Gå til innhold
Hundesonen.no

Fenris, Frost og Spot


Angilja

Recommended Posts

Fenris er en 2 år gammel hovawart-gutt. Han er en livsglad, sosial og energisk, rett og slett en herlig type! Fenris kom til oss når han var 9 uker, fra kennel Dratini. Han var 3-4 uker første gangen vi besøkte ham. Jeg satt på gulvet og Fenris kravla opp i fanget mitt. Det var høyt opp, men Fenris ga seg ikke; han skulle opp, og opp kom han til slutt. Fenris hadde valgt hvem han skulle bo hos, og jeg har ikke tvilt et sekund på at jeg har fått riktig hund... Fenris har utvikla seg til å bli en kjempegod hund. Sevfølgelig har han sine uvaner og rariteter, men han er stort sett helt super. Vi har gått valpekurs, grunnferdighetskurs og lydighetskurs, og har lært kjempemye sammen. Fenris er en hoffe med masse motor og arbeidslyst, akkurat som jeg var ute etter. Sammen med motor og arbeidslyst har han en super av/på knapp.

I høst var vi på MH, og den ble godkjent (sett i forhold til norsk hovawart-klubbs avls-regler) . Han er også nettopp HD/AA røntget, og har A på både hofter og albuer. Vi har vært på 3 utstillinger og fått et cert.

Vi trener litt agility for morroskyld, og har vært med på et par stevner. Har planer om å stille lydighet også etter hvert. Vi trives best med å gå lange turer i skog og fjell, og velger ofte det fremfor organisert hundetrening.

Fenris er klikkertrent etter beste evne, og her en herlig hund å jobbe med!

Planene fremmover er utstillingskurs som begynner neste uke, utstilling i Orklahallen i november samt NKK på Hamar.

Her er noen bilder av god-gutten:

u5nr2-full.jpg

galfenris-full.jpg

fenrisgutten-full.jpg

Spot:

Spot kom til oss høsten 2006, nesten 3 år gammel . Spot var blitt brukt litt som gjeterhund, men var litt for svak på sau.

Hos oss lever Spot det gode liv, med masse kos og lite sau. Vi bruker ham på sau noen ganger om sommeren, men passer på at det ikke blir for mye for ham. Spot er en herlig border collie, han finnes ikke stressa til daglig, og det skal MYE til for å få ham stressa. Han er rolig og uredd i de fleste miljø, han elsker mennesker til tross for at han er overdrevent underdanig. Spot elsker å få være med til byen, der er det masse mennesker han gjerne skulle ha snakka med, og med Spot sitt utseende er det mye oppmerksomhet å få også.

Spot er en matglad hund. Så lenge det er folk i huset er han en engel. Men er vi borte nøler han ikke med å hoppe opp på kjøkkenbordet og sluke det som er. En gang slukte han en tube med smøreost. Den kom ut igjen uten komplikasjoner.

Spot trener litt agility, og stort sett synes han det er morsomt. Han har vært med på noen stevner med resultater som forventet.

Frost:

15.08.08 kjørte vi den lange veien til Linköping i Sverige for å hente hjem lille Frost. Frost er en samojed-gutt på nå 9 uker. Han var rolig og grei hele den lange veien hjem til Norge. Frost ble født som nr 7 i en søskenflokk på 9, hvorav 4 hanner og 5 tisper.

Frost er et lite matvrak, og glad i lek så denne gutten blir nok grei å trene med. Planen foreløpig er at han skal være tur og trekk hund, i det ligger vel at det kommer flere samojeds i hus med tiden.

