Gå til innhold
Hundesonen.no

Spor med jakthund..


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet

Har to stående fuglehunder, og begge blir brukt aktivt til diverse hundesporter, noe som jeg anser som positivt.

Begge hundene trives med det, og vi styrker jo samarbeidet vårt sånn sett.

Nå i helga var jeg på sporkurs med valpen(4 mnd) og siden har jeg hatt spor på hjernen hele tiden. Skal jeg gå spor på kvelden så gleder jeg meg allerede fra jeg står opp, og etter endt spor så gleder jeg meg til neste gang. Begge hundene trives med å gå spor, og halene vifter rundt som et tegn på at de er ivrige.

De kan, særlig eldstemann, bli ukonsentrerte om vi plutselig støter på fugl, men da er det jo bare å gjøre noe så enkelt som å ta han av sporet.

Som sagt, så anser jeg det selv som positivt å bedrive andre aktiviteter med hundene enn bare jakt, og dette er jo noe vi vil jobbe mye med. Agility, lydighet, spor, og you name it..

Er jo mange folk som mener agility og lydighet med settere er bare bull, fordi de er jo lagd for jakt, men i dag så hørte jeg det samme om spor, og nå begynner jeg mildt sagt å bli litt frustrert...

De jeg har snakket med mener helt klart at en drivende hund har godt av å gå spor fordi det er mer hva den skal bli brukt til. En stående fuglehund derimot skal jo finne fugl og ta stand. Dermed er sportreninga fortapt og fuglehunden blir en ødelagt/udugelig jakthund.

På kombinert-prøve så skal jo hunden finne en utlagt rype, og den finner jo ikke den ved å bruke bare øyne og ikke snuten...

Så, til spørsmålet.. ER det virkelig så smart å trene på spor, eller skal jeg bare fortsette med god samvittighet for at hundene får brukt seg på andre måter, og slikt?

Gud, skal ikke være lett med folk som tror de vet alt, og som ikke lar andre komme med sine meninger og erfaringer..

Skrevet

Jeg håper du får noen gode svar, for dette har jeg også lurt på. Jeg har som du hørt mye forskjellig om temaet, fra et råd om kun å unngå slepespor av rype på canis (http://www.canis.no/ekspertpanel/spmsvar.php?emne=21&spmid=10796&mode=eksp&start=1) til at man får en fullstendig ødelagt fuglehund av det, i hvert fall hvis man gjør det for tidlig.

Etter å ha sett hvordan hunden min reagerte på fuglelukt på tamfugl, sliter jeg veldig med å se for meg at han skal følge et spor i stedet for å lete etter fugl, men jeg har latt det være for sikkerhets skyld. Jeg tenker som du at flere aktiviteter er bra for samarbeidet, og har i utgangspunktet en teori om at det dreier seg om fordommer, men det blir spennende å se om noen faktisk har prøvd det eller vet noe mer.

Guest Christine
Skrevet
Jeg håper du får noen gode svar, for dette har jeg også lurt på. Jeg har som du hørt mye forskjellig om temaet, fra et råd om kun å unngå slepespor av rype på canis (http://www.canis.no/ekspertpanel/spmsvar.php?emne=21&spmid=10796&mode=eksp&start=1) til at man får en fullstendig ødelagt fuglehund av det, i hvert fall hvis man gjør det for tidlig.

Etter å ha sett hvordan hunden min reagerte på fuglelukt på tamfugl, sliter jeg veldig med å se for meg at han skal følge et spor i stedet for å lete etter fugl, men jeg har latt det være for sikkerhets skyld. Jeg tenker som du at flere aktiviteter er bra for samarbeidet, og har i utgangspunktet en teori om at det dreier seg om fordommer, men det blir spennende å se om noen faktisk har prøvd det eller vet noe mer.

Vil tro at de følger instinktene sine istedenfor å begynne å spore etter alaskens ting når vi er ute på jakt.. Skal kopiere innlegget og legge det ut på et reint fuglehundforum nå, slik at jeg får sett hva andre jegere mener om det også.

Men dere som går prøver med hundene... Har dere sett en stående fuglehund som har deltatt i det hele tatt?

Skrevet

Jeg har alltid lært at hvis man eventuelt skal gå spor med den stående fuglehunden, så bør man vente til hunden er voksen og blitt litt erfaren på fugl (overværssøk), dersom planen er å bruke den på jakt/prøver.

Også er det jo forskjell på rasene. Vorsteher er en hund som ofte går med lavere nese enn de andre, og der bør man være forsiktig med å la den søke for mye på bakken, da kan man ødelegge overværssøket. Dette vil sikkert også gjelde enkeltindivider som har lett for å gå med nesa i bakken.

Mange sier jo om rundering/spor at hvis du har tenkt å gjøre begge deler, så bør du begynne med det som ligger minst naturlig for hunden.

Det er ikke lett, men vi har valgt å ikke kjøre spor/godbitsøk osv på våre fugliser, bare for sikkerhets skyld.

Skrevet
Mange sier jo om rundering/spor at hvis du har tenkt å gjøre begge deler, så bør du begynne med det som ligger minst naturlig for hunden.

