Hjelp, jeg trenger gode råd!

[Hemne]

Har en valp som til tider er skikkelig fæl til å bite i fotene, og han biter hardt. spiller ikke så stor rolle om det er med eller uten bukse.

Han har stort sett sluttet å bite hardt i fingrene, og han har mange ting han har lov til å bite på av leker og slikt. Har ellers prøvd å fjerne ting jeg er redd for...men er ikke så lett å fjerne/ta fra han foten...

Virker som han har en viss forståelse for nei, og ellers prøver jeg å bruke ignorering, ta fra og få han interessert i noe annet. Noen ganger slipper han buksen på NEI, men ofte så henger han godt fast.

Er det noen som har gode råd??? Det eneste jeg står igjen med av løsninger, er den gode gamle ta i nakkeskinnet, og det er ikke noe jeg har lyst til å ty til.

Hjelp!!

[Turnip]

Valpebiting er veldig VELDIG normalt! Bare overse det, det vil gå over, evt så kan du avlede med noe annet, finn en annen fristende leke eller tyggebein til den, og får all del, ikke ta den i nakkeskinnet!!

[Einstein&Charlie]

Jeg plejede at give dem et fast NEJ når de bed i mig som valp, for derefter at give dem et legeting(tov) som de kunne bide i, og roste dem, når de havde tygget i det i et minut, så de lærte at det var rigtigt at bide i deres legetøj og ikke i mig.

[helle]

jeg har sagt (eller hylt) au, når hun har bitt, og gått vekk fra henne, det har hjulpet.. nå var ikke denne valpen ille på valpebiting da, så gav seg nesten med en gang..

BC'en våres var MYE værre da den var valp, beit så hardt at det kom merker i hendene og sånt.. Vi brukte vel samme metode da også, funket det også.. Om hun var virkelig ille sa vi nei, og eventuelt puttet henne i buret til hun roet seg ned..

[Hemne]

Takk for råd

Jeg får vel bare smøre meg med tålmodighet skjønner jeg. Får holde meg til å si au og nei en stund til, så lærer han vel til slutt. Det er utrolig hvor mye han forstår ellers, har aldri vært borti en mer lærevillig hund

[Carina]

Våre to valper har blitt raskt ferdige med den såkalte valpebitingen når tannfellingen har vært over i 4-5 mndrs alderen. Før det synes jeg det er vanskelig å få det helt vekk, det har uansett startet igjen når tennene virkelig har begynt å klø. Det som hjalp for oss var at de hadde masse tyggebein og andre ting de kunne bite på, da ble det mindre tygging på oss. Etter at de var ferdige å miste tenner, var det nokså enkelt å trene det vekk slik de andre har beskrevet det over.

[MariaN]

Min har vært inni flere faser: Biting på hendene, fotene og biting generelt. hehe. Det gikk over etter hvert:)

Nå 'biter' han lett... Han har større tenner nå, enn som baby. det må vi få han til å slutte med. er tross alt åtte mnd :/

[akela]

Her i huset, med noen tidvis helt ekstreme krokodillebarn med små syltenner, så har valpebitingen aldri vært noe varig problem - jeg lar dem aldri "henge på", jeg fjerner dem kjapt, uten å si noe i starten, kanskje et lite auau, og så ros og så stapper jeg noe annet i kjeften på dem og roser det også, mens jeg vrir dem litt ut av situasjonen (at ikke man blir sittende på samme sted, at valpen blir litt snudd i retningen).

Det finnes MYE - SVÆRT mye - å gjøre mellom det å overse (som jeg har liten tro på, for eksempel på slike ting som dette, fordi det er selvbelønnende - ganske "stilig" å få mor til å flytte på seg ved å sette tenna festlig i henne), og det å "ta i nakkeskinnet"!

For det første gjelder det å skape et forhold til valpen som gjør at ros fra deg raskt betyr noe, og betyr noe positivt. Så gjelder det å lære dem en stopp-kommando, som får dem til å ta iallfall en kort "sjekk" - hvilket ofte betyr at de kan titte opp, så du rekker å rose for at de slipper et ørlite sekund - og så ta dem ut av situasjonen, gjennom å løfte dem litt opp, gi dem en liten dytt vekk fra deg, gi dem noe annet - og at dette andre også betyr noe, at du har fått dem "lekt dem inn". Et auau fra min side fungerer også som en slags "stopp", men så gjelder det å gå inn med noe ANNET - som får valpen til å "komme ut av det".

