Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen jegere tror de eier skogen. GRRR!


belle

Recommended Posts

Nå har hjort og elgjakta begynt ja. Derom ingen tvil! Etter 7 uker med regn og skikkelig møkkavær, så våknet vi i dag til 16 varme, sol og fønvind. :cool: Perfekt for en fin skogstur med hunden. Jeg og to venninner møttes med hundene våre, og så skulle vi riktig kose oss på tur. Riktignok er det båndtvang her ennå, men der vi skulle gå ble sauene tatt inn i helga, så det var fritt leide trodde vi. Vi skulle gå langs en skogsvei med jorder på begge sider først, før den går videre inn i skogen og til et hytteområde.

Vi startet med friskt mot, og etter et par hundre meter så tok vi av båndene. Hundene, min en schæfer, en flat og en cocker løp fram og tilbake på skogsveien i rundt oss og storkoste seg. Så etter en liten stund kom en bil bak oss. Vi kalte inn uten problemer, koblet og sa sitt for at bilen skulle kjøre forbi. Men han skulle ikke forbi, mannen stoppet og sa at vi måtte ha hundene i bånd, for de pleide å jakte der i helgene og viltet ble skremt av hundene så det ikke kom tilbake. Vi ble sånn passelig paffe og prøvde og si forsiktig at hundene holdt seg på veien og vi spurte om de skulle jakte nå. Nei da det skulle de slett ikke, men vi hadde med å holde hundene i bånd der når det var jakttid ellers ble han sur. Vi sa bare ok, kom ikke på noe mer fornuftig å si der og da.

Altså hadde han poengtert vern om vilt, båndtvang og sau og alt annet så hadde det vært greit. Men at ikke vi kunne slippe hundene for at han lettere skulle få til å skyte hjorten noen dager senere. /%¤#""%! Ingen av hundene ga en lyd fra seg, de kom straks på innkalling, og ingen av dem jager vilt. Vi ønsker da ikke ihjelsprungne hjorter vi heller. Vi kvinnfolka skremte nok viltet mer enn hundene gjorde med plapringa vår. :)

Jeg er ikke jaktmotstander, og hjortesteik er kjempemat, men hallo, jeg synes da vitterlig skogen må være for alle. Også om høsten. Turen ble ødelagt for vårt vedkommende i dag. Det var ikke det at vi måtte ha hundene i bånd som var så ille, men grunnen til det. For ordens skyld så var min venninne grunneier der vi gikk, det var jegeren også. Fellesvei med mange eiere. Jordene og skogen eies av andre som ikke har sagt noe på hunder med eller uten bånd. Og vi så ikke snurten av vilt.

Her hjemme går hunden løs bestandig, og hver eneste morgen nå i to uker, har vi hatt frokostbesøk av 5-6 rådyr som går like nedfor huset. Så viltet her er ikke redd hunden ihvertfall. Men jorda vår er tatt ut fra jaktvaldet, pga en gammel feide. Så her går de trygt for jegere også.

Takk for utblåsningen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

enig i at alle som ferdes i skogen må oppføre seg som "folk", enten man er jeger eller skogsvandrer. Jegeren kunne nok behandlet dere på en noe annen måte, men hvorfor er hundene løse om det er båndtvang? Det kan jo hende båndtvangen er der fortsatt delvis pga jakt også? elg og hjorte jakt er dyrt og jegere betaler gode sumemr for enerett til terreng og da er det ikke så gøy om noen løse hunder skremmer viltet 8selv om jeg tror det ikke er noen krise med 3 ikke storvilt jagende hunder...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm? Noe sånt har jeg aldri opplevd i min fartstid i jakttereng..den ene gangen jeg ble stoppet av en ung jeger var det fordi han lurte på om det var bikkjedyret mitt som hadde bjeffet eller om han hadde los på sin..Han burde høre forskjell liksom, ja, han hadde los..

En annen gang fikk jeg ros av to forbipasserende jegere fordi Loke hadde jaktdekken på seg. Jeg er lite keen på at han skal bli tatt for å være vilt liksom, så jeg liker meg best når han er gul og orange (Loke er ikke like fornøyd), ellers har det vært : "har du møtt ei bikkje innpå her?", "Pent turvær ikke sant?" "godt å få seg ut?" "kjøp deg skikkelig bikkje *godmodig latter* jakter vel ikke særlig denna?" etc..

