Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og Katt sammen ?


Maren8)

Recommended Posts

Skrevet

Venninda mi har en katt , nå skal hun få seg en hund. Går de to fint sammen. !

Noen Tips om hvordan hun kan få de to til å bli venne, sånn at ikke katten blir sjalu, og tar veien ut i den store verden ?

Skrevet

Det er mange her på sonen som har både hunder og katter. Pass på at katten har mulighet til å komme seg unna hunden når den vil, og at den får ha maten sin i fred. Hvis katten i tillegg får kos og oppmerksomhet som før, så vil den nok ikke flytte hjemmefra. Hvis det er en liten valp, ville jeg passet den for raske katteklør. Forøvrig går det seg som oftest til slik at de etter hvert blir gode venner, men det kan ta litt tid.

Skrevet

Enig med Pippin&Symra, dette pleier å gå bra! :cry:

Fikk selv en 9 mnd Britisk Korthår i hus til min 1 1/2 år gamle Basenji i vår, og det har gått over all forventning! :icon_fun:

Katten må finne ut av det selv, og bruk tiden, er det innekatt ville jeg klippt klørne i begynnelsen, litt ekkelt hvis den går ute og, for den trenger jo klørne til forsvar osv...

Ikke press de, ihvertfall!

(ps: ingen av dyrene var vant til den andre arten fra før)

Skrevet

Min far fik hundehvalp, da hans kat var ca 11-12 måneder gammel. I dag er det katten der er boss over hunden. Det tog katten ca 14 dage at blive helt vant til hunden. De har aldrig været oppe at slås, men katten har dog vist hvem bossen er.

Skrevet

Som regel ingen problem med hund og katt sammen - bare de får tid til å venne seg til hverandre. Hos oss har vi hatt hunder og katter sammen i åresvis og det er utrolig herlig å se dem sammen. Katten legger seg inntil bikkja og de deler matskål og det er bare fred og fordragelighet.

Men det krever jo at de får tid til å bli kjent da; de snakker ikke helt samme "dialekta" da kroppsspråket kan misforstås (katter som logrer med halen er sinna/irritert mens bikkja er glad osv.)

Og en valp er som regel lett å trigge på det å jakte/løpe etter hvis katten stikker av, og det må unngås. Katta snur seg jo mot bikkja og slenger ut klørne dersom valpen kommer for nær og det kan gå ut over øyne og snute.

Ha valpen under kontroll (gjerne i bånd) når du slipper katten inn i rommet. Ikke tving dem til å hilse. De sitter antakelig i hver sin krok og måler hverandre. Nysgjerrige men samtidig litt skeptiske. La dem finne ut av det selv. Prøver valpen å jage etter katten så er det greit å ha den i bånd for å unngå både kloring og å trigge jaktlysta.

Etter hvert så vil dyrene venne seg til hverandre og lære kroppsspråket å kjenne. Ikke la dem være sammen uten tilsyn de første ukene i alle fall.

De fleste blir venner, mens andre igjen kun tolererer hverandres nærvær og ikke mer.

Og husk: uansett hvem som kommer først eller sist inn i flokken av hund og katt; det er katten som vil bli sjefen :cry:

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Som oftest går det greit med hund og katt sammen. Ihvertfall innendørs. Det kan nok ta litt tid før den voksne katten godtar den viltre valpen, og du skal nok ikke forvente at en voksen katt blir bestis med en hundevalp, men de lærer å godta hverandre. Bare slapp av, pass på at katten kan komme unna valpen, at valpen ikke får tak i kattematen og at ikke katten klorer valpen (skarpe katteklør+hundeøyne er en dårlig kombinasjon) så går det sansynligvis bra.

