Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og Katt sammen ?


Maren8)

Recommended Posts

Det er mange her på sonen som har både hunder og katter. Pass på at katten har mulighet til å komme seg unna hunden når den vil, og at den får ha maten sin i fred. Hvis katten i tillegg får kos og oppmerksomhet som før, så vil den nok ikke flytte hjemmefra. Hvis det er en liten valp, ville jeg passet den for raske katteklør. Forøvrig går det seg som oftest til slik at de etter hvert blir gode venner, men det kan ta litt tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Pippin&Symra, dette pleier å gå bra! :cry:

Fikk selv en 9 mnd Britisk Korthår i hus til min 1 1/2 år gamle Basenji i vår, og det har gått over all forventning! :icon_fun:

Katten må finne ut av det selv, og bruk tiden, er det innekatt ville jeg klippt klørne i begynnelsen, litt ekkelt hvis den går ute og, for den trenger jo klørne til forsvar osv...

Ikke press de, ihvertfall!

(ps: ingen av dyrene var vant til den andre arten fra før)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som regel ingen problem med hund og katt sammen - bare de får tid til å venne seg til hverandre. Hos oss har vi hatt hunder og katter sammen i åresvis og det er utrolig herlig å se dem sammen. Katten legger seg inntil bikkja og de deler matskål og det er bare fred og fordragelighet.

Men det krever jo at de får tid til å bli kjent da; de snakker ikke helt samme "dialekta" da kroppsspråket kan misforstås (katter som logrer med halen er sinna/irritert mens bikkja er glad osv.)

Og en valp er som regel lett å trigge på det å jakte/løpe etter hvis katten stikker av, og det må unngås. Katta snur seg jo mot bikkja og slenger ut klørne dersom valpen kommer for nær og det kan gå ut over øyne og snute.

Ha valpen under kontroll (gjerne i bånd) når du slipper katten inn i rommet. Ikke tving dem til å hilse. De sitter antakelig i hver sin krok og måler hverandre. Nysgjerrige men samtidig litt skeptiske. La dem finne ut av det selv. Prøver valpen å jage etter katten så er det greit å ha den i bånd for å unngå både kloring og å trigge jaktlysta.

Etter hvert så vil dyrene venne seg til hverandre og lære kroppsspråket å kjenne. Ikke la dem være sammen uten tilsyn de første ukene i alle fall.

De fleste blir venner, mens andre igjen kun tolererer hverandres nærvær og ikke mer.

Og husk: uansett hvem som kommer først eller sist inn i flokken av hund og katt; det er katten som vil bli sjefen :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Som oftest går det greit med hund og katt sammen. Ihvertfall innendørs. Det kan nok ta litt tid før den voksne katten godtar den viltre valpen, og du skal nok ikke forvente at en voksen katt blir bestis med en hundevalp, men de lærer å godta hverandre. Bare slapp av, pass på at katten kan komme unna valpen, at valpen ikke får tak i kattematen og at ikke katten klorer valpen (skarpe katteklør+hundeøyne er en dårlig kombinasjon) så går det sansynligvis bra.

Og husk: uansett hvem som kommer først eller sist inn i flokken av hund og katt; det er katten som vil bli sjefen :P

Ikke nødvendigvis. Hos meg er hunden klar sjef. Hunden var ca 5 år når vi fikk katten. Selv om katten kan oppføre seg som sjef ibland og hunden er veldig tålmodig er det ikke tvil om at det er hunden som bestemmer til syvende og sist. Katten kan stå mellom beina på hunden og stjele mat, og hunden godtar det, men hvis hun vil ha maten sin i fred (om det er noe litt bedre enn tørrfor) er et lite knurr nok til å få katten til å pile bort. Og hunden har aldri gjort katten noe fysisk. Katten kan leke, herje og nesten plage hunden, og hunden godtar det, men med en gang hunden gir et lite tegn til at det er nok gir katten seg, lusker bort og setter seg å vasker seg. *har ikke gjort noe galt jeg* + engleglorie. Bare for å ta noen eksempler. Det er alltid katten som viker hvis hunden sier fra om et eller annet (jeg tror kanskje den katten tror den er halvt hund - de forstår hverandre ihvertfall like godt som to hunder).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset har vi alltid hatt hun og katt. Shila, som vi fikk tak i i vår, måtte venne seg til kattene og kattene til henne. Han katten...kastrert ... syns Shila er en kul hund, de leker og koser sammen...selv om Shila med sine Bernen Senne labber klasker til han i ny og ned...for å få kos. Katten stikker viss han blir lei av henne.

Gamle mor bryr seg ikke, men dasker lett til henne om Shila blir for nærgående, dette har Shila skjønt...så hun holder seg på avstand.

Det virker som om de skjønner at hun er valp og godtar mer av henne.

Så det går veldig bra , bare gi det tid, katten kan bli borte en dag eller to. Men de kommer hjem igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to katter. Da min valp kom i hus brydde ikke hun minste seg, og det gjør hun fortsatt ikke. Værre med hun største for hun hater hunder! Han har fått en del katteklor, men så er han verdensmester i å terge og da! Skummelt...

Nå får jeg straks et kattunge kull i hus, og jeg er spent!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MariaN:

Da hadde jeg ville fulgt ekstra godt med, vi hadde en gang en katt som forsvarte kattungene sine med nebb og klør. selv om hun og hunden gikk greit ihop før og etter kullet. Men når kattungene kom...da fikk jeg og hundene merke klørne hennes. Jeg måtte rive katten løs fra hundens bakpart......og hunden hyyyylte. Jeg skrek jeg også...fy så redd jeg var. Hun angrep ikke meg, men jeg sto i veien for å redde hunden, og han ville jo ut. Skal fortelle deg det gikk for seg da. Hunden og katta først, jeg hylende etter......jojo det gikk bra .

Hunden og katten kom seg ut og jeg satt skjelvende igjen og tørket blod fra mine bare legger. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katten skal være på et eget rom. Har et bur med glidelås foran og på toppen. Den foran skal alltid være lukket, og katten kan komme og gå via toppen.. Hunden skal IKKE være alene med kattungene før de er store. Han er en valp i en stor kropp, og kan gjøre nok skade på en liten kattekropp selv om de er ganske solide av seg :P

Hun er ganske rolig og snill heldigvis :P

Det er værre med hennes mor, som ofte smekker til Diesel, som igjen kan finne på å glefse.. grøss..

Jeg har hatt et kattekull for mange år siden hvor hunden i hus IKKE fikk nærme seg rommet, da kom det en gal kattemor løpende. Så jeg vet hva du mener Randi. Håper den lille snille katten min ikke er slik :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Kattemødre kan bli helt rabiate.

Husker jeg sto ute hos foreldrene mine med min rottweiler hanne i bånd. Plutselig kom et katte lyn og heiv seg over rottisen min...

Det var dumt...Hasta la Vista til kattemor:((

Så vær obs på at kattemødre kan forandre personlighet når de har et kull hjemme!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...