Sheltie

[Heidi P]

Ønsker litt info om rasen generelt. Alt fra gemytt til pelsstell, sykdommer osv osv osv , samt hvordan er det å ha en av den rasen sammen stor hund ?

Håper på masse info:)

[Caroline]

Du finner mye info på Norsk Shetland Sheepdog Klubbs hjemmeside

Gemytt: Det står i standarden at de kan være reserverte. Ingen av mine er det, og jeg har stor tro på at det er hva man gjør det til. Kjenner ytterst få reserverte shelties, men det var mye mer av disse for 10-12 år siden da vi hadde våre første.

Helse: Øyesykdommer, der CRD/CEA (collie eye anomaly) er den mest utbredte. Vi undersøker også for PRA og jobber med å utarbeide en gentest for PRA. HD: få oppdrettere røntger sine avlsdyr, men det er endel HD å finne. Det er selvsagt lurt å sjekke dette før man bestemmer seg for oppdretter, samt å tenke på hvor mye man vektlegger nettopp dette.

Pelsstell: Meget enkelt. En kjapp gjennombørsting en gang pr. uke (sjeldnere her i huset ) og de holder seg flotte og flokefrie. Enkelte får noe floker bak ørene,men dette kan forebygges ved å trimme ørepelsen regelmessig samt brukle talkum og gre de ut. Ellers er det klipping av poter, haser, og trimming rundt ørene så det ikke blir lange tjafser. I røyteperioder kan det være lurt å bade 2-3 ganger og børste/føne tørt for at de raskere skal slippe pelsen. Hannhundene røyter ofte vår og høst og tispene ca. 4 mnd. etter begynt løpetid (mine er pinlig nøyaktige der).

Å ha rasen sammen med stor hund har jeg ikke erfaring med, men mine fungerer godt på tur/trening sammen med større hunder ihvertfall. Tror det fungerer helt utmerket om den er vant med det fra valpealder.

[starlight]

En herlig rase rett og slett! Og har man en vil man gjerne ha enda flere..

Hører mange sier at det ikke finnes reserverte Shelties lenger..Vel, min er i alle fall reservert og dette forsvinner ikke bare ved hva man gjør det til selv. her har det vært mega sosialisering fra dag en. Er blitt mye bedre, men reservertheten er hun født med og vil alltid ha den. I mange tilfeller er det genialt. Supert å ha en hund løs som ikke hopper på gud og hvermann, og supert i treningssammenheng at den ikke stikker bort til alt og alle. De som man blir kjent med er ikke noe problem, men klart, ved f.eks utstilling så er jo da dommere et problem. Jeg har møtt flere reserverte og ikke reserverte selv, så det finnes begge deler (som med de fleste raser). Det er ulemper og fordeler både med og uten reserverthet

Når det kommer til gemytt så kan jeg bare snakke for min egen, men hun er i alle fall verdens snilleste. Hun ypper aldri til bråk med andre hunder eller folk og trekker seg heller unna. Hun elsker å gjøre oss folk fornøyd, og er aldri sint på noen (bortsett fra når hun skal være "farlig" og "ta" meg, da høres hun sint ut da! Haha).

Ellers så er det vel en del Sheltier som er litt tander i magen, og øynene er jo litt befengt med sykdommer. Men de er vel ikke plaget med så mye mer sykdommer enn andre raser.

I forhold til store hunder tror jeg dette fint kan gå an! Jeg skal selv ha en Collie en gang i framtiden i tillegg. Mi er skeptisk til noen store hunder, mens andre går helt fint.

Hva mer kan man si om verdens beste rase? De er ekstremt intelligent og det bare føles ut som om de forstår alt du sier! De er utrolig morsomme, elsker å leke, elsker å få springe løs hvor de da gjerne får "gala sheltiesjukan" som det så fint stod på en svensk side. Der tyngdepunktet blir meget lavt og de "padler" rundt med bakbeina. Det ser helt sykt ut, med det er ufattelig morsomt . I tillegg er det så enkelt å ha de løse (i alle fall min ), og hun går aldri langt unna (da tenker vi ikke på episoden hvor hun stakk av på tunet og tok ballen til noen smågutter . Det skal sies at dette er eneste gang hun har stukket av også da..). De er rå på å lære triks, og er som skapt for agility! Lydighet er også intet problem. Noen Sheltier er til og med flinke sporhunder. Mi er i tillegg super grei med at hun aldri maser om å ut (selv om hun selvfølgelig får det). Er jeg syk og det blir korte turer så finner hun seg i det. Da kan vi i stedet holde på meg godbitsøk inne. Går vi derimot langtur så er hun gjerne med på det også.

