Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor gjør han dette?


MariaN

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en kjekkas av en Groenendael på syv mnd, med navn Diesel.

Lurer på hvorfor han gjør følgende:

Eks 1:

Typen min står på et berg, hvor Diesel ikke kommer til. Han bjeffer og gneldrer helt til han kommer ned -Og da står Diesel og napper i han og lager rare lyder.

Han blir også urolig og står nesten å hyler når vi leker SØK i skogen (hvor en står ved hunden og den andre gjemmer seg).

Det jeg mest lurer på er Eks 2:

Typen jogger i rolig tempo og Diesel løper etter og bjeffer. Kan også hoppe opp. Det mer mere en sint bjeff og opphisset bjeff. Så det skal bare helt rolig løping til for at han blir sånn..

HVORFOR gjør han dette?? :twitch:

Skrevet

Fordi han er en ung Groenendael hannhund- Enkelt og greit. Han blir lett frustrert og gira. Groenendaelen har lett for å nappe og kjefte når de blir gira. Jeg fikk min 16mnd gammel og da kløyp han meg så jeg fikk blåmerkerker bare jeg gikk over stuegulvet...

Mitt råd?

Dere bør ta tak i det med en gang ved å ikke provosere frem frustrasjonen hans og å hindre han fra å oppføre seg slik ved å ta han i bånd hvis situasjonen oppstår.Tar dere tak i det med en gang vil det gå relativt fort over, tar dere ikke tak i det nå kan dere risikere å måtte slite med det lenge eventuellt kan det utvikle seg til å bli verre. Ikke bli sint og kjeft på han, det gjør han sannsynligvis bare enda mer gira og frustrert.

Han må få beskjed om at det ikke er greit og at han må roe seg på en rolig men bestemt måte. Be han gjerne legge seg.

Det er viktig at dere er konsekvente og avbryter han hver eneste gang.

At han hyler når dere trener søk er nok bare iver (morro må vite!), men det betyr ikke at det er greit. Avbryt hele greia og putt han eventuellt i bilen til han roer seg. Ikke la han løpe ut å finne figurant når han hyler. Tren mye midtlinjekontroll, dvs b.l.a at han må gå fri ved fot når dere skal trene søk og sitte i utgangsposisjon og holde kontakten med deg til du ber han finne figurant. Dere kan også begynne å la figuranten gjemme seg uten at han ser det, synes han det er morro vil han søke til han finner fig uansett. Påvirkningen blir nok altfor sterk ved å la han se fig løpe ut.

Edit: synes han det er så festlig å finne folk i skogen så burde dere melde dere inn i en runderinsggruppe, der er det ofte folk som har erfaring med belgere. Bor dere i nærheten av Oslo så kan dere begynne å trene med belgerklubben på søndagene (det begynner vel også et runderingskurs snart?), masse flinke folk som har vært igjennom belgere med pubertet opp til flere ganger :twitch:

Lykke til;)

Skrevet

Hvis jeg skulle gjette:

Eks 1: Typen din har "skilt lag med flokken", ved å gå et sted der din hund ikke kan følge etter, og kanskje blir litt stresset over å miste kontrollen. Når han kommer tilbake til flokken, selv om han bare flytter seg et par meter, så er det i "spillereglene for hund" lov å skjenne litt - "det der burde du ikke gjøre, det er utrygt" (hunder gjør også det mot hverandre, den som har vært borte kan risikere å få gjennomgå; noen hunder "bruker" også dette litt for å hevde seg selv - ikke minst enkelte schäfere). Du har en gjeterhund, og de har sine greier på denslags.

Eks 2: Du skriver ikke om du er der, eller ikke. Men jogger typen din og du er med, så er han jo på vei "vekk", eller det kan ha noe med at hunden din vil "roe ham" - fart kan være litt skummelt, eller det kan rett og slett virke opphissende og stilig - det kommer helt an på enkelthunden som gjør det. Virker han "sint" eller strengere, så er det kanskje noe med det han oppfatter som litt truende (mot seg selv, for typen din, for flokken, whatever). Jeg har hatt unge hunder som har tendert mot det samme, så det trener man vekk etter beste evne - gjennom å "lære" dem at dette er helt greit, alt etter metode man driver med.

Skrevet

Ja det er nok iver som gir disse lydene som Loke skriver. Min hund er /var også slik, og vi har avbrutt handlingen straks, og unngått det som kan få hunden til å gire seg såpass opp at hunden bråker og evnt. napper/hopper. Ved gjemsel feks. står vi ikke å ser på når den andre går ut og lar hunden stå å hyle, men snur heller og får hunden til å dekke, og roe seg ned før vi går.

Men på noen ting klarer vi ikke å få hunden til å ikke hyle /bjeffe av iver. Som feks. starten når vi skal ut med saccovogna. Eller når hund skal trekke oss på ski etc. Det er bare sånn hun er. Men så fremst jeg kan unngå det, så gjør jeg det, og hunden er nå ikke så ille som hun var. Vi kan også jogge med henne uten at hun girer seg så mye opp. (hun har blitt mer voksen og rolig).

