Hunden min forsvarer meg, eller....

[ida]

En del av dere med hunder som kan ha utfall mot andre hunder eller mennesker (nå snakker jeg ikke om overlykkelige Fido som bare MÅ hilse på gud og hvermann), sier at hunden forsvarer dere. Dere tolker altså hundens atferd og konkluderer helt eller delvis med at hundens "luftangrep" mot andre er tuftet på et behov for å passe på dere. Nå lurer jeg litt på om noen kan forklare det litt nærmere for meg.

Min hund har også en lang historie på å møte forbipasserende to- eller firbeinte, to- eller firhjulinger også, for den del, med et lite hyggelig hopp og hvining. (Noen misforstår og smiler hyggelig mens de kommenterer den "overglade" hunden idèt de spaserer forbi med sine dødsskumle bæreposer eller paraplyer. Jeg smiler tilbake og later som ingenting. ) Men altså, jeg tror ikke et sekund at hunden har noe som helst ønske om å forsvare noen andre enn seg selv, når hun velger denne svært uheldige og uønskete løsningsstrategien på en situasjon hun av en eller annen idiotisk grunn tror hun må glefse seg bort fra. Tvert imot tror jeg all trening og forsøk på innlæring av alternative løsninger, tillitten til at jeg faktisk kan ordne opp for henne, eller at jeg faktisk har lært henne veien utenom, blir slettet fra harddisken og i noen sekunder er det bare henne og "den store fare" som eksisterer. Ikke for mitt bare liv kan se jeg se det minste glimt av rasjonell handling tuftet på et edelt ønske om å redde matmor fra den sikre død. Ikke i det hele tatt. Men det ville vært litt kjekt da. Hvis det var sånn.

Så om noen kunne gi meg et lite hint om hvordan jeg kan se at det er meg hun tenker på i en sådann stund, ville jeg satt pris på det.

[Margrete]

Eh skjønner ikke hvor du vil hen her. Har noen sagt det her inne? Altså hunden forsvarer eier ved å oppføre seg slik. De er noen egoistiske små judaser.

[ida]

Eh skjønner ikke hvor du vil hen her. Har noen sagt det her inne? Altså hunden forsvarer eier ved å oppføre seg slik. De er noen egoistiske små judaser.

Jeg tror jeg har lest i tre ulike tråder her inne nå nylig at hunden min "forsvarer meg" i forbindelse med utfall mot andre hunder eller mennesker. Jeg sier ikke at ikke deres hunder gjør det, bare at det ikke er slik jeg opplever tilsvarende situasjoner og dermed ønsker jeg å høre litt om hvorfor de tolker hundens "dritthundoppførsel" dithen.

[charlotte]

Min søte lille Lisa gjør utfall mot andre hunder (tisper), kjempefestlig å ha henne med på treninger hvor hun har satt tenna i halvparten av hundene der. Spesielt flat'er som får kjenne det. Jeg er jo obs på det og trekker meg alltid et stykke vekk fra andre hunder, men det hender jo at folk stiller seg litt for nærme oss og da "hugger" hun til.

Jeg har faktisk ikke tenkt tanken før nå når jeg leste denne tråden, at hun kanskje gjør dette for å forsvare meg eller sekken min eller noe sånt. Hun er jo ikke en voktende hund, hun elsker mennesker (over 1.50m) og lar hvem som helst, til og med katten, spise av samme skål osv.

Er det ikke bare en sær tispegreie hun har utviklet da tro? Kill and destroy de som stjeler alle dummyene mens hun må sitte stille :-P

Mener ikke å kuppe noen tråd altså, bare slenger ut noen tanker om emnet :-)

[Chino]

Jeg har skrevet et innlegg i en tråd for ikke lenge siden om min hunds oppførsel på kurs. Hans oppførsel der er ganske lik den Charlotte beskriver. Bortsett fra at Chino aldri har bitt noen. Han bare knurrer, bjeffer og drar mot de andre hundene.

