Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og Katt sammen ?


Maren8)

Recommended Posts

Skrevet

Venninda mi har en katt , nå skal hun få seg en hund. Går de to fint sammen. !

Noen Tips om hvordan hun kan få de to til å bli venne, sånn at ikke katten blir sjalu, og tar veien ut i den store verden ?

Skrevet

Det er mange her på sonen som har både hunder og katter. Pass på at katten har mulighet til å komme seg unna hunden når den vil, og at den får ha maten sin i fred. Hvis katten i tillegg får kos og oppmerksomhet som før, så vil den nok ikke flytte hjemmefra. Hvis det er en liten valp, ville jeg passet den for raske katteklør. Forøvrig går det seg som oftest til slik at de etter hvert blir gode venner, men det kan ta litt tid.

Skrevet

Enig med Pippin&Symra, dette pleier å gå bra! :cry:

Fikk selv en 9 mnd Britisk Korthår i hus til min 1 1/2 år gamle Basenji i vår, og det har gått over all forventning! :icon_fun:

Katten må finne ut av det selv, og bruk tiden, er det innekatt ville jeg klippt klørne i begynnelsen, litt ekkelt hvis den går ute og, for den trenger jo klørne til forsvar osv...

Ikke press de, ihvertfall!

(ps: ingen av dyrene var vant til den andre arten fra før)

Skrevet

Min far fik hundehvalp, da hans kat var ca 11-12 måneder gammel. I dag er det katten der er boss over hunden. Det tog katten ca 14 dage at blive helt vant til hunden. De har aldrig været oppe at slås, men katten har dog vist hvem bossen er.

Skrevet

Som regel ingen problem med hund og katt sammen - bare de får tid til å venne seg til hverandre. Hos oss har vi hatt hunder og katter sammen i åresvis og det er utrolig herlig å se dem sammen. Katten legger seg inntil bikkja og de deler matskål og det er bare fred og fordragelighet.

Men det krever jo at de får tid til å bli kjent da; de snakker ikke helt samme "dialekta" da kroppsspråket kan misforstås (katter som logrer med halen er sinna/irritert mens bikkja er glad osv.)

Og en valp er som regel lett å trigge på det å jakte/løpe etter hvis katten stikker av, og det må unngås. Katta snur seg jo mot bikkja og slenger ut klørne dersom valpen kommer for nær og det kan gå ut over øyne og snute.

Ha valpen under kontroll (gjerne i bånd) når du slipper katten inn i rommet. Ikke tving dem til å hilse. De sitter antakelig i hver sin krok og måler hverandre. Nysgjerrige men samtidig litt skeptiske. La dem finne ut av det selv. Prøver valpen å jage etter katten så er det greit å ha den i bånd for å unngå både kloring og å trigge jaktlysta.

Etter hvert så vil dyrene venne seg til hverandre og lære kroppsspråket å kjenne. Ikke la dem være sammen uten tilsyn de første ukene i alle fall.

De fleste blir venner, mens andre igjen kun tolererer hverandres nærvær og ikke mer.

Og husk: uansett hvem som kommer først eller sist inn i flokken av hund og katt; det er katten som vil bli sjefen :cry:

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Som oftest går det greit med hund og katt sammen. Ihvertfall innendørs. Det kan nok ta litt tid før den voksne katten godtar den viltre valpen, og du skal nok ikke forvente at en voksen katt blir bestis med en hundevalp, men de lærer å godta hverandre. Bare slapp av, pass på at katten kan komme unna valpen, at valpen ikke får tak i kattematen og at ikke katten klorer valpen (skarpe katteklør+hundeøyne er en dårlig kombinasjon) så går det sansynligvis bra.

