Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan bygge selvtillit?


Stine Pernille

Recommended Posts

Skrevet

Om man føler at ens hund trenger mer selvtillit, hvordan bygger man dette opp? Kan det trenes? Hvordan skal en som eier forholde seg, passiv, mindre "dominerende", eller likemann?

Kan hunder bygge selvtilliten opp over tid, eller blir de i lik "sinnstemning" hele livet? Noen som har eksempler?

Er i det undrende hjørnet i dag, skjønner dere. (Da etter en mindre kjekk utstilling...)

Skrevet

Hei!

Jeg ville kanskje jobbet mye for at hunden skulle "føle" at den mestrer forskjellige ting, jeg har også fått høre at Josie er litt lite selvstendig, og trenger en god del førerhjelp (i hvertfall for å løse situasjoner hun ikke takler på egenhånd). Jeg har spurt litt rundt om det samme, og det jeg har fått av tips for å bygge selvtilliten er å begynne med f.eks. litt enkelt søksarbeid, eller øvelser som foregår unna fører. Da jeg skulle lære Josie apportering gjorde jeg et stort nummer ut av alt hun på eget initiativ plukket opp ("Oioioi! Fant du en flaske?!") - og det synes jeg hun har vokst mye på. Det var akkurat som at hun plutselig skjønte at hun var retriever og at det er kult å hente og bære :rolleyes: Josie har aldri hatt problemer med passeringer med andre hunder, men naturlig nok synes hun det er ganske pyton å måtte gå forbi en hund som utagerer. Nå, hvis hun har noe å bære på synes jeg det går mye bedre, hun bryr seg liksom ikke noe særlig lenger.

Ellers når dere trener kan du jo skryte masse av h*n når h*n gjør noe bra (trenger ikke å være kjempebra, men brukbart), og det kan også være en fordel å la hunden bruke hodet selv i innlæringen.

Vet ikke om det hjalp noe særlig, eller om det ble forståelig, men du får jo bare spørre om du lurer på noe :wub:

Skrevet

joda, eg skjønner. vi jobber veldig mye sånn, men som bare en notis: vi prøvde rundering noen ganger. Og det endte alltid opp i at han søkte tilbake til meg, og ville ikke ut til figuranten. Så sånn sett er han veldig avhengig av meg. Kanskje eg skal løsne "taket" litt, eg har ganske så streng/god kontroll på han. (Stor og voldsom hannhund :wub:).....

Skrevet

Kanskje han ikke er helt klar for rundering enda? Du kan jo kanskje begynne/prøve med f.eks. feltsøk, blodspor el.l., hvis du ikke har prøvd det allerede? Jeg ville kanskje også prøvd å vektlegge alt egeninitiativ fra hans side, f.eks. hvis han vil hilse på noen el.l.

Litt vanskelig å si uten å ha sett ham "live" :wub:

Skrevet
sånn sett vil han hilse/snuse på alle han møter. ja, kanskje vi skulle tatt noen turer med bare å hilse på mennesker.

han liker veldig godt blodspor og jobber selvstendig.

Ja, det kan kanskje være en god idé (som sagt litt vanskelig å si uten å ha sett ham) :wub: Det kan jo kanskje også være en fordel om de menneskene han møter klapper litt på ham, og "håndterer" ham forsiktig (ikke at de skal ta full tannvisning, eller kjenne på de edlere deler el.l., men at han venner seg til å bli håndtert av fremmede). Og kanskje også begynne veldig forsiktig med at han skal løpe ut til figuranten (ikke for lange avstander). Rundering er ikke det jeg kan mest om foreløpig, så jeg vil ikke uttale meg for mye om akkurat det :wub:

Skrevet

Siden du skriver noe om utstilling, så antar jeg kanskje hunden trakk seg for dommeren? I så fall ville jeg ikke nødvendigvis vært så negativ og slå hele hunden under en kam og si at hunden generelt har lite selvtillit, jeg ville jobbet med spesifikke ting, som fx utstilling.

Jeg tror det er viktig at hunden vet hva som forventes av den på utstilling. Tren MYE på det, overtren det aller helst, sånn at det for hunden oppleves for "piece of cake" å bli stilt ut. Den vet hva som forventes, og den gjør det (med glede). Det kommer ikke bardus på hunden at shit! skal dommeren sjekke tennene mine?! skal den rare mannen ta på hele meg og klemme på ballene?? Sånt må trenes på! Prøv gjerne å få hunden til å vise forventning og glede over det som skal skje (utstillingen), sånn at den ikke faller helt sammen, men heller har mulighet til å stråle litt i ringen.