Instruktøren på kurset har etter lang observering av hunden min kommet fram til at han sannsynligvis prøver å forsvare meg samtidig som han tester grensene litt. Han oppfører seg nemlig ikke aggressivt mot de andre hundene når kjæresten min, altså "pappa" for Chino, prøver å gjøre de samme øvelsene med han.

Dette er selvfølgelig fryktelig frustrerende for meg, ettersom jeg er matmoren hans og "lederen av flokken". Og det er jeg som trener med han!

Jeg trodde jo at han følte seg tryggest når han var sammen med meg...

Men hvorfor instruktøren kommer med påstanden at Chino prøver å beskytte meg på kurs/trening kan jeg ikke gi noen god forklaring på.

Men om noen andre har forklaringer blir jeg veldig glad.

[Margrete]

Min søte lille Lisa gjør utfall mot andre hunder (tisper), kjempefestlig å ha henne med på treninger hvor hun har satt tenna i halvparten av hundene der. Spesielt flat'er som får kjenne det. Jeg er jo obs på det og trekker meg alltid et stykke vekk fra andre hunder, men det hender jo at folk stiller seg litt for nærme oss og da "hugger" hun til.

ot:

Nå må jeg spørre, hugger som i blåmerke eventuelt sår?

[charlotte]

ot:

Nå må jeg spørre, hugger som i blåmerke eventuelt sår?

Hun angriper KUN hunder (tisper), ikke mennesker bare for å presisere det. Hun rekker ikke å lage noe svært sår, bare "gnafs gnafs" før jeg klarer å nappe henne til meg. Som oftest er det mer lyd enn skade, og jeg begynner å bli flink til å følge med på hunder som er potensielle middager for henne. Men så flaut...

[vipsen]

Hun angriper KUN hunder (tisper), ikke mennesker bare for å presisere det. Hun rekker ikke å lage noe svært sår, bare "gnafs gnafs" før jeg klarer å nappe henne til meg. Som oftest er det mer lyd enn skade, og jeg begynner å bli flink til å følge med på hunder som er potensielle middager for henne. Men så flaut...

Du gir vel henne ikke sjanse/anledning til å "gnafse litt" på andre bikkjer?? Det er ikke flaut, det er respektløst. Sorry altså. Har man en tispe som skal fortelle andre et alvorsord eller tre så har man 1) stålkontroll 2) kobbel på 3) avstand.

[ida]

Nå har jeg ikke sett Lisa på et par år (tiden flyr, gitt), men det er snakk om en svært veloppdragen dame, sånn egentlig... Men Charlotte, du tror vel ikke hun er hurpete for å passe på deg?

[charlotte]

Du gir vel henne ikke sjanse/anledning til å "gnafse litt" på andre bikkjer?? Det er ikke flaut, det er respektløst. Sorry altså. Har man en tispe som skal fortelle andre et alvorsord eller tre så har man 1) stålkontroll 2) kobbel på 3) avstand.

Hehe, kall det hva du vil. Som jeg skrev litt lenger opp så holder jeg avstand til andre hunder. Men så er det jo alltid de som mister kontrollen på hunden sin som løper bort til oss (sånt skjer på en trening der man tar av kobbel for å sende hunden på en markering). Det er ikke stort å gjøre annet enn å holde godt i kobbelet til sin egen hund og dytte den andre hunden bort frem til eieren kommer. Andre situasjoner er når folk kommer lydløst bak oss og plutselig står helt oppi min hund.

Ida: Jeg vet ikke jeg, som sagt så har jeg ikke tenkt tanken før jeg så denne tråden. Jeg har gått ut fra at det har med "bytte" å gjøre, altså disse gjenstandene som hundene skal hente inn etter tur. Lisa er en veldressert dame, så absolutt. Hun tar fløytesignal og dirigeringer 100 meter fra meg og jeg tør påstå at hun er en lydig hund. Men flat coated retriever tisper liker hun altså ikke og akkurat det synes jeg er bare flaut.

[Heidi P]

min hund utagerer mot andre hunder, og det er ren usikkerhet fra hennes side, overhodet ingen *passe på meg og min mann* . Hun vet rett og slett ikke hvordan hun skal takle situasjonen.

