Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd for andre hunder


cash1234

Recommended Posts

Hei ,vet ikke hvordan jeg skal begynne,men min hund er engstelig etter å blitt angripet av en annen hund.Første gangen la han seg ned og ga tydelige signaler om at han var underdanig,men alikevel angreip hunden den andre hunden han.Rresultat måtte sy hos veteriner.Begynte så å komme seg igjen ,var på treff med tre andre hunder,han viste at han ikke var trygg på den ene,løp avgårde,kom så bort til meg,jeg klappet han,så kom den andre bort og fløy rett på han.Da sprang han avgårde,ropte men kom ikke tilbake..fant han sittende ca 600 meter vekk,han ville ikke tilbake.HAn bjeffer og på mennesker vi møter ,veldig usikker,men ikke aggressiv på noen måte :-) Men hva gjør jeg for å få han trygg igjen,han er 1 år og 2 mnd.

post-2868-1193216774_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars lille hunden din da. Den var veldig søt, men du kan jo - ut fra det jeg vet om de to rasene som er blandet - ha fått en litt vár hund, som vil reagere med flukt i endel situasjoner. Colliene er jo blitt en ganske veik rase (sorry, collieentuasiaster), det er som oftest ikke whippetene - men de velger vel ofte å ta beina fatt i utsatte situasjoner, eller stikke litt unna og se ting an?

Og det at noen løper sin vei, det kan "trigge" enkelte hunder som kan begynne å jage dem. Da skal man være veldig barsk som tør å stoppe, og det er neppe din - ikke ut fra situasjonene han har erfart nå, alderen han er i, og ganske også den psyken han har? Noen "ekle" hunder plukker dessverre ut de litt pysete, forsiktige hundene for å herje med dem. Sånn er det bare. Du skriver jo ikke noe om hvordan han er mentalt ellers, det hadde jo vært interessant å ta med.

Men det jeg synes er felles med de to dårlige erfaringene han har, er at hunden din faktisk VISER usikkerhet - men likevel på en måte blir "tvunget" inn i situasjonene, han slipper ikke unna dem. Du sier ikke noe om den første hunden var løs, så den er jeg litt usikker på. Jeg ville, dersom det var mulig og hunden din viser at den er usikker/ukomfortabel, heller gått min vei - hvis du ikke VET at den andre hunden er grei og trivelig.

Men i situasjon to, som var et "treff", så viser din hund at den er ukomfortabel - og du BLIR på stedet. Når han faktisk velger å komme tilbake til deg, så blir han angrepet - og da velger han å holde seg unna deg.

Det er ikke så lett å vite alt... jeg har selv bommet stygt der en gang og lærte en gang for alle!

Tenk på det slik - din hund "sier fra" til deg og til andre at den er redd og usikker, og så "skjønner" ikke du det... derfor "lærer" du hunden din til at den ikke engang kan stole på deg. For meg er det et mål å ha hunder som kommer til meg "av seg selv" når det er noe, og det krever at man vurderer situasjonene godt. Ser jeg at mine mistrives sammen med en hund vi møter, så går jeg videre istedet - har jeg lært nå.

Det jeg tror du MÅ gjøre, er å bli en tryggere leder for hunden din. Han må vite at du ikke tar ham med inn i ekle situasjoner, at du ordner opp dersom noe skjer, og at du tar hensyn til ham når han viser at "her vil jeg ikke være". For hvis han er veldig ukomfortabel og stresset, så vil HAN reagere raskere - og andre hunder kan risikere å reagere raskere, og pådra ham enda flere dårlige erfaringer. Blir lett en ond sirkel, og du må være forsiktig når du skal ut av den.

Det er fint at du blir med på små treff, men du må være BOMBESIKKER på at de andre hundene er 1) greie og ingen slåsskjemper 2) at eierne er innforstått med din hunds problem, og at de har GOD kontroll på sine hunder.

Vet ikke hvor du bor, men kanskje du kunne blitt med på et hyggelig dressurkurs - bare for å venne ham til andre hunder RUNDT ham? Og så "sett an" noen av deltagerne, de med snille, trivelige hunder, snakket med dem, og kanskje fått noen som kunne gått litt tur sammen med deg? Går du turer sammen med hunder som han kjenner, blir det kanskje litt enklere for ham å møte fremmede hunder - når han har litt "støttegruppe" med seg.

