Gå til innhold
Hundesonen.no

Skjønner de forskjellen?


JailyTina

Recommended Posts

Skrevet

I går hadde jeg og sambo'n en liten diskusjon om hunder og møbler og hvor vidt de visste "forskjell" på f.eks. sofaen hjemme og sofaen på hytta. Hjemme får Mikey nemlig lov til å ligge i alt av sofaer og stoler, men har ikke tilgang i senga. På hytta har han tilgang til senger og stoler, men ikke sofaen. (Senger kun hvis samboern ikke her med)

Påstand fra han: Hunder skjønner ikke forskjellen og før eller siden kommer Mikey til å "kreve" plass i senga hjemme også.

Påstand fra meg: Hunder skjønner forskjellen. Bakgrunnen for min påstand er at Mikey normalt sett ikke prøver på å legge seg i senga vår hjemme med mindre han er trassen og gjør det på pur f***... (Jeg er helt sikker på at han bryter den regelen med vilje, ja) På hytta prøver han seg ikke hvis sambo er med, men hopper opp og ned som han vil om det bare er meg og han. Han prøver seg heller ikke på sofaen der oppe da han vet det ikke er lov, mens hjemme går han opp og ned som han vil.

Hva mener dere? Skjønner hunder forskjell på møbel-rettigheter fra sted til sted?

Skrevet

Jepp..det tror jeg...Loke skjønner det ihvertfall. Eller han hører når jeg sier det ikke er lov. Mulig det hadde virket på sofaen her hjemme også, men det har jeg aldri prøvd hehe

Skrevet

Hundene skjønner forskjellen på møbel til møbel..

Ikke stol, seng, sofa..

Så om hunden er såpass veloppdratt at den ikke prøver mer når den har fått et nei, så vil den da ikke begynne å hoppe opp i møbler den tidligere ikke har fått lov til.

Hundene mine får lov til å ligge i sofa, seng og stoler hjemme hos meg, men hos foreldrene mine holder de seg unna. Ingen problemer, og sånn har det vært i seks år med eldstejenta..

Er ikke typen som er ute etter å slippe å ha Mikey i møblene dette da? :P

Skrevet

Min vet ikke alltid forskjellen på hjem og på besøk. Hehe. Når vi er på besøk prøver han seg ofte, men jeg ber han om å gå ned! Kun hjemme han får lov.. Tar seg ikke ut å ligge i den nye skinnstolen til venninna mi :P

Men man må være konsekvent med senga/sofaen hjemme. Enten eller.. De kan ikke få lov noen ganger og andre ikke, da blir de forvirret.

Skrevet
Men man må være konsekvent med senga/sofaen hjemme. Enten eller.. De kan ikke få lov noen ganger og andre ikke, da blir de forvirret.

Funker faktisk det og.. Så lenge man praktiserer dette med å invitere opp. Knott får ikke lov til å gå i sofaene uten at hun har blitt invitert opp, og det er ikke noe problem å forstå forskjellen der. Samme med sengen. "Noen ganger har man lov til å være i sofaen og sengen, men bare hvis mamma har sagt fra på forhånd"

Skrevet
Funker faktisk det og.. Så lenge man praktiserer dette med å invitere opp. Knott får ikke lov til å gå i sofaene uten at hun har blitt invitert opp, og det er ikke noe problem å forstå forskjellen der. Samme med sengen. "Noen ganger har man lov til å være i sofaen og sengen, men bare hvis mamma har sagt fra på forhånd"

Orry skjønner også det der. Han hopper med glede opp hvis jeg inviterer, men uten invitasjon vet han utmerket godt at han skal være på gulvet. Hjemme her har han en egen stol, og vet veldig godt at den er hans (man kan få et stygt blikk hvis man setter seg i den :rolleyes:).

Orry forstår også forskjell fra sted til sted... For noen år siden var vi på hytta, og etter hvert endte det med at han fikk ligge i sofaen i stuen der. Når vi kom hjem var møbler off limits igjen, og det visste han uten å få beskjed om det. To år etter dro vi på hytta igjen. Hva var det første han gjorde? Spratt rett opp i sofaen, med et "eeey, den der husker jeg!"-blikk :P

Guest Just me!!
Skrevet

Så på tv en eller annen gang at f.eks teppet lå oppi sofaen, da kunne hunden legge seg på det. Men var teppet nede kunne ikke hunden hoppe opp i møbelet. :P

Skrevet
Er ikke typen som er ute etter å slippe å ha Mikey i møblene dette da? :P

Hehe... Han er egentlig generelt imot dyr i møblene, men fordi vi har veldig ulikt syn på det har vi inngått et greit kompromi om at sofaer og stoler er OK, men senga skal Mikey holde seg unna så lenge sambo'n er i nærheten.. :P

Jeg er fast bestemt på at hunder (og sikkert andre dyr å) skjønner forskjellen. Ellers tror jeg nemlig senga hadde vært mye mer full av hundehår... :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...