Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og Katt sammen ?


Maren8)

Recommended Posts

Skrevet

Venninda mi har en katt , nå skal hun få seg en hund. Går de to fint sammen. !

Noen Tips om hvordan hun kan få de to til å bli venne, sånn at ikke katten blir sjalu, og tar veien ut i den store verden ?

Skrevet

Det er mange her på sonen som har både hunder og katter. Pass på at katten har mulighet til å komme seg unna hunden når den vil, og at den får ha maten sin i fred. Hvis katten i tillegg får kos og oppmerksomhet som før, så vil den nok ikke flytte hjemmefra. Hvis det er en liten valp, ville jeg passet den for raske katteklør. Forøvrig går det seg som oftest til slik at de etter hvert blir gode venner, men det kan ta litt tid.

Skrevet

Enig med Pippin&Symra, dette pleier å gå bra! :cry:

Fikk selv en 9 mnd Britisk Korthår i hus til min 1 1/2 år gamle Basenji i vår, og det har gått over all forventning! :icon_fun:

Katten må finne ut av det selv, og bruk tiden, er det innekatt ville jeg klippt klørne i begynnelsen, litt ekkelt hvis den går ute og, for den trenger jo klørne til forsvar osv...

Ikke press de, ihvertfall!

(ps: ingen av dyrene var vant til den andre arten fra før)

Skrevet

Min far fik hundehvalp, da hans kat var ca 11-12 måneder gammel. I dag er det katten der er boss over hunden. Det tog katten ca 14 dage at blive helt vant til hunden. De har aldrig været oppe at slås, men katten har dog vist hvem bossen er.

Skrevet

Som regel ingen problem med hund og katt sammen - bare de får tid til å venne seg til hverandre. Hos oss har vi hatt hunder og katter sammen i åresvis og det er utrolig herlig å se dem sammen. Katten legger seg inntil bikkja og de deler matskål og det er bare fred og fordragelighet.

Men det krever jo at de får tid til å bli kjent da; de snakker ikke helt samme "dialekta" da kroppsspråket kan misforstås (katter som logrer med halen er sinna/irritert mens bikkja er glad osv.)

Og en valp er som regel lett å trigge på det å jakte/løpe etter hvis katten stikker av, og det må unngås. Katta snur seg jo mot bikkja og slenger ut klørne dersom valpen kommer for nær og det kan gå ut over øyne og snute.

Ha valpen under kontroll (gjerne i bånd) når du slipper katten inn i rommet. Ikke tving dem til å hilse. De sitter antakelig i hver sin krok og måler hverandre. Nysgjerrige men samtidig litt skeptiske. La dem finne ut av det selv. Prøver valpen å jage etter katten så er det greit å ha den i bånd for å unngå både kloring og å trigge jaktlysta.

Etter hvert så vil dyrene venne seg til hverandre og lære kroppsspråket å kjenne. Ikke la dem være sammen uten tilsyn de første ukene i alle fall.

De fleste blir venner, mens andre igjen kun tolererer hverandres nærvær og ikke mer.

Og husk: uansett hvem som kommer først eller sist inn i flokken av hund og katt; det er katten som vil bli sjefen :cry:

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Som oftest går det greit med hund og katt sammen. Ihvertfall innendørs. Det kan nok ta litt tid før den voksne katten godtar den viltre valpen, og du skal nok ikke forvente at en voksen katt blir bestis med en hundevalp, men de lærer å godta hverandre. Bare slapp av, pass på at katten kan komme unna valpen, at valpen ikke får tak i kattematen og at ikke katten klorer valpen (skarpe katteklør+hundeøyne er en dårlig kombinasjon) så går det sansynligvis bra.

