Gå til innhold
Hundesonen.no

Mer utgangsstilling - vil ikke sitte inntil


xxx12345

Recommended Posts

Freya har endelig begynt å skjønne ting - eller jeg har blitt flinkere med henne (stryk det som ikke passer :twitch: ) og hun går nå apellmerkeprogrammet stort sett uten problemet. Det jeg sliter med å få til er å få henne til å sette seg inntil mitt venstre ben. Hun setter seg stort sett alltid en litn halvmeter unna på skrå. Ser det er flere småhunder som gjør det og jeg tror det har med størrelsen og gjøre (at hun da ser meg bedre). Spørsmålet mitt blir da om noen har tips til hvordan få henne på riktig plass?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to cavalierer og hadde samme problemet. Det har nok noe med at de er små, og at de derfor vil gå lenger unna for å få øyekontakt.

Det som fungerte for meg, det var at når hunden satt, så gikk jeg inntil slik at vi kom i riktig posisjon i forhold til hverandre for utgangsstilling. Så sto jeg der og ga kommando for utgangsstilling (fot eller på plass), og da hunden fortsatt satt rolig og så på meg, så belønnet jeg.

Gjentok dette noen ganger og etter hvert så fungerte det veldig bra. Nå setter de seg stort sett helt korrekt inntil meg! :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to cavalierer og hadde samme problemet. Det har nok noe med at de er små, og at de derfor vil gå lenger unna for å få øyekontakt.

Det som fungerte for meg, det var at når hunden satt, så gikk jeg inntil slik at vi kom i riktig posisjon i forhold til hverandre for utgangsstilling. Så sto jeg der og ga kommando for utgangsstilling (fot eller på plass), og da hunden fortsatt satt rolig og så på meg, så belønnet jeg.

Gjentok dette noen ganger og etter hvert så fungerte det veldig bra. Nå setter de seg stort sett helt korrekt inntil meg! :whistle:

Jeg har prøvd dette men vet at jeg ikke har vært konsekvent nok - får prøve igjen :)

Har du forsøkt å trene utgangsstilling og fri ved foten inn til en vegg? Rundt en lyktestolpe eller tilsvarende er også fint for bakpartskontroll :)

Fri ved fot er ikke noe problem i det hele tatt, men skal prøve å kalle henne inn når jeg står ved en vegg og se :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg kan du som sagt prøve å bruke en lyktestolpe (eller hvilken som helst annen stolpe e.l.). Gå et skritt, og stopp. For hver gang du stopper må hun sette seg inntil deg, for stolpen er alltid på hennes venstre side :whistle:

I tillegg kan man tenke på hva man belønner. I starten belønner du for hver gang hun setter seg nærmere enn hun pleier, og ikke belønn når hun setter seg en halv meter unna. Etterhvert som hun kommer nærmere, belønner du kun for ønsket utgangsposisjon. De gangene hun setter seg helt inntil deg på første forsøk, løser du ut og lager "julaften"! Yndlingsleke og mer godbiter enn vanlig!

Lykke til med utgangsposisjonen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Få tak i en bordbit på 20x20cm og ca 5cm høy.

Lær hunden å stå på denne med forbeina. Når den kan det forflytter du deg med beina helt inntil kanten av bordbiten til du står med føttene langs klossens side (fire forflytninger, og du har gått en runde).

Hver gang hunden flytter seg etter deg klikker du og gir godbit.

Når hunden følger deg lett legger du til kommando, fot el.l. Når det er i boks fjerner du klossen, og du har en nydelig utgangsstilling:-))

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pass på hvor du ser hen når du belønner. Det mange glemmer å tenke på under fvf og utgangsstilling er hva hunden vanligvis skal se i den posisjonen, og nistirrer ned på hunden mens de roser aktivt. Hunden skal se siden av ansiktet ditt når den sitter riktig, så bruk tilnærmingsmetoden at du går inntil slik en annen skrev over her, men pass så på å belønne for at hunden ser opp på deg mens du ser rett frem. Hunden skal ikke se deg rett i øynene, da går den for langt fram, så ikke belønn for det i utgangsstilling heller,så tipper jeg det løser seg ganske fort :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan skal jeg vite om bikkja sitter riktig hvis jeg ser rett fram da?! hehehe

Jeg skjønner hva du mener da, og jeg ser heller ikke på henne under lineføringen og fvf. Så fort jeg sluttet å se på henne gikk begge deler kjempegreit :whistle:

For det første så merker du det jo litt, da. I starten vil vel det viktigste være å få henne nærmere, det er ikke livsviktig at hun sitter på graden og millimeteren korrekt ift deg liksom? Og du merker jo om hun sitter fem eller femti cm fra deg, det er det jo ikke umulig å se i øyekroken heller.

Etterhvert, når dere kan bevege dere lengre og lengre bort fra vegg/fortauskant/gjerde/stolpe (husk å trene ved forskjellige ting, så du får generalisert det), kan du begynne å trene foran glassdører/speil og se hvordan det ser ut, eventuelt få noen til å se på dere og si ifra når hun sitter bra.

Jeg sleit en del med at Tinka satte seg for langt bort på innkomsten tidligere, og trente en del ved vegg. Når jeg begynte å trekke meg lengre og lengre bort fra veggen så var Tinka flink hun, hun hadde jo lært at hun skille sitte inntil veggen... :rolleyes:

Pass derfor på å hele tiden teste ut om hun har god utgangsstilling når du ikke bruker sånn fysisk påvirkning, slik at du ikke trener ved vegg lenger enn overhodet nødvendig.

Løsningen for Tinka og meg ble forøvrig å bytte innkomst. Å skulle gå bak og inn på plass ble litt for koordinasjonskrevende for en labrador med stor fart, så jeg trente inn innkomsten slik at hun nå kommer rett inn på plass (sånn nesten altså, det er jo veldig fristende å dulte litt på meg i samme slengen), og det fungerer mye bedre.

Jeg merker forøvrig veldig godt at Tinka plasserer seg i forhold til hvordan overkroppen min er vridd, så så lenge jeg ser og har skuldrene mine pekt rett fram går det altså som oftest greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...