Gå til innhold
Hundesonen.no

Spor med jakthund..


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet

Har to stående fuglehunder, og begge blir brukt aktivt til diverse hundesporter, noe som jeg anser som positivt.

Begge hundene trives med det, og vi styrker jo samarbeidet vårt sånn sett.

Nå i helga var jeg på sporkurs med valpen(4 mnd) og siden har jeg hatt spor på hjernen hele tiden. Skal jeg gå spor på kvelden så gleder jeg meg allerede fra jeg står opp, og etter endt spor så gleder jeg meg til neste gang. Begge hundene trives med å gå spor, og halene vifter rundt som et tegn på at de er ivrige.

De kan, særlig eldstemann, bli ukonsentrerte om vi plutselig støter på fugl, men da er det jo bare å gjøre noe så enkelt som å ta han av sporet.

Som sagt, så anser jeg det selv som positivt å bedrive andre aktiviteter med hundene enn bare jakt, og dette er jo noe vi vil jobbe mye med. Agility, lydighet, spor, og you name it..

Er jo mange folk som mener agility og lydighet med settere er bare bull, fordi de er jo lagd for jakt, men i dag så hørte jeg det samme om spor, og nå begynner jeg mildt sagt å bli litt frustrert...

De jeg har snakket med mener helt klart at en drivende hund har godt av å gå spor fordi det er mer hva den skal bli brukt til. En stående fuglehund derimot skal jo finne fugl og ta stand. Dermed er sportreninga fortapt og fuglehunden blir en ødelagt/udugelig jakthund.

På kombinert-prøve så skal jo hunden finne en utlagt rype, og den finner jo ikke den ved å bruke bare øyne og ikke snuten...

Så, til spørsmålet.. ER det virkelig så smart å trene på spor, eller skal jeg bare fortsette med god samvittighet for at hundene får brukt seg på andre måter, og slikt?

Gud, skal ikke være lett med folk som tror de vet alt, og som ikke lar andre komme med sine meninger og erfaringer..

Skrevet

Jeg håper du får noen gode svar, for dette har jeg også lurt på. Jeg har som du hørt mye forskjellig om temaet, fra et råd om kun å unngå slepespor av rype på canis (http://www.canis.no/ekspertpanel/spmsvar.php?emne=21&spmid=10796&mode=eksp&start=1) til at man får en fullstendig ødelagt fuglehund av det, i hvert fall hvis man gjør det for tidlig.

Etter å ha sett hvordan hunden min reagerte på fuglelukt på tamfugl, sliter jeg veldig med å se for meg at han skal følge et spor i stedet for å lete etter fugl, men jeg har latt det være for sikkerhets skyld. Jeg tenker som du at flere aktiviteter er bra for samarbeidet, og har i utgangspunktet en teori om at det dreier seg om fordommer, men det blir spennende å se om noen faktisk har prøvd det eller vet noe mer.

Guest Christine
Skrevet
Jeg håper du får noen gode svar, for dette har jeg også lurt på. Jeg har som du hørt mye forskjellig om temaet, fra et råd om kun å unngå slepespor av rype på canis (http://www.canis.no/ekspertpanel/spmsvar.php?emne=21&spmid=10796&mode=eksp&start=1) til at man får en fullstendig ødelagt fuglehund av det, i hvert fall hvis man gjør det for tidlig.

Etter å ha sett hvordan hunden min reagerte på fuglelukt på tamfugl, sliter jeg veldig med å se for meg at han skal følge et spor i stedet for å lete etter fugl, men jeg har latt det være for sikkerhets skyld. Jeg tenker som du at flere aktiviteter er bra for samarbeidet, og har i utgangspunktet en teori om at det dreier seg om fordommer, men det blir spennende å se om noen faktisk har prøvd det eller vet noe mer.

Vil tro at de følger instinktene sine istedenfor å begynne å spore etter alaskens ting når vi er ute på jakt.. Skal kopiere innlegget og legge det ut på et reint fuglehundforum nå, slik at jeg får sett hva andre jegere mener om det også.

Men dere som går prøver med hundene... Har dere sett en stående fuglehund som har deltatt i det hele tatt?

Skrevet

Jeg har alltid lært at hvis man eventuelt skal gå spor med den stående fuglehunden, så bør man vente til hunden er voksen og blitt litt erfaren på fugl (overværssøk), dersom planen er å bruke den på jakt/prøver.

Også er det jo forskjell på rasene. Vorsteher er en hund som ofte går med lavere nese enn de andre, og der bør man være forsiktig med å la den søke for mye på bakken, da kan man ødelegge overværssøket. Dette vil sikkert også gjelde enkeltindivider som har lett for å gå med nesa i bakken.

Mange sier jo om rundering/spor at hvis du har tenkt å gjøre begge deler, så bør du begynne med det som ligger minst naturlig for hunden.

Det er ikke lett, men vi har valgt å ikke kjøre spor/godbitsøk osv på våre fugliser, bare for sikkerhets skyld.

Skrevet
Mange sier jo om rundering/spor at hvis du har tenkt å gjøre begge deler, så bør du begynne med det som ligger minst naturlig for hunden.

