Gå til innhold
Hundesonen.no

Musegift


breton

Recommended Posts

Vi har leid en hytte på åremål. Den hytten har MYE mus på denne tiden av året. Vi kjøpte derfor åtestasjoner til blokker med musegift og satte ut når vi ikke var der. Når vi kom opp, tok vi alltid vekk åtestasjonene umiddelbart slik at ikke hunden skulle få tak i dem. Så viser det seg da at musene faktisk tar med seg blokkene ut av åtestasjonen så fort de er små nok. En slik bit fant hunden vår og sin vane tro ville han gjerne smake på den. Den smakte nok ikke så verst heller, for han tygget lystig i vei. Vi reagerte på lyden og nappet ut det vi fikk tak i av munnen hans før vi en gang visste hva det var. Når vi så det, ringte vi dyrlege umiddelbart, og reiste med en gang de ga klarsignal. Dyrlegen befant seg ca. 10 minutter unna. Likevel vet vi ikke om det var tidsnok - giften tas opp i kroppen på ca. 20 minutter, men er langtidsvirkende slik at man ikke får vite før tidligst noen dager etter om det har gått bra. Nå er hunden innlagt med symptomer som normalt ikke forbindes med musegift, blant annet høy feber. Dyrlegen klør seg i hodet, og er litt usikker på hva som skjer. Hunden kan ikke få smertestillende og betennelsesdempende fordi det kan utløse blødninger som man IKKE vil ha på en hund med musegift i kroppen. Vi kan bare vente og se hvordan det går med verdens beste hund...

Og blokkene med musegift er selvsagt kastet og skal ikke inn i vårt hus noen gang mer. La heller de små mus komme til oss. Jeg stiller meg også veldig undrende til at slikt er i fritt salg - blokkene er ørsmå og dosene må være ekstreme - jeg har etterpå lest om en hund på 40-50 kilo som døde etter å ha spist en liten del av en blokk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff så fælt! :icon_redface: Krysser fingre for hunden.

Selv har jeg ikke musgift i hus nettopp av den grunn (mine kan også finne på knaske i seg mus som dør av musegift) men tar den ekle jobben med å tømme feller hele tiden.. tror kanskje det er museår i år?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, tror forskjellen i utgangspunktet bare er hvilket dyr man bruker det på - men mange brukes på begge også, og begrepene brukes litt om hverandre. Hovedforskjellen ligger i om giften inneholder warfarin eller superwarfarin. Effekten av superwarfarin kan man lese om her: http://no.wikipedia.org/wiki/Rottegift . Warfarin er visstnok litt mindre farlig.

Edit: Tusen takk for omtanken, alle sammen. Hunden er fortsatt innlagt, og vi vet fortsatt like lite om prognosene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper virkelig det går bra med hunden din, musegift er skumle greier

Vi har hauger og lass av mus i huset (huset er bygd i 1920) og nå som jeg ikke har hund så har jeg lagt frem musegift i form av korn i plasttallerkner rundt i huset - musa søler en del, men det støvsuger jeg bort. Den musegiften jeg bruker inneholder syrestoffer som gjør at barn/dyr ikke vil klare å spise det - da det er for syrlig (smakte på et korn jeg - huttetu, mye verre enn en sitron) Liker ikke å bruke musegift - men gjør det nå som det ikke er hund i huset

