Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor gjør hunden min dette?


bcshippi

Recommended Posts

Når hunden min kommer mot meg som mange hunder vanligvis gjør og jeg har tenkt å klappe den så bare går den unna, eller bare står der og kikker dumt på meg.

Og noen ganger når jeg bøyer meg litt ned for å klappe og kose med henne så virker det som om hu prøver å komme seg unna. Hvorfor gjør hu dette? Har det bare noe med trassalderen å gjøre? Jeg synes ikke hu har vært sånn før.

Det er litt kjedelig når jeg vil kose også går bare bikkja unna og virker sur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er denne hunden?

Umiddelbart tenker jeg at det er en hund som ikke liker denne form for nærhet og kontakt med mennesker, da den finner det for masete. Men dette er jo noe en vanligvis blir overrasket på valper. Når disse har vokst opp så vet en jo at de ikke liker det :(

Hvis det er snakk om en eldre hund, så ville jeg vel tenkt mer i de baner om at hun kanskje har opplevd noe sterkt ubehagelig fra noen som har forsøkt å ta etter henne rundt hodet eller kommet i fare for å dulte borti henne over snuten.

En annen ting, når du sier "bøyer meg ned", mener du da at du krummer ryggen over henne? Dette er iaf noe de fleste hunder finner ubehagelig.

Men når alt kommer til alt, så spørs det hele litt hvor gammel hunden er og hvilke erfaringer den har gjort seg tidligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette tror jeg har veldig mye med ditt kroppsspråk å gjøre i situasjonene. Tenk etter hva du gjør, når hunden kommer mot deg. Bøyer du deg fram, med utstrakt hånd og smilefjes? Hvis så, da virker du veldig truende på hunden din. Vend deg heller halvt bort, se til siden og snakk rolig til henne. Da tror jeg hun kommer av seg selv. Det samme gjelder, som Vala også sier å bøye seg over hunden ved kos. Klemmer er de fleste hunder ikke så komfortable med heller, da dette er en direkte trussel på hundespråket. Stryk i munnviken eller kløe på brystet eller rompa derimot, det er konge stort sett.

Ellers så lønner det seg å gjøre seg litt kostbar for hunden. Det er hun som skal ønske kontakt fra deg, ikke omvendt. I boka Kontakt av Eva Bodfält finner du flotte tips om dette, og masse annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er 7 måneder ca.

Mye av grunnen er at hu er oppvokst på et sted borte fra mennesker og bare får hilse på noen få mennesker. Nesten ikke oppdretter en gang.

Moren stod sammen med valpene hele dagen, men var ikke så god i oppførselen sin. Så det iallefall ut som. Kan dette ha noe å si? At hu ikke er helt tillitsfull?

Jeg har hørt at valper som regel blir mer kosete som voksne, så jeg håper jo det.

Men hu går ikke unna hvis hu får ligge på fanget mitt. Det elsker hu og hu vil veldig gjerne bort og blir kjempeglad når jeg kommer hjem fra skole eller fra andre steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Hun er 7 måneder ca.

Mye av grunnen er at hu er oppvokst på et sted borte fra mennesker og bare får hilse på noen få mennesker. Nesten ikke oppdretter en gang.

Moren stod sammen med valpene hele dagen, men var ikke så god i oppførselen sin. Så det iallefall ut som. Kan dette ha noe å si? At hu ikke er helt tillitsfull?

Jeg har hørt at valper som regel blir mer kosete som voksne, så jeg håper jo det.

Men hu går ikke unna hvis hu får ligge på fanget mitt. Det elsker hu og hu vil veldig gjerne bort og blir kjempeglad når jeg kommer hjem fra skole eller fra andre steder.

Dette handler om språk, hunden din liker ikke at du lener deg forover og mot henne (truende adferd iht. hundespråket).

Mitt råd - slutt med det, sett deg ned på huk og møt henne i samme høyde - ikke strekk frem hendene, men sitt på huk, vend hodet bittelitt bort og når hun kommer klapper du undenifra og ikke ovenfra og ned.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er 7 måneder ca.

Mye av grunnen er at hu er oppvokst på et sted borte fra mennesker og bare får hilse på noen få mennesker. Nesten ikke oppdretter en gang.

Moren stod sammen med valpene hele dagen, men var ikke så god i oppførselen sin. Så det iallefall ut som.

Kanskje litt utenfor emnet her - men ville vært svært skeptisk mot å kjøpe en valp som har hatt denne oppveksten som du beskriver her -

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hu er ikke alltid sånn når andre bøyer seg ned. Hu kan av og til være sånn når jeg setter meg på huk også..

Det med at jeg kjøpte den valpen der og da skjønner jeg nå etterpå at ikke var så veldig smart. Men dette er min første valp og jeg ble jo så glad når mamma og pappa endelig lot meg få en. Derfor ble det den da, som var den eneste jeg hadde funnet, hvis jeg ikke hadde lett andre steder som var litt lenger unna.

