Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilbake til valpestadiet?


Stine Pernille

Recommended Posts

Skrevet

(Leses med litt ironi)

Nå har vi vært flinke og jobbet og jobbet med alene trening. Det var både mye uling og rydding de første gangene, så bur og lukkede dører ble prøvd ut. Antibjeffehalsbånd ble også kjøpt inn og brukt flittig.

Gradvis forsvant gråten, og dyret ble mer og mer rolig. Han har vært imponerende rolig og stille når han er alene. Og det var ulingen vi slet mest med. Han er nå 2 år, og utrolig flink å holde seg selv med selskap, på en hundelig måte.

Her om dagen måtte mor på jobb. Lille gutt hadde både fått lang tur og masse lek, før det var tid for å være alene. Han har nå det siste halvåret vært uten antibjeffe halsbåndet, og fått gå løs i hele leiligheten, da han finner ro ved å ligge seg i vår seng. Glad og fornøyd dro mor på jobb, krysset fingrene atter en gang for at han forholdt seg stille.

Synet som slo i mot stakkars slitne mor, var en nyryddet leilighet. Jeg angrer på at jeg ikke tok blide. Det var jo så fortvilende flott. Og lille gutt stod der og så rimelig stolt ut. Han hadde lest litt i skolebøker, bladd i bussruten, vasket opp, resirkulert flasker og tatt av innpakningen på et putetrekk for mor. :)

Hva skjer med hunden? Er han syk? Han som knapt nok gidder å bære ballen sin innenfor døren når vi har lekt. Hvorfor denne ryddeentusiasmen??? Og han hadde gjort alt musestille. De over hadde ikke engang hørt når han vasket opp, selv ikke ved forflyttning fra benk til hans nivå: gulv. Er det et "setback" til valpestadiet? Mor er så redd for gutten sin, er han blitt helt gal?

Skrevet

*flir* sliter med det samme hos svartingen min... I en alder av 3 har han brått blitt en masete rampete valp :)

Noe av det kan forklares med at han brått har blitt alenehund igjen, men ikke alt.. Uansett hvor mye stimuli han får så er det mas mas mas over hele linja og herverk når han finner det for godt. Det "verste" han har gjort så lenge jeg har hatt han er å spise en cd..det var 2 år siden og siden det har han ikke rørt en dritt. Før den siste måneden :glare:

Jeg fatter det bare ikke :o

Edit: i dette øyeblikket går han rundt og maser med en rød "stjerne" i munnen. Det har han gjort i 10 minutter nå...går en runde rundt og stirrer på meg, går en runde til, stirrer på meg, en runde igjen etc etc... Hvor ble det av det belgiske fårehundteppet som pleide å ligge å snorke på gulvet!

Skrevet

haha... Henger meg på den jeg og... Har nettopp hatt en periode her og, hvor store gutten på 3 år plutselig ble valp igjen... Leking og herjing, særlig sokker er kjempefine å herje med, t.o.m. biting i hender, skoherping, makulere det vi kommer over, bite og riste båndet på tur osv... Jeg velger å tro at det var de siste krampetrekninger fra unghunden, for nå har ting stabilisert seg igjen, og han virker (for det meste) litt mer voksen og sindig (til han å være i hvert fall)...

Skrevet
t.o.m. biting i hender,

Dette vil jeg på det sterkeste avvise, på vegne av "vaktmestern". Han bare bommer litt noen ganger på andre ting og kommer til, helt uten å mene det, å bare ta en bitteliten smak på noen fingre. Tenk at mamma skriver sånne ting om gullet... :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med ausse, mener du da australsk gjeterhund? I Norge finner vi australsk kelpie, working kelpie, australsk gjeterhund og australsk cattledog. I tillegg er australsk gjeterhund delt i show- og arbeidslinjer. Alle er gjeterhunder med litt forskjellig opprinnelse og bruksområder. Den beste måten å finne informasjon om en rase på er å sjekke raseklubben i hjemlandet dens.  Begge kelpierasene vil jeg si er en del mer energisk og både fysisk og mentalt mer krevende enn australsk gjeterhund. Working kelpie mer enn australsk kelpie. Australsk gjeterhund er mildere og mer brukt som familiehund, men krever fortsatt en del aktivisering.
    • Ja og nei. De har medfødte instinkter, men de lærer masse kommunikasjon de første 8-10 ukene i valpekassa med mor og søsken. Etter det er det også viktig med sosialisering med voksne, trygge hunder som viser dem hva som er normal oppførsel.
    • Er de ganske like i gemytt og væremåte?
    • Kan en hund fødes uten hint til hvordan den oppfører seg til andre hunder? Spør for en jeg kjenner.
    • Skye terrier skiller seg jo en del ut fra de andre her, både i utseende og type. Jeg kjenner de ikke veldig godt, så anbefaler å sjekke raseklubben i hjemlandet. De andre har jeg møtt en del av. De er jevnt over ganske egenrådige og har høyt jaktinstinkt. Hvis du er vant til gjeterhund så tror jeg det kan bli en ganske brutal overgang. Det er ikke bare å "jobbe mer og hardere", det er rett og slett en helt annen type hund og mye som ikke vil kunne fungere på samme måte. En utfordring er for eksempel å ha de løse. Pinscher er vagt mildere enn terrierene. Dansk-svensk gårdshund er også en pinscherhund, som er veldig lik brasiliansk terrier og parson russel, men mildere i gemyttet. Jeg har kjent folk som har kunnet kalle inn sine pinschere og dsg fra jakt på vilt. Pinscherene er også større enn manchesterterrier. Det er nok i stor grad trenbarhet, jaktinstinktet og selvstendigheten som skiller terrierene fra gjeterhundene, og i litt ulik grad. De er ikke interessert i å gjøre deg til lags eller høre på hva du sier, de er avlet for å jobbe selvstendig og jakte på og drepe smådyr. Du kan ikke regne med å kunne ha dem løs utenfor inngjerdede områder eller under tett kontroll. Jeg har f.eks. sett mange i konkurranse- og treningssammenheng, men veldig sjelden løse i skogen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...