Slettet

[Mud]

Jeg er forøvrig blant dem som aldri kunne tenke meg omplasseringshund, og som elsker valpetiden fordi det er veldig fint å kunne forme hunden fra første stund - uten å slite med ting som teite tidligere eiere har "lært" hunden... Mange omplasseringshunder blir omplassert på grunn av problemer, eller fordi de har eiere som ikke er hundeeiere på den måten JEG definerer en hundeeier som... og jeg vil ikke ha med dette på kjøpet. Som en innetissende hund med separasjonsangst, som eier bagatelliserer! Jeg synes at en ivrig, ung eier som deg "fortjener" å starte med et så godt utgangspunkt som mulig, selv om det å trene en problemhund er veldig lærerikt - så kan det bli for mye. Jeg vil heller bruke energien på noe positivt, bokstavelig talt, og det er kult å drive med klikkerinnlæring på en fersk valp som suger det til seg

Litt OT, men jeg synes det er synd å lese utsagn som dette gang etter gang fra deg og andre "erfarne". Virkelig synd! Javel, så mener dere at ingen klarer å oppdra en valp som dere og at valpetiden er fryktelig viktig å få med seg, men vi er faktisk veldig mange som har erfart at man kan elske en omplasseringshund mer enn en man har hatt fra den er valp. Det forholdet man får til en hund man har mått virkelig gått inn for å lære å kjenne og å jobbe med er bunnsolid og utrolig givende. Verdt å prøve! Jeg skulle ønske flere ikke så seg blind på valpetiden og begynte å se at ikke alle omplasseringshunder er problemhunder (hva definerer egentlig en problemhund?? Min hund var problemhund for 4 andre men er drømmehunden min, er han da en drømmehund eller en problemhund? ) og at ikke alt blir rosenrødt og superenkelt bare fordi man får hunden som valp. Kjøper man omplasseringshund så vet man faktisk ofte hva man får hvis man er litt våken og kjenner rasen... Velger man valp så vet man langt mindre om hva man kan ende opp med...

[LeneC]

Jeg må innrømme at jeg også tenkte litt at "hvorfor ikke heller en valp eller en yngre hund enn denne hannen på 6år dersom håpet er agility trening osv".

Omplasseringshunder er gode som noen de, og idag ser man også at veldig mange velger å gi bort hunden sin ved første tegn til "vanskeligheter"

Personlig synes at jeg at det er en grunn til at valper er så forbasket søte og vi hunde-elskere har dårlig hukommelse, for pinadø for noe herk den valpetiden er!

At du er såpass ung som du er, vil neppe være til skremsel for de fleste oppdrettere eller noen som søker å omplassere en hund etter å ha hatt en samtale med deg.

Du fremstår for meg som ei jente(?) som er veldig voksen, bevisst og ansvarsfull til tross for sin unge alder.

Jeg gikk inn i en forvertsavtale som 13åring, da jeg for mine foreldre hadde vist meg ansvaret verdig, og hadde en fin opplevelse av det å være forvert.

Nå er dette også blitt noen (FÅ! <_< mener jeg selv) år siden, og det med forvert avtaler var ikke like vanlige og lovfestet som de er idag.

I tiden min kjære frøken var hos oppdretter for å få valpene sine fikk jeg låne en annen hund av dem, slik at det ikke skulle være så fælt å "gi henne tilbake" for en stund.

Kanskje du kan gjøre liknende avtaler med oppdretteren du er i snakk med?

[Iris]

Tusen takk for fine svar alle sammen Jeg/vi har nå bestemt oss for å gå for en guttevalp som er leveringsklar i slutten av måneden, og jeg gleder meg som et lite barn Dette blir nok veldig koselig, dog mye hardt arbeid. Men jeg er villig til å gjøre det som skal til, og mye mer.

