Gå til innhold
Hundesonen.no

Spor med jakthund..


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Har to stående fuglehunder, og begge blir brukt aktivt til diverse hundesporter, noe som jeg anser som positivt.

Begge hundene trives med det, og vi styrker jo samarbeidet vårt sånn sett.

Nå i helga var jeg på sporkurs med valpen(4 mnd) og siden har jeg hatt spor på hjernen hele tiden. Skal jeg gå spor på kvelden så gleder jeg meg allerede fra jeg står opp, og etter endt spor så gleder jeg meg til neste gang. Begge hundene trives med å gå spor, og halene vifter rundt som et tegn på at de er ivrige.

De kan, særlig eldstemann, bli ukonsentrerte om vi plutselig støter på fugl, men da er det jo bare å gjøre noe så enkelt som å ta han av sporet.

Som sagt, så anser jeg det selv som positivt å bedrive andre aktiviteter med hundene enn bare jakt, og dette er jo noe vi vil jobbe mye med. Agility, lydighet, spor, og you name it..

Er jo mange folk som mener agility og lydighet med settere er bare bull, fordi de er jo lagd for jakt, men i dag så hørte jeg det samme om spor, og nå begynner jeg mildt sagt å bli litt frustrert...

De jeg har snakket med mener helt klart at en drivende hund har godt av å gå spor fordi det er mer hva den skal bli brukt til. En stående fuglehund derimot skal jo finne fugl og ta stand. Dermed er sportreninga fortapt og fuglehunden blir en ødelagt/udugelig jakthund.

På kombinert-prøve så skal jo hunden finne en utlagt rype, og den finner jo ikke den ved å bruke bare øyne og ikke snuten...

Så, til spørsmålet.. ER det virkelig så smart å trene på spor, eller skal jeg bare fortsette med god samvittighet for at hundene får brukt seg på andre måter, og slikt?

Gud, skal ikke være lett med folk som tror de vet alt, og som ikke lar andre komme med sine meninger og erfaringer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper du får noen gode svar, for dette har jeg også lurt på. Jeg har som du hørt mye forskjellig om temaet, fra et råd om kun å unngå slepespor av rype på canis (http://www.canis.no/ekspertpanel/spmsvar.php?emne=21&spmid=10796&mode=eksp&start=1) til at man får en fullstendig ødelagt fuglehund av det, i hvert fall hvis man gjør det for tidlig.

Etter å ha sett hvordan hunden min reagerte på fuglelukt på tamfugl, sliter jeg veldig med å se for meg at han skal følge et spor i stedet for å lete etter fugl, men jeg har latt det være for sikkerhets skyld. Jeg tenker som du at flere aktiviteter er bra for samarbeidet, og har i utgangspunktet en teori om at det dreier seg om fordommer, men det blir spennende å se om noen faktisk har prøvd det eller vet noe mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Jeg håper du får noen gode svar, for dette har jeg også lurt på. Jeg har som du hørt mye forskjellig om temaet, fra et råd om kun å unngå slepespor av rype på canis (http://www.canis.no/ekspertpanel/spmsvar.php?emne=21&spmid=10796&mode=eksp&start=1) til at man får en fullstendig ødelagt fuglehund av det, i hvert fall hvis man gjør det for tidlig.

Etter å ha sett hvordan hunden min reagerte på fuglelukt på tamfugl, sliter jeg veldig med å se for meg at han skal følge et spor i stedet for å lete etter fugl, men jeg har latt det være for sikkerhets skyld. Jeg tenker som du at flere aktiviteter er bra for samarbeidet, og har i utgangspunktet en teori om at det dreier seg om fordommer, men det blir spennende å se om noen faktisk har prøvd det eller vet noe mer.

Vil tro at de følger instinktene sine istedenfor å begynne å spore etter alaskens ting når vi er ute på jakt.. Skal kopiere innlegget og legge det ut på et reint fuglehundforum nå, slik at jeg får sett hva andre jegere mener om det også.

Men dere som går prøver med hundene... Har dere sett en stående fuglehund som har deltatt i det hele tatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid lært at hvis man eventuelt skal gå spor med den stående fuglehunden, så bør man vente til hunden er voksen og blitt litt erfaren på fugl (overværssøk), dersom planen er å bruke den på jakt/prøver.

Også er det jo forskjell på rasene. Vorsteher er en hund som ofte går med lavere nese enn de andre, og der bør man være forsiktig med å la den søke for mye på bakken, da kan man ødelegge overværssøket. Dette vil sikkert også gjelde enkeltindivider som har lett for å gå med nesa i bakken.

Mange sier jo om rundering/spor at hvis du har tenkt å gjøre begge deler, så bør du begynne med det som ligger minst naturlig for hunden.

Det er ikke lett, men vi har valgt å ikke kjøre spor/godbitsøk osv på våre fugliser, bare for sikkerhets skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange sier jo om rundering/spor at hvis du har tenkt å gjøre begge deler, så bør du begynne med det som ligger minst naturlig for hunden.