Har bestilt et apparat/maskin/dingseboms som sender ut en høy ultralyd som hunder og mennesker vistnok ikke skal kunne høre - men som driver musa til vannvidd :icon_redface: slik at de flytter ut *ler* Om det funker det gjenstår og se, men det funka for veninna mi, så da funker det vel forhåpentligvis her også - så krysser fingre og tær for at musa tar med seg sakene sine og flytter ! Forventer å få det i posten i løpet av uka - så da skal alt som heter gift ut av huset med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er nå hjemme igjen, men slapp og febersyk og med ømme hevelser. Man lurer nå på om han reagerer på motgiften, at han altså er allergisk mot vitamin k, noe som er høyst uvanlig. Vi skal derfor prøve uten vitamin k et par dager og se om han blir bedre. Problemet er jo at da kan giften gjøre at han forblør, hva vi enn gjør blir det altså feil, så det blir noen spennende dager. Vi skal ta koaguleringstest på torsdag og fredag, forhåpentlig viser den at han er utenfor fare i forhold til giften.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen dager vi har hatt - men for å fatte meg i korthet er hunden nå absolutt på bedringens vei. Han vokste etter hvert til nesten dobbelt størrelse over nakken og skuldrene, og klarte knapt å røre seg fordi det var så vondt. Men smertestillende kunne han ikke få pga musegiften. Til slutt klorte han hull på byllen, og vi hadde en lang natt hvor det rant og rant - men vi sto i kontakt med dyrlege hele tiden, og det var helt ufarlig. Samme dag viste den siste koaguleringstesten at han var friskmeldt i forhold til musegiften. Dermed kunne han få operert inn dren og få betennelsesdempende og smertestillende. Nå blir han bedre for hver dag, og blir forhåpentligvis helt bra i løpet av noen få dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for svar!  Har snakket med oppdretter ja☺️ Foreldre har ingen allergi, heller ingen i søskenflokken som jeg har snakket med…  Hills sitt har jeg ikke prøvd, så det skal jeg jaggu prøve!🫶🏻
    • Takk! Da er det nok bare jeg som har trodd jeg har laga en, men ikke gjort det. 😂
    • Uff, det høres fælt ut. Jeg vet ikke svaret på det du spør om, dessverre. Har du snakket med oppdretter? Hvordan er foreldrene og søsknene? Er noen av dem allergiske mot noe? Det er jo dessverre en del helsegreier på disse små "motehundene", og yorkien har vel en del allergi såvidt jeg husker. Men ja, jeg tenker jo det er fornuftig at magen er ganske stabil før det startes utprøving. Men jeg ser bla. at det er en del ris i hypoallergenfôret, jeg ville jo prøvd et allergifôr på kun kjøtt, for eksempel (men må da ha vitaminer og sånt i tillegg). Allergifôret til Hills ser ikke ut til å ha ris i det hele tatt. Ser at de færreste andre allergifôrene har det. Så jeg ville testet andre allergifôr eller rent kjøtt ihvertfall.
    • Å fy fillern, Ede har begynt freake ut om labbene sine og kloklipp. Brukte sikkert en time tidligere i dag på å ikke få klippet ferdig potene, og de ser ikke ut. Til forveksling lik en femåring som har klippet seg selv med kjøkkensaks. Somehow plutselig blitt livredd for labbene sine, uten noen åpenbar grunn. Tenkte vi etter formiddagens frisørtime hadde kommet til enighet om at prisen for favoritt råforet er å la meg tukle med labbene hans. Så var det tid for å bli venn med klosaksa igjen. Hvordan de ble uvenner har gått meg hus forbi, men jeg har forstått at forholdet er anstrengt, så jeg la en hel porsjon Vom i skål, bare for kloklipp. Viste Ede skålen og lot ham lukte, satte den på hylla og kommunisere etter beste evne at det nå var samme deal som tidligere i dag. Jeg fikk jo fikle med klørne mens jeg klippet pels da, så tenkte dette skulle gå greit nå. Han har alltid fått betalt per klo for manikyr og jeg har vært super flink til å bare ta ytterste, bittelille, knøttlille biten som et mulig å klippe av. Millimeter. Ikke mulig å klippe mindre. Han har INGEN grunn til å bæde på kloklipp, det er ikke mulig å gjøre det mer skånsomt. ..men det gjør han altså allikevel. ... Han åpnet med en høylytt diskusjon. Krevde å få maten servert uten noe fæggåt dilldall med neglene. Ille nok å få frisert labbene. — My pronoun is IT! I identify as DOG! brølte han til meg.  Det var en laaaaang "diskusjon". Interessekonflikt, som en kaller det.  ... Å holde min egen IRRITASJON og mitt eget stress i sjakk og være roooolig og hyggelig og vibbe vennskap og kjærlighet når han trekker til seg labben HVER GANG akkurat i det jeg skal klippe.. Jeg trenger valium for å klare holde meg emosjonelt upåvirket gjennom det der.  Han endte med å få en hel ***** porsjon Vom for EN bitteliten klotupp, servert med verdens falskeste smil og ros og så ryggen til og VIBBER av *ARRGH*   Jeg har gjort ALT riktig hva angår trene klipping av klør. Hva **** gikk feil HVOR og NÅR?!  Jeg hadde fra tidligere hunder en 62,5% suksessrate på å innarbeide kloklipp som hyggestund. Første hunden nektet meg NÆR labbene sine, men stod som et skolelys for å få klippet klør av fremmede. Så hadde jeg to som var NULL problem å klippe klør på, før tredje bare lot meg klippe bak, og var dramaqueen på fremlabbene.  Denne gangen var jeg SÅ bevisst på å få gode vaner om kloklipp riktig fra start. ..og har FEILET.  ... "Er du sikker på du ikke kommer til å angre på å ha skaffet deg så stor hund?" -_-
    • Hei! Håper noen vil dele sine erfaringer/evt har noen gode råd.  Fra hunden(yorkshire terrier) min ble 1 år gammel har han slitt mye med diare (får det ca en dag per  uke, men klarer ikke koble det til noe han har spist).. Har vært hos vetrinær flere ganger for undersøkelser, avføringsprøve, ultralyd, blodprøver osv.  Fått ormekur, giardiakur og forsøkt med ulike typer fôr. For 7 uker siden bæsjet han også mye blod, så rett til vetrinær igjen.. Siden den gang har han gått på eliminasjonsdiett og hypoallergenic fra royal canin, som betyr at han ikke får spise noe annet enn det og litt zoolac/canikur. Om en ukes tid skal vi over på provokasjonsdiett(altså å teste hvilke matvarer han reagerer på).  Problemet er jo bare at han fremdeles får diare ca annenhver uke… og fremdeles en del slim i bæsjen som kan tyde på at betennelsen i tarmen ikke er borte.. Og da kan vi jo heller ikke starte noe provokasjon.  Føler meg helt fortvilet. Syns grusomt synd i lillemann som har vondt i magen.. Ikke kan han få godbit, tyggebein eller gulerot(som er litt krise siden det er det beste i verden tydeligvis🤣).  Er det noen her som har noe erfaring med eliminasjonsdiett? Betyr det at det ikke fungerer i det heletatt når vi fremdeles sliter 7 uker inn? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...