Det året det var så himla mye snø (forifjor?), ble jeg stoppet av skogeier som bare ville forsikre seg om at jeg ikke hadde Loke løs til tross for at det ikke var båndtvangstid. Dette fordi dyra gikk igjennom snøen og ble sprengt. Jeg hadde skjønt såpass helt av meg selv og han hadde lagt merke til at Loke alltid gikk i bånd etter det største snøfallet så det ble en hyggelig samtale om bevaring av vilt og litt skittkasting om enkelte hundeiere som tror at båndtvangen bare gjelder når de kan bli sett.

Alt i alt, de fleste seriøse jegere og skogseiere jeg har møtt på min vei har vært hundeelskende og dyreelskende folk som setter stor pris på naturen og mer enn gjerne deler den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg brukte litt av kvelden i går for å sjekke opp hvilke regler som gjelder i forhold til hund, ferdsel, båndtvang og jakt. Jeg sjekket opp hundeloven og friluftsloven (gå inn på www.lovdata.no og søk på hundeloven og friluftsloven).

1: Jegerne kan ikke nekte deg å ferdes i skogen under jakta, så lenge du ferdes i utmark, se friluftsloven.

2: Så lenge det ikke er båndtvang i området pga av husdyr og/eller tamrein, så kan de heller ikke kreve at du har hunden i bånd, se hundeloven (Den generelle båndtvangsperioden er over).

Men upopulær kan du nok bli!

Ta en titt på §1 og 14 i hundeloven. Kjekt å ha i bakhodet i den her sammenhengen......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om grunneier har utvidet båntvang på sin eiendom kan du ikke ha hunden løs, okke som hva hundeloven sier. Båndtvangen kan utvides av ulike grunner. Friluftsloven gir fri ferdesel, men det kan alikevel være restriksjoner på de enkelte jakterreng som man må følge. Dette fordi det kan være en viktig inntektskilde for bonden. Allmennretten gir vel ikke hunder fri ferdsel? Man kan vandre i marka som bare det, men det er ikke sikkert du har lov til å hunden din løs av den grunn...

Men vi må huske på at de fleste jegere også er aktive friluftsfolk, turfolk og naturelskere de har derfor i stor grad glede av å møte andre på tur og synes det bare er fint. Men når du har betalt 15- 20 000 for å jakte (og det finnes dyrere jakt enn dette...) så er du vel glad for i det minste å se vilt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg brukte litt av kvelden i går for å sjekke opp hvilke regler som gjelder i forhold til hund, ferdsel, båndtvang og jakt. Jeg sjekket opp hundeloven og friluftsloven (gå inn på www.lovdata.no og søk på hundeloven og friluftsloven).

1: Jegerne kan ikke nekte deg å ferdes i skogen under jakta, så lenge du ferdes i utmark, se friluftsloven.

2: Så lenge det ikke er båndtvang i området pga av husdyr og/eller tamrein, så kan de heller ikke kreve at du har hunden i bånd, se hundeloven (Den generelle båndtvangsperioden er over).

Men upopulær kan du nok bli!

Ta en titt på §1 og 14 i hundeloven. Kjekt å ha i bakhodet i den her sammenhengen......

Takk! Du sparte meg for å lete det opp selv. Jeg visste jo at utvidet båndtvang først og fremst er for husdyr. Og siden sauene som går i det aktuelle området ble tatt inn før helga, så trodde vi jo at vi ikke var såå fæle fordi om vi slapp hundene. Særlig ettersom ingen av hundene bevegde seg ut av veien og bare svinset rundt oss. Skulle tro viltet ble like skremt av jegeren i bil på den samme veien. Jo da vi er klar over den manglende populariteten til hundeeiere rundt om, og vi gjør jo så godt vi kan for ikke å minke den ytterligere. Vi har hundene i bånd der vi kan treffe på folk eller fe, vi plukker opp etter de, vi trener så vi har noenlunde kontroll. Alle tre satt faktisk som tente lys på veikanten da fyren kom kjørende. Da han rullet ned vinduet trodde vi han skulle skryte av hvor kjekke bissevovver vi hadde vi. ;) Men dengang ei.

Han eier slett ikke området rundt veien der vi gikk Wulfi, han er bare deleier av veien i likhet med min venninne. Og vi har aldri oppført oss som om vi eier hverken skog eller vei. Vi prøver så godt vi kan å ta hensyn til folk og dyr vi møter, og er kjapp og ta på båndet hvis vi treffer noen. Vi koblet hundene i dag også med engang vi hørte bilen, bare for ikke å irritere noen. Det kunne vi tydeligvis spart oss.