Og husk: uansett hvem som kommer først eller sist inn i flokken av hund og katt; det er katten som vil bli sjefen :P

Ikke nødvendigvis. Hos meg er hunden klar sjef. Hunden var ca 5 år når vi fikk katten. Selv om katten kan oppføre seg som sjef ibland og hunden er veldig tålmodig er det ikke tvil om at det er hunden som bestemmer til syvende og sist. Katten kan stå mellom beina på hunden og stjele mat, og hunden godtar det, men hvis hun vil ha maten sin i fred (om det er noe litt bedre enn tørrfor) er et lite knurr nok til å få katten til å pile bort. Og hunden har aldri gjort katten noe fysisk. Katten kan leke, herje og nesten plage hunden, og hunden godtar det, men med en gang hunden gir et lite tegn til at det er nok gir katten seg, lusker bort og setter seg å vasker seg. *har ikke gjort noe galt jeg* + engleglorie. Bare for å ta noen eksempler. Det er alltid katten som viker hvis hunden sier fra om et eller annet (jeg tror kanskje den katten tror den er halvt hund - de forstår hverandre ihvertfall like godt som to hunder).

Skrevet

Her i huset har vi alltid hatt hun og katt. Shila, som vi fikk tak i i vår, måtte venne seg til kattene og kattene til henne. Han katten...kastrert ... syns Shila er en kul hund, de leker og koser sammen...selv om Shila med sine Bernen Senne labber klasker til han i ny og ned...for å få kos. Katten stikker viss han blir lei av henne.

Gamle mor bryr seg ikke, men dasker lett til henne om Shila blir for nærgående, dette har Shila skjønt...så hun holder seg på avstand.

Det virker som om de skjønner at hun er valp og godtar mer av henne.

Så det går veldig bra , bare gi det tid, katten kan bli borte en dag eller to. Men de kommer hjem igjen.

Skrevet

Jeg har to katter. Da min valp kom i hus brydde ikke hun minste seg, og det gjør hun fortsatt ikke. Værre med hun største for hun hater hunder! Han har fått en del katteklor, men så er han verdensmester i å terge og da! Skummelt...

Nå får jeg straks et kattunge kull i hus, og jeg er spent!

Skrevet

MariaN:

Da hadde jeg ville fulgt ekstra godt med, vi hadde en gang en katt som forsvarte kattungene sine med nebb og klør. selv om hun og hunden gikk greit ihop før og etter kullet. Men når kattungene kom...da fikk jeg og hundene merke klørne hennes. Jeg måtte rive katten løs fra hundens bakpart......og hunden hyyyylte. Jeg skrek jeg også...fy så redd jeg var. Hun angrep ikke meg, men jeg sto i veien for å redde hunden, og han ville jo ut. Skal fortelle deg det gikk for seg da. Hunden og katta først, jeg hylende etter......jojo det gikk bra .

Hunden og katten kom seg ut og jeg satt skjelvende igjen og tørket blod fra mine bare legger. :P

Skrevet

Katten skal være på et eget rom. Har et bur med glidelås foran og på toppen. Den foran skal alltid være lukket, og katten kan komme og gå via toppen.. Hunden skal IKKE være alene med kattungene før de er store. Han er en valp i en stor kropp, og kan gjøre nok skade på en liten kattekropp selv om de er ganske solide av seg :P

Hun er ganske rolig og snill heldigvis :P

Det er værre med hennes mor, som ofte smekker til Diesel, som igjen kan finne på å glefse.. grøss..

Jeg har hatt et kattekull for mange år siden hvor hunden i hus IKKE fikk nærme seg rommet, da kom det en gal kattemor løpende. Så jeg vet hva du mener Randi. Håper den lille snille katten min ikke er slik :P

  • 3 weeks later...
Skrevet

Kattemødre kan bli helt rabiate.

Husker jeg sto ute hos foreldrene mine med min rottweiler hanne i bånd. Plutselig kom et katte lyn og heiv seg over rottisen min...

Det var dumt...Hasta la Vista til kattemor:((

Så vær obs på at kattemødre kan forandre personlighet når de har et kull hjemme!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...