Ellers er det alltid lurt å ha så god kontroll som mulig på hunder som er litt forsiktige, engstelige eller litt småbjeffete av seg, da kan du få ropt dem inn i dumme situasjoner. Med mennesker har han vel ikke dårlige erfaringer, der er det kanskje colliens dårligere sider som slår til - men der blir det å trene med hyggelige mennesker, som ikke herjer med ham, men som oppfører seg rolig og balansert. Han behøver ikke hilse på alt og alle, men lære seg til at han holder seg til deg - og at det ikke er han som skal varsle på noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv å finn en rolig og snill voksen hund som du kan la din egen få være sammen med. Jo fler gode erfaringer hunden din får med andre hunder jo bedre. Og så skal du passe på som en smed så ikke andre bråkebøtter kommer borti hunden din igjen. Tre hunder på en gang syntes jeg er for mye for en hund som er redd. Hold deg til en og en og kun stabile trygge eksemplarer. I tillegg kan det være lurt å trene opp selvtilliten på din hund generelt.

Jobb også med miljøtrening. Jeg liker å sitte på en benk utenfor kjøpesenteret å bare trene på at mennesker går forbi uten å ta kontakt. Vi sitter der bare og har det hyggelig sammen, jeg og hunden. De andre bryr vi oss ikke om. I begynnelsen, da hunden min kunne tenkes å bjeffe på de som kom bort til oss, ba jeg dem om de kunne hjelpe oss ved kun å snakke med meg. Ikke gi oppmerksomhet til hunden, bortsett fra å slippe en godbit på bakken i ny og ne. Få gjerne med deg vante hundefolk til å være figuranter. Begynner han å bjeffe, gå lenger unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er en glad lykkelig gutt,veldig lydig,kommer når jeg roper på han ,noe han ikke gjorde ,når siste hunden angreip han :-( Den var løs .Vi er gjerne en gjeng som treffes,og så kommer det nye hunder til.Er mye isammen med en annen hund som han leker ,løper og koser seg med,med mennesker har han ingen dårlig erfaring,en bortskjemt liten hund he he.Alle hjemme og i familien er bare snille og greie mot han :-) Men er alikevel skeptisk til mennesker ,når vi går tur bjeffer han på de,med mennesker m hund bjeffer han,da går han i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akela kommer med gode råd. Jeg har også en hund som ikke alltid syns det er så greit med slike frislepp der hunden skal herje rundt og leke og styre mens de voksne står og prater, selvom hun fort blir rimelig hurpete når hun er usikker. Jeg husker ikke om det var til meg eller i en tråd jeg kjente meg igjen i at Akela anbefalte meg (eller en annen) å være i bevegelse. Det har jeg prøvd å følge siden. Vi unngår slike frislepp uten mål og mening, men går gjerne tur med andre.

Hunden min har også andre områder der andre hunder aldri er noe problem. Som Skraperudtjern. Der er hun opptatt av ballern sin og vannet og deler gjerne med andre, men driter egentlig i dem. Den som fanger ballen har den og den som slipper den har mistet den. Grei regel.

Det spiller jo egentlig ingen rolle om dere er en gjeng som pleier å møtes, hvis hunden din ikke trives med det, eller du ikke kan garantere at han ikke vil oppleve ekle episoder. Fibi lekte også med hvem som helst til hun var drøye året. Da hun var nærmere halvannet, fikk hun første løpetiden og da var det jamt slutt. Hun leker med mamman sin og enkelte utvalgte, men vil stort sett snuse rundt i samme grøftekant og slikt med hunder hun ikke kjenner så godt. Jeg går tur med andre fordi det er trivelig for meg, men for hunden min tror jeg det er revnende likgyldig om det er med flere bikkjer.

Det er også en idè å finne noen å trene sammen med. Da har man felles opplevelser, uten at hundene blir tvunget inn i noe samspill de skal ordne opp i selv med hundene dere er sammen med.

Nå vet jeg at en del av dere pleier å komme med unnskyldninger når dere trekker fram eksempler fra egne hunder. Det har jeg egentlig ikke tenkt å gjøre, for jeg har nå engang ikke så mye annen erfaring enn min egen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...