Gå til innhold
Hundesonen.no

Nok et spørsmål om brukshundklasse..


Carina

Recommended Posts

Det er jo ikke sikkert det blir aktuelt, og uansett er det jo lenge til enda.. Men hva skal til av bruksmeritter på gronnistotten før den kan stilles i brukshundklassen?

Fant dette i et annet emne, men skjønner det ikke heeelt.. *blÅnd*

Det er overhodet ikke noe dumt spørsmål det, men svaret vil variere avhengig av rase :lol:. Dette er kravene til rasene i gruppe 1 som har brukskrav:

GRUPPE 1 - BRUKS-, HYRDE- OG GJETERHUNDER:

Australsk cattledog, australsk kelpie, beauceron, border collie, bouvier des flandres, briard, groenendael, laekenois, malinois, picard, pyreneisk gjeterhund, saarloos wolfhond, schäferhund, sydrussisk ovtcharka, og tervueren:

To CACIB (vunnet i to forskjellige land), samt minst IPO I. Eller: SchH I. Eller: Opprykk til klasse B på tjenestehundprøve etter NKKs program i Norge. Eller: Godkjent som lavinehund i klasse A i Norge. Eller: Opprykk til «högre klass» på bruksprøve i Sverige. Eller: Tjenestehundcertifikat i Sverige. Eller: Godkjent som trekkhund (DRH II) i Sverige. Eller: Minst godkjent gjeterhundprøve ved lokalprøve i Sverige. Dessuten gjelder tyske og østeriske importer med Sch II SG.

Øvrige raser i gruppe 1: Fire CACIB.

Opprykk til klasse B på tjenestehundprøve etter NKKs program i Norge betyr at man har opprykk til klasse B innen Nordisk bruks (som administreres av Norsk Brukshundsports Forbund)

Må hunden ha vunnet to CACIB OG ha et av de følgende merittene?

Ehh...... (må hviske litt til) det er ikke sånn at om du har en N Uch så kan den stille i bruksklasse - for å stille i bruksklasse så MÅ man ha bruksmerittene for internationalt championat - dvs. for våre raser - opprykk til B i bruks. Har man det kan man stille i brukshundklasse uansett hvilken klasse hunden tidligere tilhørte.

Men ingen CACIB?

Er ikke CACIB ustillingscertifikat? Hva har det med bruksmeritter å gjøre?

*confused*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg en racer på utstillingsregler, men på NKK sine sider står det:

Pkt 11.7.2 Brukshundklasse alt II. Kravet er lagt for høyt ved at kun det internasjonale prøvekravet til championat gir rett til deltakelse og dette differer også i forhold til de andre nordiske landene. Det er derfor vedtatt: Hund (også NUCH) som er premiert eller har bestått rasespesifikk bruks-/jaktprøve kan delta i klassen.

Utstillingschampionat har ingenting med om man kan gå i bruksklasse eller ikke, man må være bruksmeritert for å gå bruksklasse, og man kan ta cacib fra alle klasser (tror jeg?), men man blir ikke internasjonal champion FØR man har bruksmeritter. Jeg antar at man har samme krav for begge deler for belger - altså det Siri skreiv:

Minst IPO I. Eller: SchH I. Eller: Opprykk til klasse B på tjenestehundprøve etter NKKs program i Norge. Eller: Godkjent som lavinehund i klasse A i Norge. Eller: Opprykk til «högre klass» på bruksprøve i Sverige. Eller: Tjenestehundcertifikat i Sverige. Eller: Godkjent som trekkhund (DRH II) i Sverige. Eller: Minst godkjent gjeterhundprøve ved lokalprøve i Sverige. Dessuten gjelder tyske og østeriske importer med Sch II SG

Eldstefrøkna her er utstillingschampion med ett cacib, hun kan ikke stilles i bruksklasse fordi hun ikke er bruksmeritert, og hun får ikke internasjonalt championat selv om hun vinner 30 cacib av samme grunn - man må ha bruksmerittene.

Følte at dette ble veldig uforståelig nå? hehe

EDIT: Jo, CACIB er et internasjonalt utstillingscert, men for å bli internasjonal utstillingschampion, må bruksrasene være bruksmeritert. I Sverige f.eks må belgeren ha bruksmeritter for å i det hele tatt bli svensk utstillingschampion, det er de samme reglene for svenske championatet som internasjonale (tror jeg, igjen). I Norge derimot, trenger ikke hunden å være annet enn pen for å være utstillingschampion :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og bare for å forvirre enda mer... hahahaha.

Det er riktig som det er sagt over her: For i det heletatt å kunne stille hunden i bruksklasse, så må den ha oppnådd de nevnte bruksprøvene for å delta i den klassen. MEN - fra den klassen kan den ta både cert (nasjonalt championat) og cacib (internasjonalt championat). En hund kan også få sitt norske championat selv om den ikke stiller i bruksklasse. Den kan også få CACIB (innstilling til internasjonalt championat) selv om den ikke er bruksmerittert - men for å få tittelen INTERNASJONAL champion, må den i tillegg til å ha fått CACIB også oppfylle de brukskravene som er skissert.