Og ikke la deg lure av pelsen. Jeg trodde det var kjempearbeid, men jeg har hatt hunder hjemme av retriever, BC, setterblandinger osv som har røytet MYE mer. Da var det store hauger med hår og de dro inn utrolig mye rusk og rask. Jeg har aldri sett en så selvrensende pels som hos Sheltien. Hvis Tessa har vært i stallen og blitt helt brun på den hvite pelsen, er hun hvit igjen når vi kommer ut av bilen hjemme. Og pelsen blir aldri gjennombløt av regn osv. Børst gjennom en gang i uka eller noe, spesielt bak ørene så er det ikke noe problem. (Enig med Caroline ..det skjer nok noe sjeldnere her ).

Også må du være forberedt på at du kan bli fotfulgt rundt om i huset. Og alt som skal gjøres er det veldig viktig at man følger med på. Skal man f.eks vaske/tørke støv er det veldig viktig å bli med på alle vendinger . De fleste Sheltier jeg kjenner (som mange andre gjeterhunder) liker best at alle i familen er samlet, og kan gjerne bli litt stresset om man går i forskjellige retninger osv, men dette er ikke akkurat et problem.

Velger du Sheltie tror jeg i alle fall ikke du blir misfornøyd

[¤renate¤]

Reserverthet, tja, minsten er ikke særlig sosial av seg, han er smålig usikker på mennesker, vi jobber med saken, men jeg tror aldri han blir kjempesosial, dog, har personen godis tiner han fort opp, man kan ikke gå glipp av godis nemmlig.

King derimot liker mennesker godt han, snakker de til han og gjerne setter seg på huk så kommer han trippende(og da mener jeg virkelig trippende) mot dem, snur rompa til og rygger inn i personen for å motta kos

Han også elsker alle som deler ut godis, og ved flere annledninger har han sett ut til å mye heller ville være med fremmede som har delt ut godis hjem enn meg

Men ellers springer han ikke bort til gud og hvermann og bryr seg ikke nevneverdig om mennesker, han kan kanskje virke litt overlegen til tider også da det ikke er alle han gidder å hilse på, noen tisseflekker er bare mye mer intressang.

Og dette tar vel noen mennesker for å være nervøsitet/reserverthet, men det er det ikke.

Personlig syns jeg det er herlig med slike hunder, de hopper ikke ned folk og MÅ hilse på absolutt alle.

Perlsstell, vel, jeg syns dette er verst i valpe/unghund perioden, den fordømrade pelsen bak ørene floker seg bare man ser hardt på det. Jeg derimot tar bare ei effileringssaks å trimmer litt i det verste området jeg, uten å gjøre det for kort.

Børsting er ikke min favorittaktivitet, så det blir vel 1 børsting i mnd, og det holder fint syns jeg, selvom det er anbefalt å børste 1gang i uka.

Å ha de sammen med store hunder kan jeg ikke snakke for mye om, mine har ikke levd sammen med store hunder, men de trives greit sammen med store hunder på tur, trening o.l. Største problemet vi møter på er vel at noen store hunder(gjerne unghunder) ikke tar mine små sheltier alvorlig når de sier at nok er nok, men dette er jo enkelt å styre som eier, og pleier ikke være noe problem med en voksen hyggelig stor hund.

Har planer om stor hund selv etterhvert, og tror ikke dette blir noe problem.

Også må du være forberedt på at du kan bli fotfulgt rundt om i huset. Og alt som skal gjøres er det veldig viktig at man følger med på. Skal man f.eks vaske/tørke støv er det veldig viktig å bli med på alle vendinger . De fleste Sheltier jeg kjenner (som mange andre gjeterhunder) liker best at alle i familen er samlet, og kan gjerne bli litt stresset om man går i forskjellige retninger osv, men dette er ikke akkurat et problem.

Velger du Sheltie tror jeg i alle fall ikke du blir misfornøyd

Haha.. Dette gjør mine to også, når muttern vasker gulvet står de og følger med hvert eneste skritt hun tar, og de må selvsagt undersøke alle hybelkaninene hun drar frem fra under soffan med moppen og slikt.

Det er vel søtt til en viss grad, når de f.eks står midt forran moppen når man prøver å gjøre rent kan det bli irriterende, våre har vi derimot "lært opp" litt ved å rett og slett dytte moppen i beina på de(kanskje litt slemt men), så de har lært seg å hoppe unna når moppen kommer mot de.

Og de er også slik om vi i familien går i forskjellige rettninger, de virker ikke nevneverdig stresset, de bare ser mot personen som går fra oss også ser opp på meg med et spørrende blikk "du er vel klar over at *** gikk den veien nå vel? Skal ikke vi være med?".

