om dette før. Det burde jo vært i oppdretterens interesse at hunden er i en hjem hvor den har det best mulig og hvor oppdretter kan følge opp hunden.

En oppdretter som ikke inntereserer seg er det som gjør slikt.

Kan ikke dem bare gi vekk hunden da?, Oppdretter sier jo selv at h*n ikke vil ha hunden i retur(heller avlive), hadde jeg fått en slik beskjed så hadde jeg gitt vekk hunden, men passet på at slike svar fra oppdretter var skriftlige så hvis h*n kom tilbake senere og prøvde seg på noe tull så hadde jeg hatt noe å vise til h*n svart på hvitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette forstår jeg ikke noe av?!

Hvorfor er hunden hos FORVERT dersom den for oppdretter likegodt kan bli avlivet??

Er det ikke ett poeng at hunden ikke er blitt solgt, men er satt ut på for??

Meg bekjent er det slik at forverter ikke eier hunden før den har fullført visse kriterier?

Eksempelvis ett visst antall levendefødte valper, utstillingspremiering, brukspremiering e.l

Eller at forvertene får tilbud om å kjøpe ut hunden dersom den av ulike årsaker ikke vil kunne gjennomføre avtalte krav.

Det er da klart at oppdretter skal ta tilbake en hund på for dersom forvertene ikke lengre kan ha ansvar for hunden?!

Men har de ikke dette avtalefestet i kontrakten??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en sånn setting så er det for meg klart at oppdretter skal ta tilbake hunden, enten for selv å ha den eller finne ny fòrvert.

Jeg syns allikevel fòrverteiern i dette tilfelle trekker noen voldsomme konklusjoner, det er vel strengt tatt tidlig og si at en hund er aggressiv i en alder av 4 mnd, de er valper og valper biter! Det er en del av pakka med å få valp det, å lære den hva som er tilatt og ikke.

Om fòrvert virkelig har bestemt seg for ikke å ha hund, ja da for oppdretter ta tilbake hunden, men står det på det at fòrvert ikke er hundevant og veldig usikker på alt med hund, så er det vel oppdretters plikt å hjelpe dem igang og tr støttende til med tips og råd om hvordan man skal gjøre i ulike tilfeller f.eks når valpen biter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en sånn setting så er det for meg klart at oppdretter skal ta tilbake hunden, enten for selv å ha den eller finne ny fòrvert.

Jeg syns allikevel fòrverteiern i dette tilfelle trekker noen voldsomme konklusjoner, det er vel strengt tatt tidlig og si at en hund er aggressiv i en alder av 4 mnd, de er valper og valper biter! Det er en del av pakka med å få valp det, å lære den hva som er tilatt og ikke.

Om fòrvert virkelig har bestemt seg for ikke å ha hund, ja da for oppdretter ta tilbake hunden, men står det på det at fòrvert ikke er hundevant og veldig usikker på alt med hund, så er det vel oppdretters plikt å hjelpe dem igang og tr støttende til med tips og råd om hvordan man skal gjøre i ulike tilfeller f.eks når valpen biter.

Jeg har og reagert på dette at de mener valpen er agressiv. Den er 4 mnd gammel og er vel som valper flest om de ikke får grenser for bl.annet dette med å bite. Hunden kalles også super dominant, om det er oppdretteren eller foreverten som kaller den for dette vet jeg ikke men jeg synes det er veldig rart siden valpen er fortsatt en valp.

Jeg kjenner ikke hele saken, bare synes det er så rart at en oppdretter ikke tar hunden tilbake når det faktisk er oppdretteren som er eier av hunden. Oppdretteren sier at hunden vil bli avlivet osv., men jeg har ikke helt skjønt om det er oppdretter som vil avlive den eller forvertene. De kan jo ikke avlive hunden siden den ikke er deres? Og om oppdretter vil avlive valpen så burde h*n jo ta valpen tilbake og avlive den selv?

Slik jeg har skjønt det er det veldig ofte folk som ikke får kjøpt fra andre oppdrettere som får valp fra denne oppdretteren. Det er da nybegynnere innen hund og uten kjennskap til rasen. Det er jo greit det at folk som ikke har hatt hund før en gang må starte et sted men da burde jo en oppdretter som selger valper til "grønne" mennesker bistå dem med veiledning.

Jeg synes hele greia er rar jeg. Og håper at det ordner seg for valpen og at de ikke avliver en valp på 4 mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres merkelig ut ja.

En annen ting jeg ikke helt skjønner er om det er sånn at oppdretter vil avlive hunden så ser jeg ikke poenget med at det er planlagt fòrvert i utgangspunkt. En fòrvert blir jo brukt som en ny eier for hund, men med sikte i at det er avlsmateriale for oppdretter om hunden da blir bra nok når den vokser til.

Dessuten om man skulle si at en hund er aggresiv med utgangspunkt for hva den gjør som en 4mnd valp, ja da har jeg livsfarlige hunder jeg også :rolleyes: Begge mine har mye vilje og sterke meninger, men jeg konkluderte aldri at Drama skulle bli en farlig hund da hun blei stor, og har heller ikke det i tankene med den svært så viljesterke valpen som raser rundt her og trur han er tøffere enn toget:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...