[Siri]

Litt OT, men jeg synes det er synd å lese utsagn som dette gang etter gang fra deg og andre "erfarne". Virkelig synd! Javel, så mener dere at ingen klarer å oppdra en valp som dere og at valpetiden er fryktelig viktig å få med seg, men vi er faktisk veldig mange som har erfart at man kan elske en omplasseringshund mer enn en man har hatt fra den er valp. Det forholdet man får til en hund man har mått virkelig gått inn for å lære å kjenne og å jobbe med er bunnsolid og utrolig givende. Verdt å prøve! Jeg skulle ønske flere ikke så seg blind på valpetiden og begynte å se at ikke alle omplasseringshunder er problemhunder (hva definerer egentlig en problemhund?? Min hund var problemhund for 4 andre men er drømmehunden min, er han da en drømmehund eller en problemhund? ) og at ikke alt blir rosenrødt og superenkelt bare fordi man får hunden som valp. Kjøper man omplasseringshund så vet man faktisk ofte hva man får hvis man er litt våken og kjenner rasen... Velger man valp så vet man langt mindre om hva man kan ende opp med...

Kan det være at de såkalte "erfarne" har skjønt at å legge ned jobb i en valp gir langt raskere og bedre resultater dersom man har et mål med hundeholdet sitt, enn å begynne med en halvvoksen hund som gjerne allerede har lagt seg til "issues" som man først må avlære FØR man kan begynne å lære dyret noe ? Jeg kunne heller aldri tenke meg å overta en halvvoksen - eller voksen - hund dersom jeg hadde som mål å konkurrere i en eller annen hundesport. Å trene triks og alskens dilldall uten mål og mening kan man selvsagt gjøre, men har man ambisjoner så går man ikke hen og kjøper en hvilken som helst omplasseringshund.

[C.J]

Gratulerer med "snart valp"! Kan tenke meg at du gleder deg sinnsykt nå! Hold oss oppdatert!

[akela]

Så flott da! Gratulerer med den kommende valpen, det høres flott ut - at alt ordnet seg på beste vis. Da blir det jo ikke SÅ lenge å vente!

Det finnes gode og positivt anlagte bøker om valpe- og unghundstiden som er god lesning og hjelp, jeg bruker å lese meg opp igjen selv på dem når jeg får valp i huset. Bøker av Eva Bodfäldt (Kontakt), Åsa Ahlbom (Valpen og Unghunden eller noe sånt)og så videre.

Glem alderen din nå - det er masse folk her inne som har fått hund i ung alder, og som har greid det flott. Det vet oppdrettere også, og du tar deg neppe vann over hodet.

Så til sidesporet: Loke, når man kjøper fra vettuge oppdrettere som avler på vettuge hunder med mentaltesting og som har noe å vise til, så VET man faktisk relativt godt hva man får av totalpakke - og det er helt suverent. Da får man også en oppdretter som kjenner linjene sine, som kan gi gode råd og støtte og oppfølging.

Ser på treningen nå: Et par valper på fem-seks måneder som plukker opp ting så det suser, som ikke har noe negativ bagasje på ting og som er håndplukket av eiere som skal bruke dem til hundesporter.

Samtidig jobber vi for å holde motivasjonen oppe hos en med omplasseringshund som ER vanskelig å forstå og iallfall ikke hadde trengt en fersk og håpefull eier som tror dette skal bli Hunden over alle hunder og blir fort skuffet når hunden ikke "leverer". En annen ung voksen hund er ikke omplassering, men er på en måte blitt "overstyrt" av eier som nå sliter med bruksøvelser og selvstendighet og masse uvaner (i våre øyne) som han selv har "lært" hunden, og som er det "vanlige" eiere vil gjøre når de "har hund". Jeg hadde ikke giddet satse på noen av de to hundene hvis jeg ville noen vei - jeg vil heller bruke positiv energi på å forme en valp, enn å slite med negativ bagasje.

Så ja, jeg står på det at jeg synes IKKE det er noen god idé å varmt anbefale sylferske eiere med store forventninger å skaffe seg problemhunder som eiere vil kvitte seg med... det er å kaste dem ut på dypt vann. Kanskje noen viser seg å være suverene til å svømme - andre ikke.

