En hund bet min datter i dag

[Guest 2ne]

Som både 2ne og Akela sier her, det er FØRST og fremst foreldrenes ansvar..! Og jeg forventer sant å si, fra en som har hund selv, uansett hvor "tålmodige" de enn må være ovenfor familiens barn, at man innprenter barna at man klapper/klemmer/kysser IKKE på andres hunder.

Du har nok misforstått meg, jeg mener at det først og fremst er hundeeierens ansvar!

Om en av mine hunder skulle komme til å bite en av mine barns venner (som forøvrig er hundevante, stort sett), så ville jeg neppe skyldt på hverken barnet eller foreldrene - men kanskje slått meg sjøl hardt i hodet for å være så dum at jeg ikke stoppa det FØR det ble en episode av det.

Jeg syns og at det er et poeng at mine HUNDER føler seg trygg på at JEG tar ansvar for de - jeg ordner opp og passer på at de ikke blir presset eller satt i situasjoner som gjør at de føler seg nødt til å si så kraftig i fra at noen kan bli skadd av det..

- Så lærer jeg barna - både mine og de som ramler innom her - å omgåes med mine hunder på en måte som jeg syns er greit i tillegg..

[bazzin]

Jeg syns ikke dette er bare datteren din eller din feil! Jeg er sikker på at datteren utmerket godt vet at slikt gjør man ikke, og nå tabbet hun seg ut. Og unødige sjanser tar man, enten man er gammel eller ung. Man vet jo utmerket godt at man ikke skal kjøre uten bilbelte, men det finns nok av de som gjør det - på tross av at de er "voksne".

Når det gjelder hunden så ville jeg tatt en prat med eier og tenkt litt på hva du ville gjort hadde det vært din hund det gjaldt. Vi hadde en lignenede situasjon med dalmatineren vår når jeg vokste opp. Den kom opp i situasjon hvor nabojenta ville kose/leke med hunden. Hunden vår var overhodet ikke interessert og så skjedde det som ikke skulle skje. Hunden vrir seg unna, knurrer og pang der hadde nabojenta fått et kutt rett ved øyet. Hva som skjedde er vi litt uenig om internt i familien. Jeg mener at hunden ikke bet, men dunket til jenta når hun vrei seg unna, og hjørnetanna punkterte hud. Mine foreldre mener at hun bet - ikke for å skade, men for å si at dette orker jeg f... ikke.

Hunden fikk seg en kraftig overhøvling, etter god gammel oppskrift, og ble kastet inn på vaskerommet. Hunden vår var aldri spesielt glad i barn, og etter dette ble det på ingen måte bedre. Naboene var heldigvis svært gode venner og datteren deres kom fortsatt mye på besøk hos oss, og hunden fikk leve videre. Men - hunden likte aldri barn og enkelte mennesker, spesielt de som jeg ikke likte, knurret hun til for å si i fra at her er det jeg som bestemmer.... Vi holdt bestandig øye med henne sammen med barn, men dette ble et engangstilfelle - noe lignende skjedde aldri igjen.

Nå som jeg er voksen har jeg hørt fra fettere og kusiner at bikkja vår var farlig...og det klarer jeg ikke helt å se. Bortsett fra det ene tilfellet, så gjorde hun aldri noen noe som helst. Hun elsket vennene mine og faren til jenta som hun "bet" var hun så glad i at hun nesten ikke kunne stå på bakken når hun så ham. Jevnt over så var hun en ganske omgjengelig og behagelig hund, men barn kunne hun klare seg foruten. Tydelig i språket, ja, men hun oppsøkte *aldri* situasjoner som var ubehagelige for henne. Hun gikk løs ute sammen med barn, hun var med i barneselskapene mine, og hun kunne slippes ut alene. Jeg er veldig glad for at naboene våre var så forståelsesfulle at de, på tross av at de ikke var noen hunde-mennesker, stolte nok på mine foreldre til å ta den avgjørelsen. Og, at de fortsatt lot datteren deres springe inn og ut av huset vårt som tidligere.

