Utdannelse av eksteriørdommere

[bardmand]

Sakset fra NKKs hjemmeside: "Utdannelsen er lang og begynner hjemme hos deg selv via avl og oppdrett over flere år med dokumenterbare gode resultater."

Lurer på hva andre synes: Synes dere det er riktig eller viktig at alle eksteriørdommere selv har vært/er oppdrettere? Hvorfor/hvorfor ikke?

[xxx12345]

Nei, det synes jeg ikke budre være et krav. Som oppdretter kan det være fort gjort at man da favoriserer hunder som ligner på de man selv oppdretter uten at det nødvendigvis er rett. Hvis jeg nå bruker min rase som eksempel: I de siste årene har det vært en tendens til at dvergschnauzerne har blitt ganske store. En oppdretter som selv favoriserer store hunder vil da fort kunne sette disse foran de mindre hundene selv om disse er minst like korrekte i forhold til rasestandarden.

Mange dømmer vel mer enn en rase også, og det blir vel litt merkelig om en allrounddommer skal ha drevet oppdrett på 15 raser.

[lo:co]

LinKr; har du misforstått nå, eller misforstår jeg det du har skrevet? Man må ikke ha drevet oppdrett på de rasene man utdanner seg på, men på rasehund generellt.

Og personlige preferanser har da alle dommere, enten de har oppdrettet rasen eller ei - de er da bare mennesker. Så lenge hunden er innenfor standarden, stor eller liten, så er det da ikke noe problem? Sånn er det innenfor mine raser også, noen liker dem små som mine og da går det bra, noen liker dem store og da ryker mine rett ut. Sånn er det bare.

Jeg synes det er et helt greit krav at man må ha vært oppdretter (personlig erfaring fra avl/genetikk) i x-antall år med resutater å vise til for å i det hele tatt bli tatt opp som elev selv om det er den eksteriøre biten av avlsarbeid man senere skal bedømme.

Jeg ville heller satt spørsmålstegn ved det dersom det ikke var et krav til slik erfaring overhodet, og at hvemsomhelst kunne ta utdanningen uten noen form for kvalifikasjoner whatsoever...

[xxx12345]

Da skjønner jeg sammenhengen enda mindre: hvordan skal det gjøre en person mer egnet til å bedømme eksteriøret på schnauzer at vedkommende har drevet oppdrett på chi?

[Inustaff]

ja ikke sant!

[Caroline]

Ehh, nå er det ingen som har sagt at man automatisk dømmer visse/alle raser bare fordi man er oppdretter? Det er en utdannelse inne i bildet her også liksom Og jeg ser helt klart fordelen med å ha drevet oppdrett selv, da har man en god del generell kunnskap om hund som ikke nødvendigvis hvermansen har.

[SFX]

Da skjønner jeg sammenhengen enda mindre: hvordan skal det gjøre en person mer egnet til å bedømme eksteriøret på schnauzer at vedkommende har drevet oppdrett på chi?

Nå må dere jo også huske på at en som er under utdannelse skal fungere som elev og aspirant for allerede autoriserte dommere, hvor denne skal lære, testes, granskes, vurderes og evalueres med utgangspunkt i dialog med dommeren og senere egne kritikker.

Det er altså ingen automatikk at har man blitt dommer for én rase, kan man dømme hva som helst.

Hvis vi tar utgangspunkt i ditt eksempel, at en chihuahuaoppdretter skal bli dommer. Da vil denne altså utdanne seg for fem rasegrupper først - fordi slik er reglene. Det vanligste er at dommerelevene velger raser som er i familie med eller har tilknytning til egen rase. I dette tilfellet ville eleven trolig velge fire andre gruppe 9-raser, i tillegg til chihuahua.

Poenget mitt er altså at det så og si ikke skjer at en dommerelev setter sammen en gruppe av fem udde og uavhengige rasegrupper. Utdannelsen og raserepeortoaret utvides gradvis, og med en viss logikk. Og kvalitetskontrolleres ved at utdannelsen skjer i følge med autoriserte dommere.

Men for å svare på det du spør om, hvorfor en chihuahuaoppdretter er mer egnet til å bedømme schnauzer. Da formoder jeg at det må være mer egnet ENN noe, og at det er mer egnet enn en som ikke har vært oppdretter.

Husk at veldig mye anatomi og kynologi er generell og overførbart. Underbitt vil alltid være underbitt, uansett om det er i munnen på en engelsk bulldog eller en saluki. Spørsmålet om hvorfor den kan bli en god schnauzerdommerhandler altså om å lære seg det rasespesifikke - at saluki ikke skal, mens engelsk bulldog skal ha underbitt (og om jeg tok feil nå, er eksempelet fremdeles gyldig).

