Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan bygge selvtillit?


Stine Pernille

Recommended Posts

Om man føler at ens hund trenger mer selvtillit, hvordan bygger man dette opp? Kan det trenes? Hvordan skal en som eier forholde seg, passiv, mindre "dominerende", eller likemann?

Kan hunder bygge selvtilliten opp over tid, eller blir de i lik "sinnstemning" hele livet? Noen som har eksempler?

Er i det undrende hjørnet i dag, skjønner dere. (Da etter en mindre kjekk utstilling...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg ville kanskje jobbet mye for at hunden skulle "føle" at den mestrer forskjellige ting, jeg har også fått høre at Josie er litt lite selvstendig, og trenger en god del førerhjelp (i hvertfall for å løse situasjoner hun ikke takler på egenhånd). Jeg har spurt litt rundt om det samme, og det jeg har fått av tips for å bygge selvtilliten er å begynne med f.eks. litt enkelt søksarbeid, eller øvelser som foregår unna fører. Da jeg skulle lære Josie apportering gjorde jeg et stort nummer ut av alt hun på eget initiativ plukket opp ("Oioioi! Fant du en flaske?!") - og det synes jeg hun har vokst mye på. Det var akkurat som at hun plutselig skjønte at hun var retriever og at det er kult å hente og bære :rolleyes: Josie har aldri hatt problemer med passeringer med andre hunder, men naturlig nok synes hun det er ganske pyton å måtte gå forbi en hund som utagerer. Nå, hvis hun har noe å bære på synes jeg det går mye bedre, hun bryr seg liksom ikke noe særlig lenger.

Ellers når dere trener kan du jo skryte masse av h*n når h*n gjør noe bra (trenger ikke å være kjempebra, men brukbart), og det kan også være en fordel å la hunden bruke hodet selv i innlæringen.

Vet ikke om det hjalp noe særlig, eller om det ble forståelig, men du får jo bare spørre om du lurer på noe :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

joda, eg skjønner. vi jobber veldig mye sånn, men som bare en notis: vi prøvde rundering noen ganger. Og det endte alltid opp i at han søkte tilbake til meg, og ville ikke ut til figuranten. Så sånn sett er han veldig avhengig av meg. Kanskje eg skal løsne "taket" litt, eg har ganske så streng/god kontroll på han. (Stor og voldsom hannhund :wub:).....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje han ikke er helt klar for rundering enda? Du kan jo kanskje begynne/prøve med f.eks. feltsøk, blodspor el.l., hvis du ikke har prøvd det allerede? Jeg ville kanskje også prøvd å vektlegge alt egeninitiativ fra hans side, f.eks. hvis han vil hilse på noen el.l.

Litt vanskelig å si uten å ha sett ham "live" :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sånn sett vil han hilse/snuse på alle han møter. ja, kanskje vi skulle tatt noen turer med bare å hilse på mennesker.

han liker veldig godt blodspor og jobber selvstendig.

Ja, det kan kanskje være en god idé (som sagt litt vanskelig å si uten å ha sett ham) :wub: Det kan jo kanskje også være en fordel om de menneskene han møter klapper litt på ham, og "håndterer" ham forsiktig (ikke at de skal ta full tannvisning, eller kjenne på de edlere deler el.l., men at han venner seg til å bli håndtert av fremmede). Og kanskje også begynne veldig forsiktig med at han skal løpe ut til figuranten (ikke for lange avstander). Rundering er ikke det jeg kan mest om foreløpig, så jeg vil ikke uttale meg for mye om akkurat det :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du skriver noe om utstilling, så antar jeg kanskje hunden trakk seg for dommeren? I så fall ville jeg ikke nødvendigvis vært så negativ og slå hele hunden under en kam og si at hunden generelt har lite selvtillit, jeg ville jobbet med spesifikke ting, som fx utstilling.

Jeg tror det er viktig at hunden vet hva som forventes av den på utstilling. Tren MYE på det, overtren det aller helst, sånn at det for hunden oppleves for "piece of cake" å bli stilt ut. Den vet hva som forventes, og den gjør det (med glede). Det kommer ikke bardus på hunden at shit! skal dommeren sjekke tennene mine?! skal den rare mannen ta på hele meg og klemme på ballene?? Sånt må trenes på! Prøv gjerne å få hunden til å vise forventning og glede over det som skal skje (utstillingen), sånn at den ikke faller helt sammen, men heller har mulighet til å stråle litt i ringen.