Om jeg hadde vært like forståelsesfull hadde det vært mitt barn? Nei, det er jammen ikke lett å svare på. Nå som jeg har blitt voksen selv så vet jeg hvor mange gærne bikkjer og hundeeiere det er der ute. Og ja, jeg er nok blitt litt rasistisk mot enkelte raser fordi jeg har møtt så altfor mange dårlige raserepresentanter og eiere...Jeg anstrenger meg *mye* for ikke å være forutinntatt, men jeg har ingen problemer med å innrømme at jeg er det.

[QUEST]

Du har nok misforstått meg, jeg mener at det først og fremst er hundeeierens ansvar!

Sorry 2ne, ved nærmere ettersyn ser jeg at jeg var nok litt for rask på avtrekkeren ja..

[akela]

Så lenge ikke alle hundeeiere er så omtenksomme som oss her inne, så VIL slike ting skje - og dermed mener jeg det aller beste er å "utdanne" egne barn først, siden de VIL komme til å treffe på dustete hundeeiere med ditto hunder "der ute".

Selvsagt er det hundeeiers ansvar å ha en hund som ikke biter barn... men dersom man som forelder sørger for å gi barnet en slags forhåndsadvarsel om at alle hunder og alle hundeeiere ikke "er som oss", så slipper kanskje et hundeelskende barn å bli bitt av drittbikkja til en dritteier... og det er jo også en måte å forebygge en slik stygg hendelse på?

Men det er jo fristende å anta at det liksom ligger litt i kortene, at siden ungene i familien heller ikke later til å være overtrivelige - ifølge trådstarters datter, som er redd dem - så kanskje hunden ikke nødvendigvis er det heller... men det er å hoppe veeeeeldig raskt til en konklusjon da <_<

[Tervtotten]

Reagerer litt på utsagn som det her :

men alt hadde jo vært unngått om jenta ikke trodde alle hunder kunne kysses eller klemmes på, og KONSEKVENSENE av det.

Jeg kan ikke se noe sted at dette barne trudde hun kunne klemme og kysse på alle bikkjer i verden?

Jeg lurer også på om alle "skyld på barnet" folka her inne har barn selv?? Og om de har er de kanskje så små og søte enda at de kun ligger i vogna å har nok med å få mat og søvn liksom?

Selv har jeg barn og hunder, og min sønn vokste faktisk opp med 6 stk. Nå sier ikke jeg at det alltid er bikkja sin skyld heller, men å konkludere med at barna MÅ vite bedre er provoserende.. De er BARN! Ikke voksne.. Og barn blir fortalt ofte de at man skal ikke hjøre det og det hele tiden.. Men var dere så perfekte som barn?? Gjorde alltid som man fikk beskjed om?? Jeg vil ikke tru at foreldrene BER unga om å gå på epleslang, ringe på dører, kaste egg, skulke skolen osv osv... Det er vel heller sånn at de gang på gang ber de om å slutte med det?? Men barn flest gjør sånt allikevel.

Og neida jeg skjønner at epleslang og gud veit hva ikke er så farlig som det kan bli i en setting med hund, men poenget er at barna veit ting de, men de er ikke voksne og skal ta alt på sin kappe hele tiden.. barn er under vekst og de gjør ting..rare ting og de kan ikke tenke den store konsekvensen på alt som er.. Det er de vi voksne som skal, men selvom man er pliktoppfyllende foreldre som forteller barna hva som er lurt og ikke, hva som er farlig, hvorfor det er det osv osv så er ikke det dermed sagt at barna alltid klarer å være det prakteksemplaret vi foreldra prøver å prente inn i dem.

