Gå til innhold
Hundesonen.no

Fenris, Frost og Spot


Angilja

Recommended Posts

Skrevet

Fenris er en 2 år gammel hovawart-gutt. Han er en livsglad, sosial og energisk, rett og slett en herlig type! Fenris kom til oss når han var 9 uker, fra kennel Dratini. Han var 3-4 uker første gangen vi besøkte ham. Jeg satt på gulvet og Fenris kravla opp i fanget mitt. Det var høyt opp, men Fenris ga seg ikke; han skulle opp, og opp kom han til slutt. Fenris hadde valgt hvem han skulle bo hos, og jeg har ikke tvilt et sekund på at jeg har fått riktig hund... Fenris har utvikla seg til å bli en kjempegod hund. Sevfølgelig har han sine uvaner og rariteter, men han er stort sett helt super. Vi har gått valpekurs, grunnferdighetskurs og lydighetskurs, og har lært kjempemye sammen. Fenris er en hoffe med masse motor og arbeidslyst, akkurat som jeg var ute etter. Sammen med motor og arbeidslyst har han en super av/på knapp.

I høst var vi på MH, og den ble godkjent (sett i forhold til norsk hovawart-klubbs avls-regler) . Han er også nettopp HD/AA røntget, og har A på både hofter og albuer. Vi har vært på 3 utstillinger og fått et cert.

Vi trener litt agility for morroskyld, og har vært med på et par stevner. Har planer om å stille lydighet også etter hvert. Vi trives best med å gå lange turer i skog og fjell, og velger ofte det fremfor organisert hundetrening.

Fenris er klikkertrent etter beste evne, og her en herlig hund å jobbe med!

Planene fremmover er utstillingskurs som begynner neste uke, utstilling i Orklahallen i november samt NKK på Hamar.

Her er noen bilder av god-gutten:

u5nr2-full.jpg

galfenris-full.jpg

fenrisgutten-full.jpg

Spot:

Spot kom til oss høsten 2006, nesten 3 år gammel . Spot var blitt brukt litt som gjeterhund, men var litt for svak på sau.

Hos oss lever Spot det gode liv, med masse kos og lite sau. Vi bruker ham på sau noen ganger om sommeren, men passer på at det ikke blir for mye for ham. Spot er en herlig border collie, han finnes ikke stressa til daglig, og det skal MYE til for å få ham stressa. Han er rolig og uredd i de fleste miljø, han elsker mennesker til tross for at han er overdrevent underdanig. Spot elsker å få være med til byen, der er det masse mennesker han gjerne skulle ha snakka med, og med Spot sitt utseende er det mye oppmerksomhet å få også.

Spot er en matglad hund. Så lenge det er folk i huset er han en engel. Men er vi borte nøler han ikke med å hoppe opp på kjøkkenbordet og sluke det som er. En gang slukte han en tube med smøreost. Den kom ut igjen uten komplikasjoner.

Spot trener litt agility, og stort sett synes han det er morsomt. Han har vært med på noen stevner med resultater som forventet.

Frost:

15.08.08 kjørte vi den lange veien til Linköping i Sverige for å hente hjem lille Frost. Frost er en samojed-gutt på nå 9 uker. Han var rolig og grei hele den lange veien hjem til Norge. Frost ble født som nr 7 i en søskenflokk på 9, hvorav 4 hanner og 5 tisper.

Frost er et lite matvrak, og glad i lek så denne gutten blir nok grei å trene med. Planen foreløpig er at han skal være tur og trekk hund, i det ligger vel at det kommer flere samojeds i hus med tiden.

Mer info kommer når vi blir bedre kjent med ham.

frost.jpg

15087.jpg

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Kjempeflott er han :blink: Jeg har ikke truffet så mange hoffer, men de få jeg har truffet, har vært herlige hunder.

Skrevet

Det var en flott gutt! Jeg vokste opp med en sånn en, han var nok et ganske dårlig eksemplar av rasen (mye mentale problemer både på han og kullsøsken), men nydelig hunder er de. :blink:

Skrevet
Takk:)

Hvilken oppdretter er søstera di sin fra?

Han er fra Hove Trønnes :blink: Visstnok ikke brukslinjer og det er veldig greit det, siden han bare er familiehund :blink:

Skrevet
Vakker var han :blink: finnes hoffer i flere farger? :blink:

Hoffen finnes i sort, blond og sort med tegninger (som Fenris). Jeg hadde ei tispe som var vilt-farga for noen år siden, men den fargen er ikke godkjennt. Bilder av henne på hjemmesiden min under "til minne" og i "galleriet" (Chaisy). har også bilder av en sort hanne jeg hadde hunder "til minne" og i "galleriet" (Buck).

