Gå til innhold
Hundesonen.no

Forverthund og en oppdretters ansvar


aikonia

Recommended Posts

Sett at en oppdretter setter ut en valp på foravtale. Så viser det seg at valpen er alt for krevende for de som har denne. De sliter med den, valpen biter dem mm. Valpen er snaut 4 mnd gammel og forvertene sliter enormt. Antageligvis har de ikke spesielt greie på hunder, og rasen blir kanskje litt i tøffeste laget for dem?

Hvordan er det da med oppdretteren? Burde ikke denne ta hunden tilbake for så heller finne et bedre sted til den? Eler er det vanlig at oppdretter nekter ta hunden tilbake og ber forvertene finne et nytt hjem til hunden om ikke vil den bli avlivet?

Jeg har selv hatt hunder ute på foravtale og det er en selvfølge for meg å ta hundene igjen om de ikke fungerer i forvetsfamilien. Og jeg vil selv finne eventuellt nytt hjem til dem å være. Mener det er slik stort sett over det hele, men det er kanskje annerledes for enkelte raser?

Hva mener dere? Burde oppdretteren ta hunden tilbake og ta det ansvar som denne har siden denne er hundens eier, eller er det greit å la forverten finne nytt hjem og beholde hunden selv om de mer eller mindre er redd den pga. dens adferd som påstås være ultradominant og agressiv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken oppdretter ber forvertene finne nytt hjem? Har aldri hørt om dette før. Det burde jo vært i oppdretterens interesse at hunden er i en hjem hvor den har det best mulig og hvor oppdretter kan følge opp hunden.

Signerer denne. Det er jo oppdretteren som eier hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken oppdretter ber forvertene finne nytt hjem? Har aldri hørt om dette før. Det burde jo vært i oppdretterens interesse at hunden er i en hjem hvor den har det best mulig og hvor oppdretter kan følge opp hunden.

En oppdretter som ikke inntereserer seg er det som gjør slikt.

Kan ikke dem bare gi vekk hunden da?, Oppdretter sier jo selv at h*n ikke vil ha hunden i retur(heller avlive), hadde jeg fått en slik beskjed så hadde jeg gitt vekk hunden, men passet på at slike svar fra oppdretter var skriftlige så hvis h*n kom tilbake senere og prøvde seg på noe tull så hadde jeg hatt noe å vise til h*n svart på hvitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette forstår jeg ikke noe av?!

Hvorfor er hunden hos FORVERT dersom den for oppdretter likegodt kan bli avlivet??

Er det ikke ett poeng at hunden ikke er blitt solgt, men er satt ut på for??

Meg bekjent er det slik at forverter ikke eier hunden før den har fullført visse kriterier?

Eksempelvis ett visst antall levendefødte valper, utstillingspremiering, brukspremiering e.l

Eller at forvertene får tilbud om å kjøpe ut hunden dersom den av ulike årsaker ikke vil kunne gjennomføre avtalte krav.

Det er da klart at oppdretter skal ta tilbake en hund på for dersom forvertene ikke lengre kan ha ansvar for hunden?!

Men har de ikke dette avtalefestet i kontrakten??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en sånn setting så er det for meg klart at oppdretter skal ta tilbake hunden, enten for selv å ha den eller finne ny fòrvert.

Jeg syns allikevel fòrverteiern i dette tilfelle trekker noen voldsomme konklusjoner, det er vel strengt tatt tidlig og si at en hund er aggressiv i en alder av 4 mnd, de er valper og valper biter! Det er en del av pakka med å få valp det, å lære den hva som er tilatt og ikke.

Om fòrvert virkelig har bestemt seg for ikke å ha hund, ja da for oppdretter ta tilbake hunden, men står det på det at fòrvert ikke er hundevant og veldig usikker på alt med hund, så er det vel oppdretters plikt å hjelpe dem igang og tr støttende til med tips og råd om hvordan man skal gjøre i ulike tilfeller f.eks når valpen biter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en sånn setting så er det for meg klart at oppdretter skal ta tilbake hunden, enten for selv å ha den eller finne ny fòrvert.

Jeg syns allikevel fòrverteiern i dette tilfelle trekker noen voldsomme konklusjoner, det er vel strengt tatt tidlig og si at en hund er aggressiv i en alder av 4 mnd, de er valper og valper biter! Det er en del av pakka med å få valp det, å lære den hva som er tilatt og ikke.

Om fòrvert virkelig har bestemt seg for ikke å ha hund, ja da for oppdretter ta tilbake hunden, men står det på det at fòrvert ikke er hundevant og veldig usikker på alt med hund, så er det vel oppdretters plikt å hjelpe dem igang og tr støttende til med tips og råd om hvordan man skal gjøre i ulike tilfeller f.eks når valpen biter.

Jeg har og reagert på dette at de mener valpen er agressiv. Den er 4 mnd gammel og er vel som valper flest om de ikke får grenser for bl.annet dette med å bite. Hunden kalles også super dominant, om det er oppdretteren eller foreverten som kaller den for dette vet jeg ikke men jeg synes det er veldig rart siden valpen er fortsatt en valp.

Jeg kjenner ikke hele saken, bare synes det er så rart at en oppdretter ikke tar hunden tilbake når det faktisk er oppdretteren som er eier av hunden. Oppdretteren sier at hunden vil bli avlivet osv., men jeg har ikke helt skjønt om det er oppdretter som vil avlive den eller forvertene. De kan jo ikke avlive hunden siden den ikke er deres? Og om oppdretter vil avlive valpen så burde h*n jo ta valpen tilbake og avlive den selv?

Slik jeg har skjønt det er det veldig ofte folk som ikke får kjøpt fra andre oppdrettere som får valp fra denne oppdretteren. Det er da nybegynnere innen hund og uten kjennskap til rasen. Det er jo greit det at folk som ikke har hatt hund før en gang må starte et sted men da burde jo en oppdretter som selger valper til "grønne" mennesker bistå dem med veiledning.

Jeg synes hele greia er rar jeg. Og håper at det ordner seg for valpen og at de ikke avliver en valp på 4 mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres merkelig ut ja.

En annen ting jeg ikke helt skjønner er om det er sånn at oppdretter vil avlive hunden så ser jeg ikke poenget med at det er planlagt fòrvert i utgangspunkt. En fòrvert blir jo brukt som en ny eier for hund, men med sikte i at det er avlsmateriale for oppdretter om hunden da blir bra nok når den vokser til.

Dessuten om man skulle si at en hund er aggresiv med utgangspunkt for hva den gjør som en 4mnd valp, ja da har jeg livsfarlige hunder jeg også :rolleyes: Begge mine har mye vilje og sterke meninger, men jeg konkluderte aldri at Drama skulle bli en farlig hund da hun blei stor, og har heller ikke det i tankene med den svært så viljesterke valpen som raser rundt her og trur han er tøffere enn toget:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...