[Therese_]

Vel, jeg tror noen hunder utagerer for "å passe på" fører. De eksemplene jeg vet om, er hunder med ganske velutviklet bytteforsvar og denne "passe på fører"-utageringen når hunder/folk nærmer seg er egentlig bare nok et utslag av ressursforsvar. Fører har hundens kong/godbiter el. og hunden forsvarer dette.

Hvordan du ser på hunden om dette er årsaken til utageringen, er jo vanskelig å forklare på en måte som er allmenngyldig, men de viser ofte samme type "angrep" som når de vokter matskål, leke eller andre ting. De jeg har sett, buser seg ikke opp i forveien, men blir litt stive i blikket, lave i kroppsholdningen og kommer med et plutselig angrep når "tyven" kommer innenfor akseptabel avstand. Angrepene er ofte korte (for å skremme vekk) og de returnerer til det de passer på ganske kjapt og er klare for ny skremming av "tyven" hvis den prøver på nytt.

[Mud]

Dette kommer jo veldig ann på type hund gjør det ikke? En hund som vansligvis ikke vokter noe som helst men uttagerer vil jeg kalle usikker. En hund som har en god posjon medfødt vakt kan veldig godt komme på den geniale ideèn å passe på fører i samme slengen uten å være spesiellt usikker av den grunn. Mange hunder er faktisk avlet for det formålet.

[ida]

Dette kommer jo veldig ann på type hund gjør det ikke? En hund som vansligvis ikke vokter noe som helst men uttagerer vil jeg kalle usikker. En hund som har en god posjon medfødt vakt kan veldig godt komme på den geniale ideèn å passe på fører i samme slengen uten å være spesiellt usikker av den grunn. Mange hunder er faktisk avlet for det formålet.

Nå dukker det opp noen nye spørsmål, da. La oss si at en dobermann som i utgangspunktet ligger ved matmors campingstol på et stevne, plutselig hiver seg mot deg og hunden din i det dere passerer. "Han passer på sekken min, skjønner du" sier matmora som en forklaring på denne noe voldsomme reaksjonen. For det første: Burde ikke hunden stolt på at mamman kunne passet på sekken sin selv, i og med at hun satt der? Var ikke angrepet unødvendig også fra en hund med voktergener, i og med at du og bikkja di slett ikke gikk mot sekken, men tydelig forbi altså rundt den? Skal ikke en hund med slike egenskaper være rimelig "klok" i bruk av disse evnene, hvis den er sånn nogenlunde bra oppdratt? (Som dere kanskje skjønner har jeg opplevd nettopp dette på et lydighetsstevne.)

Så har vi den andre varianten. Vi kan jo si at scenarioet er akkurat det samme, men denne gangen er det ei tollerfrøken som ligger ved beina til matmor. Hun hiver seg mot deg og bikkja di i det dere passerer. "Å, unnskyld jeg så dere ikke," sier matmora og mener med det at hun hadde avleda bikkja si for ti meter siden for å unngå utfallet hvis hun hadde sett dem, men der og da glapp det litt. (Kunne vært oss, ja.)

Det som skjedde i disse to situasjoenene var identisk, ikke sant. Men den ene hunden "voktet" og den andre hunden var usikker. Vil dere si at den ene hunden var mer uoppdragen enn den andre? Hvilke tilnærmingsmetoder ville dere brukt for å få bukt med denne atferden og ville dere brukt samme metode på begge hundene?

Selvom min hund hadde tendenser til matforsvar (som var relativt enkelt å plukke vekk uten bruk av straff eller ufine metoder) og kan være kjip på å dele godbitene jeg har i lomma, er jeg ikke i tvil om at hennes utfall er tuftet på usikkerhet og etter hvert opprettholdt av at det hun har utfall mot alltid forsvinner. Hun lykkes jo i å jage det skumle vekk! :glare:

[Chino]

Vel, jeg tror noen hunder utagerer for "å passe på" fører. De eksemplene jeg vet om, er hunder med ganske velutviklet bytteforsvar og denne "passe på fører"-utageringen når hunder/folk nærmer seg er egentlig bare nok et utslag av ressursforsvar. Fører har hundens kong/godbiter el. og hunden forsvarer dette.

