Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor gjør hunden min dette?


bcshippi

Recommended Posts

Skrevet

Når hunden min kommer mot meg som mange hunder vanligvis gjør og jeg har tenkt å klappe den så bare går den unna, eller bare står der og kikker dumt på meg.

Og noen ganger når jeg bøyer meg litt ned for å klappe og kose med henne så virker det som om hu prøver å komme seg unna. Hvorfor gjør hu dette? Har det bare noe med trassalderen å gjøre? Jeg synes ikke hu har vært sånn før.

Det er litt kjedelig når jeg vil kose også går bare bikkja unna og virker sur.

Skrevet

Hvor gammel er denne hunden?

Umiddelbart tenker jeg at det er en hund som ikke liker denne form for nærhet og kontakt med mennesker, da den finner det for masete. Men dette er jo noe en vanligvis blir overrasket på valper. Når disse har vokst opp så vet en jo at de ikke liker det :(

Hvis det er snakk om en eldre hund, så ville jeg vel tenkt mer i de baner om at hun kanskje har opplevd noe sterkt ubehagelig fra noen som har forsøkt å ta etter henne rundt hodet eller kommet i fare for å dulte borti henne over snuten.

En annen ting, når du sier "bøyer meg ned", mener du da at du krummer ryggen over henne? Dette er iaf noe de fleste hunder finner ubehagelig.

Men når alt kommer til alt, så spørs det hele litt hvor gammel hunden er og hvilke erfaringer den har gjort seg tidligere.

Skrevet

Dette tror jeg har veldig mye med ditt kroppsspråk å gjøre i situasjonene. Tenk etter hva du gjør, når hunden kommer mot deg. Bøyer du deg fram, med utstrakt hånd og smilefjes? Hvis så, da virker du veldig truende på hunden din. Vend deg heller halvt bort, se til siden og snakk rolig til henne. Da tror jeg hun kommer av seg selv. Det samme gjelder, som Vala også sier å bøye seg over hunden ved kos. Klemmer er de fleste hunder ikke så komfortable med heller, da dette er en direkte trussel på hundespråket. Stryk i munnviken eller kløe på brystet eller rompa derimot, det er konge stort sett.

Ellers så lønner det seg å gjøre seg litt kostbar for hunden. Det er hun som skal ønske kontakt fra deg, ikke omvendt. I boka Kontakt av Eva Bodfält finner du flotte tips om dette, og masse annet.

Skrevet

Hun er 7 måneder ca.

Mye av grunnen er at hu er oppvokst på et sted borte fra mennesker og bare får hilse på noen få mennesker. Nesten ikke oppdretter en gang.

Moren stod sammen med valpene hele dagen, men var ikke så god i oppførselen sin. Så det iallefall ut som. Kan dette ha noe å si? At hu ikke er helt tillitsfull?

Jeg har hørt at valper som regel blir mer kosete som voksne, så jeg håper jo det.

Men hu går ikke unna hvis hu får ligge på fanget mitt. Det elsker hu og hu vil veldig gjerne bort og blir kjempeglad når jeg kommer hjem fra skole eller fra andre steder.

Guest Belgerpia
Skrevet
Hun er 7 måneder ca.

Mye av grunnen er at hu er oppvokst på et sted borte fra mennesker og bare får hilse på noen få mennesker. Nesten ikke oppdretter en gang.

Moren stod sammen med valpene hele dagen, men var ikke så god i oppførselen sin. Så det iallefall ut som. Kan dette ha noe å si? At hu ikke er helt tillitsfull?

Jeg har hørt at valper som regel blir mer kosete som voksne, så jeg håper jo det.

Men hu går ikke unna hvis hu får ligge på fanget mitt. Det elsker hu og hu vil veldig gjerne bort og blir kjempeglad når jeg kommer hjem fra skole eller fra andre steder.

Dette handler om språk, hunden din liker ikke at du lener deg forover og mot henne (truende adferd iht. hundespråket).

Mitt råd - slutt med det, sett deg ned på huk og møt henne i samme høyde - ikke strekk frem hendene, men sitt på huk, vend hodet bittelitt bort og når hun kommer klapper du undenifra og ikke ovenfra og ned.......

Skrevet
Hun er 7 måneder ca.

Mye av grunnen er at hu er oppvokst på et sted borte fra mennesker og bare får hilse på noen få mennesker. Nesten ikke oppdretter en gang.

Moren stod sammen med valpene hele dagen, men var ikke så god i oppførselen sin. Så det iallefall ut som.

Kanskje litt utenfor emnet her - men ville vært svært skeptisk mot å kjøpe en valp som har hatt denne oppveksten som du beskriver her -

Skrevet

Men hu er ikke alltid sånn når andre bøyer seg ned. Hu kan av og til være sånn når jeg setter meg på huk også..