Alt kan ikke "bortforklares" med kløe i tennene.... for meg er valpebitingen vel så mye en kontaktsøking fra valpens side, som raskt kan bli en uvane hvis man ikke gjør noe (les: overser...). Derfor bør den ikke straffes, men den bør kontrolleres - slik andre hunder også lærer slike valper.

Kanskje er det en treningssak for hundeEIEREN like mye som for hunden, fordi jeg sjelden opplever drevne eiere som har problemer? Det er teknikker å lære seg, måter å holde en valp på som gjør at den ikke får gnagd, måter å lære valpen å ROE seg på uten å dra seg opp til de store høyder etc. Det er ikke så lett å beskrive, men prøv å få noen til å vise deg - som bruker hyggelige metoder?

Og man skal ikke vente til hunden er en halvvoksen unghund med å tro at det skal "gå over". Dette er "babygreier" som raskt bør vekk, rettere sagt: Styres over til noe annet og tillatt. Se på hva hunder gjør. Mine drev med "tannfekting" med hverandre, men den SKAL ikke gjøre veldig vondt - da sa eldstehunden fra kontant, og da roet valpen seg momentant. Dette er for hunder kanskje en måte å "lære" kontroll over tennene sine på, og det har de - ganske tidlig av. Så da må vi lære dem at dette gjelder for mennesker også, ved å signalisere når hva er tillatt.

For rundt om på ulike fora er det innlegg fra folk som sliter lenge med hunder som ikke har lært dette, eller som får hunder som i opphissede øyeblikk går til åtak på eiers buksebein - uten at eier klarer å kontrollere det.

Men som sagt... det finnes en god middelvei mellom ytterpunktene du nevner, og det er jo kjekt

[Guest Belgerpia]

Takk Akela - jeg tror akkurat du reddet en del fra å få en kraftig salve fra meg....... *ler*

Hva er dette tullet met at man ska overse valper som river og sliter i armer og bein? Tull og vas - man skal gå inn å styre valpen, og man behøver ikke å bruke vold.

Forøvrig les Akela's innlegg - utmerket som alltid.

[helle]

Det var vel bare en som rådet til å overse? menmen..

[Turnip]

Jepp, jeg gjorde det. Jeg overså når min prøvde å knaske litt på hender og bein, og klikket når han slapp, og godbit fikk han da. Gav han deretter noe annet å tygge på enn meg. Fungerte utmerket, og har hatt svært lite problem med valpebiting når han var liten.

[SusanneL]

Jeg tenkte mye på akkurat det der når jeg hadde et helt kull med krokodillebarn i fjor vinter..

Jeg sitter ganske mye på gulvet sammen med dem, leker med dem, triller leker rundt omkring og håndterer dem massevis fra de er 3-4 uker (og begynner å skjønne at vi mennesker finnes).

Mulig jeg er ekstremt "slem", men jeg orker ikke 5-6 piraja'er da heller, jeg... Jeg "au'er" kort, ganske høyt og veldig kjapt. Hvis valpen ikke reagerer på dette - så snur jeg valpen rundt (fysisk slik at den vender bort ifra meg (og søsknene) og skyver den vekk fra "fellesskapet" (fordel med glatt gulv!)..

Selvsagt tar det bare sekunder før den har snudd seg rundt og er på full frisprang tilbake igjen, men det skal ikke så mange repetisjoner før valpen skjønner at "moroa er over idet du smaker på meg"...

Valpen blir ikke på noen som helst måte skremt, "tatt" eller på noen som helst måte usikker - heller litt småirritert.. Og det skal ikke så mange repitisjoner til før man sitter der på gulvet med 5-6-7 småtte'bebiser klatrende rundt på seg, turne rundt og leke med hverandre - eller bare sovne i armkroken min.

Så nei, jeg er ikke noen tyggeleke for valpen(e) min(e), og har forsåvidt ikke tenkt til å bli det heller. Opplever da heller aldri gnaging på hender og føtter, selv ved tannfellingen.

Dette blir jo det samme som når valpen gnager på møbler, etc - man kan jo ikke bare sitte der, se på det og så håpe at "det går nok snart over"...

Susanne

[helle]

Jepp, jeg gjorde det. Jeg overså når min prøvde å knaske litt på hender og bein, og klikket når han slapp, og godbit fikk han da. Gav han deretter noe annet å tygge på enn meg. Fungerte utmerket, og har hatt svært lite problem med valpebiting når han var liten.

bare sånn at det er klart så var det ikke kritikk til deg men mot dem som ville gi flere en overhøvling.. man må jo se sin hund an på hva som fungerer mener nå jeg..