Og Loke: Gjennom 11 år som hundeeier så er dette første gang for meg også at jeg treffer på en sånn surmaget jeger. Jeg har hatt samme erfaringer som deg, at de fleste jegere virkelig er glad i dyr og har stor omtanke for viltet. Men de har også vist at de har satt pris på fornuftig oppførsel av hundeeiere i skogen, uten å være fanatisk. Det var vel derfor vi reagerte så sterkt i dag også. Hadde det vært vanlig, så hadde vi vel bare trekt på skuldrene uten å føle oss som pariaer tenker jeg.

Heldigvis så har vi plass nok hjemme å løpe løs på, så det er ikke det. Men det er jo koselig å kunne variere litt på turveiene da. Men det blir nok kun i bånd andre steder heretter. Til lillejulaften omtrent. Jeg skal ihvertfall ikke være med å lage fler hundehatere hvis jeg kan unngå det.

Men så stygg er jeg at jeg unner akkurat den jegeren en hjort så seig som en gammel skosåle. ;) Kan ikke bli for prektig heller :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

som jeger og jakthundeier er det faktisk en ting som irriterer meg litt: ikke jakthundeiere som tenker " jeg har ikke jakthund, derfor kan den være løs for den forstyrrer ikke viltet". Ikke for å si stygge ting om de fine dyrene i vår natur men jeg tror igrunn ikke de se så stor forskjell på en flat og en gordon setter. Tror viltet likefullt blir stresset om det oppdager et 4-beint rovdyr på sin veien, uansett om det er lite, ellers stort, svart eller hvitt...

Og til det med bilden: viltet har lettere for å venne seg til biler og bla vilrein har vist seg mindre stresset over kjørende biler enn vandrene mennesker (dessverre taes ikke alltid disse erfaringene med når man skal forvalte villreinområder... jfr stenging av veier på dovre/ hjerkinn...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

som jeger og jakthundeier er det faktisk en ting som irriterer meg litt: ikke jakthundeiere som tenker " jeg har ikke jakthund, derfor kan den være løs for den forstyrrer ikke viltet". Ikke for å si stygge ting om de fine dyrene i vår natur men jeg tror igrunn ikke de se så stor forskjell på en flat og en gordon setter. Tror viltet likefullt blir stresset om det oppdager et 4-beint rovdyr på sin veien, uansett om det er lite, ellers stort, svart eller hvitt...

Og til det med bilden: viltet har lettere for å venne seg til biler og bla vilrein har vist seg mindre stresset over kjørende biler enn vandrene mennesker (dessverre taes ikke alltid disse erfaringene med når man skal forvalte villreinområder... jfr stenging av veier på dovre/ hjerkinn...)

Nå vet jeg ikke om det er meg og mine venner du tenker på som ikke jakthundeiere. Men jeg kan forsikre deg om at vi tenker slett ikke sånn. Selvfølgelig forstyrrer vi viltet. Det gjør alle som ferdes i skogen, med eller uten hund. Men vi gikk tross alt på veien, hundene også, hadde noen av de vært hjortejagere så hadde de ikke vært løse i utgangspunktet. Det er ikke bare jegere som bryr seg om at også ville dyr skal ha det greit vet du.

Ja det med bilen var egentlig dumt av meg å ta fram. Så masse hjort som det er her, ser jeg rett som det er store flokker som går og beiter ved bilveien uten og ense bilene. Men i det øyeblikket noen stopper og går ut, så stikker de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om grunneier har utvidet båntvang på sin eiendom kan du ikke ha hunden løs, okke som hva hundeloven sier. Båndtvangen kan utvides av ulike grunner. Friluftsloven gir fri ferdesel, men det kan alikevel være restriksjoner på de enkelte jakterreng som man må følge. Dette fordi det kan være en viktig inntektskilde for bonden. Allmennretten gir vel ikke hunder fri ferdsel? Man kan vandre i marka som bare det, men det er ikke sikkert du har lov til å hunden din løs av den grunn...

Men vi må huske på at de fleste jegere også er aktive friluftsfolk, turfolk og naturelskere de har derfor i stor grad glede av å møte andre på tur og synes det bare er fint. Men når du har betalt 15- 20 000 for å jakte (og det finnes dyrere jakt enn dette...) så er du vel glad for i det minste å se vilt?