Hvordan du ser på hunden om dette er årsaken til utageringen, er jo vanskelig å forklare på en måte som er allmenngyldig, men de viser ofte samme type "angrep" som når de vokter matskål, leke eller andre ting. De jeg har sett, buser seg ikke opp i forveien, men blir litt stive i blikket, lave i kroppsholdningen og kommer med et plutselig angrep når "tyven" kommer innenfor akseptabel avstand. Angrepene er ofte korte (for å skremme vekk) og de returnerer til det de passer på ganske kjapt og er klare for ny skremming av "tyven" hvis den prøver på nytt.

Hunder som gjør dette og nettopp forsvarer fører, hvordan skal man takle dem? Burde jeg, som har dette problemet kun på kurs, droppe ut av kurset og bare unngå situasjonene, eller skal jeg presse meg selv til å gå dit og håpe at det snart går over..? Og selvfølgelig trene mer i disse situasjonene?

[ida]

Er det virkelig så enkelt som at hunden din forsvarer deg fordi den har utfall når den er med deg og ikke typen? Kan det være at hunden kanskje opplever at den må passe mer på seg selv når det er du som går med ham. men at han "blir passet på" når typen din går med ham? At utfallen altså er for å redde sitt eget skinn og slett ikke ditt? Hvordan kan hundeinstruktøren vite så sikkert at det er deg hunden passer på og ikke seg selv? Bare lurer jeg.... Vil man gripe problemet fatt på samme måte, så spiller det jo egentlig ingen rolle, men hvordan kan man egentlig så sikkert vite hva som utløser disse utfallene?

[akela]

Enig med Therese og Margrete her. Hunder er "egoister" - i den forstand at utrolig mye av atferd som vi mennesker enten forherliger eller misliker rett og slett handler om at hunden passer på seg selv og sitt, og at den "bruker" eieren eller en gjenstand som tilhører eieren, til å "hevde sin rett". Dette har jo Jean Donaldson skrevet mye bra om

Når det gjelder denne jaktretrieveren, så er den kanskje overintens på gjenstander - og at fører ikke har jobbet det inn, så hunden tåler/tolerer at det er andre i nærheten? Det er på en måte en variant av det som stod i Canis for en stund siden, om en brukshund av et eller annet slag som gikk på andre hunder på treningsstedet - i en slags overslagshandling, fordi den ble trent hardt eller som her, at den har fått lov til å utvikle et slags "ønske" om å holde de andre vekk fordi den er så veldig, veldig ivrig på dummyene? At det bare er tisper.. tja, kanskje den ikke tør på hannhunder? Ikke vet jeg, men hvis dette ensidig er i treningssituasjoner - så er det nærmest en "innlært" handling slik jeg TROR det høres ut da. Men synd, hvis den ellers er grei.

Jeg hadde blitt mektig sur på en eier som hadde en slik hund, og ikke sørget for å holde avstand eller advart på forhånd. Hehe, ha på rødt halsbånd - slik sparkende hester må ha sløyfe på rumpa på stevner!

Dette kan ødelegge mye for andre hunder også, tenk på det. Vet om hunder som er blitt skambitt på treningsbanen, uten engang å ha SETT på biteren - fordi eier skrur opp hunden, uten å se hva som også skjer i hodet dens. Da må man ikke slippe dem til det minste.

Har hatt svært eiendomsrettslige hunder selv, men de går ikke sånn på andre hunder - de kan passe på ballen sin, men de kaster seg med et brøl over DEN, og ikke over hunden som prøver å ta den. Det jeg innbiller meg, er at hunder som i lekesituasjoner flyr på andre over en leke, ofte har "underliggende motiver" - de bruker det som påskudd til å rydde opp i noe de er usikre eller grinete på. Har kjent hunder som har flydd på enhver annen hund som har kommet bort til eier fordi eier hadde mat i lommen... og virkelig bitt. Utrolig kjipt. "Passe" på eieren? Nei, heller en situasjonsbetinget usikkerhet kombinert med litt intensitet "jeg vil jeg vil jeg vil HA alt sammen selv", og en eier som ikke ser det komme.