Det med at jeg kjøpte den valpen der og da skjønner jeg nå etterpå at ikke var så veldig smart. Men dette er min første valp og jeg ble jo så glad når mamma og pappa endelig lot meg få en. Derfor ble det den da, som var den eneste jeg hadde funnet, hvis jeg ikke hadde lett andre steder som var litt lenger unna.

Men det positive i alt dette er at jeg lærer å være ekstra nøye neste gang og at jeg vet hva jeg skal se etter, nå som jeg har sett hvordan en valp blir uten sosialisering.

Så får jeg heller bare gjøre masse ekstra arbeid med denne da:)

Skrevet

Jeg skjønner deg.. Ja, jeg skal også være EKSTRA nøye på neste valp.. Vi gjorde akkuratt det samme.. Jeg tok den valpen fra nermeste kjente som hadde kull... Så da ble den langhårete tassen da :) . Men jeg ville ha Border collie da. Eller så skulle jeg ha dalmatiner, schæfer eller no sånt (var 11 den gangen, okei. Ikke døm meg)

Vil anbefale deg å sosialisere henne masse med andre "stabile/snille" hunder.. Godt råd.. Trur min er redd for boxerhunder

Skrevet

Jeg er ganske så enig med Belgerpia og Belle. Det blir nok litt for mye for hunden din.

Og tenk litt på hvorfor DU hilser som du gjør... Ofte så hilser vi mennesker på hunder for vår EGEN del, VI trenger at de viser oss litt kjærlighet :)

Kanskje hunden din ikke er så demonstrativ, kanskje den synes mennesker blir "litt mye" noen ganger, og at du som eier blir den som merker det - du er jo "det øverste" for denne hunden, og da blir din atferd viktigere enn fremmede menneskers. Den blir ikke "sur", den prøver bare å roe ting ned - gå unna det som den oppfatter som et "press".

Se litt på når og hvorfor hunden din vil bort til deg. Vær glad for at den faktisk søker til DEG! Og at du har en hund som i blant, som i sofaen, viser at den søker din nærhet. Kanskje den ikke liker så godt å bli klappet, at det blir litt intenst, og at det ikke er det den "vil" når den kommer bort til deg - "bare" være nær deg eller si hei?

Kanskje du må legge litt bånd på deg, og nøye deg med å prate hyggelig og fint til den når den kommer bort? Kanskje det "holder" for denne hunden? Så får du heller gradvis jobbe med å lære den å like å kose... noe du gjør ved hele tiden å observere HUNDENS reaksjoner.

Blir den "flat", eller virker litt krylete, begynner å vingle seg over mot å vise magen etc, så trekk deg tilbake, hold henda unna og sett deg kanskje ned til den, la den susse litt på deg, slike ting. Kanskje LIKER ikke hunden din å bli klappet? Gjør noe DEN liker best, når du vil dille og kose med hunden - mer på dens premisser enn på dine.

Jeg "liker" ikke hunder som virker ydmyke når jeg hilser på dem, så hvis jeg ser de begynner å "sige" litt sammen og få "snille", ydmyke ører - så trekker jeg meg litt tilbake, så hunden søker mot meg istedet. Den hilsingen jeg helst vil ha, er litt sånn "glad og munter" - og da dyrker jeg frem den.

Jeg kjenner eiere som nærmest tar det som en tillitserklæring at hunden viser underkastende signaler, "se, den tør å vise magen til meg", og som stadig forsterker dette - ved å bli veldig intense og "kjærlige". Jeg liker ikke sånt, jeg - jeg vil ha noe jeg innbiller meg er "ekte glede", og da ser jeg etter det som jeg synes ligner.... :rolleyes:

Man kan nesten "trene" litt på dette også, i tråd med for eksempel lydighetstrening - der noen snakker litt om det å trene i ulike modus for ulike øvelser.

Nei, det er kanskje ikke den ideelle valpen i utgangspunktet - men se nå på det slik: Den kommer i hvert fall bort til deg, og den hilser på fremmede mennesker! Bare dét er da et godt stykke på vei.

Jeg har en liten kar her som er sin egen herre, og som ikke liker alskens dill og klapp og kos og klem - det er under hans verdighet. En liten kløing under haken, derimot, blir han veldig lykkelig over. Eller ute, hvis jeg setter meg på kne, og han får komme opp og gi meg en liten slikk på haken mens han ser kjærlig ut - det er i hans gate. Han vil aldri ligge på fanget, hvilket noen i familien synes har vært litt sårt med "lille, søte hunden" - men jeg er glad for at hans foretrukne plass iallfall er å ligge ved siden av meg! Sånn er hans personlighet... og sånn får han være.

Skrevet

Hu liker å få kos osv, men det kan godt hende jeg er truende når jeg bøyer meg over henne. Jeg kan jo se om hu er i det riktige humøret først.

Nå ligger hun på beina mine og sover. Hu har ikke gått unna når jeg har kost med henne nå og jeg prøver å ikke bøye meg over henne. Håper på å få en riktig kosebikkje selv om jeg vet at en border collie må brukes til noe annet også.

Tusen takk for alle svarene!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...