Nå er jeg utrolig heldig som har et barn som faktisk er utrolig flink med andres hunder takk og lov, MEN det har ikke bare med å gjøre at han veit alt dette som kan gå galt, det har med å gjøre at han blir passet på stort sett hele tiden.. og før dere er på den at man alltid må følge med barna.. så spar dere.. Man kan ikke følge etter et barn hele tiden. pjokken her går i 2 klasse, går til skolen alene hverdag, er rundt på feltet og leker med barna, og det må han få lov til, og jeg kan ikke kontrollere han denne tiden. Jeg må krysse fingra for at han husker alt han blir fortalt og at skulle det dukke opp en hund eller fem så håper jeg han husker hva som er blitt sagt også håper jeg det finnes enn vettug hundeeier i andre enden av båndet.

I huset her skal barnet mitt få ferdes fritt og kunne leke og ha det bra, men bikkjene skal også ha fred og det skal ikke lekes der bikkjene har lagt seg til. Bikkjene velger å gå ned i underetasjen de ved bura sine da det blir for mye her, og det har de bare å fortsette med. Det er ikke snakk om at jeg tolerer at noen av bikkjene mine snakker til noen her i huset uten at de selv har prøvd å kommet seg unna til et roligere sted.

Nå var det vel strengt tatt ikke det som var saken at bikkja skulle være ekkel fordi barna i huset var det, jeg skjønte det som at datterbarnet var engstelig for at det skulle bli noen sak ut av hendelsen og derfor blir utrygg.. barn kan være hevngjerrige og hun så vel kanskje for seg hvordan skoledagen skulle bli om det fikk konsekvenser for bikkja???

*dobbelpost, husk å bruke redigeringsfunksjonen, mod Tijon*

[QUEST]

Nå var det vel strengt tatt ikke det som var saken at bikkja skulle være ekkel fordi barna i huset var det, jeg skjønte det som at datterbarnet var engstelig for at det skulle bli noen sak ut av hendelsen og derfor blir utrygg.. barn kan være hevngjerrige og hun så vel kanskje for seg hvordan skoledagen skulle bli om det fikk konsekvenser for bikkja???

Slik oppfattet jeg også det men det er jo mulig at det er feil.

Litt på siden men..jeg har opplevd å vært ute med egne hunder og truffet på foreldre med små barn , hvorpå mor sier til barnet;" å se så fine hunder, gå å hils på dem!" Og det uten å spørre meg om det er ok eller om hundene i det hele tatt er begeistret for barn...

[akela]

Tervtotten, dette står i startinnlegget: "hunden eies av en ikke så snill gutt i klassen hennes,så hun er redd for hva som vil kunne komme til å skje vist vi gjør dette,denne gutten har og en eldre søster som min datter er veldig redd for".... tyder vel på at jenta allerede frykter disse ungene? Men det er et sidespor i denne diskusjonen, kanskje dumt å trekke det inn, men det kan jo virke som om man har litt ulik innstilling til ting, og det er dumt å avfeie en mulig ekkel hund med at det "bare" kan dreie seg om lek eller glede.

Nei, jeg har ikke barn - men jeg har vært barn, et ekstremt hundeelskende barn som vokste opp med en haug hunder, akkurat som søsknene mine. INGEN av oss var i nærheten av en skummel situasjon noensinne, selv om vi var omgitt av hunder, bodde i et hundetett område, var opptatt av andres hunder, passet dem, gikk tur alene (gamle dager dette vettu) fra vi var i stand til å holde en hund, og det var yngre alder enn dette etc. Jeg tror barn er i stand til å forstå at ulike "overtramp og dumheter" gir ulike konsekvenser - slik man ser selv pyttesmå "hestejenter" raskt lærer også. Noen ting er farligere enn andre dersom man ikke gjør som mor sier.