Men slik vokting i ikke-leksituasjoner dukker tidlig opp, det er lett å se - og, i min erfaring, relativt greit å unngå også - hvis man vet om det og ser etter det - og da handler det om positiv trening. Trene hunden til å tåle at andre kommer bort til eier, til eiers ting etc, gjennom å gjøre det til noe positivt.... det har Rugaas skrevet, og det var det jeg sjøl fant ut også.

Noen eiere blir smigret - "den er så glad i meg at den passer på meg". Eller de bruker "den passer på meg" som en forklaring, der det kanskje EGENTLIG handler om en hund usikker på andre hunder - som bruker eieren som en form for ressurs de kan forsvare. Hadde en hund som pleide å løpe bort til bilen på treningsplassen, når en ekkel hannhund ble for nærgående og plaget den - borte ved bilen først turde den å svare opp, fordi i hundeverdenen så er ressursforsvar noe som er tillatt for ALLE individer å gå inn i med tyngde.

Men det er jo flere ting det snakkes om. Det er ressursforsvar, over mot overslagshandling på treningsplassen, og det er også usikre hunder som utagerer på andre hunder - og kanskje bruker eier som "støtte".

Den situasjonen som Ida beskriver, vel, begge to - kan ha flere forklaringer. Og dessuten så har man vel forlengst nyansert den der ulvemodellforklaringen om at "sjefen skal bestemme alt" automatisk - selv i en ulveflokk så kan underordnede reagere hvis de ser "faren" først. Så det handler det om avskygninger av hva eier tidligere har tillatt hunden, lært den er lov og ikke lov, samt også med hundens sikkerhet i ulike situasjoner. Noen få kan nok gjøre det av ren "eietrang", og ikke usikkerhet, men da har de slepphendte eiere som lar dem gjøre det... og som burde visst hva de hadde mellom hendene. Uhell kan skje, men har man hunder man vet har litt anlegg, så får man være på vakt - hele tiden. Eller ha hunden i bilen eller i et bur.

Men det viktige er jo egentlig hva hunden GJØR og hva eier gjør for å trene det vekk - uansett hva man måtte mene er "årsak".

[Guest Gråtass]

Nå dukker det opp noen nye spørsmål, da. La oss si at en dobermann som i utgangspunktet ligger ved matmors campingstol på et stevne, plutselig hiver seg mot deg og hunden din i det dere passerer. "Han passer på sekken min, skjønner du" sier matmora som en forklaring på denne noe voldsomme reaksjonen. For det første: Burde ikke hunden stolt på at mamman kunne passet på sekken sin selv, i og med at hun satt der? Var ikke angrepet unødvendig også fra en hund med voktergener, i og med at du og bikkja di slett ikke gikk mot sekken, men tydelig forbi altså rundt den? Skal ikke en hund med slike egenskaper være rimelig "klok" i bruk av disse evnene, hvis den er sånn nogenlunde bra oppdratt? (Som dere kanskje skjønner har jeg opplevd nettopp dette på et lydighetsstevne.)

Det er noe jeg kunne sagt om min forrige hund, bare fordi det er ikke alltid du orker å bortforklare/fortelle hvorfor bikkja di er en skitstøvel og vil spise andre hunder pga superhøyt skjerpe, minus i mot, overdose testosteron og en god porsjon hundeaggresivitet.. Og jeg som eier var så teit at jeg "sovnet" ett sekund fra min evige- øyne- på- hver- finger- tilstand. Selv om hunden fungerte i lydighetsbanen og lå som en prest på fellesdekken, var det ikke dermed sagt at alt fungerte på G utenfor ringen.

