Gå til innhold
Hundesonen.no

Spor med jakthund..


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Har to stående fuglehunder, og begge blir brukt aktivt til diverse hundesporter, noe som jeg anser som positivt.

Begge hundene trives med det, og vi styrker jo samarbeidet vårt sånn sett.

Nå i helga var jeg på sporkurs med valpen(4 mnd) og siden har jeg hatt spor på hjernen hele tiden. Skal jeg gå spor på kvelden så gleder jeg meg allerede fra jeg står opp, og etter endt spor så gleder jeg meg til neste gang. Begge hundene trives med å gå spor, og halene vifter rundt som et tegn på at de er ivrige.

De kan, særlig eldstemann, bli ukonsentrerte om vi plutselig støter på fugl, men da er det jo bare å gjøre noe så enkelt som å ta han av sporet.

Som sagt, så anser jeg det selv som positivt å bedrive andre aktiviteter med hundene enn bare jakt, og dette er jo noe vi vil jobbe mye med. Agility, lydighet, spor, og you name it..

Er jo mange folk som mener agility og lydighet med settere er bare bull, fordi de er jo lagd for jakt, men i dag så hørte jeg det samme om spor, og nå begynner jeg mildt sagt å bli litt frustrert...

De jeg har snakket med mener helt klart at en drivende hund har godt av å gå spor fordi det er mer hva den skal bli brukt til. En stående fuglehund derimot skal jo finne fugl og ta stand. Dermed er sportreninga fortapt og fuglehunden blir en ødelagt/udugelig jakthund.

På kombinert-prøve så skal jo hunden finne en utlagt rype, og den finner jo ikke den ved å bruke bare øyne og ikke snuten...

Så, til spørsmålet.. ER det virkelig så smart å trene på spor, eller skal jeg bare fortsette med god samvittighet for at hundene får brukt seg på andre måter, og slikt?

Gud, skal ikke være lett med folk som tror de vet alt, og som ikke lar andre komme med sine meninger og erfaringer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper du får noen gode svar, for dette har jeg også lurt på. Jeg har som du hørt mye forskjellig om temaet, fra et råd om kun å unngå slepespor av rype på canis (http://www.canis.no/ekspertpanel/spmsvar.php?emne=21&spmid=10796&mode=eksp&start=1) til at man får en fullstendig ødelagt fuglehund av det, i hvert fall hvis man gjør det for tidlig.

Etter å ha sett hvordan hunden min reagerte på fuglelukt på tamfugl, sliter jeg veldig med å se for meg at han skal følge et spor i stedet for å lete etter fugl, men jeg har latt det være for sikkerhets skyld. Jeg tenker som du at flere aktiviteter er bra for samarbeidet, og har i utgangspunktet en teori om at det dreier seg om fordommer, men det blir spennende å se om noen faktisk har prøvd det eller vet noe mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Jeg håper du får noen gode svar, for dette har jeg også lurt på. Jeg har som du hørt mye forskjellig om temaet, fra et råd om kun å unngå slepespor av rype på canis (http://www.canis.no/ekspertpanel/spmsvar.php?emne=21&spmid=10796&mode=eksp&start=1) til at man får en fullstendig ødelagt fuglehund av det, i hvert fall hvis man gjør det for tidlig.

Etter å ha sett hvordan hunden min reagerte på fuglelukt på tamfugl, sliter jeg veldig med å se for meg at han skal følge et spor i stedet for å lete etter fugl, men jeg har latt det være for sikkerhets skyld. Jeg tenker som du at flere aktiviteter er bra for samarbeidet, og har i utgangspunktet en teori om at det dreier seg om fordommer, men det blir spennende å se om noen faktisk har prøvd det eller vet noe mer.

Vil tro at de følger instinktene sine istedenfor å begynne å spore etter alaskens ting når vi er ute på jakt.. Skal kopiere innlegget og legge det ut på et reint fuglehundforum nå, slik at jeg får sett hva andre jegere mener om det også.

Men dere som går prøver med hundene... Har dere sett en stående fuglehund som har deltatt i det hele tatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid lært at hvis man eventuelt skal gå spor med den stående fuglehunden, så bør man vente til hunden er voksen og blitt litt erfaren på fugl (overværssøk), dersom planen er å bruke den på jakt/prøver.

Også er det jo forskjell på rasene. Vorsteher er en hund som ofte går med lavere nese enn de andre, og der bør man være forsiktig med å la den søke for mye på bakken, da kan man ødelegge overværssøket. Dette vil sikkert også gjelde enkeltindivider som har lett for å gå med nesa i bakken.

Mange sier jo om rundering/spor at hvis du har tenkt å gjøre begge deler, så bør du begynne med det som ligger minst naturlig for hunden.

Det er ikke lett, men vi har valgt å ikke kjøre spor/godbitsøk osv på våre fugliser, bare for sikkerhets skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange sier jo om rundering/spor at hvis du har tenkt å gjøre begge deler, så bør du begynne med det som ligger minst naturlig for hunden.