Det er vel INGEN som er uenig i at hundeeiere har et voldsomt ansvar uansett? Jeg har også opplevd som Quest, at noen mødre - eller fedre - er helt hinsides dumme. Det får nå være: Da kommer jo ansvaret som hundeeier inn, enten for å skjerme eller for å styre situasjonene. Jeg stopper disse ungene tvert, jeg - og sier høyt "spørre om lov først". Og de får pikadø ikke komme bort før de HAR spurt... det går veldig greit det. Har fått unger løpende etter meg, eller nå nylig - en liten tass som strakk ut armene og prøvde å sperre veien for hundene, og da sier jeg veldig kontant fra, først til barnet og så til foreldrene. Nå vil jeg gjerne at hundene mine hilser mye på barn, det er god trening og jeg vil ha dem så "barnesikre og barnetrent" som mulig, så jeg er mer tålmodig enn jeg egentlig er... Der er jeg enig med 2ne, i dette at hundene mine skal vite at det er mitt ansvar - de har IKKE noe med å "mene" noe, jeg er deres garantist.

Men siden man aldri vet om hva slags hundeeiere andre er, så er det lurt som forelder å gjøre alt man kan for å unngå ting som kan skje - også gjennom å prøve å følge opp så langt man kan egne barn?

Det er forferdelig å bli bitt (fikk meg en smell først som voksen...), det unner man ingen å bli - langt mindre et tillitsfullt barn som denne jenta. Jeg håper hun ikke blir redd, og at alt løser seg på en måte som er til å leve med for partene - men også at det ikke skjer igjen med denne hunden.

[PsychoLynx]

Men de jeg lurer på oppi alt dette da.. Er, hva sier eiern til hunden om hele hendelsen?

DET er en vesentlig del her... Om de er hundeeiere som tar ansvar, vet hva hunden har gjort, og er obs på dette i evnt senere episoder som kan forekomme, eller om de er av typen som "driter i det". Hadde en hund bitt etter min unge (nå har ikke jeg unger da, men sånn fiktivt sett), og eier av hunden hadde gitt **** i det, så tror jeg at jeg hadde anmeldt saken, rett og slett fordi den hunden kunne kommet i situasjoner senere der utfallet kunne blitt langt værre.

Er eier derimot av typen som nå er obs på dette, og virkelig tar tak i det, så hadde jeg nok ikke anmeldt.

Så, hva sier eier av hunden?

Og til den som skrev i et av de første innleggene... En hund SKAL tåle å bli kysset på? Mener du at hvem som helst hund SKAL tåle å bli kysset på av "hvem som helst unge"? Jeg må nok ærlig si at jeg tror ikke Bridie her hadde tålt et overfall av "hvemsomhelst unge" som bare sku ned å kysse henne.. Hu hadde nok ikke nødvendigvis gått for å bite, men hadde hu selv følt hu ikke kom unna, tror jeg faren er der for at hu kunne "bitt" som advarsel. Altså, snappet etter.

Men, siden jeg vet dette, er jeg også VELDIG obs på hvem unger som kommer i nærheten av henne, og hvordan det foregår. Fordi Bridie er skeptisk på unger, og inntil vi får trent på det, så skal hu få lov til å være redd også.

[ida]

Hvis det var min hund som bet, ville jeg ha slått meg selv i hodet for å ikke ha passet bedre på hunden min og så tatt henne til veterinæren for aller siste gang. Det er hundeeierens ansvar å se til at hunden ikke biter, selvom det er utrolig mange tankeløse eller uvitende unger og foreldre rundt omkring.

EDIT: Dessuten ville jeg ha holdt løpende kontakt med ungens familie, betalt legeregninger, lagt meg flat og håpet på å unngå anmeldelse.

[MariaN]

Kanskje hun kom litt brått på, og hunden ville si fra?

Vist denne Rottisen ville bite for å bite, så hadde hun nok fått mere enn et blåøye og en skramme! Mere som et BITT.

