Jump to content
Hundesonen.no

Tibetansk Spaniel -finner ingen forsterker


giggi

Recommended Posts

Passer en Tibbe av og til da eier jobber mye for tiden.

Det eneste han spiser som godis er pølse, og det er ikke akuratt som om han gider å gjøre noe for den... det eneste er sitt, og hvis han ikke får med en gang går han...

Han pleier å løpe løs ute alene, så når han er med meg på tur i skogen gjør han alt for at jeg ikke skal sette han i bånd. Hundene går løse inni skogen, men han kommer liksom ikke alltid på innkalling, han stikker alltid av, men er akuratt så langt unna at jeg ikke får fatt i ham.

Jeg har prøvd å si navnet han å gi pølse, så nå kommer han av og til, men han snpper den og hopper unna.

Før knurra han til meg når jeg prøvde å bære ham, men han slutta fort når han så det ikke nyttet, når gjør han det når jeg tr han i halsbåndet, også snapper han etter meg. Jeg viser at jeg ikke tolererer det med og si nei, også holder jeg ham til han blir rolig.

Idag tenkte jeg og ta ham med på agility treninga, men er litt dumt når jeg ikke får ham helt bort til meg.

Noen tips til hvordan jeg kan få ham intressert i leker?

Sikkert mye skrive feil, men skal redigere etterpå. Fikk plutselig dårlig tid.

Link to comment
Share on other sites

Tibber er morsomme hunder, men ganske så selvstendige. At han liker pølse er bra, for da har du jo en forsterker:-)

Jeg ville tatt på ham sele og langline, sånn at du har kontroll på hvor langt unna deg du vil han skal være.

Dernest så ville jeg ha trent mye på å holde ham fast i halsbåndet/selen et sekund om gangen, og så rose og gi pølsbit med en gang. Gjerne 5-6 ganger etterhverandre, så slipper du ham løs mellom hver gang.

Sånn lærer han at det å bli holdt fast ikke er det samme som å miste friheten, men at han får ros og godbit isteden.

Har trent agility sammen med ei som hadde tibbe, og det som funket for ham var å ikke fore ham før etter at treningen var ferdig på kvelden. Da først var han villig til å jobbe for godis. Lykke til!

Link to comment
Share on other sites

Ja, han vil nok reagere sånn i begynnelsen, derfor er det viktig å gjøre disse øktene hyppig i begynnelsen.

Ros med det samme du tar rolig tak i halsbåndet, gi godbit og slipp, dette gjør du nesten som en bevegelse, ta et nytt rolig tak osv. noen ganger til før du gir ham fri noen minutter, og så prøver du det samme igjen.

En annen ting som er viktig i forhold til langline, den skal ikke brukes for å taue inn hunden. Stå på enden og kall inn hunden, eller gå mot ham. Å bli dratt inn vil virke negativt, og vil vil jo at hunden skal oppleve det å komme til oss er noe som er bra.

Link to comment
Share on other sites

I sommer trente jeg en cavalier med diagnosen matvegring, til å vel, spise.. Men for å få spise, måtte han jobbe for maten. Han fikk absolutt ingenting gratis. På den måten kunne jeg lære han ting, og på noen få økter, lærte jeg han å sitte, å følge etter meg, å komme frivillig, og å stå på to. Det viktigste var at han lærte å tigge.

For det første må hunden være sulten for å ha lyst på mat. For det andre kan det hjelpe å gjøre forsterkeren bedre; har du prøvd kaviar, (kylling)kjøttboller, karbonader, blodpølse, lungemos, fiskepudding? Det er slett ikke alle hunder som liker pølse, og bare fordi du "mener" det bør være en bra forsterker, betyr ikke at hunden er enig med deg. Prøv ut noe annet, og finn noe som hunden i det minste liker bedre enn pølse.

Du kan også, alt ettersom hvordan hunden er, lykkes med å la den oppleve konkurranse rundt godisen. Så lenge hunden ikke har "skikkelig" matforsvar, så skader det ikke å prøve å se om det hjelper å vise hunden at andre hunder setter stor pris på å få en bit karbonade. Hvis du nå har begge hundene foran deg, sittende og tigge, kan du jo drøye det lenge og gi den andre hunden karbonade, og vente med å gi tibben. Prøv liksom å bygge opp litt rundt dette med å få noe; at det er spesielt, og at det må jobbes for. Med den anorektiske cavalieren slapp jeg dette, men ville ha sett det an om det ville vært nødvendig. Begrens samtidig andre ting hunden kan finne på å gjøre, til et minimum; sånn at det mest interessante som skjer, er nettopp deg og godisen. Jeg var ute med cavalieren løs, på et sted mange mange hunder hadde tisset og markert, men det gikk faktisk likevel. Lærte den samtidig en betinget forsterker (som et klikk), og vips var maten enda mer spesiell! Det fulgte jo med en lyd først! Bare det å skape forventninger rundt å få mat, bygge det opp til noe flott og stort, gjør at maten får mer verdi. Der kommer et klikk hendig inn, og jeg merket stor forskjell på hunden jeg trente, fra før jeg introduserte et "klikk", til etterpå. Klikket skapte forventning, og drøyde jeg det da bare bittelitt lengre enn "nødvendig" var jo hunden på sultens rand, og siklet etter å få godisen.

