Gå til innhold
Hundesonen.no

Forverthund og en oppdretters ansvar


aikonia

Recommended Posts

Sett at en oppdretter setter ut en valp på foravtale. Så viser det seg at valpen er alt for krevende for de som har denne. De sliter med den, valpen biter dem mm. Valpen er snaut 4 mnd gammel og forvertene sliter enormt. Antageligvis har de ikke spesielt greie på hunder, og rasen blir kanskje litt i tøffeste laget for dem?

Hvordan er det da med oppdretteren? Burde ikke denne ta hunden tilbake for så heller finne et bedre sted til den? Eler er det vanlig at oppdretter nekter ta hunden tilbake og ber forvertene finne et nytt hjem til hunden om ikke vil den bli avlivet?

Jeg har selv hatt hunder ute på foravtale og det er en selvfølge for meg å ta hundene igjen om de ikke fungerer i forvetsfamilien. Og jeg vil selv finne eventuellt nytt hjem til dem å være. Mener det er slik stort sett over det hele, men det er kanskje annerledes for enkelte raser?

Hva mener dere? Burde oppdretteren ta hunden tilbake og ta det ansvar som denne har siden denne er hundens eier, eller er det greit å la forverten finne nytt hjem og beholde hunden selv om de mer eller mindre er redd den pga. dens adferd som påstås være ultradominant og agressiv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken oppdretter ber forvertene finne nytt hjem? Har aldri hørt om dette før. Det burde jo vært i oppdretterens interesse at hunden er i en hjem hvor den har det best mulig og hvor oppdretter kan følge opp hunden.

Signerer denne. Det er jo oppdretteren som eier hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken oppdretter ber forvertene finne nytt hjem? Har aldri hørt om dette før. Det burde jo vært i oppdretterens interesse at hunden er i en hjem hvor den har det best mulig og hvor oppdretter kan følge opp hunden.

En oppdretter som ikke inntereserer seg er det som gjør slikt.

Kan ikke dem bare gi vekk hunden da?, Oppdretter sier jo selv at h*n ikke vil ha hunden i retur(heller avlive), hadde jeg fått en slik beskjed så hadde jeg gitt vekk hunden, men passet på at slike svar fra oppdretter var skriftlige så hvis h*n kom tilbake senere og prøvde seg på noe tull så hadde jeg hatt noe å vise til h*n svart på hvitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette forstår jeg ikke noe av?!

Hvorfor er hunden hos FORVERT dersom den for oppdretter likegodt kan bli avlivet??

Er det ikke ett poeng at hunden ikke er blitt solgt, men er satt ut på for??

Meg bekjent er det slik at forverter ikke eier hunden før den har fullført visse kriterier?

Eksempelvis ett visst antall levendefødte valper, utstillingspremiering, brukspremiering e.l

Eller at forvertene får tilbud om å kjøpe ut hunden dersom den av ulike årsaker ikke vil kunne gjennomføre avtalte krav.

Det er da klart at oppdretter skal ta tilbake en hund på for dersom forvertene ikke lengre kan ha ansvar for hunden?!

Men har de ikke dette avtalefestet i kontrakten??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en sånn setting så er det for meg klart at oppdretter skal ta tilbake hunden, enten for selv å ha den eller finne ny fòrvert.

Jeg syns allikevel fòrverteiern i dette tilfelle trekker noen voldsomme konklusjoner, det er vel strengt tatt tidlig og si at en hund er aggressiv i en alder av 4 mnd, de er valper og valper biter! Det er en del av pakka med å få valp det, å lære den hva som er tilatt og ikke.

Om fòrvert virkelig har bestemt seg for ikke å ha hund, ja da for oppdretter ta tilbake hunden, men står det på det at fòrvert ikke er hundevant og veldig usikker på alt med hund, så er det vel oppdretters plikt å hjelpe dem igang og tr støttende til med tips og råd om hvordan man skal gjøre i ulike tilfeller f.eks når valpen biter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en sånn setting så er det for meg klart at oppdretter skal ta tilbake hunden, enten for selv å ha den eller finne ny fòrvert.

Jeg syns allikevel fòrverteiern i dette tilfelle trekker noen voldsomme konklusjoner, det er vel strengt tatt tidlig og si at en hund er aggressiv i en alder av 4 mnd, de er valper og valper biter! Det er en del av pakka med å få valp det, å lære den hva som er tilatt og ikke.

Om fòrvert virkelig har bestemt seg for ikke å ha hund, ja da for oppdretter ta tilbake hunden, men står det på det at fòrvert ikke er hundevant og veldig usikker på alt med hund, så er det vel oppdretters plikt å hjelpe dem igang og tr støttende til med tips og råd om hvordan man skal gjøre i ulike tilfeller f.eks når valpen biter.

Jeg har og reagert på dette at de mener valpen er agressiv. Den er 4 mnd gammel og er vel som valper flest om de ikke får grenser for bl.annet dette med å bite. Hunden kalles også super dominant, om det er oppdretteren eller foreverten som kaller den for dette vet jeg ikke men jeg synes det er veldig rart siden valpen er fortsatt en valp.

Jeg kjenner ikke hele saken, bare synes det er så rart at en oppdretter ikke tar hunden tilbake når det faktisk er oppdretteren som er eier av hunden. Oppdretteren sier at hunden vil bli avlivet osv., men jeg har ikke helt skjønt om det er oppdretter som vil avlive den eller forvertene. De kan jo ikke avlive hunden siden den ikke er deres? Og om oppdretter vil avlive valpen så burde h*n jo ta valpen tilbake og avlive den selv?

Slik jeg har skjønt det er det veldig ofte folk som ikke får kjøpt fra andre oppdrettere som får valp fra denne oppdretteren. Det er da nybegynnere innen hund og uten kjennskap til rasen. Det er jo greit det at folk som ikke har hatt hund før en gang må starte et sted men da burde jo en oppdretter som selger valper til "grønne" mennesker bistå dem med veiledning.

Jeg synes hele greia er rar jeg. Og håper at det ordner seg for valpen og at de ikke avliver en valp på 4 mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres merkelig ut ja.

En annen ting jeg ikke helt skjønner er om det er sånn at oppdretter vil avlive hunden så ser jeg ikke poenget med at det er planlagt fòrvert i utgangspunkt. En fòrvert blir jo brukt som en ny eier for hund, men med sikte i at det er avlsmateriale for oppdretter om hunden da blir bra nok når den vokser til.

Dessuten om man skulle si at en hund er aggresiv med utgangspunkt for hva den gjør som en 4mnd valp, ja da har jeg livsfarlige hunder jeg også :rolleyes: Begge mine har mye vilje og sterke meninger, men jeg konkluderte aldri at Drama skulle bli en farlig hund da hun blei stor, og har heller ikke det i tankene med den svært så viljesterke valpen som raser rundt her og trur han er tøffere enn toget:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...