Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan bygge selvtillit?


Stine Pernille

Recommended Posts

Om man føler at ens hund trenger mer selvtillit, hvordan bygger man dette opp? Kan det trenes? Hvordan skal en som eier forholde seg, passiv, mindre "dominerende", eller likemann?

Kan hunder bygge selvtilliten opp over tid, eller blir de i lik "sinnstemning" hele livet? Noen som har eksempler?

Er i det undrende hjørnet i dag, skjønner dere. (Da etter en mindre kjekk utstilling...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg ville kanskje jobbet mye for at hunden skulle "føle" at den mestrer forskjellige ting, jeg har også fått høre at Josie er litt lite selvstendig, og trenger en god del førerhjelp (i hvertfall for å løse situasjoner hun ikke takler på egenhånd). Jeg har spurt litt rundt om det samme, og det jeg har fått av tips for å bygge selvtilliten er å begynne med f.eks. litt enkelt søksarbeid, eller øvelser som foregår unna fører. Da jeg skulle lære Josie apportering gjorde jeg et stort nummer ut av alt hun på eget initiativ plukket opp ("Oioioi! Fant du en flaske?!") - og det synes jeg hun har vokst mye på. Det var akkurat som at hun plutselig skjønte at hun var retriever og at det er kult å hente og bære :rolleyes: Josie har aldri hatt problemer med passeringer med andre hunder, men naturlig nok synes hun det er ganske pyton å måtte gå forbi en hund som utagerer. Nå, hvis hun har noe å bære på synes jeg det går mye bedre, hun bryr seg liksom ikke noe særlig lenger.

Ellers når dere trener kan du jo skryte masse av h*n når h*n gjør noe bra (trenger ikke å være kjempebra, men brukbart), og det kan også være en fordel å la hunden bruke hodet selv i innlæringen.

Vet ikke om det hjalp noe særlig, eller om det ble forståelig, men du får jo bare spørre om du lurer på noe :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

joda, eg skjønner. vi jobber veldig mye sånn, men som bare en notis: vi prøvde rundering noen ganger. Og det endte alltid opp i at han søkte tilbake til meg, og ville ikke ut til figuranten. Så sånn sett er han veldig avhengig av meg. Kanskje eg skal løsne "taket" litt, eg har ganske så streng/god kontroll på han. (Stor og voldsom hannhund :wub:).....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje han ikke er helt klar for rundering enda? Du kan jo kanskje begynne/prøve med f.eks. feltsøk, blodspor el.l., hvis du ikke har prøvd det allerede? Jeg ville kanskje også prøvd å vektlegge alt egeninitiativ fra hans side, f.eks. hvis han vil hilse på noen el.l.

Litt vanskelig å si uten å ha sett ham "live" :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sånn sett vil han hilse/snuse på alle han møter. ja, kanskje vi skulle tatt noen turer med bare å hilse på mennesker.

han liker veldig godt blodspor og jobber selvstendig.

Ja, det kan kanskje være en god idé (som sagt litt vanskelig å si uten å ha sett ham) :wub: Det kan jo kanskje også være en fordel om de menneskene han møter klapper litt på ham, og "håndterer" ham forsiktig (ikke at de skal ta full tannvisning, eller kjenne på de edlere deler el.l., men at han venner seg til å bli håndtert av fremmede). Og kanskje også begynne veldig forsiktig med at han skal løpe ut til figuranten (ikke for lange avstander). Rundering er ikke det jeg kan mest om foreløpig, så jeg vil ikke uttale meg for mye om akkurat det :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du skriver noe om utstilling, så antar jeg kanskje hunden trakk seg for dommeren? I så fall ville jeg ikke nødvendigvis vært så negativ og slå hele hunden under en kam og si at hunden generelt har lite selvtillit, jeg ville jobbet med spesifikke ting, som fx utstilling.

Jeg tror det er viktig at hunden vet hva som forventes av den på utstilling. Tren MYE på det, overtren det aller helst, sånn at det for hunden oppleves for "piece of cake" å bli stilt ut. Den vet hva som forventes, og den gjør det (med glede). Det kommer ikke bardus på hunden at shit! skal dommeren sjekke tennene mine?! skal den rare mannen ta på hele meg og klemme på ballene?? Sånt må trenes på! Prøv gjerne å få hunden til å vise forventning og glede over det som skal skje (utstillingen), sånn at den ikke faller helt sammen, men heller har mulighet til å stråle litt i ringen.