Hvilken lov benytter grunneier seg av for å legge restriksjoner på området (henvis gjerne til § eller forskrift)? Jeg er ikke ut etter å kverulere, men jeg vil gjerne vite. Hvis jeg skal slutte å gå å gå i jaktterreng her som jeg bor, må jeg enten surre langs E6,gå i det knøttlille boligfeltet i kommunen, gå rundt fjøset til naboen, eller sette meg i bil og oppsøke høyfjellet (PS: det blir tidlig mørkt om kveldene). Det er derfor kjekt å vite hvordan lovverket ser på saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

de kan bruke de forskriftene du allerede har vært bortpå tror jeg. Kommunen har nemlig rett til å utvide båndtvangen. men jeg skal ikke garantere noe her, bare observert.

Og til Belle: det forrige innlegget var ikke direkte myntet på deg (du ble bare naturlig eksempel siden du allerede hadde gitt en situasjon). Den var myntet på alle som måtte tenke slik...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lov om hundehold (LOV-2003-07-04-74 ):

§ 6. Sikring av hund ved båndtvang m.m.

I tiden fra og med 1. april til og med 20. august skal en hund bli holdt i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt, slik at ikke den kan jage eller skade storfe, sau, geit, fjærfe, rein, hest eller vilt, herunder viltets egg, reir og bo.

Kommunen kan gi forskrift om at hunder skal holdes i bånd eller forsvarlig innestengt eller inngjerdet

a) i og i tilknytning til boligområder og handleområder,

b) i parker, på kirkegårder, grav- og urnelunder, på og ved skoler, barnehager og anlegg for lek, idrett, sport eller rekreasjon,

c) på og ved bestemt/angitte turstier, turveier, merkede skiløyper, leir- og rasteplasser,

d) i bestemt angitte andre områder på land, i vann eller sjø som er allment benyttet som tur- og rekreasjonsområder,

e) i hele eller deler av kommunen i bestemt angitt tidsrom når storfe, sau, geit eller hest normalt går ute, eller

f) under ekstraordinære forhold som gjør båndtvang påkrevd for å beskytte viltet.

Båndtvang etter bokstav c og d kan ikke fastsettes i større grad enn nødvendig og slik at hensynet til de som ønsker å ferdes med løs hund også ivaretas i tilstrekkelig grad, både hva angår omfang og geografisk spredning. Ved fastsettelse av båndtvang etter bokstav e og f kan båndtvang bare innføres i de områder av kommunen hvor husdyr har rett til å beite og faktisk beiter, eller hvor vilt man ønsker å beskytte har sitt leveområde. Båndtvang fastsatt i medhold av bokstav f må opphøre straks forholdene tilsier det. Der beite, natur- og rekreasjonsområder berører flere kommuner, bør disse samordne sine forskrifter. Kommunens innføring av båndtvang etter bokstav f kan påklages til fylkesmannen.

Kommunen kan gi forskrift om at hunder ikke har adgang til barnehager, skolegårder, kirkegårder eller grav- og urnelunder.

Da ble jeg litt klokere, for det kommunen kanskje kan gjøre er å forfatte en forskrift med hjemmel i hundeloven §6 bokstav d, og definere jaktterrenget som rekreasjonsområde.? Jeg stusser fortsatt litt, for kan du kalle et jakterreng allment benyttet tur/rekreasjonsområde? Men jeg kan ikke forstå at grunneier kan nekte ferdsel med hund ut fra hundeloven. Meningen med hundeloven var bla. å samle alle lover som angår hund på en plass, så jeg forstår heller ikke hvilken lov som kan nekte deg å ferdes i utmark med hunden i bånd? Men men, det er mye jeg ikke forstår.

Forskrifter skal være allment tilgjengelig og jeg tror alle forskrifter skal pupbliseres på lovdata. Det ligger ikke så mange forskrifter med hjemmel i hundelovet ute på lovdata.

Belle: kontakt kommunen du bor/ferdes i og spør om de har opprettet ekstraordinær båndtvang i enkelte områder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for engasjementet deres folkens ;)

I dag kom det faktisk fram litt nytt. Jeg fikk tlf fra min venninne som var grunneier der vi gikk. Eller for å være korrekt, det er hennes svigerfar som eier der enn så lenge. Han hadde sagt at veien der vi ble stoppet av jegeren var deres privat, fellesveien begynte først et stykke etter. Og før nevnte jeger hadde slett ikke lov å kjøre bil på veien, unntatt om vinteren når det var snø, og da kun for å hente ved og lignende. Snakk om å kaste stein når man sitter i glasshus da! Hihi!