Og som Siri påpeker: Det er forskjell hvis man vil noe - og hvis man vil ha en hund, eller rent ut sagt redde en hund, eller ønsker å jobbe spesielt med problemhunder. Men da må man kanskje vite hva man går inn i?

Det er nettopp de med en viss erfaring som burde ha best forutsetning for å velge seg "riktig" omplasseringshund, som kan sette seg inn i rasen på forhånd og faktisk skjønne hva de skal se etter, og

At du slår deg på brystet og hevder at man får et STERKERE forhold til omplasseringshunder, slik du skriver rett ut? Slik:

"vi er faktisk veldig mange som har erfart at man kan elske en omplasseringshund mer enn en man har hatt fra den er valp"

Skal si deg at jeg har et sterkt forhold til mine nøye utvalgte hunder som jeg kjøper som valp gitt... selv om jeg også erfarte en gang med en hannhundaggressiv hund at hvis "resten av verden" synes hunden din er masete og umulig og ikke "liker" den, så kommer man jo i en sterk forsvarsposisjon... og kanskje føler synd på beistet, at man er den eneste i dens verden som forstår den, og kanskje det er dette du tenker på?

Men det grunnleggende utsagnet er teit, og ganske så fornærmende mot de som velger annerledes enn deg. Forsvar gjerne ditt eget standpunkt, jeg har all respekt for at noen gidder å gå på en slik jobb, men ikke vei det opp mot andres følelser som du neppe vet noe om og deres valg.

Beklager, Iris, at det ble litt tull i tråden din

[JailyTina]

Gratulerer med valpen!

Jeg må ellers bare si at jeg støtter Lokes innlegg her fult ut. Det å overta en omplasseringshund med problemer er faktisk fantastisk givende og veldig lærerikt. Men en må kanskje være litt sær for å velge det over valp og muligheten til å forme hunden helt selv fra bunn av? Det er masse jobb og aldri noen garanti for at hunden blir som du håper på, men det er det da aldri noen garanti for uansett om du kjøper valp eller voksen?

[helle]

Gratulerer med valpen! Tror du har gjort et fornuftig valg!

[Skessa]

Ønsker deg lykke til med valpen din.

Tror ikke du skal tenke på om du er "erfaren" nok.

De fleste her inne, uansett hvor erfarne se er, så har vel de fleste fått seg en overraskelse eller to når de endelig har fått valpen i hus. Det går ikke an å være 100% forutsigbar når det gjelder dyr. Etter det jeg har lest, virker du som en person som absolutt er skikket til å få egen hund. Du har allerede mer utstyr enn den lokale dyrebutikken din, du er åpen for råd og tips, du er villig til å trene hunden din, også vet jeg at du kommer til å bli ufattelig glad i den. Det er mye arbeid, som vi alle vet, men det er verd det når man tenker på hvor lenge man har hunden. Du oppdrar på en måte kompisen/ veninna di, da

Du får holde oss oppdatert med bilder og fortellinger om valpen din når du får ham.

Gleder meg til å høre fra dere. :imrgreen:

[netteliten]

Grattulerer med snart valp!

Dette blir spennende, og jeg tror du har gjort et klokt valg!

[Iris]

Tusen takk

[Raksha]

Kan det være at de såkalte "erfarne" har skjønt at å legge ned jobb i en valp gir langt raskere og bedre resultater dersom man har et mål med hundeholdet sitt, enn å begynne med en halvvoksen hund som gjerne allerede har lagt seg til "issues" som man først må avlære FØR man kan begynne å lære dyret noe ? Jeg kunne heller aldri tenke meg å overta en halvvoksen - eller voksen - hund dersom jeg hadde som mål å konkurrere i en eller annen hundesport. Å trene triks og alskens dilldall uten mål og mening kan man selvsagt gjøre, men har man ambisjoner så går man ikke hen og kjøper en hvilken som helst omplasseringshund.

