Gå til innhold
Hundesonen.no

Hun står ikke i ro og spiser!


Inustaff

Recommended Posts

Skrevet

Hva i alle dager gjør man med en hund som ikke kan stå stille å spise,men som går frem og tilbake og strør maten rundt på hele gulvet ?

Kjeften går i ett ,men er mest åpenog det drysser småbiter overalt!

Så er det tilbake til skålen for å hente mer,for deretter å strø videre!

ARGH!!En uvane jeg aldri før har sett,og som jeg synes det er vanskelig og forestille meg hva/at jeg kan gjøre noe med!

Er det bare meg eller?Noen som har en lur tanke her?

Jeg får lysst å sette spilltau ved skålen,moahaha!Jeg har nettopp støvsugd..og hele gulvet er fyllt med hundemat!!

Skrevet

*fnis* og jeg som trodde Mike var det eneste...

Når han får maten sin, så kan han ikke gå rett bort til den å spise, han går sikksakk og flere runder rundt skåla før han spiser, og tar en munnfull og går litt rundt mens han tygger, og går tilbake å henter, hn søler mye, men plukker flittig opp etter seg. Men er det noe virkelig godt å skåla, da står han plan der og spiser. Snåle disse dyra :closedeyes:

Skrevet

hehehehe dette gjør min tispe også :D og mine foreldre sine hunder gjør det samme 3 av de 4 tispene de har, Spsiellit italieneren fyller munnen full og tar med seg maten i sofan :rolleyes: hvis man stenger kjøkkkendøren, tar hun unnsett og plukker med seg kulene og spiser dem utenfor skålen.

Skrevet

En av mine hunder har tendenser til dette også. Såvidt jeg kan skjønne, handler det om at hunden har et instinkt som forteller den at den må ta med seg munnfullen vekk, slik at den kan nyte maten i fred fra sine flokkfeller. Et "primitivt" trekk som du skal sette pris på at hunden din har intakt!

Skrevet
Dette har jeg aldri opplevd faktisk, men du kan ikke bare kommandere hunden til plassen da?

Hvorfor det? Jeg går ut fra at de aller fleste foretrekker å spise i fred og ro, uten kommandering..henviser ellers til Bardmand's innlegg.

Skrevet

Hvorfor? Fordi trådstarter ikke virka kjempehappy med alt sølet akkurat.

Og kommandering? Har ikke du fått beskjed en gang i tida om å spise med lukka munn, ikke albuer på bordet, ikke leke med maten osv? Etter kort tid er det helt naturlig.

Jeg går selvsagt utifra at hunden etter å ha fått litt beskjeder noen ganger glatt slår seg til ro med at maten spises ved matfatet og vil leve fint med det. Hundene våre har masse instinkter, svært mange setter ikke vi mennesker pris på og trener bort. Ser ingen gode grunner for hvorfor vi ikke skulle endre litt på spiserituale.

Skrevet

hehe..Det er sjeldent jeg irriterer meg over hundene,men denne uvanen var veldig spesiell og jeg vil helst ikke trø i store og små smuler overalt hvis jeg kan unngå det...Det er ikke bare litt,men mye..

Jeg kan sikkert samle mer enn hva hunden sikkert har fått i seg..

Jeg lurte bare på om noen hadde en tanke om hvordan løse dette,for om det går an så hadde jeg satt pris på det..

Det blir litt vanskelig å kommandere hunden til skålen,da hun ikke vil forstå hva jeg snakker om...og jeg vil ikke hunden skal tro det er galt å spise heller...Et lite dilemma,men langt fra verdens undergang...

Har jo nettopp fått en altspisende støvsuger!haha!

Den skal visst være god på sånt som vann og hundesikkel og kanskje???

hehehe...

Bra å høre jeg ikke er den eneste med smuler på gulvet!

Noen andre med ideer,så spytt ut!

Skrevet
Jeg går selvsagt utifra at hunden etter å ha fått litt beskjeder noen ganger glatt slår seg til ro med at maten spises ved matfatet og vil leve fint med det. Hundene våre har masse instinkter, svært mange setter ikke vi mennesker pris på og trener bort. Ser ingen gode grunner for hvorfor vi ikke skulle endre litt på spiserituale.