Uff, jeg syns det er trist egentlig, at bruken av flotte områder skal bli forsuret av eiendomskrangling, følge med om naboen gjør feil osv. osv. Jeg er nok litt kardemomme jeg da. Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill og førøvrig kan man gjøre hva man vil.

Ellers så skal den lokale hundeklubben (hvor jeg er med i styret) ha medlemsmøte i morgen. Så i dag kontaktet jeg lensmannskontoret her, og fikk en kar derfra til å komme og orientere om våre plikter og rettigheter som hundeeiere i forhold til loven. Da skal jeg spørre han om hvilke regler som gjelder i forhold til utvidet båndtvang i kommunen her. Lovdata er greit nok det, men jeg må innrømme at noen ganger har jeg problemer med å skjønne hva som egentlig er lov og ikke.

For å ta et eksempel fra ELH`s innlegg:

f) under ekstraordinære forhold som gjør båndtvang påkrevd for å beskytte viltet.

Dette tolker jeg som at man skal bruke bånd hvis det f.eks er masse snø med tynn skare, og vanskelig for viltet og komme seg unna en løs hund. Eller fordi de er utarmet pga. at det har vært vanskelig å finne mat. Det blir noe av det Loke nevnte også. Og sånne ting har jeg ingen problemer med å etterkomme. Men at viltet skal beskyttes fra hund for at det skal være lettere for en mann å skyte det, føler jeg ikke kommer inn under denne bokstaven.

Så står det videre: Båndtvang fastsatt i medhold av bokstav f må opphøre straks forholdene tilsier det.

Slik jeg ser det så er ikke loven så helt dum akkurat her.

Uansett så skal det bli artig å høre med onkel P i morgen. Han har forresten vært hundefører i politiet selv, og er en riktig likandes kar ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

For det første. Grunneier har egentlig ikke noe med saken å gjøre da vi har allemannsretten i norge som gir alle rett til å ferdes fritt i naturen og campe hvor man hvil så lenge det er 150 meter fra bebodd hus og ikke til sjenanse. At mannen ikke hadde lov til å kjøre på veien er vel litt utenfor diskusjon (men sier kanskje litt om mannen).

Ellers er vi vel alle enige i at man skal ta hensyn til viltet, uansett hvordan hund man har. Men er det det som egentlig var saken fra jegerens side? Sånn jeg forsto jegere i denne saken ville han at de andre hundene skulle holdes i bånd for at han skulle få større sjanse til å skyte vilt neste helg? Det var ikke snakk om at hundene jaga viltet, men at de ved sin løping og leking gjorde at viltet ville trekke vekk fra området. Og da står det mellom en person sin private interesse, nemlig å jakte, mote en annen person sin private interesse, nemlig å la hundene gå løse.

Og, igjen i følge allemannsretten har alle lov til å ferdes i utmark. Selv om det er jakttid. Og jegern kan ikke vips få til en båndtvang for å ta hensyn til hans jaktinteresse (som forsovet er viktig for allmennheten da det regulerer dyrebestandene, men det er en annen diskusjon). Skal det innføres særskildt båndtvang må det være en av grunnene som står i lovutdraget over. Og ingen av dem sier noe om hensyn til jegere. For det er det det er snakk om. Det var ingen grunn i den situasjonen til at hundene skulle måtte holdes i bånd for å ta hensyn til viltet og viltbestanden. Det var jegerns private interesse av at viltet skulle holde seg på hans jaktområde. Selvfølgelig er det surt om ditt jaktområde tilfeldigvis ligger i et terreng som andre bruker sånn at viltet trekker seg over i andres jaktterreng. Jeg forstår virkelig det, og har ingen ting i mot jegere eller grunn til å skulle ville ødelegge for dem, men her er det interesse mot interesse. Mener virkelig jegerne at alle andre i norge skal holde seg borte fra skogen i jakttida? For jakt er det helt frem til 31. mars nå (men unntak av helligdagene i jula), og hjortejakta frem til 15. november. Er virkelig jegerne så egoistiske at de ikke vil la folk gå tur i skogen i denne tida? Det er nå ikke snakk om folk som bevist går i veien og prøver å sabotere. Det er heller ikke snakk om folk som lar bikkjene løpe etter dyr vil uten kontroll, men det er snakk om folk som tilfeldigvis går i en person sitt jaktterreng med hunder løs, men under kontroll. Ja, disse hundene OG menneskene vil, hvis det er ofte og mange, gjøre at viltet kan trekke vekk fra området. Men den risikoen finnes om hundene går i bånd også. Eller om det bare er folk som går å skravler eller en barnehage på tur. Det det er snakk om er folks private interesser som står opp mot hverandre hvor begge har full rett til å ferdes i området. Jegern var rett og slett frekk og egoistisk etter mitt syn. Han kunne gjerne spurt pent om dere ville holde hundene i bånd akkurat nå og forklart hvorfor, da ville jeg nok gjort det også, men han hadde ingen som helst rett til å kreve noe eller bli sint hvis dere ikke vill ha hundene i bånd.

