Gå til innhold
Hundesonen.no

Musegift


breton

Recommended Posts

Skrevet

Vi har leid en hytte på åremål. Den hytten har MYE mus på denne tiden av året. Vi kjøpte derfor åtestasjoner til blokker med musegift og satte ut når vi ikke var der. Når vi kom opp, tok vi alltid vekk åtestasjonene umiddelbart slik at ikke hunden skulle få tak i dem. Så viser det seg da at musene faktisk tar med seg blokkene ut av åtestasjonen så fort de er små nok. En slik bit fant hunden vår og sin vane tro ville han gjerne smake på den. Den smakte nok ikke så verst heller, for han tygget lystig i vei. Vi reagerte på lyden og nappet ut det vi fikk tak i av munnen hans før vi en gang visste hva det var. Når vi så det, ringte vi dyrlege umiddelbart, og reiste med en gang de ga klarsignal. Dyrlegen befant seg ca. 10 minutter unna. Likevel vet vi ikke om det var tidsnok - giften tas opp i kroppen på ca. 20 minutter, men er langtidsvirkende slik at man ikke får vite før tidligst noen dager etter om det har gått bra. Nå er hunden innlagt med symptomer som normalt ikke forbindes med musegift, blant annet høy feber. Dyrlegen klør seg i hodet, og er litt usikker på hva som skjer. Hunden kan ikke få smertestillende og betennelsesdempende fordi det kan utløse blødninger som man IKKE vil ha på en hund med musegift i kroppen. Vi kan bare vente og se hvordan det går med verdens beste hund...

Og blokkene med musegift er selvsagt kastet og skal ikke inn i vårt hus noen gang mer. La heller de små mus komme til oss. Jeg stiller meg også veldig undrende til at slikt er i fritt salg - blokkene er ørsmå og dosene må være ekstreme - jeg har etterpå lest om en hund på 40-50 kilo som døde etter å ha spist en liten del av en blokk.

Skrevet

Uff så fælt! :icon_redface: Krysser fingre for hunden.

Selv har jeg ikke musgift i hus nettopp av den grunn (mine kan også finne på knaske i seg mus som dør av musegift) men tar den ekle jobben med å tømme feller hele tiden.. tror kanskje det er museår i år?

Skrevet

OI, dette var skummelt å lese om. Men er musegift noe annet enn rottegift? Bare et generelt spørsmål altså, har aldri hørt om musegift før.

Skrevet

Nei, tror forskjellen i utgangspunktet bare er hvilket dyr man bruker det på - men mange brukes på begge også, og begrepene brukes litt om hverandre. Hovedforskjellen ligger i om giften inneholder warfarin eller superwarfarin. Effekten av superwarfarin kan man lese om her: http://no.wikipedia.org/wiki/Rottegift . Warfarin er visstnok litt mindre farlig.

Edit: Tusen takk for omtanken, alle sammen. Hunden er fortsatt innlagt, og vi vet fortsatt like lite om prognosene.

Skrevet

Håper virkelig det går bra med hunden din, musegift er skumle greier

Vi har hauger og lass av mus i huset (huset er bygd i 1920) og nå som jeg ikke har hund så har jeg lagt frem musegift i form av korn i plasttallerkner rundt i huset - musa søler en del, men det støvsuger jeg bort. Den musegiften jeg bruker inneholder syrestoffer som gjør at barn/dyr ikke vil klare å spise det - da det er for syrlig (smakte på et korn jeg - huttetu, mye verre enn en sitron) Liker ikke å bruke musegift - men gjør det nå som det ikke er hund i huset

Har bestilt et apparat/maskin/dingseboms som sender ut en høy ultralyd som hunder og mennesker vistnok ikke skal kunne høre - men som driver musa til vannvidd :icon_redface: slik at de flytter ut *ler* Om det funker det gjenstår og se, men det funka for veninna mi, så da funker det vel forhåpentligvis her også - så krysser fingre og tær for at musa tar med seg sakene sine og flytter ! Forventer å få det i posten i løpet av uka - så da skal alt som heter gift ut av huset med en gang.

Skrevet

Hunden er nå hjemme igjen, men slapp og febersyk og med ømme hevelser. Man lurer nå på om han reagerer på motgiften, at han altså er allergisk mot vitamin k, noe som er høyst uvanlig. Vi skal derfor prøve uten vitamin k et par dager og se om han blir bedre. Problemet er jo at da kan giften gjøre at han forblør, hva vi enn gjør blir det altså feil, så det blir noen spennende dager. Vi skal ta koaguleringstest på torsdag og fredag, forhåpentlig viser den at han er utenfor fare i forhold til giften.

Skrevet

Oisann, det hadde vært virkelig ille hvis han reagerer på motgiften. Hold oss oppdatert om hvordan det går med ham.

Skrevet

For noen dager vi har hatt - men for å fatte meg i korthet er hunden nå absolutt på bedringens vei. Han vokste etter hvert til nesten dobbelt størrelse over nakken og skuldrene, og klarte knapt å røre seg fordi det var så vondt. Men smertestillende kunne han ikke få pga musegiften. Til slutt klorte han hull på byllen, og vi hadde en lang natt hvor det rant og rant - men vi sto i kontakt med dyrlege hele tiden, og det var helt ufarlig. Samme dag viste den siste koaguleringstesten at han var friskmeldt i forhold til musegiften. Dermed kunne han få operert inn dren og få betennelsesdempende og smertestillende. Nå blir han bedre for hver dag, og blir forhåpentligvis helt bra i løpet av noen få dager.

Skrevet

Oiisann.. Musegift er noe dritt... Sett heller ut feller.. For husk at mus kan dø inni vegger og slikt.. Gjett om der lukter. Har aldri skjedd med oss tror jeg.. Men vi har hørt om det...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...