Men det positive i alt dette er at jeg lærer å være ekstra nøye neste gang og at jeg vet hva jeg skal se etter, nå som jeg har sett hvordan en valp blir uten sosialisering.

Så får jeg heller bare gjøre masse ekstra arbeid med denne da:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner deg.. Ja, jeg skal også være EKSTRA nøye på neste valp.. Vi gjorde akkuratt det samme.. Jeg tok den valpen fra nermeste kjente som hadde kull... Så da ble den langhårete tassen da :) . Men jeg ville ha Border collie da. Eller så skulle jeg ha dalmatiner, schæfer eller no sånt (var 11 den gangen, okei. Ikke døm meg)

Vil anbefale deg å sosialisere henne masse med andre "stabile/snille" hunder.. Godt råd.. Trur min er redd for boxerhunder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske så enig med Belgerpia og Belle. Det blir nok litt for mye for hunden din.

Og tenk litt på hvorfor DU hilser som du gjør... Ofte så hilser vi mennesker på hunder for vår EGEN del, VI trenger at de viser oss litt kjærlighet :)

Kanskje hunden din ikke er så demonstrativ, kanskje den synes mennesker blir "litt mye" noen ganger, og at du som eier blir den som merker det - du er jo "det øverste" for denne hunden, og da blir din atferd viktigere enn fremmede menneskers. Den blir ikke "sur", den prøver bare å roe ting ned - gå unna det som den oppfatter som et "press".

Se litt på når og hvorfor hunden din vil bort til deg. Vær glad for at den faktisk søker til DEG! Og at du har en hund som i blant, som i sofaen, viser at den søker din nærhet. Kanskje den ikke liker så godt å bli klappet, at det blir litt intenst, og at det ikke er det den "vil" når den kommer bort til deg - "bare" være nær deg eller si hei?

Kanskje du må legge litt bånd på deg, og nøye deg med å prate hyggelig og fint til den når den kommer bort? Kanskje det "holder" for denne hunden? Så får du heller gradvis jobbe med å lære den å like å kose... noe du gjør ved hele tiden å observere HUNDENS reaksjoner.

Blir den "flat", eller virker litt krylete, begynner å vingle seg over mot å vise magen etc, så trekk deg tilbake, hold henda unna og sett deg kanskje ned til den, la den susse litt på deg, slike ting. Kanskje LIKER ikke hunden din å bli klappet? Gjør noe DEN liker best, når du vil dille og kose med hunden - mer på dens premisser enn på dine.

Jeg "liker" ikke hunder som virker ydmyke når jeg hilser på dem, så hvis jeg ser de begynner å "sige" litt sammen og få "snille", ydmyke ører - så trekker jeg meg litt tilbake, så hunden søker mot meg istedet. Den hilsingen jeg helst vil ha, er litt sånn "glad og munter" - og da dyrker jeg frem den.

Jeg kjenner eiere som nærmest tar det som en tillitserklæring at hunden viser underkastende signaler, "se, den tør å vise magen til meg", og som stadig forsterker dette - ved å bli veldig intense og "kjærlige". Jeg liker ikke sånt, jeg - jeg vil ha noe jeg innbiller meg er "ekte glede", og da ser jeg etter det som jeg synes ligner.... :rolleyes:

Man kan nesten "trene" litt på dette også, i tråd med for eksempel lydighetstrening - der noen snakker litt om det å trene i ulike modus for ulike øvelser.

Nei, det er kanskje ikke den ideelle valpen i utgangspunktet - men se nå på det slik: Den kommer i hvert fall bort til deg, og den hilser på fremmede mennesker! Bare dét er da et godt stykke på vei.

Jeg har en liten kar her som er sin egen herre, og som ikke liker alskens dill og klapp og kos og klem - det er under hans verdighet. En liten kløing under haken, derimot, blir han veldig lykkelig over. Eller ute, hvis jeg setter meg på kne, og han får komme opp og gi meg en liten slikk på haken mens han ser kjærlig ut - det er i hans gate. Han vil aldri ligge på fanget, hvilket noen i familien synes har vært litt sårt med "lille, søte hunden" - men jeg er glad for at hans foretrukne plass iallfall er å ligge ved siden av meg! Sånn er hans personlighet... og sånn får han være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hu liker å få kos osv, men det kan godt hende jeg er truende når jeg bøyer meg over henne. Jeg kan jo se om hu er i det riktige humøret først.

Nå ligger hun på beina mine og sover. Hu har ikke gått unna når jeg har kost med henne nå og jeg prøver å ikke bøye meg over henne. Håper på å få en riktig kosebikkje selv om jeg vet at en border collie må brukes til noe annet også.

Tusen takk for alle svarene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...