Gå til innhold
Hundesonen.no

Blanding Vs Renraset


siljestokka

Recommended Posts

Viss man har bestemt seg for eksempel rasen border collie.. Den kan jo ikke brukes i utstilling allikevell. Og man kan jo bruke blandinger i agility, lydighet osv.. Hva er dA egentlig vitsen med å kjøpe renraset? Blandingene er jo like bra som de renrasete i mange tilfelle. Faktisk bedre og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viss man har bestemt seg for eksempel rasen border collie.. Den kan jo ikke brukes i utstilling allikevell. Og man kan jo bruke blandinger i agility, lydighet osv.. Hva er dA egentlig vitsen med å kjøpe renraset? Blandingene er jo like bra som de renrasete i mange tilfelle. Faktisk bedre og.

BC kan jo stilles, hvis man bruker den til det de er lagd for å brukes til, nemlig gjeting. Jeg kjøper renraset fordi: da vet jeg mer om hva jeg får, jeg kan sjekke hundens familie bakover, jeg kan konkurrere i bruks og jeg støtter ikke blandingsavl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BC kan jo stilles, hvis man bruker den til det de er lagd for å brukes til, nemlig gjeting. Jeg kjøper renraset fordi: da vet jeg mer om hva jeg får, jeg kan sjekke hundens familie bakover, jeg kan konkurrere i bruks og jeg støtter ikke blandingsavl.

Enig. (ikke det at jeg har registrert da men :) skal jeg ha bc igjen skal jeg nok ha regga.

Også går det ikke ann og bli Champion og slike ting. Og det er jo veldig gøy dersom man kjøper hun for å konkurere, så for man det på stamtavla. Det er noe av grunnen til jeg vil ha registrert. (ikke at jeg har mål å bli Champion eller noe da :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi det er langt mer seriøst å avle videre på hunden om den viser seg å være en veldig flott (mentalt og eksteriørt) hund?

Og om du begynner å gjete med en bc og stiller på to gjeterprøver og kan begynne å stille hunden, så har du også faktisk mulighet til å få lp- og ag-championat på bikkja (i tillegg til NUCH selvsagt). Dessuten er det et viktig poeng at man kan konkurrere i bruks med en renraset.

Viktigst av alt er nok at man har større mulighet til å vite hva slags hund man får både gemyttmessig og helsemessig (man kan faktisk sjekke hvordan forfedrene er/var).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BC kan jo stilles, hvis man bruker den til det de er lagd for å brukes til, nemlig gjeting. Jeg kjøper renraset fordi: da vet jeg mer om hva jeg får, jeg kan sjekke hundens familie bakover, jeg kan konkurrere i bruks og jeg støtter ikke blandingsavl.

BC kan ikkje stilles i Norge kan dei? Har eg aldri sett/hørt noko om..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bestemt meg for¨å ha registert hund som neste, uansett rase.. Men bare lurer på om det egentlig er noe vits.. fordi mange blandingskull er uhell.. og sinte, sjuke hunder finner mann også i registererte kull også(antar jeg :S ). Siden alle som avler ikke er like seriøse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med en BC kan du delta i bruks. NBF og RIK programmet. Komme på landslaget i LP og AG. Mulighet for å oppnå championat. Stille den ut i Sverige. Stille den i Norge dersom du oppnår kravene innenfor gjeting. Så forskjellen mellom å ha blanding og rasehund i konkurransesammenheng, er stor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei da.. Jeg gir meg.. Renrasete er bedre. MEN jeg står for at det finst dårlige individer blant border collien.. Har fått det for meg at det er en del dårlige oppdrettere rundt omkring :S ... Men man finner veldig mange bra blandinger og..

Som sakt kommer jeg til å ha renraset som neste hund.. For som dere sier, så vet man mer hva man får..

Men slik er det vell med de fleste raser

EDIT:

kan man stille ut Border collier i Sverige uten gjeterhundprøven :) ?? Har jeg aldri hørt noe om

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes dårlige rasehunder og det finnes dårlige blandingshunder, og det finnes gode rasehunder og gode blandingshunder. Det er levende individer vi holder på med, der det hele tiden snakkes om sannsyneligheter, og ikke selvfølgeligheter. Men sannsyneligheten på å få en hund som er bra øker dersom man kjøper av en god oppdretter som har gode foreldredyr, kontra en med dårlige foreldredyr. Skal du ha en god gjeterhund (siden det er BC vi snakker om), så er det jo større sjanse å få det om du kjøper fra en oppdretter som avler på gode gjeterhunder, enn om du tar fra et blandingskulls som viser seg å være BC/newfoundlandshund/labrador/schäferhund...

Edit: Ja. Man kan stille i Sverige. Man får ikke Cert, men kan oppnå Cacib. Premieringa er godkjent for championat i Norge også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi det er langt mer seriøst å avle videre på hunden om den viser seg å være en veldig flott (mentalt og eksteriørt) hund?

Viktigst av alt er nok at man har større mulighet til å vite hva slags hund man får både gemyttmessig og helsemessig (man kan faktisk sjekke hvordan forfedrene er/var).

Veldig enig! Jeg er egentlig veldig motstander av blandings avl... jeg har selv sett hva som kan skje. Valpene blir gitt/solgt billig til de første som vil ha dem, de blir understimulert, stressa, nærvøse, aggresive med alt som fører med fordi eieren ikke viste at Border Collie og en eller annen hund(la oss si shæfer) ble en ganske krevende rase.

Så blir hunden omplassert et par ganger til den biter en unge, og blir avlivet..

Jada, kanskje ikke helt slik, men et kull jeg var med og passa(uhell) ble alle 5valpene omplassert et par ganger, den ene er avlivet og det er ikke mer en 1år siden de ble født... Alle hundene er omplassert minst en gang allerede.

Jeg hadde ikke noe jeg skulle ha sagt om eiere til valpene, så de ble gitt bort til de første som ville ha dem. Dette var blanding( litt bc, piointer, elghund, dalmantiner, og noe ala doberman.

Dette var sikkert et spesielt tilfelle da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...