Mer info kommer når vi blir bedre kjent med ham.

frost.jpg

15087.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar
Vakker var han :blink: finnes hoffer i flere farger? :blink:

Hoffen finnes i sort, blond og sort med tegninger (som Fenris). Jeg hadde ei tispe som var vilt-farga for noen år siden, men den fargen er ikke godkjennt. Bilder av henne på hjemmesiden min under "til minne" og i "galleriet" (Chaisy). har også bilder av en sort hanne jeg hadde hunder "til minne" og i "galleriet" (Buck).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig! Jeg tror hoffen ofte er en rase som blir "glemt", men som fortjener mer populæritet enn de har. Veldig OK hunder, er det ikke? Lyst til å fortelle litt om temperament, bruksområder og sånt? Det er vel en gruppe 1 hund? Hm, nå kjente jeg at jeg visste lite. Men de er lekre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig! Jeg tror hoffen ofte er en rase som blir "glemt", men som fortjener mer populæritet enn de har. Veldig OK hunder, er det ikke? Lyst til å fortelle litt om temperament, bruksområder og sånt? Det er vel en gruppe 1 hund? Hm, nå kjente jeg at jeg visste lite. Men de er lekre!

Jeg kan godt skrive litt mer om rasen i "raseleksikonet" her på sonen en dag. Det er forresten en gruppe 2 hund :rolleyes:

Litt kort om mitt inntrykk av rasen (etter 10 år med hoffe):

Elsker å jobbe, jo dårligere vær jo bedre...

Kreative på godt og vondt ( kan være "interessant" å komme hjem fra arbeid når en litt understimulert hoffe har vært alene hjemme hele dagen...)

Elsker å bære ting (supert å få bære en pinne/sokk/sko/avis i munnen på tur og når det kommer besøk hjemme)

Matvrak

Noen har mye vokt i seg.

Alltid klar for action, men rolig og avslappa inne.

Umulige å slite ut fysisk, jeg har ikke klart det enda iallfall.

Allsidige bruksområder (familie _og_ brukshund, spor, lydighet, redning, agility, vakt, kløv++ )

Mye hund, både i størrelse og hva de "krever" av eier. Det er ikke en stor golden :(

De kan være krevende i perioder, spesielt som unghunder.

Ang. temperament er det krav om gjennomført mentaltest for avl gjennom klubben. Mitt inntrykk er at temperamentet stort sett er veldig bra (sosiale, omgjengelige hunder), men man finner også her individer som ikke har ønskelig temperament.

Personlig er jeg forsiktig med å si for mye positivt om rasen, rett og slett fordi man må være klar over at det (oftest) er en rase som krever mer en å leve som familiehund med turer som bare består av å traske gatelangs en time om dagen. I de rette hendene er de flotte og godmodige koseklumper:)

Skriver mer i raseleksikonet siden:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
  • 4 months later...

I helga var Fenris på utstilling, fikk 1/1 HP .

Kritikken hans: "Stor kraftig, meget god type , men må ikke bli tykkere. Utmerket beinstamme, godt hode, men ørestillingen kunne vært bedre. meget gode proporsjoner, kropp. vel vinklet fram og bak. Rygg må bli strammere. Utmerket pels og farge. "

fenris2804.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fenris er så PEN !

Synes ikke han ser noe for stor ut jeg, men det er kanskje fordi vår hoffefrøken er litt brei over baken. :ahappy:

Hvor mye veier han?

Må bare si det at han er slett ikke tjukk! Han har mye muskler siden han trekker så mye og får så mye mosjon, men FEIT, DET er han i alle fall IKKE! Jeg skjønner ikke hvordan dommeren klarte å misforstå muskler for fett, jeg.. :ahappy: Man kan jo kjenne ribbeina på han godt, det eneste er vel at han har litt mye "løshud", men det er jo ikke akkurat fett det heller, og det er rimelig vanskelig å slanke bort.. :rolleyes:

Tror han veier noen og førti kg? Eller husket jeg helt feil nå? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fenris er så PEN !

Synes ikke han ser noe for stor ut jeg, men det er kanskje fordi vår hoffefrøken er litt brei over baken. :ahappy:

Hvor mye veier han?

Han er 38,6 kg og 67 høy... Den dommeren synes han var tjukk og da er det ikke annet å gjøre en å respektere det synet, selv om min oppfattning av ham ikke er den samme... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...