Og husk: uansett hvem som kommer først eller sist inn i flokken av hund og katt; det er katten som vil bli sjefen :P

Ikke nødvendigvis. Hos meg er hunden klar sjef. Hunden var ca 5 år når vi fikk katten. Selv om katten kan oppføre seg som sjef ibland og hunden er veldig tålmodig er det ikke tvil om at det er hunden som bestemmer til syvende og sist. Katten kan stå mellom beina på hunden og stjele mat, og hunden godtar det, men hvis hun vil ha maten sin i fred (om det er noe litt bedre enn tørrfor) er et lite knurr nok til å få katten til å pile bort. Og hunden har aldri gjort katten noe fysisk. Katten kan leke, herje og nesten plage hunden, og hunden godtar det, men med en gang hunden gir et lite tegn til at det er nok gir katten seg, lusker bort og setter seg å vasker seg. *har ikke gjort noe galt jeg* + engleglorie. Bare for å ta noen eksempler. Det er alltid katten som viker hvis hunden sier fra om et eller annet (jeg tror kanskje den katten tror den er halvt hund - de forstår hverandre ihvertfall like godt som to hunder).

Skrevet

Her i huset har vi alltid hatt hun og katt. Shila, som vi fikk tak i i vår, måtte venne seg til kattene og kattene til henne. Han katten...kastrert ... syns Shila er en kul hund, de leker og koser sammen...selv om Shila med sine Bernen Senne labber klasker til han i ny og ned...for å få kos. Katten stikker viss han blir lei av henne.

Gamle mor bryr seg ikke, men dasker lett til henne om Shila blir for nærgående, dette har Shila skjønt...så hun holder seg på avstand.

Det virker som om de skjønner at hun er valp og godtar mer av henne.

Så det går veldig bra , bare gi det tid, katten kan bli borte en dag eller to. Men de kommer hjem igjen.

Skrevet

Jeg har to katter. Da min valp kom i hus brydde ikke hun minste seg, og det gjør hun fortsatt ikke. Værre med hun største for hun hater hunder! Han har fått en del katteklor, men så er han verdensmester i å terge og da! Skummelt...

Nå får jeg straks et kattunge kull i hus, og jeg er spent!

Skrevet

MariaN:

Da hadde jeg ville fulgt ekstra godt med, vi hadde en gang en katt som forsvarte kattungene sine med nebb og klør. selv om hun og hunden gikk greit ihop før og etter kullet. Men når kattungene kom...da fikk jeg og hundene merke klørne hennes. Jeg måtte rive katten løs fra hundens bakpart......og hunden hyyyylte. Jeg skrek jeg også...fy så redd jeg var. Hun angrep ikke meg, men jeg sto i veien for å redde hunden, og han ville jo ut. Skal fortelle deg det gikk for seg da. Hunden og katta først, jeg hylende etter......jojo det gikk bra .

Hunden og katten kom seg ut og jeg satt skjelvende igjen og tørket blod fra mine bare legger. :P

Skrevet

Katten skal være på et eget rom. Har et bur med glidelås foran og på toppen. Den foran skal alltid være lukket, og katten kan komme og gå via toppen.. Hunden skal IKKE være alene med kattungene før de er store. Han er en valp i en stor kropp, og kan gjøre nok skade på en liten kattekropp selv om de er ganske solide av seg :P

Hun er ganske rolig og snill heldigvis :P

Det er værre med hennes mor, som ofte smekker til Diesel, som igjen kan finne på å glefse.. grøss..

Jeg har hatt et kattekull for mange år siden hvor hunden i hus IKKE fikk nærme seg rommet, da kom det en gal kattemor løpende. Så jeg vet hva du mener Randi. Håper den lille snille katten min ikke er slik :P

  • 3 weeks later...
Skrevet

Kattemødre kan bli helt rabiate.

Husker jeg sto ute hos foreldrene mine med min rottweiler hanne i bånd. Plutselig kom et katte lyn og heiv seg over rottisen min...

Det var dumt...Hasta la Vista til kattemor:((

Så vær obs på at kattemødre kan forandre personlighet når de har et kull hjemme!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...