Personlig ville jeg ikke vært så "nei" ovenfor hunden i en slik situasjon; utstilling er "tvang" nok som det er, der hunden blir løftet hit og dit, beina dratt i her og der, den må stå dønn stille kjempelenge før den plutselig skal løpe sprettent og pent, og så skal noen kjenne om steinene er der osv. Hvis du får hunden til å like dette, og til å forvente belønning når den er flink, og ergo derfor vet hva som skal skje, så tror jeg du er kommet langt på vei!

Vi har vært gjennom et lite "*******" selv; hunden min fikk en ekkel opplevelse med en dommer, hun trakk seg dagen etter for en annen dommer, med knurring. Etter mye trening, prøvde vi oss på utstilling igjen, og hun logret faktisk da dommeren skulle komme og gå over henne!

Sånn ellers i livet, så er vel selvstendighet ønsket i varierende grad, ut i fra hva man skal drive med? Man vil gjerne at hunden skal være oppmerksom, så skal den plutselig 100 m ut fra fører og søke, og så skal den holde seg innen skuddhold osv.. Det er ikke lett å være hund, altså..! :rolleyes: Jeg tror hundene ville satt pris på om de visste hva vi forventet av dem til enhver tid, og det tror jeg vi kan nå med trening. Rundering; ikke begynn med at figurantene sitter 50 ut fra midtlinjen, kanskje 5 meter er mer en langt nok fra fører? Når lysten etter å finne disse figurantene tar seg opp, kan de jo flytte seg lengre vekk??

Ellers er jeg enig i at ting kun hunden kan løse (søksoppgaver) sikkert kan være en fin ting, men de må fremdeles bli lagt opp sånn at hunden mestrer de, hvis ikke tror jeg man bryter ned hunden ganske fort.

Skrevet

Ja! Takk for tips.

Vi som har vært sååå sinnsykt mye på utstilling, (aner ikke tallet for å være ærlig), også skjer det. Jeg har en misstanke om at min dårlige start på dagen, smittet over på hunden. Det er andre gangen han trekker seg. Akkurat som at han plukker ut de dommerne han liker og de dommerne som han ikke liker. Blir de litt forsiktig med han, trekker han seg vekk. Går de rett på sak, står han og godtar det.

Men nå tenkte jeg generelt på å psyke han litt opp, både for hans fordel og min. Men når det er sagt; han er bare rett over 2 år, og myyye igjen å utvikle i hodet. Denne rasen blir jo aldri voksen.

Men men, vi får bare legge om rutiner da, og minst hilse på 1 person daglig, som er fremmed :wub: Skal nok la seg gjøre. Får ta han med på bussen, i værste rushet:) (gjorde det for noen mnd siden; og han storkoste seg. Satt midt i midtgangen og hilse på alle og fikk masse klapp og kos- merkelig det der.)

Skrevet

Jeg har bygget opp selvtilliten til Sara med MYE sosialkamplek, latt henne vinne alltid og latt henne riste løs i "bytte" og roset henne opp i skyene.

Dette har hjulpet henne utrolig mye.

  • 3 weeks later...
Skrevet

En måned før Lokes første utstilling slo deg meg at gutten ikke taklet å bli håndtert... Det handlet ikke om usikkerhet, det handlet om egenvilje. `Ikke ta på meg der!`liksom. Hunden er sosial han, litt for sosial faktisk, men hadde egne meninger om sånt tull. Vi tok det på rein lydighet og fortsatt holder jeg han i et fast grep i halsbåndet når de "edlere delene" skal undersøkes. Han har ikke noe valg, punktum.

Nå aner jeg ikke hvorfor Ace trakk seg, men er han sosial og trygg ellers og med tanke på at han ER en hannhund så hadde jeg kjørt samme taktikk på han.

Skrevet

ja. det pleier jeg vanligvis å gjøre. han får ikke komme her å komme her. jeg bestemmer. men det var nok min feil hele greien, når jeg tenker over det. jeg gikk inn med en innstilling at : dette går ikke. han er veldig påvirket av min kroppsholdning/språk og sinnsstemning.

men men, nå blir det ikke mer utstilling i år. så vi får bruke høsten og vinteren til å tørrtrene til NKK Bergen. :icon_redface:

Skrevet

Rundering er en kjempe flott aktivitet. Hvis han søker tilbake til deg, er det bare å jobbe mer. Det skal ikke være kjekt på midtlinen, la figurantene gjøre jobben.

Er det noen han er usikker på, så putt go`biter i lommene deres å la de gå en tur med han alene.