Og vist denne hunde som bor sammen med en gutt i klassen hennes, og har aldri gjort lignende, syns jeg du skal ta en prat med eieren og si at du ikke vil anmelde forholdet. MEN om det skjer igjen, så bør de kankje vurdere å avlive den.

[Bastian...]

Litt merkelig å lese diskusjonen rundt om det var jenta på 10 år eller hunden sin skyld dette her...

Skyld spørsmålet er jo enkelt: HUNDEEIER.

Det er vel ikke spørsmål om 10 år gamle jenter burde vite bedre.

Eller om hunder burde tåle å bli kysset.

Man skal ikke LA ti år gamle jenter kysse hundene sine.

Dermed er jeg veldig enig med de som sier at en prat med hundeeier er det sentrale her.

Kanskje det er kjempeviktig for den eieren å få vite at man ikke kan ha hunden alene med barn, barn er nemlig uforutsigbare samme hvor mye man forteller dem hva de skal gjøre, og hunden her har jo allerede bevist at den ikke takler dette.

Hundeeier (ikke den kompisen i klassen hennes, men foreldrene selvsagt) må jo også få bli informert sånn at den har sjansen til å ta tak i dette problemet. Om det innebærer avliving eller hva er ikke opp til meg å si, for det er jo avhengig av flere faktorer enn det vi vet her mener jeg.

[MariaN]

Jeg kysser hunden min hele tiden, og han har gitt mange barn en stooor og våt nuss! hehe.

[helle]

Jeg kysser hunden min hele tiden, og han har gitt mange barn en stooor og våt nuss! hehe.

det har vel egentlig ingenting med saken å gjøre??

[puddellover]

Jeg syns ikke det er akseptabelt at de skal slippe unna med en hund som har bitt din datter slik!

Hva skjer neste gang?

En ny unge blir bitt sånn at den skader ungen for livet,vet noen faktisk hva en rottweilerkjeve kan ødlegge?!

Jeg har hatt en blanding av rottweiler og dachs . Den ble avlivd for å vise agressivitet mot en unge.

For vi visste jo ikke hva det neste ble.

Det viser seg slik at rottweilere er istykkeravlet,mange har rett og slett ikke et godt gemytt.

Jeg syns du skal anmelde forholdet.

Jeg er ikke en av de som er rottweilerhatere .

Jeg forguder hunder med kraftige kjever fordi de ser er utrolig vakre og man skal ikke dømme en rase på grunnlag av noen invidider. Den hunden vi hadde var kjempesnill ,men hun var ustø i gemyttet og når de er det så er det farlig å la dem leve!

De kan jo skade barn og voksne.

Syns du skal anmelde forholdet.Tror det går ann å anmelde anonymt .. Politiet er heller ikke snaue til å avlive sånne hunder. Det hadde desverre vært annerledes hvis det var en mannevond puddel(finnes mange av de også..

[starlight]

Vanskelig sak dette her, og jeg er litt delt i hva jeg mener.

Ofte synes jeg foreldre lar barna sine presse hunder alt for langt, uten at de griper inn. Her mener jeg også at eier har et ansvar. Jeg ville aldri tillatt en "fremmed"unge å nusse hunden min, rett og slett fordi jeg ikke tar sjansen. Ikke at hun noen gang har vist tegn til å bite, men jeg vil ikke risikere det. Et dyr er tross alt et dyr, og man har aldri noen garanti for hva som kan skje! Vi som har hester i tillegg sliter med at foreldre kommer bærende inn i stallen med barna på hånden, og lar de stappe hånden inn mellom gitteret til hesten (ja, det kan ikke sammenlignes helt, men dog). Ja, vi som eier hesten bør si fra, men det er ikke alltid man er tilstede.