[Therese_]

Dette kommer jo veldig ann på type hund gjør det ikke? En hund som vansligvis ikke vokter noe som helst men uttagerer vil jeg kalle usikker. En hund som har en god posjon medfødt vakt kan veldig godt komme på den geniale ideèn å passe på fører i samme slengen uten å være spesiellt usikker av den grunn. Mange hunder er faktisk avlet for det formålet.

Jo, som jeg skrev; det er ofte hunder med mye bytteforsvar (ihvertfall se jeg har sett).

For det første: Burde ikke hunden stolt på at mamman kunne passet på sekken sin selv, i og med at hun satt der? Var ikke angrepet unødvendig også fra en hund med voktergener, i og med at du og bikkja di slett ikke gikk mot sekken, men tydelig forbi altså rundt den? Skal ikke en hund med slike egenskaper være rimelig "klok" i bruk av disse evnene, hvis den er sånn nogenlunde bra oppdratt? (Som dere kanskje skjønner har jeg opplevd nettopp dette på et lydighetsstevne.)

Er du så sikker på at hunden oppfatter sekken som matmors og at det er hennes jobb å passe på den? Kanskje oppfatter hunden at sekken er en av dens egne ressurser og dermed må passe på den (på lik linje med mat/leker). Erfaringsmessig så er ikke hunder så nøye på forbipasserendes retning mtp vokting. De har vel mer en tenkt nærgrense, og i det noe(n) kommer innenfor vil de forsvare ressursene sine uavhengig av "inntrengerens" intensjon.

Forøvrig mener jeg selvsagt at en hund med slikt ressursforsvar ikke skal få lov til å utøve det.

Så har vi den andre varianten. Vi kan jo si at scenarioet er akkurat det samme, men denne gangen er det ei tollerfrøken som ligger ved beina til matmor. Hun hiver seg mot deg og bikkja di i det dere passerer. "Å, unnskyld jeg så dere ikke," sier matmora og mener med det at hun hadde avleda bikkja si for ti meter siden for å unngå utfallet hvis hun hadde sett dem, men der og da glapp det litt. (Kunne vært oss, ja.)

Det som skjedde i disse to situasjoenene var identisk, ikke sant. Men den ene hunden "voktet" og den andre hunden var usikker. Vil dere si at den ene hunden var mer uoppdragen enn den andre? Hvilke tilnærmingsmetoder ville dere brukt for å få bukt med denne atferden og ville dere brukt samme metode på begge hundene?

Jeg ville kalle begge hundenes førere like uoppdragene, ja. I begge tilfeller er det førers mangel på kontroll over situasjonen som fører til at tilfeldige forbipasserende blir "overfalt", og det er aldri greit, mener jeg.

Hunder som gjør dette og nettopp forsvarer fører, hvordan skal man takle dem? Burde jeg, som har dette problemet kun på kurs, droppe ut av kurset og bare unngå situasjonene, eller skal jeg presse meg selv til å gå dit og håpe at det snart går over..? Og selvfølgelig trene mer i disse situasjonene?

Jeg hadde ikke unngått situasjonene, men møtt opp på kurs og trent på akkurat det (ingenting annet). Jeg har vel en noe enkel filosofi på problemløsning av denne sorten nå, nemlig gi en kommando og belønn for gjennomføring av den. Øk "forstyrrelsene" etterhvert og korrigér hvis hunden velger å ikke høre, men legg alltid opp situasjonene så den har gode muligheter for å lykkes. Min verden har etterhvert blitt ganske svart/hvit.

[Guest Belgerpia]

Jeg kjenner at jeg neppe ville hatt noen hyggelig aprouch til noen av variantene her jeg - men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har særlig erfaring med sånne "skitstøvler" - en ting er jeg i alle fall sikker på og det er at det neppe handler om forsvar av eier. Jeg heller mer mot at det handler om ressursforsvar (godbitene er mine og ingen andres) eller usikkerhet.