Det er ikke lett, men vi har valgt å ikke kjøre spor/godbitsøk osv på våre fugliser, bare for sikkerhets skyld.

Ut fra dette poenget burde jo jeg egentlig kjørt spor før jakt med min hund, som definitivt har en preferanse for overværssøk, eller misforsto jeg deg nå?

Godbitsøk har vi faktisk drevet med fra han var en neve stor, det har vi aldri tenkt på at kunne være negativt. Han går definitivt ikke med nesa i bakken i skogen av den grunn.

Vorsteherene er jo mer allroundhunder, så der kan jeg se at tematikken kan bli noe annerledes.

Skrevet
Ut fra dette poenget burde jo jeg egentlig kjørt spor før jakt med min hund, som definitivt har en preferanse for overværssøk, eller misforsto jeg deg nå?

Ja, det var det jeg mente. Det var to forskjellige poeng som sa det motsatte, det er liksom de to tingene vi har hørt mye av fra forskjellige, både jakt og bruksfolk. Dermed er det ikke alltid barebare å vite hva som er riktig. :lol:

Men jeg er overbevist om at vorsteheren vår ikke trenger å lære seg å gå med nesa ned mer enn hun gjør, selv om det er rasetypisk at vorsteheren går med litt lavere nese enn feks de engelske rasene. Mange mener jo at man burde hatt forskjellige jaktprøver for de ulike rasene slik man har andre steder fordi de har forskjellig måte å jobbe på, men det blir jo en annen diskusjon.

Vorsteherene er jo mer allroundhunder, så der kan jeg se at tematikken kan bli noe annerledes.

Ja, som jeg nevnte så er det jo forskjell både på raser og individer i rasene. Noen raser/individer har lettere for å senke hodet i søket, og da tror jeg at det ikke er så lurt å begynne med spor osv hvis en har tenkt å bruke hunden på jakt.

Skrevet

Godbit søk for lek (gjemt godbiter i stua og hundene har blitt sluppet inn for å søke etterpå) har vi gjort en del av på våre hunder uten at det har vært negativt, men her har da også hundene søkt med luft og nese (høy neseføring).

En fuglehund skal jo bruke vind og ikke spor for søket (ideelet sett, da unngår man forhåpentligvis en del blindstander), så slik sett er kanskje ikke sportrening det mest ideelle om du ønsker en god jakthund ved siden av. Så slik sett ville nok jeg ikke anbefalt spor.

Men agility og lydighet ser jeg ikke noe problem med, så lenge man også trener jakt ved siden (om man skal ha den som jakthund da...). Men det er nok vanskligere å få en fuglehund flink i disse grenene enn f.eks BC, men ser ikke noe i veien for å gjøre det. Lydighet har jeg tenkt på selv, men man bør kanskje ikke jobbe seg opp i for høye klasser da en lydighetshund (slik jeg har forstått det) er veldig førerfokusert. En fuglehund skal holde god kontakt med fører, men man kan kanskje risikere å få en hund med snevert søk om den er for lydighetstrent. Men det vet sikkert en del mer erfarne lydighetsutøvere bedre enn meg.

vet ikke om svaret mitt ga noen mening jeg? Lykke til med treningen iallefall

Guest Christine
Skrevet

Når jeg har gått opp et spor til minstemann(tar han som eksempel nå, fordi det er han som skal brukes til jakt/prøver.), og vi skal gå det så har vi jo på sele og sporline. Om han, i sporet begynner å gå med hodet opp/overvære så stopper jeg jo, og begynner ikke før han han snuten plantet i bakken igjen.

Når vi er på en helt vanlig tur så går han jo dermed ikke med snuten ned i bakken, og han begynner jo ikke å søke hver gang vi stopper. Vil tro han skiller på spor og tur.

På et fuglehundforum så har jeg fått et svar foreløbig og vedkommende mener det er kun positivt, andre mener det er negativt, og mange er usikker...

Vegas er jo min første helt egne hund, og ja, han skal brukes til jakt. Hadde jo selvfølgelig andre planer i hodet når jeg kjøpte han også, og spor er jo noe vi har tenkt på. Hmm, herregud hvor vanskelig dette blir da.. :lol:

Om flere har noe å komme med så bring it on!

Skrevet

hmm, det er kanskje delte meninger? Og kanskje det kommer av forskjellig reaksjon på ulike hunder?

Du vil jo etterhvert som minstemann vokser til se om sportreningen har negativ innvirkning. Og antakelig kan du kanskje da plukke bort en del om det skulle gå galt. Hmm, ikke greit.. spent på hva du ender med av konklusjon.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg ville ventet til hunden er over 2 år.

Dette fordi på apport prøver for fuglehunder går ikke hunden spor før i AK/Åpen klasse for de over 24mnd.

Jeg tror at det er en god grunn for dette og det er at hunden ikke skal bli "påvirket" av spor før den er voksen og "kan" jakte.

Guest Christine
Skrevet

Jeg har ikke gått mer spor siden jeg skreve dette innlegget, så sporinga er lagt på hylla når det gjelder Vegas. :) (iallefall for en stund)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...