Jeg ville aldri etterlatt barn alene med en hund, uansett rase, og da spesielt ikke hunder med kraftige kjever, slik som rottweilere (og ja, jeg liker rottweilere). Blir skikkelig provosert når jeg ser foreldre som bare lar barna buse bort til fremmede hunder! Jeg har faktisk full forståelse for at en hund kan bite til slutt i enkelte situasjoner! Når det er sagt, så kjenner jo ikke jeg alle detaljer i denne saken. Hvis hunden viste alle tegn på at nok var nok før bittet kom, så mener jeg dette må skyldes ungen. Og med ungen så mener jeg da indirekte foreldre/eier. Ei jente på 10 år kan godt "vite" at hun ikke skal gjøre slik, men det er tross alt de voksne som har ansvaret. Bet derimot hunden helt uten forvarsel synes jeg ikke at dette er en hund som har livets rett.

Uansett om hunden bet med eller uten forvarsel, så er det vanskelig å skulle stole på en slik hund igjen, og jeg hadde nok vært livredd for at noe kunne skje igjen. Men jeg skjønner at det er vanskelig for deg, med tanke på de datteren din er "redd".. er enig med de som sier at du kan prate med eierne og høre om dette har skjedd før osv, selv om disse kanskje ikke vil være så objektive. Uansett, om noe skulle skje igjen, om hunden biter en annen unge...da vil det kanskje være best å tenke tilbake på at du sa fra/anmeldte det..

[Karina+cathy]

Har fått litt mer info om hva som skjedde før hunden bet,og det er slik at min datter sto å koste lenge med denne hunden og den viste tydlig at den likte dette,når hun skulle gå så bøyer hun seg ned for å gi hunden en hadde nuss og da smeller det,hadde hunden bitt for å skade så hadde det nok skjedd mer en bare noen skrammer og et blått øye

Har nå fått høre av hundeeierens sønn at denne hunden har bitt før

Har snakket med hundeeierene og di sier "jeg kan ikke skjønne at han beit,han er jo mentaltesta å på den hadde han ett bra resultat" "men jeg beklager så mye,men jeg var ikke hjemme så jeg hvet ikke hva som skjedde"

Men sliter forsatt med å finne ut hva som er rett å gjøre,men vil nok la saken ligge litt

[Mud]

Jeg er 31 år og har fortsatt en lei tendens til å kline og susse på fremmede hunder. Ja, mamma har sagt til meg hundre ganger at det kan være farlig, men det var dette med impulskontroll... Jeg var enda verre på det før faktisk, selv min hunderedde mor som klikket i vinkel hvis jeg nærmet meg en hund som sto bindt på utstiden av nærbutikken klarte ikke forhindre meg fra å luske meg bort til alt som var av hunder når hun snudde ryggen til (men jeg spurte eier først, det skal jeg ha..det gjør jeg faktisk som oftest enda)

Har denne hunden virkelig bitt før, altså ikke lekebitt eller kløna litt, men faktisk bitt så er det bare en ting å gjøre...

Jeg synes ikke en hund skal bite, selv ikke om fremmede barn blir for nærgående, men så er det en rottis da..hva er bite og hva er bare rottisfjolling liksom.. Mange hunder er mye tenner og sikkel uten å legge noe dypere bak det, jeg har stadig vekk verandaleppe og blåmerker selv etter klønete "kjærtegn" fra min lille sorte.

[JailyTina]

Har fått litt mer info om hva som skjedde før hunden bet,og det er slik at min datter sto å koste lenge med denne hunden og den viste tydlig at den likte dette,når hun skulle gå så bøyer hun seg ned for å gi hunden en hadde nuss og da smeller det,hadde hunden bitt for å skade så hadde det nok skjedd mer en bare noen skrammer og et blått øye

Sikker på at hunden rett og slett ikke likte at hun bøyde seg ned over den? Eller at den egentlig ikke var ute etter å bite?

Jeg susser på Mikey veldig ofte, og han har en tendens til å gjengelde det med hoven verandaleppe på meg fordi han slenger litt mer på hue enn jeg forutser.. Vesla til samboern fikk slått ut en tann (den var løs fra før) på den måten.. Hun lærte dermed at hunder har hard hodeskalle og har ikke gjentatt det stuntet..