Veldig enig med deg i dette. Nå har ikke jeg allverdens erfaring, men har hatt 3mnd gammel valp i hus for første gang i mine snart 12 år som hundeeier. En fikk jeg som 5 mnd gammle forsømt sak, og to som 14mnd med veldig forskjellige erfaringer. Selv om selve valpetiden nok er oppskrytt og slitsom, så syns jeg veldig mange ting absolutt er verd litt tissing, biting og andre valpestreker.

Gratulerer med valpeplaner til trådstarter!

[Mud]

At du slår deg på brystet og hevder at man får et STERKERE forhold til omplasseringshunder, slik du skriver rett ut? Slik:

"vi er faktisk veldig mange som har erfart at man kan elske en omplasseringshund mer enn en man har hatt fra den er valp"

Skal si deg at jeg har et sterkt forhold til mine nøye utvalgte hunder som jeg kjøper som valp gitt... selv om jeg også erfarte en gang med en hannhundaggressiv hund at hvis "resten av verden" synes hunden din er masete og umulig og ikke "liker" den, så kommer man jo i en sterk forsvarsposisjon... og kanskje føler synd på beistet, at man er den eneste i dens verden som forstår den, og kanskje det er dette du tenker på?

Men det grunnleggende utsagnet er teit, og ganske så fornærmende mot de som velger annerledes enn deg. Forsvar gjerne ditt eget standpunkt, jeg har all respekt for at noen gidder å gå på en slik jobb, men ikke vei det opp mot andres følelser som du neppe vet noe om og deres valg.

Beklager, Iris, at det ble litt tull i tråden din

Fortsatt OT:

Vel, hvis du hadde nedlatet deg til å faktisk lese det du siterer meg på så hadde du kanskje fått med deg "kan"??

Det er ganske så fornærmende med folk som ikke gidder å lese hva de svarer på...

Jeg har hatt tre fra de var valper og tre kom i voksen alder (sånn utenom familiens hunder og de jeg hadde i pensjon noen år) og jeg har erfart at hvor godt man føler man kjenner hunden og hvilken kjemi man har er helt uavhengig av om man har hatt den som valp eller ikke. Etter å ha mått avlive en to års gammel hund fra gode linjer og en seriøs oppdretter så har jeg erfart at nei, man vet faktisk ikke hva man får før hunden har blitt et selvstendig individ.

Mitt forhold til Loke har ingenting med at jeg synes synd på beistet å gjøre, de fleste omplasseringshunder er faktisk ikke mishandlet, i Lokes tilfelle var det vel mer synd på enkelte av de forrige eierene.. Det har noe med hva vi har jobbet oss igjennom å gjøre i tilegg til en naturlig kjemi som vi hadde fra første dag.

Jeg ante faktisk ikke at dere "erfarne" var så fryktelig ambisiøse i forhold til konkuranse, men som jeg skreiv i første innlegg: jeg velger en valp neste gang fordi jeg vil satse konkuransemessig mer på akkurat den hunden enn jeg gjør med Loke. Ikke for det, Loke har det som skal til for å bli en bra konkuransehund, det er jeg sikker på, men ryggen hans ødlegger for oss hver gang vi kommer grundig i gang og man taper mye tid har man en hund som ikke er miljøtrent som valp.

Ja, det er mer krevende å komme til start med en omplasseringshund, men samtidig så lærer man fryktelig mye på veien og hvis man ikke er glødende opptatt av hvilke resultater som synes på papiret men heller samler på de små personlige seierene så er det nok av premier i vente

Greit nok at ikke dere ønsker dere omplasseringshunder personlig, men det er på tide å slutte å omtale de som de skulle vært B- varer og vrakgods. Sikter ikke bare til inlegg her i tråden. Det har begynt å irritere meg voldsomt fordi det vitner om kunnskapsløshet. De aller aller fleste omplasseringshunder er hverken problemhunder eller mishandlet og de aller fleste fungerer godt i sine nye hjem.