Ved å ha drevet oppdrett, bør man ha vært i kontakt med flere hunder (egne hunder, avlspartnere, de som ble vurdert og stemt ned, generelle raserepresentanter, også videre), slik at man har lært seg å avsløre fortrinn og feil - seleksjonen i avlsarbeidet. Man har hatt flere kull, sett hunder vokse opp og utvikle seg, og fått en forståelse av utviklingstrinn, hva som er feil og vil rette seg og hva som for alltid vil være dårlig (en løs front kan stabilisere seg på en eldre hund med mer muskler, mens et kort kryss ikke vil forbedres med alderen) - og dermed få kunnskap om å kunne premiere juniorer og unghunder deretter.

Har man drevet oppdrett, har man trolig også drevet med utstilling, og vet en del om bedømming på den måten. Jeg er ikke dommer, men tør påstå at jeg likevel har lært veldig mye på alle utstillingene jeg har vært på.

Jeg tror også det er en fordel å ha vært oppdretter fordi man da mest sannsynlig har vært blant de som har oppnådd noe - og dermed også måttet gjennomgå en del sladder, baksnakkelser, rykter og motgang. Slikt gir ryggrad, og det må man virkelig ha. Dommergjerningen er virkelig en av de mest utsatte, når man tenker på hvor mange som er misfornøyd etter en dag med 80 hunder i ringen. Skal du unngå psykiatrisk innleggelse etter en utstillingssesong må man være herdet på forhånd.

[xxx12345]

Jeg skjønner at det kan være greit, men synes det ekskluderer mye dyktige hundefolk om oppdretter skal være kriteriet. En som har drevet med hund i mange år uten å ha vært oppdretter kan ha et langt bedre utgangspunkt enn andre som har drevet oppdrett f eks.

[Guest 2ne]

Jeg skjønner at det kan være greit, men synes det ekskluderer mye dyktige hundefolk om oppdretter skal være kriteriet. En som har drevet med hund i mange år uten å ha vært oppdretter kan ha et langt bedre utgangspunkt enn andre som har drevet oppdrett f eks.

Du MÅ ikke være oppdretter for å kunne bli dommer? I reglene står det følgende:

1.1.3 Kunnskap i avl og oppdrett:

Det er en forutsetning at person som

ønsker å utdanne seg til dommer har

stor erfaring med hund. Det er derfor

viktig med dokumentert mangeårig

erfaring fra avl og oppdrett, eller

tilsvarende.

Veit ikke hva "tilsvarende" er, men du MÅ uansett ikke ha vært oppdretter for å kunne bli dommer, men det er nok den enkleste måten å dokumentere mangeårig erfaring fra avl og oppdrett på..

[xxx12345]

Da blir det jo noe annet. Har ikke vært inne på nkk's sider og sett teksten selv, forholdt meg bare til åpningsinnlegget

[Guest 2ne]

Reglene ligger her.. Les og lær, eller noe

[xxx12345]

Det kan jeg jo sikkert, men siden jeg aldri har noe mål om å bli dommer så tar man slikt litt etterhvert

[SFX]

Jeg vet at noen som har hatt avlshannhunder har fått dommerautorisasjon, uten å ha oppdrettet et eneste kull i eget navn. Men de fulgte også opp avkommene, la mye arbeid i hvilke tisper som fikk brukes på deres hannhunder, lærte seg mye, osv.

Altså ikke en hvilken som helst hannhundeier, som lar alt slippe til.

Kvalitet, ikke kvantitet.

Men jeg har også til gode å møte noen som er genuint interessert i sin rase, i eksteriør og funksjon, i anatomi og sunnhet - men overhode ikke kunne tenke seg å ha kull. Så hvor mange man egentlig mister til dommergjerningen, fordi de ikke er oppdrettere? Tja... Jeg vil gjerne motbevises, men av engasjement følger gjerne handlekraft - eller i det minste gode og bevisste årsaker til ikke å kunne ha kull.

[xxx12345]

Kanskje fordi det er vanskelig å dokumentere dette lignende som nkk etterspør?

[Lotta]

Jeg vet at noen som har hatt avlshannhunder har fått dommerautorisasjon, uten å ha oppdrettet et eneste kull i eget navn.

Åh? Hvilken norsk dommer da?

[SFX]

Kanskje fordi det er vanskelig å dokumentere dette lignende som nkk etterspør?

Jeg tror faktisk ikke det er så vanskelig å dokumentere, hvis man virkelig vil. Begrunne valg ved innkjøp av hannhunder, hvorfor man tar parringsvalp der men ikke der, hvorfor man tillot de men ikke de parringene, vise at man har hatt noen fingre med i spillet. Det må dokumenteres og redegjøres for på en helt annen måte enn "50 championer i inn- og utland", men det er ikke umulig.

