Gå til innhold
Hundesonen.no

Skjønner de forskjellen?


JailyTina

Recommended Posts

Skrevet

I går hadde jeg og sambo'n en liten diskusjon om hunder og møbler og hvor vidt de visste "forskjell" på f.eks. sofaen hjemme og sofaen på hytta. Hjemme får Mikey nemlig lov til å ligge i alt av sofaer og stoler, men har ikke tilgang i senga. På hytta har han tilgang til senger og stoler, men ikke sofaen. (Senger kun hvis samboern ikke her med)

Påstand fra han: Hunder skjønner ikke forskjellen og før eller siden kommer Mikey til å "kreve" plass i senga hjemme også.

Påstand fra meg: Hunder skjønner forskjellen. Bakgrunnen for min påstand er at Mikey normalt sett ikke prøver på å legge seg i senga vår hjemme med mindre han er trassen og gjør det på pur f***... (Jeg er helt sikker på at han bryter den regelen med vilje, ja) På hytta prøver han seg ikke hvis sambo er med, men hopper opp og ned som han vil om det bare er meg og han. Han prøver seg heller ikke på sofaen der oppe da han vet det ikke er lov, mens hjemme går han opp og ned som han vil.

Hva mener dere? Skjønner hunder forskjell på møbel-rettigheter fra sted til sted?

Skrevet

Jepp..det tror jeg...Loke skjønner det ihvertfall. Eller han hører når jeg sier det ikke er lov. Mulig det hadde virket på sofaen her hjemme også, men det har jeg aldri prøvd hehe

Skrevet

Hundene skjønner forskjellen på møbel til møbel..

Ikke stol, seng, sofa..

Så om hunden er såpass veloppdratt at den ikke prøver mer når den har fått et nei, så vil den da ikke begynne å hoppe opp i møbler den tidligere ikke har fått lov til.

Hundene mine får lov til å ligge i sofa, seng og stoler hjemme hos meg, men hos foreldrene mine holder de seg unna. Ingen problemer, og sånn har det vært i seks år med eldstejenta..

Er ikke typen som er ute etter å slippe å ha Mikey i møblene dette da? :P

Skrevet

Min vet ikke alltid forskjellen på hjem og på besøk. Hehe. Når vi er på besøk prøver han seg ofte, men jeg ber han om å gå ned! Kun hjemme han får lov.. Tar seg ikke ut å ligge i den nye skinnstolen til venninna mi :P

Men man må være konsekvent med senga/sofaen hjemme. Enten eller.. De kan ikke få lov noen ganger og andre ikke, da blir de forvirret.

Skrevet
Men man må være konsekvent med senga/sofaen hjemme. Enten eller.. De kan ikke få lov noen ganger og andre ikke, da blir de forvirret.

Funker faktisk det og.. Så lenge man praktiserer dette med å invitere opp. Knott får ikke lov til å gå i sofaene uten at hun har blitt invitert opp, og det er ikke noe problem å forstå forskjellen der. Samme med sengen. "Noen ganger har man lov til å være i sofaen og sengen, men bare hvis mamma har sagt fra på forhånd"

Skrevet
Funker faktisk det og.. Så lenge man praktiserer dette med å invitere opp. Knott får ikke lov til å gå i sofaene uten at hun har blitt invitert opp, og det er ikke noe problem å forstå forskjellen der. Samme med sengen. "Noen ganger har man lov til å være i sofaen og sengen, men bare hvis mamma har sagt fra på forhånd"

Orry skjønner også det der. Han hopper med glede opp hvis jeg inviterer, men uten invitasjon vet han utmerket godt at han skal være på gulvet. Hjemme her har han en egen stol, og vet veldig godt at den er hans (man kan få et stygt blikk hvis man setter seg i den :rolleyes:).

Orry forstår også forskjell fra sted til sted... For noen år siden var vi på hytta, og etter hvert endte det med at han fikk ligge i sofaen i stuen der. Når vi kom hjem var møbler off limits igjen, og det visste han uten å få beskjed om det. To år etter dro vi på hytta igjen. Hva var det første han gjorde? Spratt rett opp i sofaen, med et "eeey, den der husker jeg!"-blikk :P

Guest Just me!!
Skrevet

Så på tv en eller annen gang at f.eks teppet lå oppi sofaen, da kunne hunden legge seg på det. Men var teppet nede kunne ikke hunden hoppe opp i møbelet. :P

Skrevet
Er ikke typen som er ute etter å slippe å ha Mikey i møblene dette da? :P

Hehe... Han er egentlig generelt imot dyr i møblene, men fordi vi har veldig ulikt syn på det har vi inngått et greit kompromi om at sofaer og stoler er OK, men senga skal Mikey holde seg unna så lenge sambo'n er i nærheten.. :P

Jeg er fast bestemt på at hunder (og sikkert andre dyr å) skjønner forskjellen. Ellers tror jeg nemlig senga hadde vært mye mer full av hundehår... :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...