Hva gjør man med hunder som eieren dør ifra ?

[Jane]

Jeg er i et vanskelig dilemma, et nært familiemedlem er døden nær og jeg sitter her med ansvaret for en Fransk Bulldog.

Kan kort fortelle om hunden, det er en Fransk Bulldog hanne på 8 år, han er født døv, men ellers frisk.

Han har levd hos vedkommende fra han var valp og er til dags dato i sørgefase fordi han har blitt revet vekk fra det hjemmet han kjenner.

Er det noe vits å prøve å omplassere han ? ( Jeg tror det blir vansklig å omplassere en døv gammel hund )

Er det beste for han å få en sprøyte å sovne inn ?

Og er jeg egoistisk som ikke ser det på som noe valg å beholde han selv? Han går ikke så bra med mine hunder, han er ikke vant til å være hjemme alene, han har uvaner som ikke passer inn i mitt liv ( blandt annet at han liker ikke kulde, liker ikke å gå lange turer, har aldri blitt trent )

Hva gjør man med hunder som eieren dør ifra ? Gud for et vanskelig spørsmål og jeg blir ikke klokere med å tenke på dette..

[Fufie]

Bør kanskje gi hunden en liten sjanse til å bli omplassert først. Kan godt være det finnes noen rolige mennesker litt opp i årene som vil ha selskap av en liten hyggelig hund som ikke krever så mye tur og som ikke liker kulde heller. Hvis han/hun/de er pensjonerte så har de sikkert god tid til å ta seg av hunden også og gi den bra med støtte i en vanskelig fase. Vet ikke hvor gammel en FB blir, men den har sikkert flere gode år igjen hvis den ikke har noen skjulte problemer.

[Jane]

Tro meg jeg har veldig gjerne lyst til å gi hunden en sjanse, men frykter det er vanskelig å finne et slikt "drømmehjem" til den, og dersom jeg skulle finne det drømmehjemmet, er det for hundenes beste eller for min samvittighetskyld? Jeg vil så gjerne gjøre det beste for hunden.

Han har bodd vekk fra hjemmet sitt nå i 6 uker og det skjærer i hjertet mitt å se at han sørger og savner.

[Fufie]

Tro meg jeg har veldig gjerne lyst til å gi hunden en sjanse, men frykter det er vanskelig å finne et slikt "drømmehjem" til den, og dersom jeg skulle finne det drømmehjemmet, er det for hundenes beste ? Jeg vil så gjerne gjøre det beste for hunden.

Han har bodd vekk fra hjemmet sitt nå i 6 uker og det skjærer i hjertet mitt å se at han sørger og savner.

Jeg tror det finnes flere slike "drømmehjem" enn folk tror, gjerne folk som har hatt hund før men som ikke vil eller kan ta alt arbeidet med en valp/unghund eller en mer aktiv hund. Ingen unger eller andre hunder som kan slåss om oppmerksomheten, så kanskje det er håp selv for en hund som sørger når den blir hjemmets nye stjerne?

Kjenner flere som kunne passet en slik beskrivelse, selv om de kanskje ville ha hatt en litt mer aktiv hund enn den du beskriver. Et eksempel er mine foreldre som i tillegg til å være avlastningshjem innimellom for vår ungdachs, er de i praksis blitt adoptivhjem for min svogers gammeldachs. Nå er jo en dachs mer aktiv enn en FB, men det finnes også langt roligere folk enn mine foreldre som kan passe for en FB

[tzigan]

Jeg ville gitt hunden en mulighet til... Det finnes faktisk ett godt hjem for de fleste hunder, det gjelder bare om å finne de. Jeg hadde selv en hund, tispe med en ekstrem seperasjonsangst, fikk henne til ett nytt hjem, hvor denne personen var hjemme hele dagen. Men, vi må jo av og til handle og slikt, og da skar det seg fullstendig - og hun ga også opp. Men, med mye flaks og alt annet har hunden fått ett nytt hjem, hvor alt fungerer... Så kjære, deg ikke gi opp enda. Du må jo selvsagt vurdere hvor "kapabel" du tror hunden er i stand til å skifte til ett nytt hjem, etter 8 år i sitt vante miljø, trolig litt bortskjemt og litt slikt, er det ikke alltid like lett.

