Gå til innhold
Hundesonen.no

Hun står ikke i ro og spiser!


Inustaff

Recommended Posts

Hva i alle dager gjør man med en hund som ikke kan stå stille å spise,men som går frem og tilbake og strør maten rundt på hele gulvet ?

Kjeften går i ett ,men er mest åpenog det drysser småbiter overalt!

Så er det tilbake til skålen for å hente mer,for deretter å strø videre!

ARGH!!En uvane jeg aldri før har sett,og som jeg synes det er vanskelig og forestille meg hva/at jeg kan gjøre noe med!

Er det bare meg eller?Noen som har en lur tanke her?

Jeg får lysst å sette spilltau ved skålen,moahaha!Jeg har nettopp støvsugd..og hele gulvet er fyllt med hundemat!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*fnis* og jeg som trodde Mike var det eneste...

Når han får maten sin, så kan han ikke gå rett bort til den å spise, han går sikksakk og flere runder rundt skåla før han spiser, og tar en munnfull og går litt rundt mens han tygger, og går tilbake å henter, hn søler mye, men plukker flittig opp etter seg. Men er det noe virkelig godt å skåla, da står han plan der og spiser. Snåle disse dyra :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehehehe dette gjør min tispe også :D og mine foreldre sine hunder gjør det samme 3 av de 4 tispene de har, Spsiellit italieneren fyller munnen full og tar med seg maten i sofan :rolleyes: hvis man stenger kjøkkkendøren, tar hun unnsett og plukker med seg kulene og spiser dem utenfor skålen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av mine hunder har tendenser til dette også. Såvidt jeg kan skjønne, handler det om at hunden har et instinkt som forteller den at den må ta med seg munnfullen vekk, slik at den kan nyte maten i fred fra sine flokkfeller. Et "primitivt" trekk som du skal sette pris på at hunden din har intakt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor? Fordi trådstarter ikke virka kjempehappy med alt sølet akkurat.

Og kommandering? Har ikke du fått beskjed en gang i tida om å spise med lukka munn, ikke albuer på bordet, ikke leke med maten osv? Etter kort tid er det helt naturlig.

Jeg går selvsagt utifra at hunden etter å ha fått litt beskjeder noen ganger glatt slår seg til ro med at maten spises ved matfatet og vil leve fint med det. Hundene våre har masse instinkter, svært mange setter ikke vi mennesker pris på og trener bort. Ser ingen gode grunner for hvorfor vi ikke skulle endre litt på spiserituale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe..Det er sjeldent jeg irriterer meg over hundene,men denne uvanen var veldig spesiell og jeg vil helst ikke trø i store og små smuler overalt hvis jeg kan unngå det...Det er ikke bare litt,men mye..

Jeg kan sikkert samle mer enn hva hunden sikkert har fått i seg..

Jeg lurte bare på om noen hadde en tanke om hvordan løse dette,for om det går an så hadde jeg satt pris på det..

Det blir litt vanskelig å kommandere hunden til skålen,da hun ikke vil forstå hva jeg snakker om...og jeg vil ikke hunden skal tro det er galt å spise heller...Et lite dilemma,men langt fra verdens undergang...

Har jo nettopp fått en altspisende støvsuger!haha!

Den skal visst være god på sånt som vann og hundesikkel og kanskje???

hehehe...

Bra å høre jeg ikke er den eneste med smuler på gulvet!

Noen andre med ideer,så spytt ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går selvsagt utifra at hunden etter å ha fått litt beskjeder noen ganger glatt slår seg til ro med at maten spises ved matfatet og vil leve fint med det. Hundene våre har masse instinkter, svært mange setter ikke vi mennesker pris på og trener bort. Ser ingen gode grunner for hvorfor vi ikke skulle endre litt på spiserituale.

Tja..kan bare si så pass, at enkelte hunder da nok vil la være å spise.. I alle fall, så lenge du er til stede..