Skrevet

Nydelig! Jeg tror hoffen ofte er en rase som blir "glemt", men som fortjener mer populæritet enn de har. Veldig OK hunder, er det ikke? Lyst til å fortelle litt om temperament, bruksområder og sånt? Det er vel en gruppe 1 hund? Hm, nå kjente jeg at jeg visste lite. Men de er lekre!

Skrevet
Nydelig! Jeg tror hoffen ofte er en rase som blir "glemt", men som fortjener mer populæritet enn de har. Veldig OK hunder, er det ikke? Lyst til å fortelle litt om temperament, bruksområder og sånt? Det er vel en gruppe 1 hund? Hm, nå kjente jeg at jeg visste lite. Men de er lekre!

Jeg kan godt skrive litt mer om rasen i "raseleksikonet" her på sonen en dag. Det er forresten en gruppe 2 hund :rolleyes:

Litt kort om mitt inntrykk av rasen (etter 10 år med hoffe):

Elsker å jobbe, jo dårligere vær jo bedre...

Kreative på godt og vondt ( kan være "interessant" å komme hjem fra arbeid når en litt understimulert hoffe har vært alene hjemme hele dagen...)

Elsker å bære ting (supert å få bære en pinne/sokk/sko/avis i munnen på tur og når det kommer besøk hjemme)

Matvrak

Noen har mye vokt i seg.

Alltid klar for action, men rolig og avslappa inne.

Umulige å slite ut fysisk, jeg har ikke klart det enda iallfall.

Allsidige bruksområder (familie _og_ brukshund, spor, lydighet, redning, agility, vakt, kløv++ )

Mye hund, både i størrelse og hva de "krever" av eier. Det er ikke en stor golden :(

De kan være krevende i perioder, spesielt som unghunder.

Ang. temperament er det krav om gjennomført mentaltest for avl gjennom klubben. Mitt inntrykk er at temperamentet stort sett er veldig bra (sosiale, omgjengelige hunder), men man finner også her individer som ikke har ønskelig temperament.

Personlig er jeg forsiktig med å si for mye positivt om rasen, rett og slett fordi man må være klar over at det (oftest) er en rase som krever mer en å leve som familiehund med turer som bare består av å traske gatelangs en time om dagen. I de rette hendene er de flotte og godmodige koseklumper:)

Skriver mer i raseleksikonet siden:)

  • 2 months later...
  • 4 months later...
Skrevet

I helga var Fenris på utstilling, fikk 1/1 HP .

Kritikken hans: "Stor kraftig, meget god type , men må ikke bli tykkere. Utmerket beinstamme, godt hode, men ørestillingen kunne vært bedre. meget gode proporsjoner, kropp. vel vinklet fram og bak. Rygg må bli strammere. Utmerket pels og farge. "

fenris2804.jpg

Skrevet

Fenris er så PEN !

Synes ikke han ser noe for stor ut jeg, men det er kanskje fordi vår hoffefrøken er litt brei over baken. :ahappy:

Hvor mye veier han?

Skrevet
Fenris er så PEN !

Synes ikke han ser noe for stor ut jeg, men det er kanskje fordi vår hoffefrøken er litt brei over baken. :ahappy:

Hvor mye veier han?

Må bare si det at han er slett ikke tjukk! Han har mye muskler siden han trekker så mye og får så mye mosjon, men FEIT, DET er han i alle fall IKKE! Jeg skjønner ikke hvordan dommeren klarte å misforstå muskler for fett, jeg.. :ahappy: Man kan jo kjenne ribbeina på han godt, det eneste er vel at han har litt mye "løshud", men det er jo ikke akkurat fett det heller, og det er rimelig vanskelig å slanke bort.. :rolleyes:

Tror han veier noen og førti kg? Eller husket jeg helt feil nå? ;)

Skrevet
Fenris er så PEN !

Synes ikke han ser noe for stor ut jeg, men det er kanskje fordi vår hoffefrøken er litt brei over baken. :ahappy:

Hvor mye veier han?

Han er 38,6 kg og 67 høy... Den dommeren synes han var tjukk og da er det ikke annet å gjøre en å respektere det synet, selv om min oppfattning av ham ikke er den samme... :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...