[Turnip]

bare sånn at det er klart så var det ikke kritikk til deg men fra dem som ville gi flere en overhøvling.. man må jo se sin hund an på hva som fungerer mener nå jeg..

Okey, er forskjellig fra hund til hund hva som fungerer, for min så var dette klart det som fungerte, så da fortsatte vi med det. Prøvde å lage "au" lyd, noe som giret han opp han han ble villere i sin lek, som sagt.. individer

[Hemne]

Synes jeg har fått mange gode og fornuftige svar. Vi er alle forskjellige og det er hundene også, så jeg får vel prøve å finne den metoden som antagelig vil fungere best på min hund. Det er utrolig fint å få så mange tilbakemeldinger.

Takk til alle sammen for gode råd, og om noen har flere forslag eller erfaringer å dele så tar jeg imot med takk

[helle]

Okey, er forskjellig fra hund til hund hva som fungerer, for min så var dette klart det som fungerte, så da fortsatte vi med det. Prøvde å lage "au" lyd, noe som giret han opp han han ble villere i sin lek, som sagt.. individer

helt enig for meg fungerte det knall og si "au", man må prøve seg fram, så der man hva som funker på sin hund!

[akela]

Å overse, og så belønne, skal visstnok kunne virke - men du er virkelig avhengig av god timing, at hunden ikke "lærer" å bite på deg - for så å belønnes (les tråden til Ida om hvordan hunden hennes har "lært" å vente ved døren, deretter storme vilt ned trappen for å sette seg pent og få belønning da).

Men da skal du trene konsekvent med den metoden. Du har allerede "lært" valpen din at du reagerer på bitingen hans, siden du både har prøvd å si nei og dessuten fysisk fjerne ham. Da stiller du ikke med de blanke arkene som en som allerede før valpen kom i hus, bestemte seg for å overse denne typen atferd - du må faktisk "avlære" ham litt allerede.

Sjekket profilen din, og ser at disse valpene vokste opp uten mor. Det kan også ha stor betydning, vet ikke om de gikk med andre hunder, eller hvem som lærte valpene de grensene som er så viktige senere i livet - og det er mulig at visse regler rett og slett ikke er "innlært". Valper kan jo være hemningsløst ubarmhjertige mot hverandre i valpekassen etterhvert...

Derfor hadde jeg tatt tak i dette på en bestemt, men trygg og hyggelig måte, så raskt som mulig - ikke minst siden du også har en border collie, som kan bli rimelig intense. På mer dempede hunder, og eiere som får til en god timing og har tenkt gjennom metoden, så kan sikkert det å "overse" kanskje funke. Mellom oss så har Belgerpia, SusanneL og jeg et relativt bredt spekter av raser og individer og antall hunder, har lang erfaring alle sammen, og er sikkert litt ulike personligheter også - men ingen av oss velger å satse på å "overse" atferd, og kan vel sies å ha velfungerende, greie hunder.

Det jeg ser på HUNDENE jeg har hatt, er at de er grenseløst tålmodige med valper, både når de har syltenner og senere - men selv om de tolererer utrolig mye, så likevel: Det GÅR en grense, og da skal valpen høre - det ER ikke lov å sette tenna i den voksne hunden så hardt de kan, og det SKAL valpen høre på. Som menneske klarer man ikke samme "hundespråk" - verken når det gjelder å overse/tolerere ELLER å si fra. Men er man bestemt uten å bli sint, og konsekvent samtidig som man er tålmodig og pedagogisk, så er min erfaring iallfall at det setter en meget rask stopper for ting - noe som forøvrig også bedrer forholdet til valpen. Det er flott å ha en valp man kan leke vill herjelek med - og så faktisk få den til å stoppe! Fin trening av av-og-på-knappen, som det heter. <_<

[molly]

Dette her med å overse er jo ett totalt misforstått begrep (og ett helt feil valgt ord, spør du meg..) Både for "brukere" og andre tydeligvis...

Saken er jo ikke at man bokstavelig talt skal overse valpen/hunden, men sørge for å ikke "gjøre noe nr ut av det", altså at valpen/hunden ikke skal oppnå noe som helst for den uønskede adferden, men at man selvfølgelig skal hindre den i å fortsette.

Det er jo viktig å tenke på at mye av det valpen driver med som vi ikke ønsker er selvforsterkende adferder, så da å overse (bokstavelig talt) vil jo si at adferden blir belønnet (og forsterket). Feks bjeffing, snusing under trening (hrmf!), trekking i båndet etc.

