Gå til innhold
Hundesonen.no

Miljøtrening


kib

Recommended Posts

Skrevet

Halloen:)Jeg har nå funnet ut at jeg skal "manne meg opp" til å begynne å dra med meg hunden der det er mye folk.Har blitt minimalt med miljøtrening dessverre pga sjenert og usikker matmor.Men det som er problemet---Det er så vanvittig flaut å ha en hund som er helt sprø når der e mye folk!Jeg tok han med ned til sentrum i bygden jeg bor i tidligere i dag, rundt 16tiden, så der var lite folk.Jeg var utrystet med pølsebiter og klikker og tenkte jeg skulle prøve å trene litt kontakt og ro trening.Allso bare det å klare å stå med fire bein i bakken eller bakenden i bakken mens der er mye folk rundt om.Hunden har fått noe i seg i det siste å gå fint å plutselig bykse frem, til siden eller bak for å plutselig snuse på en flekk eller tisse.Han er to år.Men til saken, så jeg skulle da prøve å ikke få noe oppmerksomhet, men hunden for som en tulling i alle retninger rundt meg, og siden han er litt sterk, eller veldig sterk, så drar han nå meg noen skritt før jeg får hentet inn igjen balansen.Det er spessielt når han går fint for å så plutselig uten forvarsel bykse en eller annen retning.Og jeg liker ikke når han drar meg fremover heller.

Kontakten var så som så, den var nå der mer enn hva jeg hadde forventet, men off, for hvert mnsk som gikk forbi begynte han å skape seg å logre med hele kroppen(han er skikkelig innbilsk-tror alle i verden er til kun for han) og brydde seg ikke oppi meg.Pølsebitene og klikket brydde han seg ikke noe særlig om.Tenkte jeg skulle ta med kongen neste gang, men da lurer vel folk på hvorfor jeg akkurat driver å leker i gågaten.hehe.

Dette vart sikkert rotete, er på nattevakt og stresser med å få skrevet fort.

Noen som har noen tips til hva jeg skal gjøre for å ikke drite meg mer ut:)???Liten plass dette her, og jeg vil ikke at folk skal tro at jeg ikke har kontroll på bikkja - selv om jeg forstår godt at de ikke tror det.

Skulle hatt et skilt der det sto miljøtrening på, og ikke rør!Då hadde jeg følt meg litt bedre:)Alle skal nå bort å hilse på hele tiden også, og det hjelper ikke akkurat på en totalt innbilsk hund.

Det jeg gjorde i dag, var å klikke for kontakt, når han stod,gikk eller sat i ro -uansett hvor han såg hen,når folk gikk forbi.Snudde hver gang han drog i bandet og belønnet når han gikk fint.Brukte lang tid på å komme gjennom den lille gaten:)

Skrevet

Han høres jo ut som en typisk boxer da :)

Men jeg ville kanskje startet med å finne et sted i sentrum der du kan sitte på en krakk eller lignende, med bikkja ved siden av deg (eller du kan stå). Finn et sted der dere kan se menneskene som rusler rundt, men sitt på god avstand. Når han mestrer å sitte stille og se på menneskene på avstand, så kan du plassere dere litt nærmere, men hold fortsatt avstand. Men ikke flytt deg flere hakk nærmere på en og samme dag, gjør det over tid slik at du er sikker på at han mestrer situasjonen. Får han et tilbakeslag så får du bare flytte et hakk tilbake igjen. Når du synes han er flink så ros, og når han har sittet stille og vært rolig, så ville jeg sagt at det var nok trening for i dag og ruslet hjem. Så kan du øke kravet for hvor lenge han skal sitte stille etterhvert. Da får du gjort det mer gradvis. Skulle noen komme bort for å klappe han, så ville jeg sagt at de ikke kunne klappe nå fordi dere trener (det gjorde jeg maange ganger - ikke alle som er like forståelsesfulle, men blås nå i det). Vet ikke om dette hørtes fornuftigut i dine ører, men det funket for meg og den forrige hunden min - som var som din, litt for glad i mennesker, og veldig sterk. Til slutt kunne vi sitte midt i Drammen sentrum og blomstre på en krakk, og Theodor satt som en prest (da var jeg stolt da)

Nå har ikke jeg noen erfaringer med å trene boxer - men gamlenaboen min der jeg bodde før hadde tre boxere, og de gikk fint i bånd alle tre, også når de møtte mennesker, så jeg veit det er mulig. (men synes nå boxeren er sjarmerende der den lykkelig hopper av sted, men skjønner jo at det blir slitsomt)

Nå vet ikke jeg hvordan kontakten deres er i andre situasjoner, men det kan være lurt å trene mye på "kontakt", og "på plass" på steder der det ikke er så mange forstyrrelser - sitter dette så er sannsynligheten større for at han lystrer når det er masse stimuli og forstyrrelser rundt han (som mennesker, andre hunder osv)

Så har jeg bare et tips til - du trenger tålmodighet i bøtter og spann :) ikke tren på dette på dager der du er sliten/lei/sint.

Masse lykke til

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...