Ikke gi han trøst når han er usikker, vis og si at dette går fint :icon_redface:

Du bør kanskje utvikle den sosiale kretsen hans? La han hilse på, og bli kjent med nye personer daglig.

Hvordan er han på miljø? Bør du trene litt mer på dette også kanskje?

Skrevet

Når det gjelder runderingsbiten, så hadde jeg tatt det ned på "valpestadiet", og bare latt ham gå ut og finne folk på litt nærere hold - og rett i belønning. Finn GODE figuranter, folk som ser an hunden, og som finner frem til hvordan hundene best belønnes - gjerne med gode godbiter, kanskje ikke så mye lek i den situasjonen. Har jobbet litt med voksne, ikke så veldig bevisst trente hunder på kurs før... og ser at gode figuranter kan være hele forskjellen på om man får ut en litt tilbakeholden eller skeptisk hund i starten eller ikke. Er det en aldri så liten nølen, så merk deg det - hundene har sine greier.

Min erfaring er at dette er med på å "bygge" opp hunden - å klare å jobbe på egenhånd. Det er alltid artig å se på valper, fra de ikke vil gå fra eier, til de løper ut til relativt fremmede mennesker ute i skogen med stor iver. Nå er jo din eldre, men kanskje han har begynt å bli litt mer "ettertenksom" nå - at han ikke har valpe- og unghundiveren, som godt kan dekke over det som senere blir den voksne hunden, dersom man ikke ser det i tide? Som sagt, slike treningsting - men med gode figuranter, og det kan det gå litt få av på dusinet...

Du kjenner ham jo best selv, men noen ganger så tror jeg belgerne kan gå inn i et eller annet... belgermodus :rolleyes: der de tuller for å tulle, uten at det ligger så mye til grunn. Husker en hund av en helt annen rase, som også fikk for seg slike diller - dommerne kunne aldri ta på henne første gangen! Men dersom de forbarmet seg, og prøvde en gang til... eller to... så gikk det brått strålende. Denne hunden var aldri redd folk, tvert om, utenfor ringen - men jeg tror det hadde med handleren å gjøre, og at hunden hadde en litt dårlig dag, og så bare "ble det sånn", helt unødvendig. Men da blir sirkelen dårlig, så det er nok lurt å ta en pause kanskje, hvis du er interessert i å stille ut endel videre, og få dette på plass - så du ikke går videre med en hund som bare nesten er der.

Er ikke noen belgerfolk som kunne hjelpe deg å trene den, da? Rasen HAR jo sine greier, og det kan være kjekt å få noen som både gjennomskuer tullet og forstår det som er várhet også - at ikke det blandes, sånn at du vet at du tar de rette grepene?

Skrevet
Du kjenner ham jo best selv, men noen ganger så tror jeg belgerne kan gå inn i et eller annet... belgermodus :rolleyes: der de tuller for å tulle, uten at det ligger så mye til grunn.

Der traff du spikeren på hodet :icon_redface: (sikker på du aldri har hatt belger??)

Uten at jeg vet om dette er greia med Ace har jeg sett det mange ganger på andres hunder og opplevd det flere ganger på egne hunder. De bare gjør seg til rett og slett og kommer de unna med det gjentar de moroa så ofte de kan. 90% av jobben jeg har mått gjøre med Loke i hverdagen har vært å fjerne "diller" han har bestemt seg for å få helt av seg selv og som har fått lov til å utvikle seg eller blitt forsterket over lengre tid. Det gjelder sikkert flere raser men jeg synes jeg ser det oftere i "min" rase. Mulig fordi jeg selvfølgelig følger mer med på belgere generellt, men jeg tror det er en typisk belgergreie.

Er det rart belgerfolket elsker rasen sin? *flir*

Skrevet

jeg hadde en periode på Buffy der hu virkelig var langt nede (etter opp bryting av flokken). Det som hjalp henne var å ha mye kamplek og la henne vinne, rose MYE og hele tiden bruke oppgaver jeg visst hu taklet. I løpet av tre måneder hadde jeg fått tilbake til gamle hunden min, og da jeg fortsatte denne treningen ble alt mye bedre generelt...

Skrevet

Jeg har prøvd å bygget selvtelitten til hunden her. Jeg har trent på enkle ting som jeg vet hun får til, hatt drakamper der hun har vunnet, lagt små oppgaver der hun har mestret. Jeg har også rost masse, og gikk henne mye tilbakemeldinger på at dette her er bra.

Ellers syntes jeg rundering høres ut som en veldig fin ting, skal på kurs snart selv :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...