Som sagt, jeg har vært velsignet forskånet fra å ha sånne hunder, rett nok har jeg hatt ei tispe som var særdeles hundeagressiv - MEN hun oppsøkte aldri andre hunder for å spise dem, de ble grisebanket når de kom innenfor hennes revirgrense på halvannen meter. Gikk helt fint sålenge andre passet på sine hunder med andre ord - men folk som ikke hadde orden på sine hunder fikk ofte en overraskelse (for nei, jeg gikk aldri rundt å brøla pass dere, folk får følge med å lære at man ikke slipper bikkja bort til andre uten å spørre først). (ps! Hun fikk aldri skadet noen skikkelig).

I tillegg var min første groen tispeagressiv, men heller ikke hun hadde for vane å oppsøke andre hunder for å grisebanke dem - hadde ett uhell på 10,5 år.

Øvrige hunder har vært sosiale og trygge i alle settinger, sånn at jeg er litt usikker på hvordan jeg ville håndtert en uttaggerende hund, men jeg er rimelig sikker på at jeg ikke hadde brukt klikker og godbiter - kjenner vel inni meg at det hadde vært mer kort og konsis beskjed om at det der blåser du i en gang for alle..... (sikkert feil, men jeg må sikkert finne ut det selv om jeg en eller annen gang får en sånn hund)

[JailyTina]

Mikey er jo ingen engel når han ser andre hunder, men jeg har aldri tolket det som vokting av meg. Han er usikker på andre hunder, aner ikke hvordan han skal oppføre seg og vil bare buse bort til den andre hunden fortest mulig. Riktignok er han heller ikke aggresiv mot andre hunder. Vært i 1 slosskamp med en ung rottis fordi rottisen yppa ("det er min leike!" "Nei! den er min!") og aldri yppa til bråk selv.

Jeg tror som Belgerpia er inne på, at det handler om ressursforsvar for mange slike hunder. De færreste prøver nok å "beskytte" eieren fra skumle rivaler eller lignende...

[Guest Snusmumrikk]

Hva med en helt annen variant da. Jeg har en veldig trygg og grei berner sennenhund. Som det aldri er problemer med, aggressiv mot hverken folk eller andre hunder. Hun har vokterinstinkter da hun vokter huset, men ikke noe overdrevet, og ikke andre gjenstander.

Men, hvis vi er å går tur i skogen i mørket og det kommer en person i mot som skremmer meg (merk, det skjer ikke når jeg ikke blir usikker) steller hun seg foran meg (med slakt bånd, men forran) og bjeffer advarende (høres ut som samme bjeffing som vokting av huset) med høy haleføring og rak kroppsholdning. Hun gjør aldri noe annet enn å stå forran å bjeffe, men så virker hun jo ganske skummel, så alle vi har møtt har stoppa opp/gått i bue rundt. Men jeg inbiller meg at hun ikke ville gjort alvor av trusselen.

- Blir hun usikker fordi jeg blir usikker?

- Vokter hun meg?

- Vokter hun seg selv?

- Er det kanskje en mer kom så skremmer vi han vekk sammen holdning?

- Noe annet? Eller er det kanskje en kombinasjon av flere ting.

Jeg har vel egentlig tolka det som at hun vokter oss som flokk. Altså ikke at det er meg hun vokter, men at når ledern blir usikker så er det grunn til å bli usikker selv (siden hun ikke gjør det i like situasjoner hvor jeg ikke blir usikker) og at hun da forsvarer oss som flokk i egeninteresse (er jo dumt å la resten av flokken i stikken og stå igjen aleine). Hehe dette blir jo bare (unødvendige) tolkninger, men litt spennende er det.

[Sandra86]

Jeg har en liten sak som gir beskjed til alle hunder som nærmer

seg henne. Det er mest lyd, men det er helt klart at hun vil ha dem

bort. Hun er liten, og føler sikkert større behov for å beskytte seg selv.

Der vi går tur, er det for det meste store hunder som leker voldsomt.

Jeg ville aldri tenkt tanken at hun beskytter meg, hun er helt klar usikker

siden hun er såpass liten. Dette har nå blitt en såpass stor "uvane", at hun

"utagerer" mot så og si alle ukjente hunder, valper som voksne (hun er selv

11 mnd). "Heldigvis" for min del, løper hun ikke etter de andre hundene for å

"ta" dem, men hun gir beskjed til så og si alle som kommer helt oppi henne.

