Gå til innhold
Hundesonen.no

En hund som man mistenker for å være farlig


Inustaff

Recommended Posts

Dette var veldig trist og høre ! Jeg vet jo hvem du er .Visste ikke han var slik!

Marco hadde ikke dårlig gemytt,og han kom ifra ei som hadde hatt rasen før og er hundeflink og kjekk dame.

Balder,en kullbror, har ikke dårlig gemytt,og han bor i samme by sammen med en familie.

Hugo omplassert-dårlig gemytt

og tydeligvis Bob -omplassert med dårlig gemytt.

Nå vet ikke jeg hvilke eiere Bob har hatt før,men Hugos 3 forrige har etter hva omplasseringen sa ikke vært helt gode!

Det er egentlig en kjennsgjerning at napper er dårlige omplaserings kandidater!

Det er ikke vits å ta sjangser!

Jeg tror han som solgte dem har vært for naiv med hvem han solgte til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg traff to av de aller tidligste neoene i Norge, det er mange år siden nå, og vedkommende som eide dem fortalte at særlig den ene var veldig vaktsom - kona hans skulle inn fra hagen, hun stod i sollyset, hunden fikk ikke umiddelbart ferten av hvem det var, og skremte nærmest livet av henne, som hadde hatt med hunden å gjøre like mye som mannen.

Hva er "dårlig gemytt" - og hva er avlen? Som vi har diskutert tidligere med amstaff og pitbull: Med mindre man ikke bevisst avler VEKK den bagasjen ulike raser har med seg fra opprinnelig bruk/tidligere tider, så kan ting ligge der selv om de faktisk ikke brukes til dette lenger.

Hva med mentaltesting? Hva med å ta med noen av disse hundene opp til for eksempel Terje Østlie, og se hva "dommen" er? Kanskje det ER en hund for spesialister, eller kanskje noen linjer er "dårligere" enn andre - altså skarpere, skarp som i "reagerer brått og heftig på ting"? Kanskje det ikke ER hundeeierne det hele ligger på, bare det at når en slik hund kommer til eiere som forventer en "normal hund", så har rasen ting med seg som gjør at det blir verre enn om de hadde vært en annen type hund avlet for annet formål?

Det er trist å lese, det er flotte hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står jammen respekt av det valget du har gjort, skulle ønske flere var som deg.

Kjenner til en omplassert blandingshund med et ekstremt forsvar som ikke burde vært omplassert, bedre om den hadde blitt avlivet, denne hunden skal trenes opp til å bli redningshund. Vet ikke helt om jeg liker tankegangen til denne hundeeieren, men det går jo utover hunden om det skulle skje noe, men sånn tenker ikke denne eieren; dessverre.

Jeg har selv ei tispe som er veldig myk og forsiktig, jeg har bestemt at det ikke skal avles på henne for det gagner ikke rasen å føre dette videre, hun finnes ikke agressiv, ikke tendenser til det heller, men det er et valg jeg har tatt med tanken på rasens utvikling videre.

Jeg har bare møtt forståelse for dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...