Det er ikke lett, men vi har valgt å ikke kjøre spor/godbitsøk osv på våre fugliser, bare for sikkerhets skyld.

Ut fra dette poenget burde jo jeg egentlig kjørt spor før jakt med min hund, som definitivt har en preferanse for overværssøk, eller misforsto jeg deg nå?

Godbitsøk har vi faktisk drevet med fra han var en neve stor, det har vi aldri tenkt på at kunne være negativt. Han går definitivt ikke med nesa i bakken i skogen av den grunn.

Vorsteherene er jo mer allroundhunder, så der kan jeg se at tematikken kan bli noe annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut fra dette poenget burde jo jeg egentlig kjørt spor før jakt med min hund, som definitivt har en preferanse for overværssøk, eller misforsto jeg deg nå?

Ja, det var det jeg mente. Det var to forskjellige poeng som sa det motsatte, det er liksom de to tingene vi har hørt mye av fra forskjellige, både jakt og bruksfolk. Dermed er det ikke alltid barebare å vite hva som er riktig. :lol:

Men jeg er overbevist om at vorsteheren vår ikke trenger å lære seg å gå med nesa ned mer enn hun gjør, selv om det er rasetypisk at vorsteheren går med litt lavere nese enn feks de engelske rasene. Mange mener jo at man burde hatt forskjellige jaktprøver for de ulike rasene slik man har andre steder fordi de har forskjellig måte å jobbe på, men det blir jo en annen diskusjon.

Vorsteherene er jo mer allroundhunder, så der kan jeg se at tematikken kan bli noe annerledes.

Ja, som jeg nevnte så er det jo forskjell både på raser og individer i rasene. Noen raser/individer har lettere for å senke hodet i søket, og da tror jeg at det ikke er så lurt å begynne med spor osv hvis en har tenkt å bruke hunden på jakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godbit søk for lek (gjemt godbiter i stua og hundene har blitt sluppet inn for å søke etterpå) har vi gjort en del av på våre hunder uten at det har vært negativt, men her har da også hundene søkt med luft og nese (høy neseføring).

En fuglehund skal jo bruke vind og ikke spor for søket (ideelet sett, da unngår man forhåpentligvis en del blindstander), så slik sett er kanskje ikke sportrening det mest ideelle om du ønsker en god jakthund ved siden av. Så slik sett ville nok jeg ikke anbefalt spor.

Men agility og lydighet ser jeg ikke noe problem med, så lenge man også trener jakt ved siden (om man skal ha den som jakthund da...). Men det er nok vanskligere å få en fuglehund flink i disse grenene enn f.eks BC, men ser ikke noe i veien for å gjøre det. Lydighet har jeg tenkt på selv, men man bør kanskje ikke jobbe seg opp i for høye klasser da en lydighetshund (slik jeg har forstått det) er veldig førerfokusert. En fuglehund skal holde god kontakt med fører, men man kan kanskje risikere å få en hund med snevert søk om den er for lydighetstrent. Men det vet sikkert en del mer erfarne lydighetsutøvere bedre enn meg.

vet ikke om svaret mitt ga noen mening jeg? Lykke til med treningen iallefall

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Når jeg har gått opp et spor til minstemann(tar han som eksempel nå, fordi det er han som skal brukes til jakt/prøver.), og vi skal gå det så har vi jo på sele og sporline. Om han, i sporet begynner å gå med hodet opp/overvære så stopper jeg jo, og begynner ikke før han han snuten plantet i bakken igjen.

Når vi er på en helt vanlig tur så går han jo dermed ikke med snuten ned i bakken, og han begynner jo ikke å søke hver gang vi stopper. Vil tro han skiller på spor og tur.

På et fuglehundforum så har jeg fått et svar foreløbig og vedkommende mener det er kun positivt, andre mener det er negativt, og mange er usikker...

Vegas er jo min første helt egne hund, og ja, han skal brukes til jakt. Hadde jo selvfølgelig andre planer i hodet når jeg kjøpte han også, og spor er jo noe vi har tenkt på. Hmm, herregud hvor vanskelig dette blir da.. :lol:

Om flere har noe å komme med så bring it on!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm, det er kanskje delte meninger? Og kanskje det kommer av forskjellig reaksjon på ulike hunder?

Du vil jo etterhvert som minstemann vokser til se om sportreningen har negativ innvirkning. Og antakelig kan du kanskje da plukke bort en del om det skulle gå galt. Hmm, ikke greit.. spent på hva du ender med av konklusjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg ville ventet til hunden er over 2 år.

Dette fordi på apport prøver for fuglehunder går ikke hunden spor før i AK/Åpen klasse for de over 24mnd.

Jeg tror at det er en god grunn for dette og det er at hunden ikke skal bli "påvirket" av spor før den er voksen og "kan" jakte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...