[29a]

Jeg hadde tatt kontakt med diverse omplasseringsorganisasjoner, dyrebeskyttelsen, muligens atferdsspesielister? og andre som har med dette å gjøre, og spørre om ikke de vet om noen som kan ta seg av slike. Finnes folk som tar seg av døve og blinde hunder og jobber med dem, istedet for "normale" hunder. Det er jo ikke noe annet gale med den enn at den har et handikap som kan jobbes med, og den fortjener en sjanse til. Men det er best for den å komme til mennesker med erfaring på disse områdene og vet hvordan man jobber med dem..

[Jane]

Jeg har vært i kontakt med et omplasseringsenter og fikk beskjed om at de helst ikke tok inn døve gamle hunder da disse ble stående lenge, har selv jobbet for et slikt senter og jeg føler at det er nesten hakket verre enn siste utvei, så jeg vil ikke sende han til noe slikt. Dette er en sofagris som aldri har vært i et bur, redd for andre hunder og takler ikke å være "Innestengt".

Dyrebeskyttelsen her i byen har heller ingen bedre løsning å komme opp med, så var ikke mye hjelp å få der. Atferdspesialist hadde jeg han til for 2 år siden da han fikk det for seg at det var plutselig lov til å tisse og bæsje inne, Fransk Bulldog er en sta liten rase og hans atferd var vanskelig å få vekk da dette var hans måte å reagere på/ demonstrere på når livsituasjonen hans ble forandret. For 2 år siden ble eieren hans alvorlig syk og det ble store omveltninger i hjemmet og ifølge atferdspesialisten var det dette som utløste hans rare overaskende uvaner.

Vet bare ikke om dette er hunden som takler å komme til nye mennesker, og jeg sitter her med en bismak i munnen når jeg tenker på at kanskje jeg får han tilbake etter en stund hvis han ikke tilpasser seg sin nye familie.

MEn jeg skal prøve... skal prøve å se om jeg finner et "drømmehjem" til han, men hvor skal jeg begynne ? Hvor skal jeg sette inn en slik annonse? Hvor kan jeg finne hundefolk som vil annse denne lille svarteper`n som en kandidat til ny hund ?

Og er det for hundenes beste ? Eller gjør jeg både han og nye eiere en bjørnetjeneste ? Skal jeg beholde han hos meg, bare fordi jeg får dårlig samvittighet ?

Greia er at jeg tror han takler det dårlig, men det er jo dumt å tro at det er bare jeg som vet hva som er best for han også.

[belle]

Uff for en situasjon da Jane. Kanskje dette kan hjelpe deg litt:

Foreningen for hundeomplassering har et hvilehjem for gamle hunder eller hunder som ikke kan omplasseres. Det heter solplassen og har flere ganger vært omtalt med reportasjer i pressen. Der kan man fjernadoptere en hund og slik være med på å gi den et godt liv. Du kan ta kontakt med Marianne og høre ihvertfall. De har allerede en døv hund der. Ellers så er nå jeg av den oppfatning at en død hund lider ikke. Men det beste hadde selvfølgelig vært med en levende hund som ikke lider. Lykke til ihvertfall!

Her er link: http://www.hundeomplassering.no/hunder_til_adoptering.htm

[Terrier]

Jeg hadde uten å blunke latt den få en sprøyte. Da innebar ihvertfall livet hans mye godt, og man slapp å finne ut at omplassering ikke fungerte. Døve hunder i nytt hjem? Døve hunder er fullstendig avhengig av rutiner og kjente lukter, områder, mennesker som kan tolke dens språk etc. Nei, da vil jeg heller være i uvissheten om det hadde gått bra eller ikke fremfor å prøve. Men det er min mening.

[Emilie]

Finnes veldig mange enslige og gamle som gjerne ønsker seg en rolig, eldre og ikke så altfor stor hund å dele tiden sin med. Det kan godt være dette er et alternativ for ham.