OK, det er noe vanskelig - på samme måte som at det ikke holder bare å HA kull, man må kunne vise til noe for å kunne bli dommer. Det er laget nåløyer, som et ledd i kvalitetssikringen. I andre land har man jo en dommerutdannelse som nesten tar utgangspunkt i gutteklubben grei. Noen steder får man TILDELT en autorisasjon, bare fordi man har hengt rundt med de rette folka en stund. Ingen kurs, ingen utdannelse, bare en oppnevnelse.

Åh? Hvilken norsk dommer da?

Wenche Eikeseth sa dette da hun var foredragsholder på et kynologikurs jeg deltok på.

Antar at dette i så fall også gjelder mannen hennes, Øystein Eikeseth.

(Beklager om jeg bryter regler i forhold til å navngi folk).

[Lotta]

Wenche Eikeseth sa dette da hun var foredragsholder på et kynologikurs jeg deltok på.

Antar at dette i så fall også gjelder mannen hennes, Øystein Eikeseth.

(Beklager om jeg bryter regler i forhold til å navngi folk).

Vel - et raskt google-søk viser at Wenche Eikeseth har vært autorisert som dommer i snart 30 år, og allerede den gangen hadde hun vel litt mer å fare med enn å være hannhundeier ...?

[SFX]

Vel - et raskt google-søk viser at Wenche Eikeseth har vært autorisert som dommer i snart 30 år - så det er antagelig rimelig å anta at hun startet sin dommerkarriære en stund før dagens utdanningsregler ble iverksatt...

Jeg også vet at hun har vært dommer i mange år, jeg trenger ikke google for å vite det, men når hun formulerte seg på den måten som hun gjorde det, og sa det i den konteksten hun gjorde (som var spørsmål fra salen om krav til potensielle dommere) - så forsto jeg det som at det var praksis fremdeles. Og det er ikke 30 år siden jeg tok kynologikurset!

Går for øvrig ikke noe av diskusjonen her inne også på hva dette "eventuelt andre" i regelverket kan være?

[Lotta]

Jeg også vet at hun har vært dommer i mange år, jeg trenger ikke google for å vite det, men når hun formulerte seg på den måten som hun gjorde det, og sa det i den konteksten hun gjorde (som var spørsmål fra salen om krav til potensielle dommere) - så forsto jeg det som at det var praksis fremdeles. Og det er ikke 30 år siden jeg tok kynologikurset!

- øh? Vel - jeg har ikke hørt om andre som har startet dommer-karriæren her til lands uten å ta imot en eneste valp i eget navn, så jeg er oppriktig interessert (uavhengig av når du tok kynologikurset...)

Går for øvrig ikke noe av diskusjonen her inne også på hva dette "eventuelt andre" i regelverket kan være?

Ingen aning...

[SusanneL]

Nå vil jeg anta og tro at reglene for utdanning av dommere nok også så relativt annerledes ut på 70'tallet enn nå..

Men bortsett ifra dèt - har vi jo også endel dommere som kalles rasespesialister - disse ER (eller har vært) oppdretter på rasen de dømmer.

Og det sier kanskje seg selv at det er "lettere" å dømme en rase man kjenner hele livsløpet på. Man kan "se" de forskjellige utviklingsstadiene på en helt annen måte enn en dommer som ikke har sett de stygge, de pene og de merkelige utviklingsperiodene i en hunds liv.. (Men det er klart at man kan selvsagt ha eiet haugevis av hunder også - og nok tilegnet seg masse kunnskaper av dèt)

Dog synes jeg vel at man bør være såpass interessert av hundeavl hvis man skal bli dommer, at det ville jo være rart om ønsket om å sette teori inn i praksis ikke har meldt seg for folk som er SÅ ivrig. Men om det finnes? Tja, kankskje det.

Susanne

[SFX]

- øh? Vel - jeg har ikke hørt om andre som har startet dommer-karriæren her til lands uten å ta imot en eneste valp i eget navn, så jeg er oppriktig interessert (uavhengig av når du tok kynologikurset...)

Igjen: Damen framstilte det som at det var praksis fremdeles. Praksis som i mulig, hun utdypet ikke om det faktisk skjer. Som både jeg og SusanneL sier, så er det jo rart om interessen for hund er så stor at man vil bli dommer - men ikke ha egne kull i mellomtiden. Selv om det sikkert også finnes gode grunner for det. Men det er altså åpent for at det kan skje, gjennom denne "eventuelt annet"-setningen - som andre i denne diskusjonen har stilt spørsmål ved hva kan være, og som jeg forsøkte å gi et bidrag til av et svar.

Jeg vet ikke alt om dommerutdannelsen, men formoder at opplysninger som gies på kurs i regi av NKK stemmer nogenlunde med virkeligheten.