Gå til innhold
Hundesonen.no

Blanding Vs Renraset


siljestokka

Recommended Posts

Skrevet

Viss man har bestemt seg for eksempel rasen border collie.. Den kan jo ikke brukes i utstilling allikevell. Og man kan jo bruke blandinger i agility, lydighet osv.. Hva er dA egentlig vitsen med å kjøpe renraset? Blandingene er jo like bra som de renrasete i mange tilfelle. Faktisk bedre og.

Skrevet
Viss man har bestemt seg for eksempel rasen border collie.. Den kan jo ikke brukes i utstilling allikevell. Og man kan jo bruke blandinger i agility, lydighet osv.. Hva er dA egentlig vitsen med å kjøpe renraset? Blandingene er jo like bra som de renrasete i mange tilfelle. Faktisk bedre og.

BC kan jo stilles, hvis man bruker den til det de er lagd for å brukes til, nemlig gjeting. Jeg kjøper renraset fordi: da vet jeg mer om hva jeg får, jeg kan sjekke hundens familie bakover, jeg kan konkurrere i bruks og jeg støtter ikke blandingsavl.

Skrevet
BC kan jo stilles, hvis man bruker den til det de er lagd for å brukes til, nemlig gjeting. Jeg kjøper renraset fordi: da vet jeg mer om hva jeg får, jeg kan sjekke hundens familie bakover, jeg kan konkurrere i bruks og jeg støtter ikke blandingsavl.

Enig. (ikke det at jeg har registrert da men :) skal jeg ha bc igjen skal jeg nok ha regga.

Også går det ikke ann og bli Champion og slike ting. Og det er jo veldig gøy dersom man kjøper hun for å konkurere, så for man det på stamtavla. Det er noe av grunnen til jeg vil ha registrert. (ikke at jeg har mål å bli Champion eller noe da :P)

Skrevet

Fordi det er langt mer seriøst å avle videre på hunden om den viser seg å være en veldig flott (mentalt og eksteriørt) hund?

Og om du begynner å gjete med en bc og stiller på to gjeterprøver og kan begynne å stille hunden, så har du også faktisk mulighet til å få lp- og ag-championat på bikkja (i tillegg til NUCH selvsagt). Dessuten er det et viktig poeng at man kan konkurrere i bruks med en renraset.

Viktigst av alt er nok at man har større mulighet til å vite hva slags hund man får både gemyttmessig og helsemessig (man kan faktisk sjekke hvordan forfedrene er/var).

Skrevet
BC kan jo stilles, hvis man bruker den til det de er lagd for å brukes til, nemlig gjeting. Jeg kjøper renraset fordi: da vet jeg mer om hva jeg får, jeg kan sjekke hundens familie bakover, jeg kan konkurrere i bruks og jeg støtter ikke blandingsavl.

BC kan ikkje stilles i Norge kan dei? Har eg aldri sett/hørt noko om..

Skrevet

Jeg har bestemt meg for¨å ha registert hund som neste, uansett rase.. Men bare lurer på om det egentlig er noe vits.. fordi mange blandingskull er uhell.. og sinte, sjuke hunder finner mann også i registererte kull også(antar jeg :S ). Siden alle som avler ikke er like seriøse.

Skrevet

Med en BC kan du delta i bruks. NBF og RIK programmet. Komme på landslaget i LP og AG. Mulighet for å oppnå championat. Stille den ut i Sverige. Stille den i Norge dersom du oppnår kravene innenfor gjeting. Så forskjellen mellom å ha blanding og rasehund i konkurransesammenheng, er stor.

Skrevet
BC kan ikkje stilles i Norge kan dei? Har eg aldri sett/hørt noko om..

BC kan stilles i Norge om man har stilt på minst to gjeterhundprøver og fått minst 90 poeng på hver av dem.

Skrevet

Okei da.. Jeg gir meg.. Renrasete er bedre. MEN jeg står for at det finst dårlige individer blant border collien.. Har fått det for meg at det er en del dårlige oppdrettere rundt omkring :S ... Men man finner veldig mange bra blandinger og..

Som sakt kommer jeg til å ha renraset som neste hund.. For som dere sier, så vet man mer hva man får..

Men slik er det vell med de fleste raser

EDIT:

kan man stille ut Border collier i Sverige uten gjeterhundprøven :) ?? Har jeg aldri hørt noe om

Skrevet

Det finnes dårlige rasehunder og det finnes dårlige blandingshunder, og det finnes gode rasehunder og gode blandingshunder. Det er levende individer vi holder på med, der det hele tiden snakkes om sannsyneligheter, og ikke selvfølgeligheter. Men sannsyneligheten på å få en hund som er bra øker dersom man kjøper av en god oppdretter som har gode foreldredyr, kontra en med dårlige foreldredyr. Skal du ha en god gjeterhund (siden det er BC vi snakker om), så er det jo større sjanse å få det om du kjøper fra en oppdretter som avler på gode gjeterhunder, enn om du tar fra et blandingskulls som viser seg å være BC/newfoundlandshund/labrador/schäferhund...

Edit: Ja. Man kan stille i Sverige. Man får ikke Cert, men kan oppnå Cacib. Premieringa er godkjent for championat i Norge også.

Skrevet
Fordi det er langt mer seriøst å avle videre på hunden om den viser seg å være en veldig flott (mentalt og eksteriørt) hund?

Viktigst av alt er nok at man har større mulighet til å vite hva slags hund man får både gemyttmessig og helsemessig (man kan faktisk sjekke hvordan forfedrene er/var).

Veldig enig! Jeg er egentlig veldig motstander av blandings avl... jeg har selv sett hva som kan skje. Valpene blir gitt/solgt billig til de første som vil ha dem, de blir understimulert, stressa, nærvøse, aggresive med alt som fører med fordi eieren ikke viste at Border Collie og en eller annen hund(la oss si shæfer) ble en ganske krevende rase.

Så blir hunden omplassert et par ganger til den biter en unge, og blir avlivet..

Jada, kanskje ikke helt slik, men et kull jeg var med og passa(uhell) ble alle 5valpene omplassert et par ganger, den ene er avlivet og det er ikke mer en 1år siden de ble født... Alle hundene er omplassert minst en gang allerede.

Jeg hadde ikke noe jeg skulle ha sagt om eiere til valpene, så de ble gitt bort til de første som ville ha dem. Dette var blanding( litt bc, piointer, elghund, dalmantiner, og noe ala doberman.

Dette var sikkert et spesielt tilfelle da.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...