En annen ting ved denne misforståtte ovreseingen er jo også dette med adferdskjeder, som også Akela nevnte. Å belønne en hund for å SLUTTE med uønsket adferd, er jo det samme som å belønne den for å gjøre den uønskede adferden. Om en hund blir belønnet for å slutte å tygge på en sko, må den jo for å gjenta det den ble belønnet for først tygge på skoen igjen...

Om jeg skulle oversett min BC og valpebiting hadde jeg antakelig ikke hatt fingre igjen. Å fjerne meg, eller han, var det eneste som funket hos oss når han kom i det moduset at han valgte mine fingre (eller andre kroppsdeler) i stedet for tyggebein og annet...

[Carina]

Jeg som har hatt kun to valper, men av aktive raser, og kun hatt egen hund i 1 1/2 år har jo faktisk fått det til på et vis jeg og. Det er jammen ikke mye våre valper har fått tygge på oss, og det var ikke mye trening som skulle til heller. Tenke seg til? Og jeg har gjort noe av det som de første som svarte i tråden sa. Jeg har heller ingen tro på å overse, iallefall ikke med en border collie valp, men å si rolig nei, holde litt 'fast' og roe ned for deretter å gi noe annet å tygge på kan jo være en metode som funker på den slik det gjorde for oss. Mulig dette med at en del ble reddet fra en kraftig salve av Belgerpia var noe overdrevet, men jeg så ikke noe galt i de foregående svarende - bortsett i fra at det nok ikke er best å overse en sånn atferd spesielt når det er snakk om bc.

[Guest Snusmumrikk]

Jeg ser at en del setter valpebiting i sammenheng med tannfelling, men kommer denne typen biting som TS beskriver av at det klør i tennene? Sånn gnage-på-hender-når-man-egentlig-koser-biting ja, men dette her høres mer ut som rimelig opphissa lek, og jeg innbiller meg at det ikke har noe med tannfelling å gjøre?

Bare underer litt på at det absolutt må ha med tannfelling og at det klør i tennene å gjøre (vet at ikke alle har sakt det her altså) når jeg leser om valpebiting rundtomkring på forum og småartikler.

Ellers har jeg ikke no stort å tilføre hvordan bli kvitt det. Hos meg var det nei og slutt på moroa ved at jeg f.eks. gikk å satte meg i sofaen med beina oppi (hunden har aldri fått være i sofaen) el. Og ikke hadde vi huset overstrødd av leker og bein heller. En tyggeknute og et bein og hun var ikke spes interessert i noen av dem. Men så har jo jeg hatt en veldig enkel valp også da, på alle måter (hehe eller jeg kan late som om det er jeg som er en fantastisk flink hundeeier ), og valpebiting ble det fort slutt på. Så jeg tviler ikke på at det er en større utfordring med en bc-valp. Ihvertfall hvis man ikke er superkonsekvent fra starten.

[Carina]

Jeg ser at en del setter valpebiting i sammenheng med tannfelling, men kommer denne typen biting som TS beskriver av at det klør i tennene? Sånn gnage-på-hender-når-man-egentlig-koser-biting ja, men dette her høres mer ut som rimelig opphissa lek, og jeg innbiller meg at det ikke har noe med tannfelling å gjøre?

Jeg nevnte jo dette med tannfelling, så får svare hva jeg mente. Gronnistotten drev med litt biting med det samme jeg fikk ham, men det fikk jeg plukket vekk i løpet av ganske kort tid. Men, når tannfellingen startet begynte han litt med den bitingen igjen. Egentlig er det nok snakk om to forskjellige ting, iallefall slik jeg har opplevd det, at det ene er bare sånn uoppdragne greier mens det ved tannfellingen klør litt ekstra og at de da nesten tygger på hva det måtte være. Jeg kaller alt valpebiting, mulig det ikke er riktig da, men det var bare for å nevne at de kan finne på å tygge litt igjen når tennene begynner å klø.

[Guest Snusmumrikk]

Jeg nevnte jo dette med tannfelling, så får svare hva jeg mente. Gronnistotten drev med litt biting med det samme jeg fikk ham, men det fikk jeg plukket vekk i løpet av ganske kort tid. Men, når tannfellingen startet begynte han litt med den bitingen igjen. Egentlig er det nok snakk om to forskjellige ting, iallefall slik jeg har opplevd det, at det ene er bare sånn uoppdragne greier mens det ved tannfellingen klør litt ekstra og at de da nesten tygger på hva det måtte være. Jeg kaller alt valpebiting, mulig det ikke er riktig da, men det var bare for å nevne at de kan finne på å tygge litt igjen når tennene begynner å klø.

