Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og Katt sammen ?


Maren8)

Recommended Posts

Det er mange her på sonen som har både hunder og katter. Pass på at katten har mulighet til å komme seg unna hunden når den vil, og at den får ha maten sin i fred. Hvis katten i tillegg får kos og oppmerksomhet som før, så vil den nok ikke flytte hjemmefra. Hvis det er en liten valp, ville jeg passet den for raske katteklør. Forøvrig går det seg som oftest til slik at de etter hvert blir gode venner, men det kan ta litt tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Pippin&Symra, dette pleier å gå bra! :cry:

Fikk selv en 9 mnd Britisk Korthår i hus til min 1 1/2 år gamle Basenji i vår, og det har gått over all forventning! :icon_fun:

Katten må finne ut av det selv, og bruk tiden, er det innekatt ville jeg klippt klørne i begynnelsen, litt ekkelt hvis den går ute og, for den trenger jo klørne til forsvar osv...

Ikke press de, ihvertfall!

(ps: ingen av dyrene var vant til den andre arten fra før)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som regel ingen problem med hund og katt sammen - bare de får tid til å venne seg til hverandre. Hos oss har vi hatt hunder og katter sammen i åresvis og det er utrolig herlig å se dem sammen. Katten legger seg inntil bikkja og de deler matskål og det er bare fred og fordragelighet.

Men det krever jo at de får tid til å bli kjent da; de snakker ikke helt samme "dialekta" da kroppsspråket kan misforstås (katter som logrer med halen er sinna/irritert mens bikkja er glad osv.)

Og en valp er som regel lett å trigge på det å jakte/løpe etter hvis katten stikker av, og det må unngås. Katta snur seg jo mot bikkja og slenger ut klørne dersom valpen kommer for nær og det kan gå ut over øyne og snute.

Ha valpen under kontroll (gjerne i bånd) når du slipper katten inn i rommet. Ikke tving dem til å hilse. De sitter antakelig i hver sin krok og måler hverandre. Nysgjerrige men samtidig litt skeptiske. La dem finne ut av det selv. Prøver valpen å jage etter katten så er det greit å ha den i bånd for å unngå både kloring og å trigge jaktlysta.

Etter hvert så vil dyrene venne seg til hverandre og lære kroppsspråket å kjenne. Ikke la dem være sammen uten tilsyn de første ukene i alle fall.

De fleste blir venner, mens andre igjen kun tolererer hverandres nærvær og ikke mer.

Og husk: uansett hvem som kommer først eller sist inn i flokken av hund og katt; det er katten som vil bli sjefen :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Som oftest går det greit med hund og katt sammen. Ihvertfall innendørs. Det kan nok ta litt tid før den voksne katten godtar den viltre valpen, og du skal nok ikke forvente at en voksen katt blir bestis med en hundevalp, men de lærer å godta hverandre. Bare slapp av, pass på at katten kan komme unna valpen, at valpen ikke får tak i kattematen og at ikke katten klorer valpen (skarpe katteklør+hundeøyne er en dårlig kombinasjon) så går det sansynligvis bra.

Og husk: uansett hvem som kommer først eller sist inn i flokken av hund og katt; det er katten som vil bli sjefen :P

Ikke nødvendigvis. Hos meg er hunden klar sjef. Hunden var ca 5 år når vi fikk katten. Selv om katten kan oppføre seg som sjef ibland og hunden er veldig tålmodig er det ikke tvil om at det er hunden som bestemmer til syvende og sist. Katten kan stå mellom beina på hunden og stjele mat, og hunden godtar det, men hvis hun vil ha maten sin i fred (om det er noe litt bedre enn tørrfor) er et lite knurr nok til å få katten til å pile bort. Og hunden har aldri gjort katten noe fysisk. Katten kan leke, herje og nesten plage hunden, og hunden godtar det, men med en gang hunden gir et lite tegn til at det er nok gir katten seg, lusker bort og setter seg å vasker seg. *har ikke gjort noe galt jeg* + engleglorie. Bare for å ta noen eksempler. Det er alltid katten som viker hvis hunden sier fra om et eller annet (jeg tror kanskje den katten tror den er halvt hund - de forstår hverandre ihvertfall like godt som to hunder).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset har vi alltid hatt hun og katt. Shila, som vi fikk tak i i vår, måtte venne seg til kattene og kattene til henne. Han katten...kastrert ... syns Shila er en kul hund, de leker og koser sammen...selv om Shila med sine Bernen Senne labber klasker til han i ny og ned...for å få kos. Katten stikker viss han blir lei av henne.

Gamle mor bryr seg ikke, men dasker lett til henne om Shila blir for nærgående, dette har Shila skjønt...så hun holder seg på avstand.

