Gå til innhold
Hundesonen.no

Musegift


breton

Recommended Posts

Skrevet

Vi har leid en hytte på åremål. Den hytten har MYE mus på denne tiden av året. Vi kjøpte derfor åtestasjoner til blokker med musegift og satte ut når vi ikke var der. Når vi kom opp, tok vi alltid vekk åtestasjonene umiddelbart slik at ikke hunden skulle få tak i dem. Så viser det seg da at musene faktisk tar med seg blokkene ut av åtestasjonen så fort de er små nok. En slik bit fant hunden vår og sin vane tro ville han gjerne smake på den. Den smakte nok ikke så verst heller, for han tygget lystig i vei. Vi reagerte på lyden og nappet ut det vi fikk tak i av munnen hans før vi en gang visste hva det var. Når vi så det, ringte vi dyrlege umiddelbart, og reiste med en gang de ga klarsignal. Dyrlegen befant seg ca. 10 minutter unna. Likevel vet vi ikke om det var tidsnok - giften tas opp i kroppen på ca. 20 minutter, men er langtidsvirkende slik at man ikke får vite før tidligst noen dager etter om det har gått bra. Nå er hunden innlagt med symptomer som normalt ikke forbindes med musegift, blant annet høy feber. Dyrlegen klør seg i hodet, og er litt usikker på hva som skjer. Hunden kan ikke få smertestillende og betennelsesdempende fordi det kan utløse blødninger som man IKKE vil ha på en hund med musegift i kroppen. Vi kan bare vente og se hvordan det går med verdens beste hund...

Og blokkene med musegift er selvsagt kastet og skal ikke inn i vårt hus noen gang mer. La heller de små mus komme til oss. Jeg stiller meg også veldig undrende til at slikt er i fritt salg - blokkene er ørsmå og dosene må være ekstreme - jeg har etterpå lest om en hund på 40-50 kilo som døde etter å ha spist en liten del av en blokk.

Skrevet

Uff så fælt! :icon_redface: Krysser fingre for hunden.

Selv har jeg ikke musgift i hus nettopp av den grunn (mine kan også finne på knaske i seg mus som dør av musegift) men tar den ekle jobben med å tømme feller hele tiden.. tror kanskje det er museår i år?

Skrevet

OI, dette var skummelt å lese om. Men er musegift noe annet enn rottegift? Bare et generelt spørsmål altså, har aldri hørt om musegift før.

Skrevet

Nei, tror forskjellen i utgangspunktet bare er hvilket dyr man bruker det på - men mange brukes på begge også, og begrepene brukes litt om hverandre. Hovedforskjellen ligger i om giften inneholder warfarin eller superwarfarin. Effekten av superwarfarin kan man lese om her: http://no.wikipedia.org/wiki/Rottegift . Warfarin er visstnok litt mindre farlig.

Edit: Tusen takk for omtanken, alle sammen. Hunden er fortsatt innlagt, og vi vet fortsatt like lite om prognosene.

Skrevet

Håper virkelig det går bra med hunden din, musegift er skumle greier

Vi har hauger og lass av mus i huset (huset er bygd i 1920) og nå som jeg ikke har hund så har jeg lagt frem musegift i form av korn i plasttallerkner rundt i huset - musa søler en del, men det støvsuger jeg bort. Den musegiften jeg bruker inneholder syrestoffer som gjør at barn/dyr ikke vil klare å spise det - da det er for syrlig (smakte på et korn jeg - huttetu, mye verre enn en sitron) Liker ikke å bruke musegift - men gjør det nå som det ikke er hund i huset

Har bestilt et apparat/maskin/dingseboms som sender ut en høy ultralyd som hunder og mennesker vistnok ikke skal kunne høre - men som driver musa til vannvidd :icon_redface: slik at de flytter ut *ler* Om det funker det gjenstår og se, men det funka for veninna mi, så da funker det vel forhåpentligvis her også - så krysser fingre og tær for at musa tar med seg sakene sine og flytter ! Forventer å få det i posten i løpet av uka - så da skal alt som heter gift ut av huset med en gang.

Skrevet

Hunden er nå hjemme igjen, men slapp og febersyk og med ømme hevelser. Man lurer nå på om han reagerer på motgiften, at han altså er allergisk mot vitamin k, noe som er høyst uvanlig. Vi skal derfor prøve uten vitamin k et par dager og se om han blir bedre. Problemet er jo at da kan giften gjøre at han forblør, hva vi enn gjør blir det altså feil, så det blir noen spennende dager. Vi skal ta koaguleringstest på torsdag og fredag, forhåpentlig viser den at han er utenfor fare i forhold til giften.

Skrevet

Oisann, det hadde vært virkelig ille hvis han reagerer på motgiften. Hold oss oppdatert om hvordan det går med ham.

Skrevet

For noen dager vi har hatt - men for å fatte meg i korthet er hunden nå absolutt på bedringens vei. Han vokste etter hvert til nesten dobbelt størrelse over nakken og skuldrene, og klarte knapt å røre seg fordi det var så vondt. Men smertestillende kunne han ikke få pga musegiften. Til slutt klorte han hull på byllen, og vi hadde en lang natt hvor det rant og rant - men vi sto i kontakt med dyrlege hele tiden, og det var helt ufarlig. Samme dag viste den siste koaguleringstesten at han var friskmeldt i forhold til musegiften. Dermed kunne han få operert inn dren og få betennelsesdempende og smertestillende. Nå blir han bedre for hver dag, og blir forhåpentligvis helt bra i løpet av noen få dager.

Skrevet

Oiisann.. Musegift er noe dritt... Sett heller ut feller.. For husk at mus kan dø inni vegger og slikt.. Gjett om der lukter. Har aldri skjedd med oss tror jeg.. Men vi har hørt om det...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...