Men bare for å gjøre det enda mer komplisert, så lyver jo NKK når de i sitt regelverk skriver at opprykk til klasse B på tjenestehundprøve i Norge er et godkjent brukskrav for å bli internasjonal champion. Det er nemlig ikke slik i praksis. FCI (de som godkjenner internasjonale championat på alle hunder) godtar nemlig ikke denne prøven som meritt for det internasjonale championatet lenger. Det var noe de plutselig kom på i 2005 det - og returnerte da alle søknader om godkjenning av det internasjonale championatet (jepp - jeg vet - min hund fikk sitt opprykk til B-spor våren 2005 hun - og hadde i tillegg ørten CACIBs, men neida - hun har ennå ikke fått godkjent sin internasjonale tittel). At Sverige har tilsvarene prøver og hunder i Sverige får godkjent dette på "no time" spiller visst ingen rolle. Saken er visst den at Sverige har en dispensasjon fra FCIs regelverk mht dette, men det har ikke NKK fått somlet seg til å ordne.

Jeg lever jo bare i håpet om at min hund får godkjent sin tittel før hun er død... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utstillingschampionat har ingenting med om man kan gå i bruksklasse eller ikke, man må være bruksmeritert for å gå bruksklasse, og man kan ta cacib fra alle klasser (tror jeg?), men man blir ikke internasjonal champion FØR man har bruksmeritter. Jeg antar at man har samme krav for begge deler for belger - altså det Siri skreiv:

Minst IPO I. Eller: SchH I. Eller: Opprykk til klasse B på tjenestehundprøve etter NKKs program i Norge. Eller: Godkjent som lavinehund i klasse A i Norge. Eller: Opprykk til «högre klass» på bruksprøve i Sverige. Eller: Tjenestehundcertifikat i Sverige. Eller: Godkjent som trekkhund (DRH II) i Sverige. Eller: Minst godkjent gjeterhundprøve ved lokalprøve i Sverige. Dessuten gjelder tyske og østeriske importer med Sch II SG

Ååååja, nå forstår jeg! Jeg fatta ikke hva CACIB'ene hadde med det å gjøre, for jeg trodde det Siri hadde lista opp var det som måtte til for å stille i BK - altså at man måtte ha de CACIB'ene for å stille i BK. Og da ble jeg forvirret. Men det er altså det en må ha for å bli internasjonal champion. Dit kommer vi nok aldri, det holder å få en blå eller rød sløyfe i BK liksom. :lol:

Men bare for å gjøre det enda mer komplisert, så lyver jo NKK når de i sitt regelverk skriver at opprykk til klasse B på tjenestehundprøve i Norge er et godkjent brukskrav for å bli internasjonal champion. Det er nemlig ikke slik i praksis. FCI (de som godkjenner internasjonale championat på alle hunder) godtar nemlig ikke denne prøven som meritt for det internasjonale championatet lenger. Det var noe de plutselig kom på i 2005 det - og returnerte da alle søknader om godkjenning av det internasjonale championatet (jepp - jeg vet - min hund fikk sitt opprykk til B-spor våren 2005 hun - og hadde i tillegg ørten CACIBs, men neida - hun har ennå ikke fått godkjent sin internasjonale tittel). At Sverige har tilsvarene prøver og hunder i Sverige får godkjent dette på "no time" spiller visst ingen rolle. Saken er visst den at Sverige har en dispensasjon fra FCIs regelverk mht dette, men det har ikke NKK fått somlet seg til å ordne.

Jeg lever jo bare i håpet om at min hund får godkjent sin tittel før hun er død... :P

Men opprykk til B holder for å stille i BK likevel? For vi har som sagt ingen planer om å satse på å bli internasjonal champion. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men opprykk til B holder for å stille i BK likevel? For vi har som sagt ingen planer om å satse på å bli internasjonal champion. :lol:

Jepp - det holder for å gå i bruksklassen (men den klassen har jo overhodet ingen funksjon for hunder som våre...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe galt i å være en pen brukshund, så om han kan bli utstillingschampion i tillegg til alt annet, så er vel det bare moro vel? :lol:

Hehe, nei skulle vi mot formodning gjøre det greit på utstilling, så kan det godt hende vi prøver oss flere ganger. Men jeg synes jo ikke han ligner så veldig på de som plukker premier på de utstillingene jeg har vært på. Der er de gjerne spinklere og mer kvadratisk og med masse mer pels osv. :P Men tror nok vi skal greie å dra i land det som trengs for å få et eventuelt brukschampionat. :P

Jepp - det holder for å gå i bruksklassen (men den klassen har jo overhodet ingen funksjon for hunder som våre...).

Nei, mulig den ikke har noen funksjon, men jeg synes kanskje at belgeren hører hjemme i en brukshundklasse, også hadde det jo vært gøy - tror ikke det er så altfor mange belgere som stilles i den klassen, iallefall ikke her om kring. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...