Det blir litt vanskelig å kommandere hunden til skålen,da hun ikke vil forstå hva jeg snakker om...og jeg vil ikke hunden skal tro det er galt å spise heller...
Nemlig..

Men nå vet jeg ikke hvordan du forer hundene? Har de fri tilgang til mat hele tiden, eller forer du de en eller flere ganger om dagen? Hvis det siste er tilfellet, går det kanskje an å la de spise på et eget rom?

*Dobbelpost, mod Nina*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mat står fremme hele døgnet...Det funker best her,selv om alle fraråder det..

Hundene er alle i godt hold og de har skålene på rekke å rad uten å krangle om dette.

Hun tullingen som knasker mat i hele gangen er sånn "frem og tilbake" av natur...Hun er alltid alene når hun spiser,men tar med seg maten fra gangen til åpningen i stua..der ser hun på oss og knasker med den store kjeften,for deretter å gå tilbake å hente mer..for å knaske rundt!Jeg sa rolig til henne idag mens jeg pekte mot skålene

(snakker ofte til hundene som til et menneske)

"Hvorfor må du spise over hele gulvet?Kan du ikke holde deg der borte ved skålene og spise?"

Det som skjedde(jeg kjefta ikke )var at hun gikk bort ved skålen og satte seg ned.

Så bare det at jeg sa det følte jeg fikk henne til å misforstå at hun skulle sitte der ??

Jeg får vel finne en lur løsning etterhvert...kanskje jeg skal sette ei grind rundt maten når hun har appetitt og jeg ser hun er sulten...Eller hørrtes det helt dumt ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det bare er ett Cane Corso fenomen.... :rolleyes: De er ikke akkurat kjent for å sitte i ro lenge om gangen :D

Neida...Jeg har alltid tørrmoppen stående like i nærheten, så kan jeg sope opp sikkel og matrester o.l. etter mine Boerboeler, de er vell ikke akkurat kjent for å spise så pent de heller :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke en CC ;) De spiser kjempefint,og sikler ikke som man skulle tro..hehe..

Og de er faktisk veldig rolige,så jeg vet ikke hvilke CC du snakker om.. :D

Ute er de ganske spinnville,inne er de sofadyr..som kan ligge på samme sted i timesvis!

De stresser aldri..Jeg har aldri sett en strevsom og stressa CC.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maten står også fremme hele tiden hjemme hos meg. Min hund bruker å plukke ut maten, men spiser gjerne i område rundt matskålen. Så går det jo ikke allverden mat i den lille kroppen så er ikke så plaget med det. Håper du finner en god løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm. Du sier at hun går til døråpningen inn til stua og står og ser på dere mens hun knaskrer. Er dette en omplasseringshund? Er hun kanskje redd for at dere skal bli borte mens hun spiser. Mange gir hunden mat rett før de drar hjemmefra, så den ikke skal følge med når de går ut døra. Det kan gi seg sånne utslag. Nå vet jeg ikke om dette er tilfelle med din hund da. Men hva om du går og står i døråpningen til gangen og ser på henne når hun spiser i stedet? Kanskje hun må ha menneskelig trygghet rundt seg for å spise skikkelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja hun er omplassert...Jeg følte også at hun var kontrollfreak og skulle se etter oss i frykt for å bli forlatt,så det stemmer litt ja..Kanskje jeg skal stå å se på...men jeg synes å huske hun har gjort det når jeg ikke er i stua også..men da kanskje hun ser etter om de andre hundene ligger der fortsatt?hehe...Huffda...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke meningen å skremme deg altså, men det kan jo være en ting å tenke på. Du kan jo prøve å sette matskåla hennes høyere opp sånn at hun slipper å bøye nakken sånn, se om det har noe effekt? For min hadde det ikke det - hun forbandt smerte med matskåla, så hadde hun vondt, tok hun alltid tørforet ut av skåla, en munn full om gangen. Jo dårligere hun var, jo mer stressa ble hun med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...