Det virker som om de skjønner at hun er valp og godtar mer av henne.

Så det går veldig bra , bare gi det tid, katten kan bli borte en dag eller to. Men de kommer hjem igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to katter. Da min valp kom i hus brydde ikke hun minste seg, og det gjør hun fortsatt ikke. Værre med hun største for hun hater hunder! Han har fått en del katteklor, men så er han verdensmester i å terge og da! Skummelt...

Nå får jeg straks et kattunge kull i hus, og jeg er spent!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MariaN:

Da hadde jeg ville fulgt ekstra godt med, vi hadde en gang en katt som forsvarte kattungene sine med nebb og klør. selv om hun og hunden gikk greit ihop før og etter kullet. Men når kattungene kom...da fikk jeg og hundene merke klørne hennes. Jeg måtte rive katten løs fra hundens bakpart......og hunden hyyyylte. Jeg skrek jeg også...fy så redd jeg var. Hun angrep ikke meg, men jeg sto i veien for å redde hunden, og han ville jo ut. Skal fortelle deg det gikk for seg da. Hunden og katta først, jeg hylende etter......jojo det gikk bra .

Hunden og katten kom seg ut og jeg satt skjelvende igjen og tørket blod fra mine bare legger. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katten skal være på et eget rom. Har et bur med glidelås foran og på toppen. Den foran skal alltid være lukket, og katten kan komme og gå via toppen.. Hunden skal IKKE være alene med kattungene før de er store. Han er en valp i en stor kropp, og kan gjøre nok skade på en liten kattekropp selv om de er ganske solide av seg :P

Hun er ganske rolig og snill heldigvis :P

Det er værre med hennes mor, som ofte smekker til Diesel, som igjen kan finne på å glefse.. grøss..

Jeg har hatt et kattekull for mange år siden hvor hunden i hus IKKE fikk nærme seg rommet, da kom det en gal kattemor løpende. Så jeg vet hva du mener Randi. Håper den lille snille katten min ikke er slik :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Kattemødre kan bli helt rabiate.

Husker jeg sto ute hos foreldrene mine med min rottweiler hanne i bånd. Plutselig kom et katte lyn og heiv seg over rottisen min...

Det var dumt...Hasta la Vista til kattemor:((

Så vær obs på at kattemødre kan forandre personlighet når de har et kull hjemme!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er tispemennenske, og trives mye bedre med tisper enn hannhunder.  Men jeg oppfatter ofte hannhunder som mer kosete, og lojale.  De er ofte "dummere" enn tispene synes jeg.. Skal ha tispe denne gangen også. 
    • Jeg får ofte raskere bånd med hannhunder jeg omgås, men jeg har nok selv landet på at det er tisper jeg skal ha nå. Foretrekker å ha hund som ikke skal tøffe seg eller bli tøffet på av andre hunder (og min erfaring er at dette er svært mye mer utbredt blant hanner enn tisper, selv om det det å forvente uansett kjønn blant noen raser), og synes ikke det er stas med høy kjønnsdrift hele året og stresset det kan medføre heller. Men hanner er generelt noe friskere (på den måten at det er flere tisperelaterte plager enn hannhundrelaterte) og ikke variabel i forhold til egen syklus som noen tisper er. 
    • Hannhunder kan sikkert være fine dyr for noen, men det er dessverre ikke min personlige opplevelse, og den jeg har hatt ga ikke særlige gode erfaringer med kjønnet. Jeg foretrekker helst tisper, især siden man nå ønsker drive oppdrett. Syntes de er mer seriøse, ærlige og stabile oppå det igjen. For ikke å snakke om manglende snoppevask, markering og lettere for samkjønnsaggresjon For all del, jeg kjenner trivelige hannhunder, og en gang i fremtiden var planen å forhåpentligvis importere en trivelig og fin en. Men har skjønt at å planlegge hund skal jeg ikke gjøre, det går aldri som jeg vil   
    • Jeg eier en selveier leilighet i et sameie. Helt uproblematisk. Leste vedtektene før jeg bydde/kjøpte og snakket med megler om dyrehold også først.  vi er vel rundt en 70 enheter tror jeg totalt på 5 bygg. Og jeg vet det er minst 10 hunder som bor her fast pr.d.d + folk som passer hund med ujevne mellomrom. Og en hau med katter er det også. Eneste regelen vi har er at hunder ikke skal i heisen pga allergi, det går bra siden hvert bygg kun er 4 etasjer. Tror dog det er folk som bryter den regelen ganske ofte som bor høyere opp en meg i første. 😂  Relativt nytt bygg da, ferdigstilt i 13/14 og dermed veldig god lydisolering også. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...