Gå til innhold
Hundesonen.no

Miljøtrening


kib

Recommended Posts

Halloen:)Jeg har nå funnet ut at jeg skal "manne meg opp" til å begynne å dra med meg hunden der det er mye folk.Har blitt minimalt med miljøtrening dessverre pga sjenert og usikker matmor.Men det som er problemet---Det er så vanvittig flaut å ha en hund som er helt sprø når der e mye folk!Jeg tok han med ned til sentrum i bygden jeg bor i tidligere i dag, rundt 16tiden, så der var lite folk.Jeg var utrystet med pølsebiter og klikker og tenkte jeg skulle prøve å trene litt kontakt og ro trening.Allso bare det å klare å stå med fire bein i bakken eller bakenden i bakken mens der er mye folk rundt om.Hunden har fått noe i seg i det siste å gå fint å plutselig bykse frem, til siden eller bak for å plutselig snuse på en flekk eller tisse.Han er to år.Men til saken, så jeg skulle da prøve å ikke få noe oppmerksomhet, men hunden for som en tulling i alle retninger rundt meg, og siden han er litt sterk, eller veldig sterk, så drar han nå meg noen skritt før jeg får hentet inn igjen balansen.Det er spessielt når han går fint for å så plutselig uten forvarsel bykse en eller annen retning.Og jeg liker ikke når han drar meg fremover heller.

Kontakten var så som så, den var nå der mer enn hva jeg hadde forventet, men off, for hvert mnsk som gikk forbi begynte han å skape seg å logre med hele kroppen(han er skikkelig innbilsk-tror alle i verden er til kun for han) og brydde seg ikke oppi meg.Pølsebitene og klikket brydde han seg ikke noe særlig om.Tenkte jeg skulle ta med kongen neste gang, men da lurer vel folk på hvorfor jeg akkurat driver å leker i gågaten.hehe.

Dette vart sikkert rotete, er på nattevakt og stresser med å få skrevet fort.

Noen som har noen tips til hva jeg skal gjøre for å ikke drite meg mer ut:)???Liten plass dette her, og jeg vil ikke at folk skal tro at jeg ikke har kontroll på bikkja - selv om jeg forstår godt at de ikke tror det.

Skulle hatt et skilt der det sto miljøtrening på, og ikke rør!Då hadde jeg følt meg litt bedre:)Alle skal nå bort å hilse på hele tiden også, og det hjelper ikke akkurat på en totalt innbilsk hund.

Det jeg gjorde i dag, var å klikke for kontakt, når han stod,gikk eller sat i ro -uansett hvor han såg hen,når folk gikk forbi.Snudde hver gang han drog i bandet og belønnet når han gikk fint.Brukte lang tid på å komme gjennom den lille gaten:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han høres jo ut som en typisk boxer da :)

Men jeg ville kanskje startet med å finne et sted i sentrum der du kan sitte på en krakk eller lignende, med bikkja ved siden av deg (eller du kan stå). Finn et sted der dere kan se menneskene som rusler rundt, men sitt på god avstand. Når han mestrer å sitte stille og se på menneskene på avstand, så kan du plassere dere litt nærmere, men hold fortsatt avstand. Men ikke flytt deg flere hakk nærmere på en og samme dag, gjør det over tid slik at du er sikker på at han mestrer situasjonen. Får han et tilbakeslag så får du bare flytte et hakk tilbake igjen. Når du synes han er flink så ros, og når han har sittet stille og vært rolig, så ville jeg sagt at det var nok trening for i dag og ruslet hjem. Så kan du øke kravet for hvor lenge han skal sitte stille etterhvert. Da får du gjort det mer gradvis. Skulle noen komme bort for å klappe han, så ville jeg sagt at de ikke kunne klappe nå fordi dere trener (det gjorde jeg maange ganger - ikke alle som er like forståelsesfulle, men blås nå i det). Vet ikke om dette hørtes fornuftigut i dine ører, men det funket for meg og den forrige hunden min - som var som din, litt for glad i mennesker, og veldig sterk. Til slutt kunne vi sitte midt i Drammen sentrum og blomstre på en krakk, og Theodor satt som en prest (da var jeg stolt da)

Nå har ikke jeg noen erfaringer med å trene boxer - men gamlenaboen min der jeg bodde før hadde tre boxere, og de gikk fint i bånd alle tre, også når de møtte mennesker, så jeg veit det er mulig. (men synes nå boxeren er sjarmerende der den lykkelig hopper av sted, men skjønner jo at det blir slitsomt)

Nå vet ikke jeg hvordan kontakten deres er i andre situasjoner, men det kan være lurt å trene mye på "kontakt", og "på plass" på steder der det ikke er så mange forstyrrelser - sitter dette så er sannsynligheten større for at han lystrer når det er masse stimuli og forstyrrelser rundt han (som mennesker, andre hunder osv)

Så har jeg bare et tips til - du trenger tålmodighet i bøtter og spann :) ikke tren på dette på dager der du er sliten/lei/sint.

Masse lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...