Når det er sakt vil jeg også påpeke at jeg fortsatt har til gode å møte sånne grinete, uhøflige jegere i skogen. Stort sett er de veldig trivlige folk som gjerne slår av en prat og småmober deg for hvordan ubruklig hund du har ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I de dype skoger hvor jeg bor, trener hester og hunder, har jaktlaget spurt meg på en pen og høflig måte om jeg kan la være å ri/kjøre i skogen utenfor skogsbilveiene i 2 uker før elgjakta (begynner 5. okt og varer i ca 1.mnd) fordi dyra blir så skye til jakta. Selvfølgelig respekterer jeg det. Jeg har jo skogen for meg selv de resterende 11 mnd i året.. Det er ikke et stort offer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I de dype skoger hvor jeg bor, trener hester og hunder, har jaktlaget spurt meg på en pen og høflig måte om jeg kan la være å ri/kjøre i skogen utenfor skogsbilveiene i 2 uker før elgjakta (begynner 5. okt og varer i ca 1.mnd) fordi dyra blir så skye til jakta. Selvfølgelig respekterer jeg det. Jeg har jo skogen for meg selv de resterende 11 mnd i året.. Det er ikke et stort offer.

I utgangspunktet er jeg enig i at man kan være hyggelig og vise hensyn når man blir spurt om det på en pen og hyggelig måte. Jeg har selv vist litt hensyn denne uka her ved å holde meg på skogsveier og lufte hunden på kvelden, like før skumring.

Men likevel, hvis du ferdes med hest i skogen de resterende 11 mnd i året er viltet meget vant til dine aktiviteter og de blir nok ikke skremt vekk fra området. Vilt som er vant til mennesklig aktivitet/ferdsel blir ikke så sky ovenfor den type aktivitet som de er vant til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke så mye med saken å gjøre, men syklister tror de eier stiene og veiene :aangry: ...

Jeg blir så irritert når folk skal klage på alt, når hunden faktisk ikke gjør noe galt.. Og spesielt på oss. Jeg går mye turer alene på en spesiel vei. Folka der blir jo drittsure, men det er en turvei.. Før hadde jeg mye hunden min løs der. Han gjorde ingenting galt. Og det er lite folk som går der. Har sett flere folk som har hundene sine løse der. Men de sier aldri noe til dem =/ . Men meg kan de komme og skjelde på... Sikkert siden jeg ikke er voksen eller noe.. Jeg ignorer det bare rett og slett, for dem folka er dumme i hodet .... Men pleier å bare ta han i bånd før vi går forbi huset deres.. Ellers så skynter jeg med litt fort forbi...

De har sikkert ikke noe bedre å ta seg til på dagene, enn å stå og skrike til dem som ikke har bånd på hundene sine... Det verste er at dem har hund selv .. De buurde jo skjønne det litt bedre da (føler jeg).. Jeg mener, bryter aldri dem reglene av og til... Kjører aldri dem litt for fort. Gjør aldri dem noe galt.... Blir så forbanna på sånne folk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv tar jeg hensyn og vandrer ikke inn i skogen for å gå tur med hundene. Jeg holde meg på dem brede vell brukte stiene pga dem har faktisk ikke lov til å skyte i dem område hvor det er åpenlys beferding av folk.

Traff faktisk i dag først en bikkje med los 100m fra oss. Begge dyrene mine sto å luktet mot område. Tok da dyrene i bånd og gikk en annen sti enn planlagt når vi kom til ett kryss. jeg traff da elgjegeren som lurte på om jeg hadde sett noe i skogen (han hadde sett meg og dyrene i kikkerten når han tittet etter bikkja med los) Var så blid og hyggelig att. Har for det meste slike møter jeg.