Skrevet
Typen min står på et berg, hvor Diesel ikke kommer til. Han bjeffer og gneldrer helt til han kommer ned -Og da står Diesel og napper i han og lager rare lyder.

Det jeg mest lurer på er Eks 2:

Typen jogger i rolig tempo og Diesel løper etter og bjeffer. Kan også hoppe opp. Det mer mere en sint bjeff og opphisset bjeff. Så det skal bare helt rolig løping til for at han blir sånn..

HVORFOR gjør han dette?? :twitch:

Jeg synes det høres litt ut som min som er omtrent akkurat like gammel som din (har også groenendaelgutt på 7 mnd). For vår tror jeg det handler om et slags kontrollbehov, det kan iallefall virke sånn. Jeg har ikke all verden erfaring med sånt, men det er slik jeg leser hunden vår iallefall.

Min er opptatt av å holde flokken samlet, og kan bli litt frustrert dersom den ene av hundene eller jeg 'forsvinner' eller går fra ham uten at han er med. Det er nok at en av hundene løper ti meter frem når vi er på tur, da kan han kave seg litt opp helt til den andre hunden kommer tilbake og holder seg rundt oss. Han får selvsagt ikke lov til å holde på slik, derfor er det sjelden jeg har han og de andre to løse sammen på tur, spesielt gjelder dette vorstehertispa. Det hender han får være løs med pointeren, men da må han i bånd hvis han ikke klarer å oppføre seg også slippes han når han 'roer ned' igjen.

Dersom samboer har hatt ansvaret for gronnistotten hvis jeg skulle ut, har Cane fått beskjed om å legge seg ned på plassen sin. Da har han roet seg veldig, og dette er vel egentlig ikke et problem lenger. Disse tingene har jeg jobbet med helt siden han var liten, for man kunne se tegn ganske tidlig.

Jeg tror det kan være lurt å ta tak i det med en gang, for jeg ser for meg at en hund som får lov til å 'kontrollere' omgivelsene kan bli enda mer ubehagelig etterhvert.

Edit: Det har hendt at min har blitt gira når jeg har løpt og hoppet opp for å nappe i armen (hva er det med belgere og armer og buksebein? :P), dette har vi også fått under kontroll og det gjorde vi ganske enkelt med å si nei og avlede.

Skrevet

Hei og takk for svar folkens!

Han får IKKE lov til å hoppe opp og nappe! Da tar vi på han bånd om han er løs og roer han ned.

Men det skal ingenting før han bjeffer og hopper opp på typen.

Edit: synes han det er så festlig å finne folk i skogen så burde dere melde dere inn i en runderinsggruppe, der er det ofte folk som har erfaring med belgere. Bor dere i nærheten av Oslo så kan dere begynne å trene med belgerklubben på søndagene (det begynner vel også et runderingskurs snart?), masse flinke folk som har vært igjennom belgere med pubertet opp til flere ganger :twitch:

Han syns det er kjempe morsomt å leke søk! Jeg ble sjokkert over hvor god denne hundesnuten er. hehe.

Vi bor nok på Møre, Kristiansund. Og her er det dårlig med treningsmuligheter for tiden. Det var en hundeklubb her, men jeg tror den har lagt ned, men hører rykter om at den skal starte opp igjen.

Kunne gjerne tenkte meg å være med på noe, slik at han får brukt seg litt! Blir jo mest turgåing på oss.. Utenom Dressurkurset vi nyli har begynt på.

*Dobbelpost, mod Nina*

Skrevet
Han syns det er kjempe morsomt å leke søk! Jeg ble sjokkert over hvor god denne hundesnuten er. hehe.

Vi bor nok på Møre, Kristiansund. Og her er det dårlig med treningsmuligheter for tiden. Det var en hundeklubb her, men jeg tror den har lagt ned, men hører rykter om at den skal starte opp igjen.

Kunne gjerne tenkte meg å være med på noe, slik at han får brukt seg litt! Blir jo mest turgåing på oss.. Utenom Dressurkurset vi nyli har begynt på.

Hei Maria!

Schäferhundklubben har trening hver uke. Der er alle raser velkomne. Hvis du trenger kontaktnavn, så send meg en pm, så skal jeg sende deg videre. :twitch:

Skrevet

Supert!

Vi er på dressurkurs med Schaferhundklubben hver torsdag. Jeg kan høre med mannen i morgen? :twitch: Tror han heter Per.

Skrevet

Per er en av mine helter. Gratuler han som norgesmester i RSP3 fra meg da. Det er han som er bruksansvarlig i klubben også, så da er du på riktig plass. Du kan hilse han fra ho med tomflaska i sporet.

Lykke til med "nesegrevet" ditt! ^_^

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...