Jeg tror heller ikke at hunder gjør slike utfall for å beskytte eier, som nevnt

er hunder noen egoistiske dyr, så om de gjør utfall vil jeg si det er for å

beskytte seg selv eller av usikkerhet.

[charlotte]

MEN hun oppsøkte aldri andre hunder for å spise dem, de ble grisebanket når de kom innenfor hennes revirgrense på halvannen meter. Gikk helt fint sålenge andre passet på sine hunder med andre ord - men folk som ikke hadde orden på sine hunder fikk ofte en overraskelse (for nei, jeg gikk aldri rundt å brøla pass dere, folk får følge med å lære at man ikke slipper bikkja bort til andre uten å spørre først). (ps! Hun fikk aldri skadet noen skikkelig).

Akkurat sånn er det med min hund også. Hun kunne aldri slitt seg løs eller stikke av for å ta en annen hund, men når de kommer innenfor hennes "comfort-sone" så har hun en tendens til å ville smake på de.

[Djervekvinnen]

Hmm.. har lurt meg grønn på dette meg hvorfor hunden reagerer på den måte hun gjør.. Min hund kan bråke mot hunder i bånd. Det blir mye lyd, så derfor unngår jeg dette. Slik jeg ser det, er det kun usikkerhet i bånd. Men hun gjør det ikke mot små hunder eller valper.

Hvis hun er løs, kan hun bråke fælt og flekke tenner mot den andre hunden i begynnelsen.(litt sånn bite i lufta mot den). Hun har sjeldent gått fysisk på noen. Om det så er hannhund eller tispe. Spesiellt hvis den andre hunden er pågående selv (vil herje, undersøke mye og leke og ikke er noe redd etc)

Noen har sagt til meg at hun gjør det for å forsvare meg. Spesielt hvis jeg står iro og hunden står sammen med meg (ikke i bånd) , og en annen hund/hunder løper til henne så setter hun i med litt flekking av tenner og bråk, slik at de holder avstand, men står fortsatt ved min side. Men jeg ser ikke på det som forsvar av meg, men kanskje mer at hun selv vil være i fred og ber de andre holde seg unna. Hun er ikke interessert rett og slett, kanskje?

En annen ting folk har sagt er at hun er dominant og vil vise hvor skapet står.. men hun sender ut blandende signaler (i mine øyne), som bust på ryggen, halen til værs, og så kanskje ned, hunden går på med lyd. Folk sier at det er typisk tispe adferd, som kjefter på hannhundene, men har opplevd at hunder kan bli tatt på senga av hennes uventede "angrep" at det rett og slett kan bli bråk av det. Somregel går det seg til etterhvert. Det er i starten det kan bli bråk. Men når hun blir kjent med den nye hunden, går det bedre etterhvert.

Og egoforsvar evt feks leke har jeg også sett, men dette er mer uskyldig. Et lite knurr og sånn. Ikke noe direkte angrep.

Hun har aldri vist noe aggresjon, men mer forsvar.

Jeg har ikke funnet ut hva som er "fasiten", om det er usikkerhet, dominans, typsik kjeftete tispe, forsvar, rasebetinget osv osv, men jeg prøver så godt jeg kan å unngå situasjonene. Ikke hilse i bånd, og ikke slippe henne løs med så mange hunder, men da med en hund som hun kjenner fra før av aller en som ikke er for pågående og dominant/kanskje yngre. Jeg ser på dette som en del av hvordan hun er, og selv om det ikke er alt jeg forstår, så tilrettelegger jeg meg etter det. Hun får ikke lov til å gjør utfall, og da er det straks gå vekk fra situasjonen og avlede etc. og jeg ser ikke på vokting av meg som noe bra overhodet. (hvis det skulle være tilfelle) Men jeg tror ikke dette er tilfelle her.

Tror det er en blanding av usikkerhet og diverse.

Men det er slettes ikke noe problem for min del.