Og husk: uansett hvem som kommer først eller sist inn i flokken av hund og katt; det er katten som vil bli sjefen :P

Ikke nødvendigvis. Hos meg er hunden klar sjef. Hunden var ca 5 år når vi fikk katten. Selv om katten kan oppføre seg som sjef ibland og hunden er veldig tålmodig er det ikke tvil om at det er hunden som bestemmer til syvende og sist. Katten kan stå mellom beina på hunden og stjele mat, og hunden godtar det, men hvis hun vil ha maten sin i fred (om det er noe litt bedre enn tørrfor) er et lite knurr nok til å få katten til å pile bort. Og hunden har aldri gjort katten noe fysisk. Katten kan leke, herje og nesten plage hunden, og hunden godtar det, men med en gang hunden gir et lite tegn til at det er nok gir katten seg, lusker bort og setter seg å vasker seg. *har ikke gjort noe galt jeg* + engleglorie. Bare for å ta noen eksempler. Det er alltid katten som viker hvis hunden sier fra om et eller annet (jeg tror kanskje den katten tror den er halvt hund - de forstår hverandre ihvertfall like godt som to hunder).

Skrevet

Her i huset har vi alltid hatt hun og katt. Shila, som vi fikk tak i i vår, måtte venne seg til kattene og kattene til henne. Han katten...kastrert ... syns Shila er en kul hund, de leker og koser sammen...selv om Shila med sine Bernen Senne labber klasker til han i ny og ned...for å få kos. Katten stikker viss han blir lei av henne.

Gamle mor bryr seg ikke, men dasker lett til henne om Shila blir for nærgående, dette har Shila skjønt...så hun holder seg på avstand.

Det virker som om de skjønner at hun er valp og godtar mer av henne.

Så det går veldig bra , bare gi det tid, katten kan bli borte en dag eller to. Men de kommer hjem igjen.

Skrevet

Jeg har to katter. Da min valp kom i hus brydde ikke hun minste seg, og det gjør hun fortsatt ikke. Værre med hun største for hun hater hunder! Han har fått en del katteklor, men så er han verdensmester i å terge og da! Skummelt...

Nå får jeg straks et kattunge kull i hus, og jeg er spent!

Skrevet

MariaN:

Da hadde jeg ville fulgt ekstra godt med, vi hadde en gang en katt som forsvarte kattungene sine med nebb og klør. selv om hun og hunden gikk greit ihop før og etter kullet. Men når kattungene kom...da fikk jeg og hundene merke klørne hennes. Jeg måtte rive katten løs fra hundens bakpart......og hunden hyyyylte. Jeg skrek jeg også...fy så redd jeg var. Hun angrep ikke meg, men jeg sto i veien for å redde hunden, og han ville jo ut. Skal fortelle deg det gikk for seg da. Hunden og katta først, jeg hylende etter......jojo det gikk bra .

Hunden og katten kom seg ut og jeg satt skjelvende igjen og tørket blod fra mine bare legger. :P

Skrevet

Katten skal være på et eget rom. Har et bur med glidelås foran og på toppen. Den foran skal alltid være lukket, og katten kan komme og gå via toppen.. Hunden skal IKKE være alene med kattungene før de er store. Han er en valp i en stor kropp, og kan gjøre nok skade på en liten kattekropp selv om de er ganske solide av seg :P

Hun er ganske rolig og snill heldigvis :P

Det er værre med hennes mor, som ofte smekker til Diesel, som igjen kan finne på å glefse.. grøss..

Jeg har hatt et kattekull for mange år siden hvor hunden i hus IKKE fikk nærme seg rommet, da kom det en gal kattemor løpende. Så jeg vet hva du mener Randi. Håper den lille snille katten min ikke er slik :P

  • 3 weeks later...
Skrevet

Kattemødre kan bli helt rabiate.

Husker jeg sto ute hos foreldrene mine med min rottweiler hanne i bånd. Plutselig kom et katte lyn og heiv seg over rottisen min...

Det var dumt...Hasta la Vista til kattemor:((

Så vær obs på at kattemødre kan forandre personlighet når de har et kull hjemme!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...