En gang å bli siktet på...... og han tror jeg ble så skremt over seg selv at han kjeftet meg huden full...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men likevel, hvis du ferdes med hest i skogen de resterende 11 mnd i året er viltet meget vant til dine aktiviteter og de blir nok ikke skremt vekk fra området. Vilt som er vant til mennesklig aktivitet/ferdsel blir ikke så sky ovenfor den type aktivitet som de er vant til.

De virker nå ganske skvetne når jeg treffer dem, de spretter fisføyka rundt her. Men nå ser jeg elgen stort sett hver uke, bortsett fra i jakta, da har de forsvunnet som dugg for sola.

Lite jaktterreng, små kvoter og ett jaktlag med gjennomsnittsalder på 70 år.. Som sagt, ikke noe stort offer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utgangspunktet er jeg enig i at man kan være hyggelig og vise hensyn når man blir spurt om det på en pen og hyggelig måte. Jeg har selv vist litt hensyn denne uka her ved å holde meg på skogsveier og lufte hunden på kvelden, like før skumring.

Men likevel, hvis du ferdes med hest i skogen de resterende 11 mnd i året er viltet meget vant til dine aktiviteter og de blir nok ikke skremt vekk fra området. Vilt som er vant til mennesklig aktivitet/ferdsel blir ikke så sky ovenfor den type aktivitet som de er vant til.

Det er ztor forskjell på hest og menneske. På villreinjakt er det ikke lov å ha med hest nettopp fordi reinen da blir mindre redd (den ser og lukter hesten mer enn deg). Skal man bruke hest til å frakte ut viltet, må hesten dermed hentes først etter at viltet er skutt!.

Selv er jeg overlykkelig over at jeg er en allbruker av skogen: jeg jakter, sykler, rir, går tur med og uten hund, jogger, trene styrke, plukker sopp, står og går på ski.

På denne måten har jeg spilt omtrent de fleste roller i allemannsretten og dermed vet jeg hvor irriterende gale syklister, løse hunder, gallopperende hester og skytende jegere kan være.

Syklistene, jegerne, rytterne og hundefolkene har faktisk alle lik rett til ferdsel (om ikke det er satt opp spesielle restriksjoner i det aktuelle området) . De som kanksje så vidt har litt mer rett til ferdesl er den jevne turgåer, da dette utgjør største delen v befolkningen.

Allemannsretten gir oss mange rettigheter til ferdsel, men vi må passe oss for å ikke kun bruke den når det gagner oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syklistene, jegerne, rytterne og hundefolkene har faktisk alle lik rett til ferdsel (om ikke det er satt opp spesielle restriksjoner i det aktuelle området) . De som kanksje så vidt har litt mer rett til ferdesl er den jevne turgåer, da dette utgjør største delen v befolkningen.

Allemannsretten gir oss mange rettigheter til ferdsel, men vi må passe oss for å ikke kun bruke den når det gagner oss.

Ja dette er jeg helt enig med deg i. Når vi møter turgåere ute på stiene, så er jeg kjapp å få på kobbelet. Ikke for det at hunden nødvendigvis løper bort til dem. Men også for å gi signal om at jeg tar hensyn. Ikke sjelden har jeg da opplevd at de har stoppet og spurt om å få hilse på hunden. Og det har også hendt at vi har fortsatt turen sammen. Da gjerne med hunden løs.

Jeg kommer ikke til å gå med hunden i det før nevnte jaktområdet i hele tatt før jakta er slutt. Gleden ved å gå der blir borte, når man må kikke seg over skulderen om det er noen som er etter oss. Vi inviterer heller hundevennene våre hjem til oss. Så kan hundene løpe, leke og kose seg uten fare for å irritere noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
kan ikke hunder forstyrre viltet like mye om de går i bånd??

Jo, men de har jo litt mindre radius da... Mennesker er jo også forstyrrende for viltet, enten de har med seg en rifle eller ikke.

Ellers mener jeg fortsatt at poenge med denne saken var hvordan jegern oppførte seg ved å kreve og true som om han hadde førsterett på skogen, istedenfor å spørre på en ålreit måte om de kunne gå tur et annet sted akkurat disse ukene. Er folk ålreite mot meg er jeg hensynsfull tilbake og ville holdt meg borte fra dette området den aktuelle tida (hvis jeg var meg det gjaldt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...