Personlig ville jeg ikke vært så "nei" ovenfor hunden i en slik situasjon; utstilling er "tvang" nok som det er, der hunden blir løftet hit og dit, beina dratt i her og der, den må stå dønn stille kjempelenge før den plutselig skal løpe sprettent og pent, og så skal noen kjenne om steinene er der osv. Hvis du får hunden til å like dette, og til å forvente belønning når den er flink, og ergo derfor vet hva som skal skje, så tror jeg du er kommet langt på vei!

Vi har vært gjennom et lite "*******" selv; hunden min fikk en ekkel opplevelse med en dommer, hun trakk seg dagen etter for en annen dommer, med knurring. Etter mye trening, prøvde vi oss på utstilling igjen, og hun logret faktisk da dommeren skulle komme og gå over henne!

Sånn ellers i livet, så er vel selvstendighet ønsket i varierende grad, ut i fra hva man skal drive med? Man vil gjerne at hunden skal være oppmerksom, så skal den plutselig 100 m ut fra fører og søke, og så skal den holde seg innen skuddhold osv.. Det er ikke lett å være hund, altså..! :rolleyes: Jeg tror hundene ville satt pris på om de visste hva vi forventet av dem til enhver tid, og det tror jeg vi kan nå med trening. Rundering; ikke begynn med at figurantene sitter 50 ut fra midtlinjen, kanskje 5 meter er mer en langt nok fra fører? Når lysten etter å finne disse figurantene tar seg opp, kan de jo flytte seg lengre vekk??

Ellers er jeg enig i at ting kun hunden kan løse (søksoppgaver) sikkert kan være en fin ting, men de må fremdeles bli lagt opp sånn at hunden mestrer de, hvis ikke tror jeg man bryter ned hunden ganske fort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja! Takk for tips.

Vi som har vært sååå sinnsykt mye på utstilling, (aner ikke tallet for å være ærlig), også skjer det. Jeg har en misstanke om at min dårlige start på dagen, smittet over på hunden. Det er andre gangen han trekker seg. Akkurat som at han plukker ut de dommerne han liker og de dommerne som han ikke liker. Blir de litt forsiktig med han, trekker han seg vekk. Går de rett på sak, står han og godtar det.

Men nå tenkte jeg generelt på å psyke han litt opp, både for hans fordel og min. Men når det er sagt; han er bare rett over 2 år, og myyye igjen å utvikle i hodet. Denne rasen blir jo aldri voksen.

Men men, vi får bare legge om rutiner da, og minst hilse på 1 person daglig, som er fremmed :wub: Skal nok la seg gjøre. Får ta han med på bussen, i værste rushet:) (gjorde det for noen mnd siden; og han storkoste seg. Satt midt i midtgangen og hilse på alle og fikk masse klapp og kos- merkelig det der.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

En måned før Lokes første utstilling slo deg meg at gutten ikke taklet å bli håndtert... Det handlet ikke om usikkerhet, det handlet om egenvilje. `Ikke ta på meg der!`liksom. Hunden er sosial han, litt for sosial faktisk, men hadde egne meninger om sånt tull. Vi tok det på rein lydighet og fortsatt holder jeg han i et fast grep i halsbåndet når de "edlere delene" skal undersøkes. Han har ikke noe valg, punktum.

Nå aner jeg ikke hvorfor Ace trakk seg, men er han sosial og trygg ellers og med tanke på at han ER en hannhund så hadde jeg kjørt samme taktikk på han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja. det pleier jeg vanligvis å gjøre. han får ikke komme her å komme her. jeg bestemmer. men det var nok min feil hele greien, når jeg tenker over det. jeg gikk inn med en innstilling at : dette går ikke. han er veldig påvirket av min kroppsholdning/språk og sinnsstemning.

men men, nå blir det ikke mer utstilling i år. så vi får bruke høsten og vinteren til å tørrtrene til NKK Bergen. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rundering er en kjempe flott aktivitet. Hvis han søker tilbake til deg, er det bare å jobbe mer. Det skal ikke være kjekt på midtlinen, la figurantene gjøre jobben.

Er det noen han er usikker på, så putt go`biter i lommene deres å la de gå en tur med han alene.