Jojo, mente ikke at det ikke er valpebiting, men jeg syns det er merkelig å begrunne at en valp som i startinnlegget henger godt fast i buksa og nekter å slippe (Ofte gjerne med litt knurrelyder i tillegg), gjør det fordi den klør i tennene. Kan godt være det også selvfølgelig, men...

Så syns jeg ikke det høres ut som kløing i tennene. Da tenker jeg mere en valp som leker og syns det er fantastisk festelig å henge fast når noen prøver å riste han av. Men, jeg tror som du sier at valpebiting er to forskjellige ting. Det er den gnaginga på alt og alle som sikkert kommer av at det klør i tennene ved tannfelling. Også tror jeg du i tillegg har den leke/herje-bitinga. Men nå sporer jeg vel av diskusjonen her (igjen ). Bare lurte på om folk faktisk mener at all valpebiting stammer fra kløing i tennene eller om det bare er det inntrykket som kommer frem. Men da er det vel bare et inntrykk jeg sitter igjen med etter å ha lest litt formye rundt som ikke nødvendigvis stemmer med hva folk mener.

[Hemne]

Tror jeg har funnet en kombinasjon som kan fungere her...skal i allefall prøve dette konsekvent framover og se om det er rette løsningen.

Når vi sitter på gulvet, så passer jeg på å sitte slik at jeg har fotene under meg. Hvis han biter i fingrene, sier jeg bestemt NEI og viser han handflata (type STOP) og trekker til meg hendene i noen sekunder. Dette ser det ut til at han forstår nå, og roer seg ned med bitingen. Når han har roet seg ned så passer jeg på å kose ROLIG med han (stryking over rygg, forsiktig kløing bak ørene) og prater rolig.

Når det gjelder fotene, så bruker jeg også et bestemt NEI og viser STOPP med handflata. De gangene det ikke virker løfter jeg han umiddelbart opp, og setter han på gangen i noen sekund. Da er han som regel roligere når han kommer inn, og jeg kan kose og bevege meg uten at han biter.

Hvis noen mener jeg er helt på avveie her så si gjerne i fra, eller om jeg kanskje burde gjøre det litt annerledes. Gode råd mottas alltid med takk.

[Guest Snusmumrikk]

Tror jeg har funnet en kombinasjon som kan fungere her...skal i allefall prøve dette konsekvent framover og se om det er rette løsningen.

Når vi sitter på gulvet, så passer jeg på å sitte slik at jeg har fotene under meg. Hvis han biter i fingrene, sier jeg bestemt NEI og viser han handflata (type STOP) og trekker til meg hendene i noen sekunder. Dette ser det ut til at han forstår nå, og roer seg ned med bitingen. Når han har roet seg ned så passer jeg på å kose ROLIG med han (stryking over rygg, forsiktig kløing bak ørene) og prater rolig.

Når det gjelder fotene, så bruker jeg også et bestemt NEI og viser STOPP med handflata. De gangene det ikke virker løfter jeg han umiddelbart opp, og setter han på gangen i noen sekund. Da er han som regel roligere når han kommer inn, og jeg kan kose og bevege meg uten at han biter.

Hvis noen mener jeg er helt på avveie her så si gjerne i fra, eller om jeg kanskje burde gjøre det litt annerledes. Gode råd mottas alltid med takk.

Virker det som om det funker tror jeg det er viktigere å være konsekvent på hvilken metode man bruker fremfor å bruke den "riktige". Og om det ikke skulle være det som funker umiddelbart mener jeg man må gi en metode tid før man bytter. Stadig bytting av metode tror jeg ikke har noe for seg. Gjør man noe galt som å bite tror jeg det vil lønne seg at det alltid har samme konsekvens. Selvfølgelig, ser du over tid at det ikke funker så prøver man noe annet, men tror du dette kan funke, så hold deg til det lenge nok til at det kan ha ønsket virkning (evt til du forstår at du er på villspor).

[Kengeru]

Valpe Bit er fordet at Han klør i tennene. De kan jo ikke ta en tanpirker eller noe annet. Men Det er lurt og si Fy! Vist den tiser inne og si "Flink" Når du gjør fra seg ute, da blir det en vanne for hunden