Gå til innhold
Hundesonen.no

Spor med jakthund..


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet

Har to stående fuglehunder, og begge blir brukt aktivt til diverse hundesporter, noe som jeg anser som positivt.

Begge hundene trives med det, og vi styrker jo samarbeidet vårt sånn sett.

Nå i helga var jeg på sporkurs med valpen(4 mnd) og siden har jeg hatt spor på hjernen hele tiden. Skal jeg gå spor på kvelden så gleder jeg meg allerede fra jeg står opp, og etter endt spor så gleder jeg meg til neste gang. Begge hundene trives med å gå spor, og halene vifter rundt som et tegn på at de er ivrige.

De kan, særlig eldstemann, bli ukonsentrerte om vi plutselig støter på fugl, men da er det jo bare å gjøre noe så enkelt som å ta han av sporet.

Som sagt, så anser jeg det selv som positivt å bedrive andre aktiviteter med hundene enn bare jakt, og dette er jo noe vi vil jobbe mye med. Agility, lydighet, spor, og you name it..

Er jo mange folk som mener agility og lydighet med settere er bare bull, fordi de er jo lagd for jakt, men i dag så hørte jeg det samme om spor, og nå begynner jeg mildt sagt å bli litt frustrert...

De jeg har snakket med mener helt klart at en drivende hund har godt av å gå spor fordi det er mer hva den skal bli brukt til. En stående fuglehund derimot skal jo finne fugl og ta stand. Dermed er sportreninga fortapt og fuglehunden blir en ødelagt/udugelig jakthund.

På kombinert-prøve så skal jo hunden finne en utlagt rype, og den finner jo ikke den ved å bruke bare øyne og ikke snuten...

Så, til spørsmålet.. ER det virkelig så smart å trene på spor, eller skal jeg bare fortsette med god samvittighet for at hundene får brukt seg på andre måter, og slikt?

Gud, skal ikke være lett med folk som tror de vet alt, og som ikke lar andre komme med sine meninger og erfaringer..

Skrevet

Jeg håper du får noen gode svar, for dette har jeg også lurt på. Jeg har som du hørt mye forskjellig om temaet, fra et råd om kun å unngå slepespor av rype på canis (http://www.canis.no/ekspertpanel/spmsvar.php?emne=21&spmid=10796&mode=eksp&start=1) til at man får en fullstendig ødelagt fuglehund av det, i hvert fall hvis man gjør det for tidlig.

Etter å ha sett hvordan hunden min reagerte på fuglelukt på tamfugl, sliter jeg veldig med å se for meg at han skal følge et spor i stedet for å lete etter fugl, men jeg har latt det være for sikkerhets skyld. Jeg tenker som du at flere aktiviteter er bra for samarbeidet, og har i utgangspunktet en teori om at det dreier seg om fordommer, men det blir spennende å se om noen faktisk har prøvd det eller vet noe mer.

Guest Christine
Skrevet
Jeg håper du får noen gode svar, for dette har jeg også lurt på. Jeg har som du hørt mye forskjellig om temaet, fra et råd om kun å unngå slepespor av rype på canis (http://www.canis.no/ekspertpanel/spmsvar.php?emne=21&spmid=10796&mode=eksp&start=1) til at man får en fullstendig ødelagt fuglehund av det, i hvert fall hvis man gjør det for tidlig.

Etter å ha sett hvordan hunden min reagerte på fuglelukt på tamfugl, sliter jeg veldig med å se for meg at han skal følge et spor i stedet for å lete etter fugl, men jeg har latt det være for sikkerhets skyld. Jeg tenker som du at flere aktiviteter er bra for samarbeidet, og har i utgangspunktet en teori om at det dreier seg om fordommer, men det blir spennende å se om noen faktisk har prøvd det eller vet noe mer.

Vil tro at de følger instinktene sine istedenfor å begynne å spore etter alaskens ting når vi er ute på jakt.. Skal kopiere innlegget og legge det ut på et reint fuglehundforum nå, slik at jeg får sett hva andre jegere mener om det også.

Men dere som går prøver med hundene... Har dere sett en stående fuglehund som har deltatt i det hele tatt?

Skrevet

Jeg har alltid lært at hvis man eventuelt skal gå spor med den stående fuglehunden, så bør man vente til hunden er voksen og blitt litt erfaren på fugl (overværssøk), dersom planen er å bruke den på jakt/prøver.

Også er det jo forskjell på rasene. Vorsteher er en hund som ofte går med lavere nese enn de andre, og der bør man være forsiktig med å la den søke for mye på bakken, da kan man ødelegge overværssøket. Dette vil sikkert også gjelde enkeltindivider som har lett for å gå med nesa i bakken.

Mange sier jo om rundering/spor at hvis du har tenkt å gjøre begge deler, så bør du begynne med det som ligger minst naturlig for hunden.

Det er ikke lett, men vi har valgt å ikke kjøre spor/godbitsøk osv på våre fugliser, bare for sikkerhets skyld.

Skrevet
Mange sier jo om rundering/spor at hvis du har tenkt å gjøre begge deler, så bør du begynne med det som ligger minst naturlig for hunden.