Ikke gi han trøst når han er usikker, vis og si at dette går fint :icon_redface:

Du bør kanskje utvikle den sosiale kretsen hans? La han hilse på, og bli kjent med nye personer daglig.

Hvordan er han på miljø? Bør du trene litt mer på dette også kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder runderingsbiten, så hadde jeg tatt det ned på "valpestadiet", og bare latt ham gå ut og finne folk på litt nærere hold - og rett i belønning. Finn GODE figuranter, folk som ser an hunden, og som finner frem til hvordan hundene best belønnes - gjerne med gode godbiter, kanskje ikke så mye lek i den situasjonen. Har jobbet litt med voksne, ikke så veldig bevisst trente hunder på kurs før... og ser at gode figuranter kan være hele forskjellen på om man får ut en litt tilbakeholden eller skeptisk hund i starten eller ikke. Er det en aldri så liten nølen, så merk deg det - hundene har sine greier.

Min erfaring er at dette er med på å "bygge" opp hunden - å klare å jobbe på egenhånd. Det er alltid artig å se på valper, fra de ikke vil gå fra eier, til de løper ut til relativt fremmede mennesker ute i skogen med stor iver. Nå er jo din eldre, men kanskje han har begynt å bli litt mer "ettertenksom" nå - at han ikke har valpe- og unghundiveren, som godt kan dekke over det som senere blir den voksne hunden, dersom man ikke ser det i tide? Som sagt, slike treningsting - men med gode figuranter, og det kan det gå litt få av på dusinet...

Du kjenner ham jo best selv, men noen ganger så tror jeg belgerne kan gå inn i et eller annet... belgermodus :rolleyes: der de tuller for å tulle, uten at det ligger så mye til grunn. Husker en hund av en helt annen rase, som også fikk for seg slike diller - dommerne kunne aldri ta på henne første gangen! Men dersom de forbarmet seg, og prøvde en gang til... eller to... så gikk det brått strålende. Denne hunden var aldri redd folk, tvert om, utenfor ringen - men jeg tror det hadde med handleren å gjøre, og at hunden hadde en litt dårlig dag, og så bare "ble det sånn", helt unødvendig. Men da blir sirkelen dårlig, så det er nok lurt å ta en pause kanskje, hvis du er interessert i å stille ut endel videre, og få dette på plass - så du ikke går videre med en hund som bare nesten er der.

Er ikke noen belgerfolk som kunne hjelpe deg å trene den, da? Rasen HAR jo sine greier, og det kan være kjekt å få noen som både gjennomskuer tullet og forstår det som er várhet også - at ikke det blandes, sånn at du vet at du tar de rette grepene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kjenner ham jo best selv, men noen ganger så tror jeg belgerne kan gå inn i et eller annet... belgermodus :rolleyes: der de tuller for å tulle, uten at det ligger så mye til grunn.

Der traff du spikeren på hodet :icon_redface: (sikker på du aldri har hatt belger??)

Uten at jeg vet om dette er greia med Ace har jeg sett det mange ganger på andres hunder og opplevd det flere ganger på egne hunder. De bare gjør seg til rett og slett og kommer de unna med det gjentar de moroa så ofte de kan. 90% av jobben jeg har mått gjøre med Loke i hverdagen har vært å fjerne "diller" han har bestemt seg for å få helt av seg selv og som har fått lov til å utvikle seg eller blitt forsterket over lengre tid. Det gjelder sikkert flere raser men jeg synes jeg ser det oftere i "min" rase. Mulig fordi jeg selvfølgelig følger mer med på belgere generellt, men jeg tror det er en typisk belgergreie.

Er det rart belgerfolket elsker rasen sin? *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg hadde en periode på Buffy der hu virkelig var langt nede (etter opp bryting av flokken). Det som hjalp henne var å ha mye kamplek og la henne vinne, rose MYE og hele tiden bruke oppgaver jeg visst hu taklet. I løpet av tre måneder hadde jeg fått tilbake til gamle hunden min, og da jeg fortsatte denne treningen ble alt mye bedre generelt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har prøvd å bygget selvtelitten til hunden her. Jeg har trent på enkle ting som jeg vet hun får til, hatt drakamper der hun har vunnet, lagt små oppgaver der hun har mestret. Jeg har også rost masse, og gikk henne mye tilbakemeldinger på at dette her er bra.

Ellers syntes jeg rundering høres ut som en veldig fin ting, skal på kurs snart selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...