Gå til innhold
Hundesonen.no

Kommandoen "Feil"


Anne

Recommended Posts

Noen tips på hvordan jeg kan lære inn denne kommandoen?

Aro vet hva nei betyr men synes det blir feil å bruke den under treningen når jeg leter etter en annen adferd...

Vet at det kom et forslag til hvordan man kan lære inn dette i en av diskusjonene, men det er maaaangen side å lese gjennom :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heihei! :)

Det finnes utallige mange metoder å lære det inn på.

Egentlig trenger det ikke å læres inn heller... Når du trener skal man jo holde tilbake godbiten når hunden gjør feil. Altså.. Du er ute og trener på "sitt". Hunden din legger seg f.eks ned i stedet for å sitte. Da sier du "feil" med en gang hunden legger seg og snur ryggen til hunden med godbiten i hånden. I begynnelsen kan du stå med ryggen til i ca 10 sekunder før du snur deg tilbake og prøver igjen. Altså - du kan lære inn feil hver gang hunden gjør noe feil. Hver gang hunden "feiler" sier du "feil" og snur ryggen til med belønningen i hånden. Når hunden har lært seg at "feil" betyr `det DER gjorde du feil, så det får du ingen belønning for` kan du bare snu ryggen til hunden i 5 sekunder, og så mindre og mindre. På Cita kan jeg bare si feil uten å snu ryggen til, for under innlæringen lærte jeg henne at hun gjorde det feil. Huff, dette ble rotete, men du må altså begynne med å snu ryggen til slik at hunden lærer seg at feil ikke betyr nei, og at det kun betyr at han ikke får godbit. (Nå ble det jo enda mer rotete :) )

Dersom jeg kun hadde sagt "feil" uten å i begynnelsen kunne hunden ha trodd at jeg mente nei/fy etc.. Veldig mange klikkertrente hunder blir "deppa" når de fører ordet feil, og hvis det skjer med dere kan du forsøke å le litt når du snur ryggen til hunden, smile litt, synge en slags "ædabæda, du får ikke godbit!" . Det kan høres teit ut, men det funker som oftest :) Vær også glad når dere skal starte øvelsen på nytt, og si "feil" med en glad tone :P

Lykke til med treningen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fått noen tis på at det egentlig er bedre å si "prøv igjen" eller noe i den duren. Det er nye lettere å si det i en blid tone en det er å si "feil"

Når hunden har gjort den samme feilen for 100ede gang så er det ikke bestandig så lett å si "feil" i en blid tone!! (snakker av erfaring her ja...!) Men "prøv igjen" kommandoen er lettere å si i en blid tone når du egentlig har lyst å slenge hunden i murveggen og hoppe på den etterpå! (Bare et uttrykk dere...! :wink: )

Ble litt rotete dette også men dere skjønner helt sikkert hva jeg mener...! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hunden har gjort den samme feilen for 100ede gang så er det ikke bestandig så lett å si "feil" i en blid tone!!

Men har du ikke forstått meningen med klikkertrening da?

For det første, så er det snakk om tålmodighet i klikkertrening :)

For det andre, så skal vi gjøre alt for at hunden ikke feiler. Men ofte hender det, selv når hunden kan øvelsen veldig godt. Ingen klikkerhunder skal gjøre den samme feilen 100ganger. Vi skal gjøre det så enkelt at hunden nesten alltid gjør rett, og når den feiler mer enn 1 av 4 ganger, så skal vi gå tilbake i treningen slik at hunden ikke feiler neste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, takk skal dere ha :) Jeg er da en crossover trener med en crossover hund så det er mye som skal inn på en gang... :wink: Jeg har bare brukt å snu ryggen til han når han gjør det for seint/feil. Så da er vi iallefall på riktig vei :mrgreen:

Har du noen tips til meg når den nye valpen kommer i hus? Har lest litt på nettsider (dagbøker) til folk om trener klikketrening med valper, og lest bøker... Men hva foreslår du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men har du ikke forstått meningen med klikkertrening da?

For det første, så er det snakk om tålmodighet i klikkertrening :)

For det andre, så skal vi gjøre alt for at hunden ikke feiler. Men ofte hender det, selv når hunden kan øvelsen veldig godt. Ingen klikkerhunder skal gjøre den samme feilen 100ganger. Vi skal gjøre det så enkelt at hunden nesten alltid gjør rett, og når den feiler mer enn 1 av 4 ganger, så skal vi gå tilbake i treningen slik at hunden ikke feiler neste gang.

Joda jeg har forstått poenget m klikkertrening...! Jeg skrev det sånn bare to prove a point egentlig, men noen ganger er det lett foe en liten krutt-tønne som meg å bli litt irritert(jobber iherdig med saken...)noen ganger og da kanordet feil komme litt sint ut.. Har sett mange andre som er sånn også, så jeg syns d ihvertfall er lettere å si prøv igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...