[Baardl]

Jeg hadde latt den slippe.

I mitt hode er det bedre at en hund dør med verdighet og selvfølelse noenlunde inntakt - i stedet for å la den gå en usikker alderdom i møte.

[akela]

Det kan jo være at hunden rett og slett "sørger" - rettere sagt sturer - på grunn av omveltningene, og ikke fordi eieren var det eneste mennesket den kunne trives hos? Og ikke bare det, men også det at den ikke helt takler hundene dine?

En hund med et handikapp trenger faste rutiner, ja. Men når den får nye faste rutiner et sted hvor det er rolig, så er ikke åtte år noen "eldgammel" hund som ikke vil klare å finne ut av disse nye rutinene. Men som sagt - kanskje det finnes et eldre pensjonistektepar som kunne tenke seg en hund som de kan rusle litt med, og stelle for. Når hunden får faste, nye rutiner kan det være at ting blir helt utmerket for den.

Nå vet jeg ikke hvor vanskelig det er å finne noe slikt, men hva med å iallfall prøve en velutformet annonse et passende sted? Så kan du se an folk, se hvem som svarer, og så har du prøvd det i hvert fall. Er du i tvil om de som melder seg, så kan du tenkte at "nei, dette tar jeg ikke sjansen på".

[Jane]

Det kan jo være at hunden rett og slett "sørger" - rettere sagt sturer - på grunn av omveltningene, og ikke fordi eieren var det eneste mennesket den kunne trives hos? Og ikke bare det, men også det at den ikke helt takler hundene dine?

En hund med et handikapp trenger faste rutiner, ja. Men når den får nye faste rutiner et sted hvor det er rolig, så er ikke åtte år noen "eldgammel" hund som ikke vil klare å finne ut av disse nye rutinene. Men som sagt - kanskje det finnes et eldre pensjonistektepar som kunne tenke seg en hund som de kan rusle litt med, og stelle for. Når hunden får faste, nye rutiner kan det være at ting blir helt utmerket for den.

Nå vet jeg ikke hvor vanskelig det er å finne noe slikt, men hva med å iallfall prøve en velutformet annonse et passende sted? Så kan du se an folk, se hvem som svarer, og så har du prøvd det i hvert fall. Er du i tvil om de som melder seg, så kan du tenkte at "nei, dette tar jeg ikke sjansen på".

Nei, den taklet ikke mine hunder, de ble for voldsomme, hadde han her i 2 uker og satte bort mine egene hunder, men det er måte på hvor langt man skal strekke seg også så jeg fikk hundene mine hjem og dro hjem til pappa med han, siden har han vært der. Pappa har en kone som går hjemme så det var det beste alternative, men det er ikke holdbart i lengden det heller da de ikke ønsker å ha noen hund og ikke være bindt, noe jeg respekterer.

Skal skrive litt om han og prøve å sette ut noen annonser ihåp om å finne et godt hjem til han, og går det ikke og jeg får han tilbake har jeg ihvertfall prøvd. Håper jeg gjør dette for hundenes eget beste, da avlivning også har vært noe jeg har tenkt på.

Men jeg er så usikker, men skal prøve det jeg kan, så får vi ta det etter det..

JEg har full respekt for de som driver omplasseringsentere rundt omkring i landet, men å sette han i et bur/hundegård med andre hunder rundt seg er det siste jeg vil velge, denne franskmannen har aldri sett et bur og blir fort usikker, dette vil bare være med å ødlegge han helt.

[Guest Gråtass]

Jeg syns du skal ta kontakt med noen oppdrettere av rasen. De kjenner stort sett de fleste i miljøet, som sikkert vet om noen som er intr. i å ta til seg den lille tassen. Fransk Bulldog ved god helse kan jo godt bli gamle, så det betyr at han kanskje bare er over middagshøyden og har mange gode år igjen. De jeg vet om er :Kennel Zecuda, Kennel Aroyal eller Kennel Ambolts er opprinnelig rottis kenneler, men har alle og driver også oppdrett på FB. Ta kontakt med dem og hør om noen kan hjelpe dere.

Lykke til!