Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilbake til valpestadiet?


Stine Pernille

Recommended Posts

(Leses med litt ironi)

Nå har vi vært flinke og jobbet og jobbet med alene trening. Det var både mye uling og rydding de første gangene, så bur og lukkede dører ble prøvd ut. Antibjeffehalsbånd ble også kjøpt inn og brukt flittig.

Gradvis forsvant gråten, og dyret ble mer og mer rolig. Han har vært imponerende rolig og stille når han er alene. Og det var ulingen vi slet mest med. Han er nå 2 år, og utrolig flink å holde seg selv med selskap, på en hundelig måte.

Her om dagen måtte mor på jobb. Lille gutt hadde både fått lang tur og masse lek, før det var tid for å være alene. Han har nå det siste halvåret vært uten antibjeffe halsbåndet, og fått gå løs i hele leiligheten, da han finner ro ved å ligge seg i vår seng. Glad og fornøyd dro mor på jobb, krysset fingrene atter en gang for at han forholdt seg stille.

Synet som slo i mot stakkars slitne mor, var en nyryddet leilighet. Jeg angrer på at jeg ikke tok blide. Det var jo så fortvilende flott. Og lille gutt stod der og så rimelig stolt ut. Han hadde lest litt i skolebøker, bladd i bussruten, vasket opp, resirkulert flasker og tatt av innpakningen på et putetrekk for mor. :)

Hva skjer med hunden? Er han syk? Han som knapt nok gidder å bære ballen sin innenfor døren når vi har lekt. Hvorfor denne ryddeentusiasmen??? Og han hadde gjort alt musestille. De over hadde ikke engang hørt når han vasket opp, selv ikke ved forflyttning fra benk til hans nivå: gulv. Er det et "setback" til valpestadiet? Mor er så redd for gutten sin, er han blitt helt gal?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*flir* sliter med det samme hos svartingen min... I en alder av 3 har han brått blitt en masete rampete valp :)

Noe av det kan forklares med at han brått har blitt alenehund igjen, men ikke alt.. Uansett hvor mye stimuli han får så er det mas mas mas over hele linja og herverk når han finner det for godt. Det "verste" han har gjort så lenge jeg har hatt han er å spise en cd..det var 2 år siden og siden det har han ikke rørt en dritt. Før den siste måneden :glare:

Jeg fatter det bare ikke :o

Edit: i dette øyeblikket går han rundt og maser med en rød "stjerne" i munnen. Det har han gjort i 10 minutter nå...går en runde rundt og stirrer på meg, går en runde til, stirrer på meg, en runde igjen etc etc... Hvor ble det av det belgiske fårehundteppet som pleide å ligge å snorke på gulvet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

haha... Henger meg på den jeg og... Har nettopp hatt en periode her og, hvor store gutten på 3 år plutselig ble valp igjen... Leking og herjing, særlig sokker er kjempefine å herje med, t.o.m. biting i hender, skoherping, makulere det vi kommer over, bite og riste båndet på tur osv... Jeg velger å tro at det var de siste krampetrekninger fra unghunden, for nå har ting stabilisert seg igjen, og han virker (for det meste) litt mer voksen og sindig (til han å være i hvert fall)...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

t.o.m. biting i hender,

Dette vil jeg på det sterkeste avvise, på vegne av "vaktmestern". Han bare bommer litt noen ganger på andre ting og kommer til, helt uten å mene det, å bare ta en bitteliten smak på noen fingre. Tenk at mamma skriver sånne ting om gullet... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
    • Kondolerer❤️💔 Er vondt å miste sin beste venn🌸
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...