Det er ikke lett, men vi har valgt å ikke kjøre spor/godbitsøk osv på våre fugliser, bare for sikkerhets skyld.

Ut fra dette poenget burde jo jeg egentlig kjørt spor før jakt med min hund, som definitivt har en preferanse for overværssøk, eller misforsto jeg deg nå?

Godbitsøk har vi faktisk drevet med fra han var en neve stor, det har vi aldri tenkt på at kunne være negativt. Han går definitivt ikke med nesa i bakken i skogen av den grunn.

Vorsteherene er jo mer allroundhunder, så der kan jeg se at tematikken kan bli noe annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut fra dette poenget burde jo jeg egentlig kjørt spor før jakt med min hund, som definitivt har en preferanse for overværssøk, eller misforsto jeg deg nå?

Ja, det var det jeg mente. Det var to forskjellige poeng som sa det motsatte, det er liksom de to tingene vi har hørt mye av fra forskjellige, både jakt og bruksfolk. Dermed er det ikke alltid barebare å vite hva som er riktig. :lol:

Men jeg er overbevist om at vorsteheren vår ikke trenger å lære seg å gå med nesa ned mer enn hun gjør, selv om det er rasetypisk at vorsteheren går med litt lavere nese enn feks de engelske rasene. Mange mener jo at man burde hatt forskjellige jaktprøver for de ulike rasene slik man har andre steder fordi de har forskjellig måte å jobbe på, men det blir jo en annen diskusjon.

Vorsteherene er jo mer allroundhunder, så der kan jeg se at tematikken kan bli noe annerledes.

Ja, som jeg nevnte så er det jo forskjell både på raser og individer i rasene. Noen raser/individer har lettere for å senke hodet i søket, og da tror jeg at det ikke er så lurt å begynne med spor osv hvis en har tenkt å bruke hunden på jakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godbit søk for lek (gjemt godbiter i stua og hundene har blitt sluppet inn for å søke etterpå) har vi gjort en del av på våre hunder uten at det har vært negativt, men her har da også hundene søkt med luft og nese (høy neseføring).

En fuglehund skal jo bruke vind og ikke spor for søket (ideelet sett, da unngår man forhåpentligvis en del blindstander), så slik sett er kanskje ikke sportrening det mest ideelle om du ønsker en god jakthund ved siden av. Så slik sett ville nok jeg ikke anbefalt spor.

Men agility og lydighet ser jeg ikke noe problem med, så lenge man også trener jakt ved siden (om man skal ha den som jakthund da...). Men det er nok vanskligere å få en fuglehund flink i disse grenene enn f.eks BC, men ser ikke noe i veien for å gjøre det. Lydighet har jeg tenkt på selv, men man bør kanskje ikke jobbe seg opp i for høye klasser da en lydighetshund (slik jeg har forstått det) er veldig førerfokusert. En fuglehund skal holde god kontakt med fører, men man kan kanskje risikere å få en hund med snevert søk om den er for lydighetstrent. Men det vet sikkert en del mer erfarne lydighetsutøvere bedre enn meg.

vet ikke om svaret mitt ga noen mening jeg? Lykke til med treningen iallefall

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Når jeg har gått opp et spor til minstemann(tar han som eksempel nå, fordi det er han som skal brukes til jakt/prøver.), og vi skal gå det så har vi jo på sele og sporline. Om han, i sporet begynner å gå med hodet opp/overvære så stopper jeg jo, og begynner ikke før han han snuten plantet i bakken igjen.

Når vi er på en helt vanlig tur så går han jo dermed ikke med snuten ned i bakken, og han begynner jo ikke å søke hver gang vi stopper. Vil tro han skiller på spor og tur.

På et fuglehundforum så har jeg fått et svar foreløbig og vedkommende mener det er kun positivt, andre mener det er negativt, og mange er usikker...

Vegas er jo min første helt egne hund, og ja, han skal brukes til jakt. Hadde jo selvfølgelig andre planer i hodet når jeg kjøpte han også, og spor er jo noe vi har tenkt på. Hmm, herregud hvor vanskelig dette blir da.. :lol:

Om flere har noe å komme med så bring it on!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm, det er kanskje delte meninger? Og kanskje det kommer av forskjellig reaksjon på ulike hunder?

Du vil jo etterhvert som minstemann vokser til se om sportreningen har negativ innvirkning. Og antakelig kan du kanskje da plukke bort en del om det skulle gå galt. Hmm, ikke greit.. spent på hva du ender med av konklusjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg ville ventet til hunden er over 2 år.

Dette fordi på apport prøver for fuglehunder går ikke hunden spor før i AK/Åpen klasse for de over 24mnd.

Jeg tror at det er en god grunn for dette og det er at hunden ikke skal bli "påvirket" av spor før den er voksen og "kan" jakte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...