[Heidi P]

Hehe,... fotfølging ved husarbeid ja ... jeg har en svær Schæfer som følger moppen rundt i huset med stor interesse. PLeier rett og slett å hive bikkja ut , får jo ikke gjort noe hehe Men hun er kjapt inne og skal hjelpe til. Favorittten er å hjelpe til ute når far ordner med ved !! Da ligger det vedkubber over hele hagen som boff fornøyd har hjulpet til med å bære rundt. Koselig med hunder som vil være med på aktiviteter. selvom de er en smuuuuule i veien innimellom ...

Tusen takk for masse flott info! Jeg leker litt med tanken om en hund til neste år, og har en schæfer fra før. Jeg elsker schæfere, men er veldig usikker på om jeg vil ha to så store hunder, og titter litt på mindre hunder også ... Jeg trodde faktisk sheltien var noe større og tyngre enn den viser seg og være, den vil vel bli en vel liten lekekamerat for schæferen er jeg redd ... Men liker utseendet godt, og er liksom litt trukket mot den

[Caroline]

Ang. str., en hannhund på den større siden blir fort 10-12 kg. som voksen.. Så de er ikke så lette i kroppen egentlig. En klar forskjell ifht. schæfer da selvsagt Mye forskjeller ute og går på beinstamme, men jeg ser ikke like mye spede hunder som tidligere synes jeg.

[Tonje]

Hva mener dere sheltiefolk om reserverthet da? Hva kan man forvente av en sheltie som er reservert? Jeg mener selv jeg har en reservert whippet,han bryr seg ikke om fremmede,og ihvertfall ikke å få kos av dem(unntak finnes da),MEN han står i ro og "tar imot" den kosen han får,det være seg av folk på tur,dommere eller dyrelege.

[Caroline]

Hva mener dere sheltiefolk om reserverthet da? Hva kan man forvente av en sheltie som er reservert? Jeg mener selv jeg har en reservert whippet,han bryr seg ikke om fremmede,og ihvertfall ikke å få kos av dem(unntak finnes da),MEN han står i ro og "tar imot" den kosen han får,det være seg av folk på tur,dommere eller dyrelege.

Jeg mener reservert er at man ikke tar kontakt med/ignorerer fremmede. Dersom de ikke godtar behandling når eier/trygg person er i nærheten er det ikke et godt tegn, synes jeg da..

[Tonje]

Enig med deg Caroline. Har hørt flere som mener at reserverte sheltier er vanlig,men at de da omtaler hunder som trekker seg unna osv. Det minner mer om skyhet/nervøsitet hos meg da men..

[Caroline]

Enig med deg Caroline. Har hørt flere som mener at reserverte sheltier er vanlig,men at de da omtaler hunder som trekker seg unna osv. Det minner mer om skyhet/nervøsitet hos meg da men..

Ja, mange har problemer med å skille dette. Tror endel avlsdyr ville vært luket ut om man var litt mer bevisst på skillet mellom reserverthet og nervøsitet. Sitat standarden: " Hengiven og oppmerksom overfor sin eier, reservert overfor fremmede, aldri nervøs.

[PhoNuLi]

Sheltier er en herlig rase, og jeg har ikke angret en dag på at vi skaffet oss Phoebe

Det eneste negative jeg kommer på er reservertheten, synes det kan blir skikkelig plagsomt til tider! Phoebe er nok spesielt reservert, hun er ganske nervøs rett og slett. Hun har blitt godt sosialisert, både med barn, voksne, andre hunder osv, så tror desverre det bare er sånn hun er. Det jobbes med hele tiden, og hun forbedrer seg..men er fortsatt ei skikkelig pingle.

Mannfolk er grusomme synes hun. Jeg kan nesten ikke ha gutter på besøk, for da går hun amok Har prøvd det aller meste, men hun gir seg ikke.

Hun hilser ikke på fremmende (det er i hvertfall svært sjeldent), og hun er heller ikke glad i barn (kun lillesøsteren min, og hennes venner). Andre hunder er også skummelt, til og med viltre sheltie valper.

Merkelig nok blir hun mye mindre reservert på utstilling, og hun liker faktisk veterinæren (som i tilegg er mann!)

Men, til tider er det litt greit også. Slipper i hvertfall at hun skal hilse på alle vi går forbi på tur

Men til tross for at hun er reservert, og veldig skeptisk i begynnelsen så merker jeg at hun lærer ekstremt fort! Hun trenger ikke lang tid før hun blir mye tøffere, noe som er utrolig bra. Vet ikke om det gjelder alle sheltier, men jeg er imponert over hvor fort hun tar ting. Både når det gjelder lydighet og det sosiale.

Skulle gjerne ønske at Phoebe var mindre nervøs/reservert, men har egentlig så lite å si, med tanke på hvor fantastisk hun er.