Link to comment
Share on other sites

Takker for flere råd :) Tipsene skal prøves ut, så i morgen er det frem med klikkeren igjen :D

Men hvis hunden min er i nærheten, hun er klikkertrent, blir ikke det litt dumt for henne å høre lyden av klikkeren, men ikke få noe... kan ikke det skape misforståelser?

Link to comment
Share on other sites

Takker for flere råd :) Tipsene skal prøves ut, så i morgen er det frem med klikkeren igjen :D

Men hvis hunden min er i nærheten, hun er klikkertrent, blir ikke det litt dumt for henne å høre lyden av klikkeren, men ikke få noe... kan ikke det skape misforståelser?

Hunden kan nok blil litt frustrert ja, men skjønner raskt at det ikke er den som trenes. Du bør kanskje ha henne i et annet rom, atskilt med en grind eller noe? Kommer an på hvordan hun er; hvis hun takler å ligge å se på at dere trener, så er jo det sikkert greit nok! Faktisk har forsøk vist at klikkertrente hunder kan lære av å se andre hunder bli klikkertrent! :P

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Det kan ta litt tid fra bytte av hjem til hunden reagerer på det og forstår at det ikke er midlertidig. Med løpetid i tillegg kan det godt spille inn. Det kan godt henne at hun opplever løpetiden annerledes på et nytt sted enn der hun har bodd hele livet. Jeg har dessverre ikke så mye innspill utover det.
    • Hei, jeg skal lage hundegård til en kommende huskyvalp som skal bo i Hagen. Vurderer betongheller eller skifteheller etc langs gjerdet sånn at den ikke graver seg ut. Hvor store trenger disse å være? Holder det med 30x30 cm eller blir dette for smått?
    • Min samboer og jeg overtok for noen uker (3 uker) ei nydelig samojed tispe på 3 år, fra hans foreldre. Hun bodde før i Trøndelag, mens vi bor på Sørlandet, så det har vært en klimaendring for henne. Vi har passet henne en del før, så vi er ikke ukjente for Mira.  Siden vi er friluftsmennesker så har vi gledet oss masse til å få hund, og vi dedikerer mye tid til tur, ski og trening - noe hun selvfølgelig elsker! Vi har også brukt en del tid på å trene grunnleggende lydighet, da hun er sta og helst vil gjøre det hun selv ønsker, som en ekte samojed (; her har vi likevel sett stor fremgang på tur. I tillegg er hun veldig sjelden alene, vi er stort sett alltid med henne, tross at hun er vandt til å være en del hjemme alene. Jeg vil derfor tro at endringen i adferd ikke skyldes at hun er understimulert. Det er også viktig å nevne at den endrede adferden hovedsaklig gjelder når vi er hjemme og ikke ute på tur. Mira er generelt sett en veldig rolig og avbalansert hund, som tross rasen sjelden bjeffer eller synger. Hjemme har hun alltid pleid å være veldig rolig, og hun er en svært høflig hund som er veldig «enkel» å ha med å gjøre.  Så til problemet - hun har begynt å bjeffe og ule mye mer enn hva som er vanlig for henne, selv på natten. Hun virker rastløs og piper også mer enn vanlig. Hun sliter med å komme til ro, og mest bekymringsverdig av alt så spiser hun nesten ikke. Vi har ikke skiftet fôr, så her er alt likt (ønsker heller ikke å skifte da hun har en sensitiv mage). Hun har løpetid, så noe av problemene kan nok skyldes dette. Da jeg snakket med svigers nevnte de at det var vanlig at hun blir rastløs og oppmerksomhetssøkende eller pipete, men ikke at hun slutter å spise og begynner å bjeffe/ule. Legg merke til at vi har hatt henne i 3 uker, og at adferden begynte å endre seg for 1 uke siden, så trolig er ikke problemet at hun har flyttet? Vi ønsker likevel å gjøre denne overgangen så enkel og bra som mulig for henne, og viktigst av alt; at hun skal spise som vanlig. Har noen her tips til hva dette kan skyldes, eller hva vi bør gjøre? Evt om vi bør oppsøke veterinær? 
    • Altså, den totale motsetningen av en sånn hvit 😆 Er det en groenendael? Ekstremt søt, om jeg får si det! 
    • Har ikke kjøkkenvekt så hadde håpet på at noen kanskje hadde samme för og kunne måle opp for meg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...