Gå til innhold
Hundesonen.no

Miljøtrening


kib

Recommended Posts

Skrevet

Halloen:)Jeg har nå funnet ut at jeg skal "manne meg opp" til å begynne å dra med meg hunden der det er mye folk.Har blitt minimalt med miljøtrening dessverre pga sjenert og usikker matmor.Men det som er problemet---Det er så vanvittig flaut å ha en hund som er helt sprø når der e mye folk!Jeg tok han med ned til sentrum i bygden jeg bor i tidligere i dag, rundt 16tiden, så der var lite folk.Jeg var utrystet med pølsebiter og klikker og tenkte jeg skulle prøve å trene litt kontakt og ro trening.Allso bare det å klare å stå med fire bein i bakken eller bakenden i bakken mens der er mye folk rundt om.Hunden har fått noe i seg i det siste å gå fint å plutselig bykse frem, til siden eller bak for å plutselig snuse på en flekk eller tisse.Han er to år.Men til saken, så jeg skulle da prøve å ikke få noe oppmerksomhet, men hunden for som en tulling i alle retninger rundt meg, og siden han er litt sterk, eller veldig sterk, så drar han nå meg noen skritt før jeg får hentet inn igjen balansen.Det er spessielt når han går fint for å så plutselig uten forvarsel bykse en eller annen retning.Og jeg liker ikke når han drar meg fremover heller.

Kontakten var så som så, den var nå der mer enn hva jeg hadde forventet, men off, for hvert mnsk som gikk forbi begynte han å skape seg å logre med hele kroppen(han er skikkelig innbilsk-tror alle i verden er til kun for han) og brydde seg ikke oppi meg.Pølsebitene og klikket brydde han seg ikke noe særlig om.Tenkte jeg skulle ta med kongen neste gang, men da lurer vel folk på hvorfor jeg akkurat driver å leker i gågaten.hehe.

Dette vart sikkert rotete, er på nattevakt og stresser med å få skrevet fort.

Noen som har noen tips til hva jeg skal gjøre for å ikke drite meg mer ut:)???Liten plass dette her, og jeg vil ikke at folk skal tro at jeg ikke har kontroll på bikkja - selv om jeg forstår godt at de ikke tror det.

Skulle hatt et skilt der det sto miljøtrening på, og ikke rør!Då hadde jeg følt meg litt bedre:)Alle skal nå bort å hilse på hele tiden også, og det hjelper ikke akkurat på en totalt innbilsk hund.

Det jeg gjorde i dag, var å klikke for kontakt, når han stod,gikk eller sat i ro -uansett hvor han såg hen,når folk gikk forbi.Snudde hver gang han drog i bandet og belønnet når han gikk fint.Brukte lang tid på å komme gjennom den lille gaten:)

Skrevet

Han høres jo ut som en typisk boxer da :)

Men jeg ville kanskje startet med å finne et sted i sentrum der du kan sitte på en krakk eller lignende, med bikkja ved siden av deg (eller du kan stå). Finn et sted der dere kan se menneskene som rusler rundt, men sitt på god avstand. Når han mestrer å sitte stille og se på menneskene på avstand, så kan du plassere dere litt nærmere, men hold fortsatt avstand. Men ikke flytt deg flere hakk nærmere på en og samme dag, gjør det over tid slik at du er sikker på at han mestrer situasjonen. Får han et tilbakeslag så får du bare flytte et hakk tilbake igjen. Når du synes han er flink så ros, og når han har sittet stille og vært rolig, så ville jeg sagt at det var nok trening for i dag og ruslet hjem. Så kan du øke kravet for hvor lenge han skal sitte stille etterhvert. Da får du gjort det mer gradvis. Skulle noen komme bort for å klappe han, så ville jeg sagt at de ikke kunne klappe nå fordi dere trener (det gjorde jeg maange ganger - ikke alle som er like forståelsesfulle, men blås nå i det). Vet ikke om dette hørtes fornuftigut i dine ører, men det funket for meg og den forrige hunden min - som var som din, litt for glad i mennesker, og veldig sterk. Til slutt kunne vi sitte midt i Drammen sentrum og blomstre på en krakk, og Theodor satt som en prest (da var jeg stolt da)

Nå har ikke jeg noen erfaringer med å trene boxer - men gamlenaboen min der jeg bodde før hadde tre boxere, og de gikk fint i bånd alle tre, også når de møtte mennesker, så jeg veit det er mulig. (men synes nå boxeren er sjarmerende der den lykkelig hopper av sted, men skjønner jo at det blir slitsomt)

Nå vet ikke jeg hvordan kontakten deres er i andre situasjoner, men det kan være lurt å trene mye på "kontakt", og "på plass" på steder der det ikke er så mange forstyrrelser - sitter dette så er sannsynligheten større for at han lystrer når det er masse stimuli og forstyrrelser rundt han (som mennesker, andre hunder osv)

Så har jeg bare et tips til - du trenger tålmodighet i bøtter og spann :) ikke tren på dette på dager der du er sliten/lei/sint.

Masse lykke til

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...