Det er ikke lett, men vi har valgt å ikke kjøre spor/godbitsøk osv på våre fugliser, bare for sikkerhets skyld.

Ut fra dette poenget burde jo jeg egentlig kjørt spor før jakt med min hund, som definitivt har en preferanse for overværssøk, eller misforsto jeg deg nå?

Godbitsøk har vi faktisk drevet med fra han var en neve stor, det har vi aldri tenkt på at kunne være negativt. Han går definitivt ikke med nesa i bakken i skogen av den grunn.

Vorsteherene er jo mer allroundhunder, så der kan jeg se at tematikken kan bli noe annerledes.

Skrevet
Ut fra dette poenget burde jo jeg egentlig kjørt spor før jakt med min hund, som definitivt har en preferanse for overværssøk, eller misforsto jeg deg nå?

Ja, det var det jeg mente. Det var to forskjellige poeng som sa det motsatte, det er liksom de to tingene vi har hørt mye av fra forskjellige, både jakt og bruksfolk. Dermed er det ikke alltid barebare å vite hva som er riktig. :lol:

Men jeg er overbevist om at vorsteheren vår ikke trenger å lære seg å gå med nesa ned mer enn hun gjør, selv om det er rasetypisk at vorsteheren går med litt lavere nese enn feks de engelske rasene. Mange mener jo at man burde hatt forskjellige jaktprøver for de ulike rasene slik man har andre steder fordi de har forskjellig måte å jobbe på, men det blir jo en annen diskusjon.

Vorsteherene er jo mer allroundhunder, så der kan jeg se at tematikken kan bli noe annerledes.

Ja, som jeg nevnte så er det jo forskjell både på raser og individer i rasene. Noen raser/individer har lettere for å senke hodet i søket, og da tror jeg at det ikke er så lurt å begynne med spor osv hvis en har tenkt å bruke hunden på jakt.

Skrevet

Godbit søk for lek (gjemt godbiter i stua og hundene har blitt sluppet inn for å søke etterpå) har vi gjort en del av på våre hunder uten at det har vært negativt, men her har da også hundene søkt med luft og nese (høy neseføring).

En fuglehund skal jo bruke vind og ikke spor for søket (ideelet sett, da unngår man forhåpentligvis en del blindstander), så slik sett er kanskje ikke sportrening det mest ideelle om du ønsker en god jakthund ved siden av. Så slik sett ville nok jeg ikke anbefalt spor.

Men agility og lydighet ser jeg ikke noe problem med, så lenge man også trener jakt ved siden (om man skal ha den som jakthund da...). Men det er nok vanskligere å få en fuglehund flink i disse grenene enn f.eks BC, men ser ikke noe i veien for å gjøre det. Lydighet har jeg tenkt på selv, men man bør kanskje ikke jobbe seg opp i for høye klasser da en lydighetshund (slik jeg har forstått det) er veldig førerfokusert. En fuglehund skal holde god kontakt med fører, men man kan kanskje risikere å få en hund med snevert søk om den er for lydighetstrent. Men det vet sikkert en del mer erfarne lydighetsutøvere bedre enn meg.

vet ikke om svaret mitt ga noen mening jeg? Lykke til med treningen iallefall

Guest Christine
Skrevet

Når jeg har gått opp et spor til minstemann(tar han som eksempel nå, fordi det er han som skal brukes til jakt/prøver.), og vi skal gå det så har vi jo på sele og sporline. Om han, i sporet begynner å gå med hodet opp/overvære så stopper jeg jo, og begynner ikke før han han snuten plantet i bakken igjen.

Når vi er på en helt vanlig tur så går han jo dermed ikke med snuten ned i bakken, og han begynner jo ikke å søke hver gang vi stopper. Vil tro han skiller på spor og tur.

På et fuglehundforum så har jeg fått et svar foreløbig og vedkommende mener det er kun positivt, andre mener det er negativt, og mange er usikker...

Vegas er jo min første helt egne hund, og ja, han skal brukes til jakt. Hadde jo selvfølgelig andre planer i hodet når jeg kjøpte han også, og spor er jo noe vi har tenkt på. Hmm, herregud hvor vanskelig dette blir da.. :lol:

Om flere har noe å komme med så bring it on!

Skrevet

hmm, det er kanskje delte meninger? Og kanskje det kommer av forskjellig reaksjon på ulike hunder?

Du vil jo etterhvert som minstemann vokser til se om sportreningen har negativ innvirkning. Og antakelig kan du kanskje da plukke bort en del om det skulle gå galt. Hmm, ikke greit.. spent på hva du ender med av konklusjon.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg ville ventet til hunden er over 2 år.

Dette fordi på apport prøver for fuglehunder går ikke hunden spor før i AK/Åpen klasse for de over 24mnd.

Jeg tror at det er en god grunn for dette og det er at hunden ikke skal bli "påvirket" av spor før den er voksen og "kan" jakte.

Guest Christine
Skrevet

Jeg har ikke gått mer spor siden jeg skreve dette innlegget, så sporinga er lagt på hylla når det gjelder Vegas. :) (iallefall for en stund)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...