Personlig ville jeg ikke vært så "nei" ovenfor hunden i en slik situasjon; utstilling er "tvang" nok som det er, der hunden blir løftet hit og dit, beina dratt i her og der, den må stå dønn stille kjempelenge før den plutselig skal løpe sprettent og pent, og så skal noen kjenne om steinene er der osv. Hvis du får hunden til å like dette, og til å forvente belønning når den er flink, og ergo derfor vet hva som skal skje, så tror jeg du er kommet langt på vei!

Vi har vært gjennom et lite "*******" selv; hunden min fikk en ekkel opplevelse med en dommer, hun trakk seg dagen etter for en annen dommer, med knurring. Etter mye trening, prøvde vi oss på utstilling igjen, og hun logret faktisk da dommeren skulle komme og gå over henne!

Sånn ellers i livet, så er vel selvstendighet ønsket i varierende grad, ut i fra hva man skal drive med? Man vil gjerne at hunden skal være oppmerksom, så skal den plutselig 100 m ut fra fører og søke, og så skal den holde seg innen skuddhold osv.. Det er ikke lett å være hund, altså..! :rolleyes: Jeg tror hundene ville satt pris på om de visste hva vi forventet av dem til enhver tid, og det tror jeg vi kan nå med trening. Rundering; ikke begynn med at figurantene sitter 50 ut fra midtlinjen, kanskje 5 meter er mer en langt nok fra fører? Når lysten etter å finne disse figurantene tar seg opp, kan de jo flytte seg lengre vekk??

Ellers er jeg enig i at ting kun hunden kan løse (søksoppgaver) sikkert kan være en fin ting, men de må fremdeles bli lagt opp sånn at hunden mestrer de, hvis ikke tror jeg man bryter ned hunden ganske fort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja! Takk for tips.

Vi som har vært sååå sinnsykt mye på utstilling, (aner ikke tallet for å være ærlig), også skjer det. Jeg har en misstanke om at min dårlige start på dagen, smittet over på hunden. Det er andre gangen han trekker seg. Akkurat som at han plukker ut de dommerne han liker og de dommerne som han ikke liker. Blir de litt forsiktig med han, trekker han seg vekk. Går de rett på sak, står han og godtar det.

Men nå tenkte jeg generelt på å psyke han litt opp, både for hans fordel og min. Men når det er sagt; han er bare rett over 2 år, og myyye igjen å utvikle i hodet. Denne rasen blir jo aldri voksen.

Men men, vi får bare legge om rutiner da, og minst hilse på 1 person daglig, som er fremmed :wub: Skal nok la seg gjøre. Får ta han med på bussen, i værste rushet:) (gjorde det for noen mnd siden; og han storkoste seg. Satt midt i midtgangen og hilse på alle og fikk masse klapp og kos- merkelig det der.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

En måned før Lokes første utstilling slo deg meg at gutten ikke taklet å bli håndtert... Det handlet ikke om usikkerhet, det handlet om egenvilje. `Ikke ta på meg der!`liksom. Hunden er sosial han, litt for sosial faktisk, men hadde egne meninger om sånt tull. Vi tok det på rein lydighet og fortsatt holder jeg han i et fast grep i halsbåndet når de "edlere delene" skal undersøkes. Han har ikke noe valg, punktum.

Nå aner jeg ikke hvorfor Ace trakk seg, men er han sosial og trygg ellers og med tanke på at han ER en hannhund så hadde jeg kjørt samme taktikk på han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja. det pleier jeg vanligvis å gjøre. han får ikke komme her å komme her. jeg bestemmer. men det var nok min feil hele greien, når jeg tenker over det. jeg gikk inn med en innstilling at : dette går ikke. han er veldig påvirket av min kroppsholdning/språk og sinnsstemning.

men men, nå blir det ikke mer utstilling i år. så vi får bruke høsten og vinteren til å tørrtrene til NKK Bergen. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rundering er en kjempe flott aktivitet. Hvis han søker tilbake til deg, er det bare å jobbe mer. Det skal ikke være kjekt på midtlinen, la figurantene gjøre jobben.

Er det noen han er usikker på, så putt go`biter i lommene deres å la de gå en tur med han alene.