Tja..kan bare si så pass, at enkelte hunder da nok vil la være å spise.. I alle fall, så lenge du er til stede..

Det blir litt vanskelig å kommandere hunden til skålen,da hun ikke vil forstå hva jeg snakker om...og jeg vil ikke hunden skal tro det er galt å spise heller...
Nemlig..

Men nå vet jeg ikke hvordan du forer hundene? Har de fri tilgang til mat hele tiden, eller forer du de en eller flere ganger om dagen? Hvis det siste er tilfellet, går det kanskje an å la de spise på et eget rom?

*Dobbelpost, mod Nina*

Skrevet

Mat står fremme hele døgnet...Det funker best her,selv om alle fraråder det..

Hundene er alle i godt hold og de har skålene på rekke å rad uten å krangle om dette.

Hun tullingen som knasker mat i hele gangen er sånn "frem og tilbake" av natur...Hun er alltid alene når hun spiser,men tar med seg maten fra gangen til åpningen i stua..der ser hun på oss og knasker med den store kjeften,for deretter å gå tilbake å hente mer..for å knaske rundt!Jeg sa rolig til henne idag mens jeg pekte mot skålene

(snakker ofte til hundene som til et menneske)

"Hvorfor må du spise over hele gulvet?Kan du ikke holde deg der borte ved skålene og spise?"

Det som skjedde(jeg kjefta ikke )var at hun gikk bort ved skålen og satte seg ned.

Så bare det at jeg sa det følte jeg fikk henne til å misforstå at hun skulle sitte der ??

Jeg får vel finne en lur løsning etterhvert...kanskje jeg skal sette ei grind rundt maten når hun har appetitt og jeg ser hun er sulten...Eller hørrtes det helt dumt ut?

Skrevet

Kanskje det bare er ett Cane Corso fenomen.... :rolleyes: De er ikke akkurat kjent for å sitte i ro lenge om gangen :D

Neida...Jeg har alltid tørrmoppen stående like i nærheten, så kan jeg sope opp sikkel og matrester o.l. etter mine Boerboeler, de er vell ikke akkurat kjent for å spise så pent de heller :icon_fun:

Skrevet

Det er ikke en CC ;) De spiser kjempefint,og sikler ikke som man skulle tro..hehe..

Og de er faktisk veldig rolige,så jeg vet ikke hvilke CC du snakker om.. :D

Ute er de ganske spinnville,inne er de sofadyr..som kan ligge på samme sted i timesvis!

De stresser aldri..Jeg har aldri sett en strevsom og stressa CC.

Skrevet

Maten står også fremme hele tiden hjemme hos meg. Min hund bruker å plukke ut maten, men spiser gjerne i område rundt matskålen. Så går det jo ikke allverden mat i den lille kroppen så er ikke så plaget med det. Håper du finner en god løsning.

Skrevet

Hmm. Du sier at hun går til døråpningen inn til stua og står og ser på dere mens hun knaskrer. Er dette en omplasseringshund? Er hun kanskje redd for at dere skal bli borte mens hun spiser. Mange gir hunden mat rett før de drar hjemmefra, så den ikke skal følge med når de går ut døra. Det kan gi seg sånne utslag. Nå vet jeg ikke om dette er tilfelle med din hund da. Men hva om du går og står i døråpningen til gangen og ser på henne når hun spiser i stedet? Kanskje hun må ha menneskelig trygghet rundt seg for å spise skikkelig?

Skrevet

Ja hun er omplassert...Jeg følte også at hun var kontrollfreak og skulle se etter oss i frykt for å bli forlatt,så det stemmer litt ja..Kanskje jeg skal stå å se på...men jeg synes å huske hun har gjort det når jeg ikke er i stua også..men da kanskje hun ser etter om de andre hundene ligger der fortsatt?hehe...Huffda...

Skrevet

Ikke meningen å skremme deg altså, men det kan jo være en ting å tenke på. Du kan jo prøve å sette matskåla hennes høyere opp sånn at hun slipper å bøye nakken sånn, se om det har noe effekt? For min hadde det ikke det - hun forbandt smerte med matskåla, så hadde hun vondt, tok hun alltid tørforet ut av skåla, en munn full om gangen. Jo dårligere hun var, jo mer stressa ble hun med det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...