[ElinT]

Har fått litt mer info om hva som skjedde før hunden bet,og det er slik at min datter sto å koste lenge med denne hunden og den viste tydlig at den likte dette,når hun skulle gå så bøyer hun seg ned for å gi hunden en hadde nuss og da smeller det,hadde hunden bitt for å skade så hadde det nok skjedd mer en bare noen skrammer og et blått øye

Har nå fått høre av hundeeierens sønn at denne hunden har bitt før

Har snakket med hundeeierene og di sier "jeg kan ikke skjønne at han beit,han er jo mentaltesta å på den hadde han ett bra resultat" "men jeg beklager så mye,men jeg var ikke hjemme så jeg hvet ikke hva som skjedde"

Men sliter forsatt med å finne ut hva som er rett å gjøre,men vil nok la saken ligge litt

Var ikke hunden bundet utenfor huset? Og så var ikke eier hjemme?

[Karina+cathy]

er ikke sikker på om den var bundet,men eierene var ihvertfall ikke hjemme når det skjedde

[Vala]

er ikke sikker på om den var bundet,men eierene var ihvertfall ikke hjemme når det skjedde

Men hvem hadde oppsyn med hunden da? Noen av ungene til eierne? Jeg synes denne saken er litt finurlig.

Ja, det er dumt å hese seg opp og anmelde over en lav sko. Men samtidig, er ikke litt av poenget med mulighet for å anmelde at hunder som gjentatte ganger enten havner i dumme situasjoner pga dum eier eller er av den ustabile sorten (med en dum eier) får en merkelapp i systemet. Slik at når det evt. gjentar seg, så blir dette fanget opp og hunden blir avlivet?

En hund blir jo ikke avlivet m.m. det foreligger enten et krav om dette (og det blir godtatt) eller m.m. den har en advarsel fra tidligere?

Videre synes jeg det er fryktelig dumt at det skal bli en diskusjon hvorvidt din datter burde gjort sånn eller sånn. Hun har nå fått en virkelig kjip lærepenge, som hun nok kommer til å huske bedre enn hva du har fortalt henne Unger er bare sånn! Som noen nevnte tidligere. Personlig ville jeg gitt datteren min klar beskjed om hva jeg mente om at hun brøt reglene, men utover det, ville jeg nok ikke latt henne ta noen sånn åpenbar skyld for hendelsen. En hund skal ikke bite sånn plutselig (egentlig, ikke i det hele tatt).

Det som er problemet er jo at ingen egentlig vet hva som har skjedd. Om hunden har varslet eller om hunden i det hele tatt faktisk gikk til angrep. Det er dilemmaet her. Hundehoder og hundetenner som er på vei opp når menneskehoder er på vei ned kan fort smelle sammen, og det skal ikke en hund avlives for.. ikke i min bok iaf.

[Karina+cathy]

Jeg vil nok ikke komme til å gjøre noe mer med dette,å håper at di som eier ikke lar hunden komme i sånne situasjoner igjen å at di sånn som min datter og jeg har fått en lærepenge,selv om jeg tvile på det...Jeg velger å konsentrere meg om mitt å mine for nå..Jeg har ihvertfall lært at uansett hvor mye en forklarer å tyter om det at di skal ikke klappe andre hunder osv så kan det likevel skje at di "glemmer"det som har blitt sagt

Var i går veldig redd,har sett mange jenter ha blitt alvorlig skamfert i ansikt og kropp i min barndom og tenkte det værste med en gang di andre barna ringt å min første tanke var at denne hunden kan da ikke leve. Har landet nå å vil komme til å følge mitt datters ønske..

Å ser noen reagerer på at vi kysser våre hunder,ja vi gjør det men di blir ikke holdt fast...Hundene får ett kyss/nuss på pannene i en kose situasjon å di elsker det...

