Gå til innhold
Hundesonen.no

Blanding Vs Renraset


siljestokka

Recommended Posts

Skrevet

Viss man har bestemt seg for eksempel rasen border collie.. Den kan jo ikke brukes i utstilling allikevell. Og man kan jo bruke blandinger i agility, lydighet osv.. Hva er dA egentlig vitsen med å kjøpe renraset? Blandingene er jo like bra som de renrasete i mange tilfelle. Faktisk bedre og.

Skrevet
Viss man har bestemt seg for eksempel rasen border collie.. Den kan jo ikke brukes i utstilling allikevell. Og man kan jo bruke blandinger i agility, lydighet osv.. Hva er dA egentlig vitsen med å kjøpe renraset? Blandingene er jo like bra som de renrasete i mange tilfelle. Faktisk bedre og.

BC kan jo stilles, hvis man bruker den til det de er lagd for å brukes til, nemlig gjeting. Jeg kjøper renraset fordi: da vet jeg mer om hva jeg får, jeg kan sjekke hundens familie bakover, jeg kan konkurrere i bruks og jeg støtter ikke blandingsavl.

Skrevet
BC kan jo stilles, hvis man bruker den til det de er lagd for å brukes til, nemlig gjeting. Jeg kjøper renraset fordi: da vet jeg mer om hva jeg får, jeg kan sjekke hundens familie bakover, jeg kan konkurrere i bruks og jeg støtter ikke blandingsavl.

Enig. (ikke det at jeg har registrert da men :) skal jeg ha bc igjen skal jeg nok ha regga.

Også går det ikke ann og bli Champion og slike ting. Og det er jo veldig gøy dersom man kjøper hun for å konkurere, så for man det på stamtavla. Det er noe av grunnen til jeg vil ha registrert. (ikke at jeg har mål å bli Champion eller noe da :P)

Skrevet

Fordi det er langt mer seriøst å avle videre på hunden om den viser seg å være en veldig flott (mentalt og eksteriørt) hund?

Og om du begynner å gjete med en bc og stiller på to gjeterprøver og kan begynne å stille hunden, så har du også faktisk mulighet til å få lp- og ag-championat på bikkja (i tillegg til NUCH selvsagt). Dessuten er det et viktig poeng at man kan konkurrere i bruks med en renraset.

Viktigst av alt er nok at man har større mulighet til å vite hva slags hund man får både gemyttmessig og helsemessig (man kan faktisk sjekke hvordan forfedrene er/var).

Skrevet
BC kan jo stilles, hvis man bruker den til det de er lagd for å brukes til, nemlig gjeting. Jeg kjøper renraset fordi: da vet jeg mer om hva jeg får, jeg kan sjekke hundens familie bakover, jeg kan konkurrere i bruks og jeg støtter ikke blandingsavl.

BC kan ikkje stilles i Norge kan dei? Har eg aldri sett/hørt noko om..

Skrevet

Jeg har bestemt meg for¨å ha registert hund som neste, uansett rase.. Men bare lurer på om det egentlig er noe vits.. fordi mange blandingskull er uhell.. og sinte, sjuke hunder finner mann også i registererte kull også(antar jeg :S ). Siden alle som avler ikke er like seriøse.

Skrevet

Med en BC kan du delta i bruks. NBF og RIK programmet. Komme på landslaget i LP og AG. Mulighet for å oppnå championat. Stille den ut i Sverige. Stille den i Norge dersom du oppnår kravene innenfor gjeting. Så forskjellen mellom å ha blanding og rasehund i konkurransesammenheng, er stor.

Skrevet
BC kan ikkje stilles i Norge kan dei? Har eg aldri sett/hørt noko om..

BC kan stilles i Norge om man har stilt på minst to gjeterhundprøver og fått minst 90 poeng på hver av dem.

Skrevet

Okei da.. Jeg gir meg.. Renrasete er bedre. MEN jeg står for at det finst dårlige individer blant border collien.. Har fått det for meg at det er en del dårlige oppdrettere rundt omkring :S ... Men man finner veldig mange bra blandinger og..

Som sakt kommer jeg til å ha renraset som neste hund.. For som dere sier, så vet man mer hva man får..

Men slik er det vell med de fleste raser

EDIT:

kan man stille ut Border collier i Sverige uten gjeterhundprøven :) ?? Har jeg aldri hørt noe om

Skrevet

Det finnes dårlige rasehunder og det finnes dårlige blandingshunder, og det finnes gode rasehunder og gode blandingshunder. Det er levende individer vi holder på med, der det hele tiden snakkes om sannsyneligheter, og ikke selvfølgeligheter. Men sannsyneligheten på å få en hund som er bra øker dersom man kjøper av en god oppdretter som har gode foreldredyr, kontra en med dårlige foreldredyr. Skal du ha en god gjeterhund (siden det er BC vi snakker om), så er det jo større sjanse å få det om du kjøper fra en oppdretter som avler på gode gjeterhunder, enn om du tar fra et blandingskulls som viser seg å være BC/newfoundlandshund/labrador/schäferhund...

Edit: Ja. Man kan stille i Sverige. Man får ikke Cert, men kan oppnå Cacib. Premieringa er godkjent for championat i Norge også.

Skrevet
Fordi det er langt mer seriøst å avle videre på hunden om den viser seg å være en veldig flott (mentalt og eksteriørt) hund?

Viktigst av alt er nok at man har større mulighet til å vite hva slags hund man får både gemyttmessig og helsemessig (man kan faktisk sjekke hvordan forfedrene er/var).

Veldig enig! Jeg er egentlig veldig motstander av blandings avl... jeg har selv sett hva som kan skje. Valpene blir gitt/solgt billig til de første som vil ha dem, de blir understimulert, stressa, nærvøse, aggresive med alt som fører med fordi eieren ikke viste at Border Collie og en eller annen hund(la oss si shæfer) ble en ganske krevende rase.

Så blir hunden omplassert et par ganger til den biter en unge, og blir avlivet..

Jada, kanskje ikke helt slik, men et kull jeg var med og passa(uhell) ble alle 5valpene omplassert et par ganger, den ene er avlivet og det er ikke mer en 1år siden de ble født... Alle hundene er omplassert minst en gang allerede.

Jeg hadde ikke noe jeg skulle ha sagt om eiere til valpene, så de ble gitt bort til de første som ville ha dem. Dette var blanding( litt bc, piointer, elghund, dalmantiner, og noe ala doberman.

Dette var sikkert et spesielt tilfelle da.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...