Gå til innhold
Hundesonen.no

Tibetansk Spaniel -finner ingen forsterker


giggi

Recommended Posts

Skrevet

Passer en Tibbe av og til da eier jobber mye for tiden.

Det eneste han spiser som godis er pølse, og det er ikke akuratt som om han gider å gjøre noe for den... det eneste er sitt, og hvis han ikke får med en gang går han...

Han pleier å løpe løs ute alene, så når han er med meg på tur i skogen gjør han alt for at jeg ikke skal sette han i bånd. Hundene går løse inni skogen, men han kommer liksom ikke alltid på innkalling, han stikker alltid av, men er akuratt så langt unna at jeg ikke får fatt i ham.

Jeg har prøvd å si navnet han å gi pølse, så nå kommer han av og til, men han snpper den og hopper unna.

Før knurra han til meg når jeg prøvde å bære ham, men han slutta fort når han så det ikke nyttet, når gjør han det når jeg tr han i halsbåndet, også snapper han etter meg. Jeg viser at jeg ikke tolererer det med og si nei, også holder jeg ham til han blir rolig.

Idag tenkte jeg og ta ham med på agility treninga, men er litt dumt når jeg ikke får ham helt bort til meg.

Noen tips til hvordan jeg kan få ham intressert i leker?

Sikkert mye skrive feil, men skal redigere etterpå. Fikk plutselig dårlig tid.

Skrevet

Tibber er morsomme hunder, men ganske så selvstendige. At han liker pølse er bra, for da har du jo en forsterker:-)

Jeg ville tatt på ham sele og langline, sånn at du har kontroll på hvor langt unna deg du vil han skal være.

Dernest så ville jeg ha trent mye på å holde ham fast i halsbåndet/selen et sekund om gangen, og så rose og gi pølsbit med en gang. Gjerne 5-6 ganger etterhverandre, så slipper du ham løs mellom hver gang.

Sånn lærer han at det å bli holdt fast ikke er det samme som å miste friheten, men at han får ros og godbit isteden.

Har trent agility sammen med ei som hadde tibbe, og det som funket for ham var å ikke fore ham før etter at treningen var ferdig på kvelden. Da først var han villig til å jobbe for godis. Lykke til!

Skrevet

Takk, skal prøve det :) Har gjort noe ala det du skrev, men det virker som at når jeg slipper han så er det akuratt som om han tenker at han slapp unna...

Skrevet

Ja, han vil nok reagere sånn i begynnelsen, derfor er det viktig å gjøre disse øktene hyppig i begynnelsen.

Ros med det samme du tar rolig tak i halsbåndet, gi godbit og slipp, dette gjør du nesten som en bevegelse, ta et nytt rolig tak osv. noen ganger til før du gir ham fri noen minutter, og så prøver du det samme igjen.

En annen ting som er viktig i forhold til langline, den skal ikke brukes for å taue inn hunden. Stå på enden og kall inn hunden, eller gå mot ham. Å bli dratt inn vil virke negativt, og vil vil jo at hunden skal oppleve det å komme til oss er noe som er bra.

Skrevet

I sommer trente jeg en cavalier med diagnosen matvegring, til å vel, spise.. Men for å få spise, måtte han jobbe for maten. Han fikk absolutt ingenting gratis. På den måten kunne jeg lære han ting, og på noen få økter, lærte jeg han å sitte, å følge etter meg, å komme frivillig, og å stå på to. Det viktigste var at han lærte å tigge.

For det første må hunden være sulten for å ha lyst på mat. For det andre kan det hjelpe å gjøre forsterkeren bedre; har du prøvd kaviar, (kylling)kjøttboller, karbonader, blodpølse, lungemos, fiskepudding? Det er slett ikke alle hunder som liker pølse, og bare fordi du "mener" det bør være en bra forsterker, betyr ikke at hunden er enig med deg. Prøv ut noe annet, og finn noe som hunden i det minste liker bedre enn pølse.

Du kan også, alt ettersom hvordan hunden er, lykkes med å la den oppleve konkurranse rundt godisen. Så lenge hunden ikke har "skikkelig" matforsvar, så skader det ikke å prøve å se om det hjelper å vise hunden at andre hunder setter stor pris på å få en bit karbonade. Hvis du nå har begge hundene foran deg, sittende og tigge, kan du jo drøye det lenge og gi den andre hunden karbonade, og vente med å gi tibben. Prøv liksom å bygge opp litt rundt dette med å få noe; at det er spesielt, og at det må jobbes for. Med den anorektiske cavalieren slapp jeg dette, men ville ha sett det an om det ville vært nødvendig. Begrens samtidig andre ting hunden kan finne på å gjøre, til et minimum; sånn at det mest interessante som skjer, er nettopp deg og godisen. Jeg var ute med cavalieren løs, på et sted mange mange hunder hadde tisset og markert, men det gikk faktisk likevel. Lærte den samtidig en betinget forsterker (som et klikk), og vips var maten enda mer spesiell! Det fulgte jo med en lyd først! Bare det å skape forventninger rundt å få mat, bygge det opp til noe flott og stort, gjør at maten får mer verdi. Der kommer et klikk hendig inn, og jeg merket stor forskjell på hunden jeg trente, fra før jeg introduserte et "klikk", til etterpå. Klikket skapte forventning, og drøyde jeg det da bare bittelitt lengre enn "nødvendig" var jo hunden på sultens rand, og siklet etter å få godisen.

Skrevet

Takker for flere råd :) Tipsene skal prøves ut, så i morgen er det frem med klikkeren igjen :D

Men hvis hunden min er i nærheten, hun er klikkertrent, blir ikke det litt dumt for henne å høre lyden av klikkeren, men ikke få noe... kan ikke det skape misforståelser?

Skrevet
Takker for flere råd :) Tipsene skal prøves ut, så i morgen er det frem med klikkeren igjen :D

Men hvis hunden min er i nærheten, hun er klikkertrent, blir ikke det litt dumt for henne å høre lyden av klikkeren, men ikke få noe... kan ikke det skape misforståelser?

Hunden kan nok blil litt frustrert ja, men skjønner raskt at det ikke er den som trenes. Du bør kanskje ha henne i et annet rom, atskilt med en grind eller noe? Kommer an på hvordan hun er; hvis hun takler å ligge å se på at dere trener, så er jo det sikkert greit nok! Faktisk har forsøk vist at klikkertrente hunder kan lære av å se andre hunder bli klikkertrent! :P

Skrevet

Pleier å passe en jeg også - synes hun er kjempemorsom å trene med, jeg! Selv om hun er ei selvstendig frøken, gjør hun hva som helst for mat. Jaktlek og drakamp er også spennende og en god forsterker for henne.

Men de er jo så forskjellige...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...