Ikke gi han trøst når han er usikker, vis og si at dette går fint :icon_redface:

Du bør kanskje utvikle den sosiale kretsen hans? La han hilse på, og bli kjent med nye personer daglig.

Hvordan er han på miljø? Bør du trene litt mer på dette også kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder runderingsbiten, så hadde jeg tatt det ned på "valpestadiet", og bare latt ham gå ut og finne folk på litt nærere hold - og rett i belønning. Finn GODE figuranter, folk som ser an hunden, og som finner frem til hvordan hundene best belønnes - gjerne med gode godbiter, kanskje ikke så mye lek i den situasjonen. Har jobbet litt med voksne, ikke så veldig bevisst trente hunder på kurs før... og ser at gode figuranter kan være hele forskjellen på om man får ut en litt tilbakeholden eller skeptisk hund i starten eller ikke. Er det en aldri så liten nølen, så merk deg det - hundene har sine greier.

Min erfaring er at dette er med på å "bygge" opp hunden - å klare å jobbe på egenhånd. Det er alltid artig å se på valper, fra de ikke vil gå fra eier, til de løper ut til relativt fremmede mennesker ute i skogen med stor iver. Nå er jo din eldre, men kanskje han har begynt å bli litt mer "ettertenksom" nå - at han ikke har valpe- og unghundiveren, som godt kan dekke over det som senere blir den voksne hunden, dersom man ikke ser det i tide? Som sagt, slike treningsting - men med gode figuranter, og det kan det gå litt få av på dusinet...

Du kjenner ham jo best selv, men noen ganger så tror jeg belgerne kan gå inn i et eller annet... belgermodus :rolleyes: der de tuller for å tulle, uten at det ligger så mye til grunn. Husker en hund av en helt annen rase, som også fikk for seg slike diller - dommerne kunne aldri ta på henne første gangen! Men dersom de forbarmet seg, og prøvde en gang til... eller to... så gikk det brått strålende. Denne hunden var aldri redd folk, tvert om, utenfor ringen - men jeg tror det hadde med handleren å gjøre, og at hunden hadde en litt dårlig dag, og så bare "ble det sånn", helt unødvendig. Men da blir sirkelen dårlig, så det er nok lurt å ta en pause kanskje, hvis du er interessert i å stille ut endel videre, og få dette på plass - så du ikke går videre med en hund som bare nesten er der.

Er ikke noen belgerfolk som kunne hjelpe deg å trene den, da? Rasen HAR jo sine greier, og det kan være kjekt å få noen som både gjennomskuer tullet og forstår det som er várhet også - at ikke det blandes, sånn at du vet at du tar de rette grepene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kjenner ham jo best selv, men noen ganger så tror jeg belgerne kan gå inn i et eller annet... belgermodus :rolleyes: der de tuller for å tulle, uten at det ligger så mye til grunn.

Der traff du spikeren på hodet :icon_redface: (sikker på du aldri har hatt belger??)

Uten at jeg vet om dette er greia med Ace har jeg sett det mange ganger på andres hunder og opplevd det flere ganger på egne hunder. De bare gjør seg til rett og slett og kommer de unna med det gjentar de moroa så ofte de kan. 90% av jobben jeg har mått gjøre med Loke i hverdagen har vært å fjerne "diller" han har bestemt seg for å få helt av seg selv og som har fått lov til å utvikle seg eller blitt forsterket over lengre tid. Det gjelder sikkert flere raser men jeg synes jeg ser det oftere i "min" rase. Mulig fordi jeg selvfølgelig følger mer med på belgere generellt, men jeg tror det er en typisk belgergreie.

Er det rart belgerfolket elsker rasen sin? *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg hadde en periode på Buffy der hu virkelig var langt nede (etter opp bryting av flokken). Det som hjalp henne var å ha mye kamplek og la henne vinne, rose MYE og hele tiden bruke oppgaver jeg visst hu taklet. I løpet av tre måneder hadde jeg fått tilbake til gamle hunden min, og da jeg fortsatte denne treningen ble alt mye bedre generelt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har prøvd å bygget selvtelitten til hunden her. Jeg har trent på enkle ting som jeg vet hun får til, hatt drakamper der hun har vunnet, lagt små oppgaver der hun har mestret. Jeg har også rost masse, og gikk henne mye tilbakemeldinger på at dette her er bra.

Ellers syntes jeg rundering høres ut som en veldig fin ting, skal på kurs snart selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...