[MariaN]

det har vel egentlig ingenting med saken å gjøre??

Har ikke direkte noe med saken å gjøre, nei.

Poenget var at mange unger nusser og koser med min hund! Og jeg gjør det selv med andre hunder.. Og har gjort det selv siden jeg var knøtt.

[Jill]

Jeg tror at hvem som helst hund kunne ha bitt i en slik situasjon, dersom det kommer en fremmed unge bort til den,(selv om denne jenta hadde hilst på hunden før , så er det ikke sikkert hunden var like fortrolig med jenta. ) og om jenta da kanskje har klenget for mye på den, og den blir usikker.. så klart den da må si ifra.

Vi fikke en rottweiler mens ungene var 1 og 2 år gamle, og de kunne herje med han , uten at han gjorde de noen ting,, så klart fikk de ikke lov til det, men det var jo noen ganger de var raske til å feks ta han i ørene og slikt, men han var en fantastisk familie hund.

Når vi noen år senere fikk ny hund.. vår labrador blanding så var ungene større 4- 0g 5 år,, og de fikk da beskjed fra første dag om at hvis tassen knurret når de koset med han, så måtte de flytte seg med EN gang, og la han være i fred!

Det tok litt tid før datteren min ,spesielt, skjønte det, og jeg måtte til slutt si , at hvis han knurrer og du ikke flytter deg og slutter med det du gjør, så biter han. Og jeg kommer da ikke til å bli sint på han, for da har han sagt ifra, og da er det eneste måten hans å forsvare seg på.

så de vet godt nå at de rører ikke hunder de ikke kjenner.

Jeg tror nok det er svært få hunder som gjør noe slikt , uten at hvis de føler seg truet.

Så det å si at hunden burde avlives med det samme, og ikke har livets rett, synes jeg er en voldsom påstand. Alle hunder kan bite i en slik situasjon, så hvis man ikke er sikker på hvordan det skjedde så bør man finne det ut ordentlig før man sier noe sånt,

Og siden datteren er vokst opp med hunder, så vet hun nok også godt hvordan men skal behandle hunder, og siden hun sier at hun ikke burde gjort det hun gjorde, så er hun nok selv bevist på hvorfor det skjedde.

Men det er da bare mitt synspunkt. Håper ihvertfall det ordner seg og går bra for alle parter!

[molly]

Det er helt ufattelig for meg at mange her vil skylde på barnet... Ett så stort ansvar fortjener ingen 10-åring.

Nå synes jeg denne situasjonen er veldig diffus, man vet lite om hva som faktisk har skjedd.

Jeg mener at en stødig hund ikke skal se på en 10-åring som noen trussel, og OM den gjør det, så er det eierens ansvar å ikke sette hunden i en situasjon der en 10 åring kan "true" den. Nå har jeg ikke helt fått oversikt over hvem som faktisk var hjemme hos hunden når dette skjedde heller, men om hunden ikke er trygg på barn (og tåler en suss av en jente den tidligere har kost mye med) så bør i hvert fall ikke familiens barn ha ansvaret for hunden når eiere ikke er hjemme...

Jeg synes det er "storsinnet" (men kanskje dumsnillt?) av deg å ikke gjøre noe mer ut av saken.... Kanksje var det ett uhell, altså ikke ett bitt, men en i overkant hard tilbakesuss, men kanskje også var det ett bitt...?

Jeg synes det er vanskelig å sette seg inn i situasjonen da jeg ikke har barn, men etter at jeg har blitt tante har jeg og kjent litt på hvordan det er å ha en liten person som bare betyr hele verden. Jeg ville nok snakket med eier (som du og har gjort) samt at jeg også ville gjort meg opp en mening om hunden. Hadde jeg følt at den var noe annet enn blid og hyggelig, hadde jeg vel kanskje gått litt lenger enn det du har gjort...