Har aldri sett en hund som er så glad hver gang noen i familien kommer hjem, enten de har vært borte i 5 minutter, 5 timer eller 5 døgn Hun er en hvirkelig lojal hund som hvirkelig er glad og hengiven mot familien sin, og det har jeg et inntrykk av at de fleste sheltier er. Får aldri fred fra henne, hun er rett rundt bena mine hele dagene! Det er alltid like kjekt å komme hjem til Phoebe.

I tilegg er hun fantastisk lett å trene, lærer veldig fort. Hun er en engel å ha på tur, løper aldri langt bort, og hun er kjempe flink å komme på kommando. Noe annet jeg setter enorm pris på er at hun er så glad i, og snill mot andre dyr. Det er veldig herlig at hun uten problemer går sammen med kaninene mine.

Kort sagt er det en leken, livsglad, lærevillig, smart, lojal, fantastisk rase

[starlight]

Jeg mener reservert er at man ikke tar kontakt med/ignorerer fremmede. Dersom de ikke godtar behandling når eier/trygg person er i nærheten er det ikke et godt tegn, synes jeg da..

Er både litt uenig og enig. Grensa mellom nervøs/reservert er vel diskutert i en annen diskusjon her, og alle vil neppe komme til et felles svar. Men jeg er helt enig i at nervøsitet ikke bør avles videre på.

Jeg mener forskjellen ligger i at hunden takler/ikke takler fremmede. En som ikke har noen interesse av andre folk, men som ikke viker unna ved en konfrontasjon mener jeg bare er reservert (kall det overlegen, uinteressert hva som helst), men ikke nervøs. En som trekker seg unna fremmede folk og som tydelig gjør det fordi de er redd er nervøse. Samtidig så mener jeg at en reserverthet til en viss grad vitner om intelligens også. En som stormer bort til alt og alle vil jeg ikke kalle spesielt "reflekterende" og intelligent. En som derimot vurderer situasjonen før man stormer bort og som lar fremmede "bevise" at de fortjener tillit, synes jeg er "intelligent reservert" om man kan kalle det det.

Min hund vil jeg påstå er en blanding. Til tider nervøs/pinglete fordi hun ikke vet om hun kan stole på det fremmede mennesket, men samtidig så kan det være folk hun bare rett og slett ikke er interessert i (i disse situasjonene ville hun taklet kontakt).

Hun tilhører vel de mer sjeldne reserverte/nervøse Sheltiene, og jeg skulle gjerne ønske at hun var tøffere for hennes egen del, slik at hun ikke må bli "underdog" hele tiden. Men hun er uansett verdens beste hund, og jeg har ikke angret en dag på at jeg kjøpte henne. Ingen er så god som henne når hun legger seg inntil deg og gir deg verdens beste Sheltienuss

Er mange som framstiller reservertheten hos Sheltier som et kjempeproblem noe jeg ikke helt ser grunnlag for. Kan da vel ikke være så ille å ha en hund som foretrekker å være sammen med eier vel ?

PhoNuli:

Ikke bare har vi like hunder utseendemessig, men også mentalt høres det ut til Mi reagerer ikke verre på mannfolk enn damer og er ikke redd barn, men ellers høres de ganske like ut.. Andre store hunder er skummelt, de små banker vi Kommer det fremmede til oss så gjør hun ikke stort av seg. I dag f.eks hadde vi elektriker hjemme. Han storma bare plutselig inn døra i store klær og med hendene fulle av utstyr. Da ble det boffing, så måtte hun lukte forsiktig på han, og han var veeeldig skummel ja. Det hele endte med at hun hadde nesa oppi alt han dreiv på med . Bare ikke folk prøver å gripe etter henne, det liker hun ikke. Men jeg kan godt sende henne med ukjente på tur, jada, deeet er helt greit. Merkelige hunden

Skulle gjerne ønske at Phoebe var mindre nervøs/reservert, men har egentlig så lite å si, med tanke på hvor fantastisk hun er.

Har aldri sett en hund som er så glad hver gang noen i familien kommer hjem, enten de har vært borte i 5 minutter, 5 timer eller 5 døgn Hun er en hvirkelig lojal hund som hvirkelig er glad og hengiven mot familien sin, og det har jeg et inntrykk av at de fleste sheltier er. Får aldri fred fra henne, hun er rett rundt bena mine hele dagene! Det er alltid like kjekt å komme hjem til Phoebe.

I tilegg er hun fantastisk lett å trene, lærer veldig fort. Hun er en engel å ha på tur, løper aldri langt bort, og hun er kjempe flink å komme på kommando. Noe annet jeg setter enorm pris på er at hun er så glad i, og snill mot andre dyr.

Kunne ikke vært mer enig! Det er akkurat likedan her =)