[akela]

Sorry, men den pompøse tonen i innlegget ditt er det som er det VIRKELIG fornærmende.... særlig når man har fulgt med litt da. Jeg legger også merke til HVEM som skaffer seg valper, det er nettopp de som har et mål og som er bevisst på det å ha valp. Tør jeg nevne Morten E. i Canis for eksempel, og så videre? Men men... det har kanskje med innstilling, en voksen hund kan kanskje virke "lettere" å overta enn å skaffe seg best mulig valp og så måtte ta den belastningen det er en kortere tid - men så se hvordan det betaler seg... jo mer jeg ser, jo mer klar blir jeg på dette.

Forutsatt at man kjøper fra gode oppdrettere, vet hva man skaffer seg, og er forberedt da. Omplasseringshunder som er ute på vandring, som oppdretter ikke tar tilbake... vel, kanskje de ikke i utgangspunktet heller kommer fra de ideelle oppdretterne? For i min verden vil de ha igjen slike hunder, for så å plassere dem ut selv etter å vurdert dem.

Dessuten, prøv å få med deg hva tråden EGENTLIG handler om: En som funderte på å ta over en seks år gammel hund med separasjonsangst og som markerte inne... og så svarte vi andre faktisk på DET, for så å få din reklametale for omplasseringshunder med påstander om at "vi er mange som" osv, og så en liten "formaning" om at DU er så lei "dere erfarne" som sier ditt og datt... Ellers takk, Loke - jeg vet ikke om du føler noe behov for å forsvare dine greier, men dette var ikke noen diskusjonstråd om hva du eller jeg synes om omplasseringshunder generelt, men her ble det spurt om råd i et konkret tilfelle.

Jeg synes faktisk det blir litt mye rosemaling av omplasseringshunder og "vandrehunder" som er innom fire hjem og så videre. Særlig når man faktisk hører en god del om ulempene i andre sammenhenger. Så jeg gidder ikke prøve å være politisk korrekt eller hva du måtte ønske at vi skal være - jeg sier det jeg mener og det jeg ser lønner seg for de fleste. Men nå er jeg ingen dyreverner, eller en som er ute etter å redde min lille del av dyreverdenen; jeg er egoist og vil ha best mulig utgangspunkt.

Jeg ser forresten at du glatt hopper over å kommentere Rakshas innlegg, som jo har prøvd begge deler og kommet til SIN konklusjon....?

[puddellover]

Nå har jeg bare skumlest . Men jeg fikk med meg det at han skvetter inne?

For bichoner flest tisser inne til de blir eldgamle.

Det er faktisk mange jeg kjenner som har innetissere av bichoner.

Den eldste er faktisk 13 år nå !

[Linn Christine]

Ja, tenkte på det jeg også, men så er det litt trist å måtte gi hunden fra meg i 3 måneder to ganger liksom. Skjønner jo at det må til, men likevel, jeg knytter meg jo så voldsomt til dyrene, og jeg bor såpass langt i fra også.

Var jeg deg hadde jeg håpet på en tispe i det kullet. Spør også om hvilke helsekrav det er i klubben (mener øyelysning er et krav der også) og at foreldrene til kullet er ok sånn sett. Det virker som du har så mye du har lyst til å gjøre og en 6 år gammel hund er ikke alltid så lett. Han høres grei ut, for all del, men det er vel minst 6 md til du kan begynne med noe særlig aktivitet med ham. Først er det slanking. Tviler på at han er 48 cm lang, egentlig, men han skal vel ned noen kg og det er mye for en liten hund. Da jeg overtok en overvektig tispe for en stund siden så orket hun ikke gå mer enn 20 min før hun var ferdig. Så vi hadde tisseturer i hagen og 20 min tur i begynnelsen... Hun maktet overhodet ikke å være med de andre hundene på en times tur så da ble det egne turer.

Det er fordeler og ulemper med både valper og voksne, men det hender at man har så mange planer at det kanskje er greit med en valp. Jeg har trent voksne hunder med klikker med suksess, jeg har hatt hunder som ikke har likt å leke så da har de fått gjøre det de liker mest; kos og turer i skogen En hund som er overvektig vil heller ikke være av de mest lekne