Gå til innhold
Hundesonen.no

herregud! går det virkelig an??


MarieR

Recommended Posts

fant dette inlegget på canis.no

herregud sier jeg bare.. hadde moren min gjort det..vet jeg ikke hva jeg hadde gjort!

Neei! Ikke ta ifra meg hunden min!!!!

Skrevet av Silje!=), 18.08.2005 kl 22:11

Nå har ikke jeg lenger hund. Mamma leverte han tilbake fordi HO ikke orka å ha hund. Jeg er faktisk mer hjemme enn mamma. og det var bare jeg som ordna med den hunden! Hvorfor gjorde ho det?? Hverken jeg elller hunden min hadde gjort noe galt! Ho bare ringte til de vi kjøpte den fra og sa vi ikke kunne ha han lenger, også kom de å hentet han! De tok hunden min! Som jeg betalte for med mine egne penger! Og jeg som skulle gjøre så mye med han! HAn hadde allerede lært å sitte, kjenne igjen navnet sitt og sånn ca betydningen på ja og nei. Og han var min beste venn! HAn hjalp meg med så utrolig mye og er bare verdens nydeligste hund! Hvorfor?? Hvorfor måtte mamma ta ifra meg hunden min?? Jeg elsker han!!! Jeg vil ha han tilbake! Det var jo aldri noen problemer! Han oppførte seg som en valp og var litt urolig og tissa litt inne, menjeg ordna jo opp i det! JEG og ikke mamma! Ingen problemer hadde vi med han. Også bare leverte ho han tilbake.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg e nå litt sint på oppdretteren og jeg... som ikke sjekket skikkelig opp at denne familien virkelig kunne ta vare på en hund..

(men det kan jo være at de var skikkelig gode skuespillere ogsåda...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det alltid 2 sider av en sak, men ut i fra det innlegget her, så skjønner jeg ikke hvordan foreldre kan gjøre noe sånnt mot barna sine. Om h*n virkelig var så flink med hunden som h*n sier, så er det fryktelig dårlig gjort å levere tilbake en hund som ungen selv har betalt for. Jeg veit ikke hva jeg hadde gjort om noen hadde omplassert min hund, som jeg har betalt for og oppdratt.

:-o Jeg er helt sjokkert.

Å ta fra noen noe som er så høyt elsket går bare ikke ann. Hvertfall ikke uten å snakke om det. Virker som om det hundekjøpet var veldig dårlig planlagt når man ikke er klar over alt det 'ekstra' som følger med en hund, og hvertfall når man plutselig ikke orker den lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg e nå litt sint på oppdretteren og jeg... som ikke sjekket skikkelig opp at denne familien virkelig kunne ta vare på en hund..

(men det kan jo være at de var skikkelig gode skuespillere ogsåda...)

enig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jenta snakka med moren. Moren gav den fra seg fordi den tisset inne og de hadde så mye problemer med den.. Men så ble de enige om å skaffe seg en annen hund av mindre rase - og som var 2-3 år og derfor ikke tisset inne. Jenten var kjempefornøyd hun.

Men er det virkelig rett? Denne voksne hunden kan ha mye verre og flere problemer enn et enkelt tisse_inne problem. Gir de virkelig opp hunden så lett? Hva om denne voksne hunden bjeffer på fremmede, knurrer ved matskålen, er dårlig sosialisert, lider av våteksem osvosvosv? Hva gjør de da? At hunden tisser inne er jo ingenting i forhold til hva de kan ende opp med. Ingen hunder er perfekte - og det utifra det jeg har lest, så virker det som om den perfekte hund med 0 problemer er en liten rase på 2-3 år. Da har de trodd feil i så fall

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jenta snakka med moren. Moren gav den fra seg fordi den tisset inne og de hadde så mye problemer med den.. Men så ble de enige om å skaffe seg en annen hund av mindre rase - og som var 2-3 år og derfor ikke tisset inne. Jenten var kjempefornøyd hun.

Men er det virkelig rett? Denne voksne hunden kan ha mye verre og flere problemer enn et enkelt tisse_inne problem. Gir de virkelig opp hunden så lett? Hva om denne voksne hunden bjeffer på fremmede, knurrer ved matskålen, er dårlig sosialisert, lider av våteksem osvosvosv? Hva gjør de da? At hunden tisser inne er jo ingenting i forhold til hva de kan ende opp med. Ingen hunder er perfekte - og det utifra det jeg har lest, så virker det som om den perfekte hund med 0 problemer er en liten rase på 2-3 år. Da har de trodd feil i så fall

enig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jenta snakka med moren. Moren gav den fra seg fordi den tisset inne og de hadde så mye problemer med den.. Men så ble de enige om å skaffe seg en annen hund av mindre rase - og som var 2-3 år og derfor ikke tisset inne. Jenten var kjempefornøyd hun.

Men er det virkelig rett? Denne voksne hunden kan ha mye verre og flere problemer enn et enkelt tisse_inne problem. Gir de virkelig opp hunden så lett? Hva om denne voksne hunden bjeffer på fremmede, knurrer ved matskålen, er dårlig sosialisert, lider av våteksem osvosvosv? Hva gjør de da? At hunden tisser inne er jo ingenting i forhold til hva de kan ende opp med. Ingen hunder er perfekte - og det utifra det jeg har lest, så virker det som om den perfekte hund med 0 problemer er en liten rase på 2-3 år. Da har de trodd feil i så fall

Er så enig så enig... Hadde mamman min bare "gitt" fra seg hunden min, villeikke jeg blitt fornøyd med noe slikt, jeg ville hatt Min hund tilbake.. Men det er kanskje ikke mulig? Håper det går bra med den nye da i alle fall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dom hadde hatt valpen i litt under en måned da mora gjorde dette. Grunnen tel at mora tok vekk valpen var på ingen måte en god en! Grunnen: Valpen tissa inne og var litt vill, + at den fulgte etter mora litt.. Altså valpen oppførte seg som en valp!

Det er etter min mening INGEN god grunn tel å gi telbake valpen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dom hadde hatt valpen i litt under en måned da mora gjorde dette. Grunnen tel at mora tok vekk valpen var på ingen måte en god en! Grunnen: Valpen tissa inne og var litt vill, + at den fulgte etter mora litt.. Altså valpen oppførte seg som en valp!

Det er etter min mening INGEN god grunn tel å gi telbake valpen!

sånne mennesker burde ikke få det privilegiumet å få en valp! utakknemlige mennekser... :evil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...