Gå til innhold
Hundesonen.no

Kaninen vår rir på bena våre


Joncis

Recommended Posts

Vi har en Tan-kanin hanne på 1 år. De siste dagene når den er ute av buret og vi er sammen med den er den veldig fokusert på bena våre og skal absolutt ri på oss. Ganske ekkelt og vi vet ikke helt hvordan vi skal takle dette. Vi har taklet det ved å dytte den vekk og gå utenfor rekkevidde. Dette er synd, for vår eldste sønn på 8 begynner å vegre seg for å være sammen med kaninen alene. Ønsker råd!

I samme runde lurer vi på om kastrering vil løse dette, og hva koster dette? Er det en stor prosess? Hva med rekonvalisensen?

Takker for mange og raske svar!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg der. Har hann-kaniner selv, men de rir ikke i det hele tatt. Vertfall ikke på mine ben :wub: Kastrering kan nok løse det ja. Veninnen min sin hann-kanin sluttet helt med å "ri" på mennesker og kaniner etter han ble kastrert. Men han ble mye latere og legger veldig fort på seg. Var selv med når han ble kastrert og det ble egentlig gjort ganske enkelt og greit. Han fikk sprøyte med beroligenes før han skulle kastreres og våknet noen timer etter han kom fra dyrlegen. Virket som han var veldig øm når han våknet, men neste dag var han like kvikk som før. Er ikke sikker men kan tenke meg prisen ligger på 400-600 kr for hann-kaniner. Men tenk litt på før du vurderer kastrerering vertfall, kan jo vær at han "roer" seg litt når han blir eldre? Lykke til! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg har en ukastrert hannkanin selv, men han har aldri ridd paa noen eller noe, bortsett fra paa naboens hunnkanin. Kaniner pleier a slutte a ri hvis de blir kastrert... Men jeg har ikke vart noe borti det med kanin min, og jeg har heller aldri hatt noen kaniner for som jeg matte kastrere, saa jeg kan desverre ikke hjelpe deg der... Hva med a **** med dyrlege eller i dyrebutikken? Hort at det kan hjelpe :icon_redface: Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det mye gjetting ute og går her, og dessverre kan ikke jeg heller hjelpe deg til å bli noe klokere på dette problemet. Har hatt mangemange hannkaniner og aldri vært ute for dette selv.

Men, selv om man kastrerer hannkaninen har man ingen garanti - slik det fremstilles i et par innlegg her - for at han kommer til å slutte med dette da mange hannkaniner ikke endrer oppførsel noe særlig etter at de blir kastrert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Den ene kaninen min har også pleid å ri på mine ben, det har han gjort siden han ble kjønnsmoden.

Jeg har vurdert å kastrere han flere ganger, men vil rett og slett ikke ta den risikoen. Han er ikke en veldig sprek kanin, og jeg vil nødig at skal bli enda roligere og feitere. Uten om at han "rir", har han verdens herligste personlighet, og jeg var redd han skulle endre atferd helt ved kastrering, så da ble det ikke det :)

Min hannkanin er 5 år nå, og det er utrolig sjeldent at han gjør dette nå, han har roet seg kraftig!

Jeg tror ikke det er så mye å gjøre med det, for personlig ville jeg vært forsiktig med å kastrere pga småting som dette..

Kanskje han roer seg når han blir eldre :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...