Det er ikke lett, men vi har valgt å ikke kjøre spor/godbitsøk osv på våre fugliser, bare for sikkerhets skyld.

Ut fra dette poenget burde jo jeg egentlig kjørt spor før jakt med min hund, som definitivt har en preferanse for overværssøk, eller misforsto jeg deg nå?

Godbitsøk har vi faktisk drevet med fra han var en neve stor, det har vi aldri tenkt på at kunne være negativt. Han går definitivt ikke med nesa i bakken i skogen av den grunn.

Vorsteherene er jo mer allroundhunder, så der kan jeg se at tematikken kan bli noe annerledes.

Skrevet
Ut fra dette poenget burde jo jeg egentlig kjørt spor før jakt med min hund, som definitivt har en preferanse for overværssøk, eller misforsto jeg deg nå?

Ja, det var det jeg mente. Det var to forskjellige poeng som sa det motsatte, det er liksom de to tingene vi har hørt mye av fra forskjellige, både jakt og bruksfolk. Dermed er det ikke alltid barebare å vite hva som er riktig. :lol:

Men jeg er overbevist om at vorsteheren vår ikke trenger å lære seg å gå med nesa ned mer enn hun gjør, selv om det er rasetypisk at vorsteheren går med litt lavere nese enn feks de engelske rasene. Mange mener jo at man burde hatt forskjellige jaktprøver for de ulike rasene slik man har andre steder fordi de har forskjellig måte å jobbe på, men det blir jo en annen diskusjon.

Vorsteherene er jo mer allroundhunder, så der kan jeg se at tematikken kan bli noe annerledes.

Ja, som jeg nevnte så er det jo forskjell både på raser og individer i rasene. Noen raser/individer har lettere for å senke hodet i søket, og da tror jeg at det ikke er så lurt å begynne med spor osv hvis en har tenkt å bruke hunden på jakt.

Skrevet

Godbit søk for lek (gjemt godbiter i stua og hundene har blitt sluppet inn for å søke etterpå) har vi gjort en del av på våre hunder uten at det har vært negativt, men her har da også hundene søkt med luft og nese (høy neseføring).

En fuglehund skal jo bruke vind og ikke spor for søket (ideelet sett, da unngår man forhåpentligvis en del blindstander), så slik sett er kanskje ikke sportrening det mest ideelle om du ønsker en god jakthund ved siden av. Så slik sett ville nok jeg ikke anbefalt spor.

Men agility og lydighet ser jeg ikke noe problem med, så lenge man også trener jakt ved siden (om man skal ha den som jakthund da...). Men det er nok vanskligere å få en fuglehund flink i disse grenene enn f.eks BC, men ser ikke noe i veien for å gjøre det. Lydighet har jeg tenkt på selv, men man bør kanskje ikke jobbe seg opp i for høye klasser da en lydighetshund (slik jeg har forstått det) er veldig førerfokusert. En fuglehund skal holde god kontakt med fører, men man kan kanskje risikere å få en hund med snevert søk om den er for lydighetstrent. Men det vet sikkert en del mer erfarne lydighetsutøvere bedre enn meg.

vet ikke om svaret mitt ga noen mening jeg? Lykke til med treningen iallefall

Guest Christine
Skrevet

Når jeg har gått opp et spor til minstemann(tar han som eksempel nå, fordi det er han som skal brukes til jakt/prøver.), og vi skal gå det så har vi jo på sele og sporline. Om han, i sporet begynner å gå med hodet opp/overvære så stopper jeg jo, og begynner ikke før han han snuten plantet i bakken igjen.

Når vi er på en helt vanlig tur så går han jo dermed ikke med snuten ned i bakken, og han begynner jo ikke å søke hver gang vi stopper. Vil tro han skiller på spor og tur.

På et fuglehundforum så har jeg fått et svar foreløbig og vedkommende mener det er kun positivt, andre mener det er negativt, og mange er usikker...

Vegas er jo min første helt egne hund, og ja, han skal brukes til jakt. Hadde jo selvfølgelig andre planer i hodet når jeg kjøpte han også, og spor er jo noe vi har tenkt på. Hmm, herregud hvor vanskelig dette blir da.. :lol:

Om flere har noe å komme med så bring it on!

Skrevet

hmm, det er kanskje delte meninger? Og kanskje det kommer av forskjellig reaksjon på ulike hunder?

Du vil jo etterhvert som minstemann vokser til se om sportreningen har negativ innvirkning. Og antakelig kan du kanskje da plukke bort en del om det skulle gå galt. Hmm, ikke greit.. spent på hva du ender med av konklusjon.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg ville ventet til hunden er over 2 år.

Dette fordi på apport prøver for fuglehunder går ikke hunden spor før i AK/Åpen klasse for de over 24mnd.

Jeg tror at det er en god grunn for dette og det er at hunden ikke skal bli "påvirket" av spor før den er voksen og "kan" jakte.

Guest Christine
Skrevet

Jeg har ikke gått mer spor siden jeg skreve dette innlegget, så sporinga er lagt på hylla når det gjelder Vegas. :) (iallefall for en stund)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...